4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

Transkript

1 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen i Akershus og Østfold

2 Kartlegging av fosforstatus viktig/ eventuelt måling av tilførsler i bekker

3 Rensemetoder for pilotprosjektene Leca-Filter i lukket drenering (4m x 3,5m x 0,5m for 3 dekar) Drensvann fra samleledning ble ført gjennom et underjordisk filter fylt med Filtralite P (0,5-4mm). Filteret er dimensjonert for 2 timers oppholdstid ved max vannføring, og er plassert i et eksisterende drenssystem. Leca filter (Filtralite P 0,5-4mm) plassert i forlengelsen av fangdam Leca-filter av Filtralite P (0,5-4 mm) er føyd til i enden av fangdam. Filteret er dimensjonert bare for sommeravrenning, og har overløp for overskuddsvannet. Oppholdstid i filteret er 20 timer. Kumdam - Sedimentasjonsdam rundt nedløpskummer. Permanent dam med tett bunnmembran rundt nedløpskummer. Leder alt vannet ned i kummen ovenfra, samler partikler og partikkelbuundet fosfor og sikrer mot erosjon rundt kummen. Fanger lettere opp vannstrømmen i dråg. Vegetasjonssone for dreneringsutløp Vann fra samleledning ledes over en vegetasjonssone før det går videre ut i bekken.

4 Hvorfor filterløsninger? Hull i forsvaret Tilførsler fra grøftene kan ha større betydning enn vi trodde, i hvert fall i leirjordsområdene på Østlandet Få tiltak effektive mot grøfteavrenning Øke fangdammene effektivitet Fangdammer kan lekke fosfor Nedløpskummer kortslutter vannveien Erosjon i dråg og rundt kummer

5 Lecafilter i samleledning for lukka drenering

6 Drensrørfilter

7 Resultater Lecafilter i lukka drenering Plassert på jorde med høye fosfortall. P-Al m3 for 0,3 ha Stikkprøver tatt i 6 regnepisoder (2 høstepisoder, 1 vinter, 1 vår, 2 sommer) Det ble aldri tatt prøver ved begynnende flom (first-flush), og aldri ved liten avrenning i rørene. (First Flush har ofte ekstremt høye verdier.) 57 % reduksjon av Total P, (gj.sn. fra 785 μg/l i innløp til 332 μg/l i utløp) med en variasjon fra % ( i innløp til μg/l i utløp). Den høyeste renseeffekten ble funnet ved de høyeste tallene på partikler (SS) i innløpsvannet (260 mg/l) og den laveste effekten ble funnet ved de laveste tallene for partikler SS (78 mg/l) i innløpet.

8 Leca filter i forlengelsen av en fangdam Overløp Vegetasjonsfilter Filter Utløp

9 Leca-filter

10 Leca-filter i enden av fangdam Utforming og prøvetaking Dimensjonert for liten vannføring overløp ved større vannmengder Ca. 0,2 l/s går gjennom filteret 35 m3 LECA 20 timer Prøvetaking i innløp og utløp 4 perioder Automatisk prøvertaking 1 pr dag Vannivå og V-overløp, måler vannføring

11 Resultater LECA-filter i enden av fangdam Filteret er føyd til i enden av fangdammen. Filteret ga en 64% reduksjon av Tot-P, (gj.sn. fra 90μg/l i innløpet til 30μg/l i utløpet med en variasjon på fra μg/l i innløpet til 20-44μg/l i utløpet). Partikkelmengden (SS) i innløpet varierte fra 5 to 23mg/l.

12 Nedløpskummer både viktige elementer for reduksjon av erosjon, og kilde til store skader Reduserer vannmengde i dråg og reduserer overflateerosjon Problem 1: Erosjon rundt kummen Problem 2: Partiklene og fosforet ledes rett ut i bekken

13 Kumdam dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum

14 Resultatet suksess eller fiasko? Pilotprosjektet ble fylt av sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike dammer Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved tømming, slik at duken ikke ble skadet

15 Bilde fra forsøksanlegget Vegetasjonssone for rensing av drensvann fra samleledning

16 Resultater vegetasjonsfilter