Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika (Gnr 120, Bnr 13), som ligger på Strandå, Kjerringøy.

Transkript

1 Til Bodø kommune Postboks Bodø Attn: Mats Marthinussen Saksnr: 2015/5827 Dato: Innspill til kommuneplanens arealdel Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika (Gnr 120, Bnr 13), som ligger på Strandå, Kjerringøy. Bakgrunn Fra befolkningen på Kjerringøy er det et sterkt ønske om å etablere flere områder for spredt boligbebyggelse i bygda, for ikke å legge fullstendig lokk på stedets utviklingsmuligheter, og møte et lokalt behov for boliger som inkluderer hele Kjerringøy. Eksisterende områder for spredt boligbebyggelse ligger i dag tilknyttet Kjerringøy sentrum. Kjerringøy har lenge hatt som målsetning å nå et folketall på 400 innbyggere, og for å nå en slik målsetning er det viktig å tilrettelegge for boligbygging ulike steder på øya. Det er en del yngre familier som har flyttet tilbake til Kjerringøy de senere årene. Der dette har vært mulig har de etablert seg på den delen av øya der de vokste opp. Områdebeskrivelse Området ligger i dag i et LNFR-område med særlig hensyn til landbruk (tidl. LNF-2). Det foreslåtte området på 50 dekar ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse på Strandå, og vurderes å ha et potensial på 3 boligtomter. Området har i dag ingen verdi for landbruket, det ligger skjermet i landskapet, og har ingen bestemte restriksjoner for naturmiljø eller friluftsliv. Det vokser kratt, mose og lyng på stedet i dag. Figur 1. Området som spilles inn (Tranvika), ligger ca 5km kilometer nord-øst for Kjerringøy sentrum.

2 Det er behov for flere boliger på Strandå Til tross for at flere hus står tomme, eksisterer det ikke et reelt boligmarked på Strandå. Det har vært en stagnasjon av folketallet, men grunneierne sitter fremdeles med eiendommene og bruker dem som fritidsboliger. Derfor er det små muligheter for å bosette seg i bygden, hvis man ikke selv disponerer en gårdseiendom. For å oppnå målsettingen om " livskraftige bygder og bygdesamfunn" 1 må man derfor synliggjøre mulighetene for å bosette seg der. Opprettelse av flere soner for spredt bebyggelse kan være et slikt grep. Denne muligheten nevnes også i «Næringsplan for landbruket i Bodø kommune» side Før i tiden bodde det flere familier under samme tak, og flere familier på samme tun. Dette har endret seg, så hvis man skal opprettholde bosettingen på bygdene, må man også legge til rette for boliger som ikke ligger inne på selve gårdstunet. "Spredt utbygging" er et riktig plangrep for Kjerringøy På Kjerringøy er det gjort noen forsøk på mindre feltutbygginger, uten at det har vært noen stor suksess. En viktig årsak til dette ser ut til å være at terskelen for å sette prosjekter i gang er for høy. Utbyggers finansieringsplan legger opp til å selge et visst antall hus FØR prosjektet igangsettes, noe som passer dårlig for en bygd med relativt lavt utbyggingspress. Et boligbehov oppstår "nå og da", og kan løses greit med spredt utbygging. Til sammenligning finnes det i liten grad utbyggere som er i stand til, eller har interesse av å tilrettelegge boligfelt i et langt og usikkert tidsperspektiv, når utbyggingsbehovet er såpass lavt. Hele bygden står samlet bak ønsket om spredt boligbygging Til denne kommuneplanrulleringen sendes det også et generelt innspill fra Kjerringøy kommunedelsutvalg, med ønske om bedre muligheter for spredt boligbygging i denne delen av kommunen. Utvalget er orientert om vårt innspill i Tranvika, som da er et eksempel på denne typen satsing. Kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget på gården I tillegg til å møte et lokalt boligbehov, kan boligbygging i Tranvika ha en funksjon med å styrke næringsgrunnlaget på gården dersom noen av boligene bygges som utleiebolig. På gården er det behov for «flere bein å stå på», og utleieboliger enten for kortere eller lengre perioder kan være en ekstra inntektsmulighet. Det satses mye på gårdsdriften, men dette bruket har begrensede muligheter for ekstrainntekter i utmarka, på grunn av brukets båndlagte arealer i Strandåvassbotn naturreservat, Strandå/Os landskapsvernområde og Låter friluftsområde. Mulighetene for å styrke næringsgrunnlaget må derfor finnes i områdene nær innmarka. 1 Kommuneplan for Bodø Strategisk samfunnsdel 2030.

3 Stedet er godt egnet til boligformål Det er gode forhold for boligbebyggelse på det angitte stedet, nærmere spesifisert av følgende punkter: - Eksisterende infrastruktur. Det eksisterer både vannforsyning og privat veg til dagens bebyggelse, og det trengs derfor bare lettere oppgradering ifht. dette. - Kort avstand (kun 600 meter) til hovedveg - Solrikt, men likevel diskré beliggenhet. - Gode grunnforhold, lett å opparbeide Figur 2. Det foreslått området har en størrelse på ca 50 dekar, og ligger i forlengelsen av eksisterende bebyggelse, og kan benytte eksisterende infrastruktur i området.

4 Ingen konflikter med grønne interesser Ifølge kartportalen «naturbase» er det ingen bestemte restriksjoner for naturmiljø eller friluftsliv i det angitte området. Landskapsmessig ligger det diskré plassert, delvis bak noen høydedrag, så det ikke skal eksponeres for mye mot sjøen. Den markerte grensen for spredt boligbebyggelse er lagt i god avstand fra sjøen/ funksjonell strandsoneavgrensing. Stedet ligger i en forlengelse av eksisterende bebyggelse, slik det fremgår av kart og bilder. En forsiktig utnyttelse av dette området (vi har kun foreslått 3 hus), vil bevare det eksisterende inntrykket av spredt landbruksbebyggelse i bygden. Figur 3. Det aktuelle området ligger i forlengelsen av eksisterende bebyggelse i Tranvika. Bildet er tatt fra det markerte området på kartet, i retning mot øst. Hensynet til landbruk blir ivaretatt Tranvika ligger innenfor hensynssone landbruk, ifølge temakart Landbruk. Det er derfor lagt vekt på å finne areal for spredt boligbygging som underordner seg landbrukets behov, og ikke endrer karakteren av kulturlandskapet. Med den begrensede, spredte bebyggelsen som her foreslås, er det mulig å ivareta denne type hensyn. Området ligger skjermet i landskapet, fullstendig utenfor arealet som benyttes til landbruk. Det vokser kun kratt, mose og lyng på stedet i dag, og betraktes heller ikke som noe potensielt beiteland for jordbruket. Det kan i tillegg være formålstjenlig å lage strenge bestemmelser til området, som omhandler byggeskikk, materialbruk osv.

5 Vilkårene for fradeling etter jordloven er oppfylt Ifølge jordloven kan deling av jordbrukseiendommer forsvares dersom "deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi". Mulige drifts- eller miljømessige ulemper er en del av dette. Vi kan ikke se at en fradeling på dette stedet på noen måte vil kunne redusere ressursgrunnlaget for jordbruksdriften. Vi minner også om formuleringen side 24 i "Næringsplan for landbruket i Bodø kommune", der det presiseres at jordlovens formålsbestemmelse innebærer at delingsbestemmelsen må praktiseres i lys av samfunnsutviklingen i området eiendommen ligger. Vi har tidligere påpekt at bosettingsmønsteret på bygdene er annerledes nå enn tidligere, og at boligbehovet må regnes på en annen måte nå. Etter vårt syn bør hensynet til opprettholdelse av livskraftige bygder og bygdesamfunn 2 i denne saken være overordnet de teoretiske (nærmest ikkeeksisterende) virkningene for landbruksdriften. Med vennlig hilsen Svein Asle Rekkedal og Gunn Marit Hernes Strandågården Kjerringøy Hjemmelshaver Gnr 120, Bnr 13 2 Dette er en målsetting i kommuneplanens samfunnsdel.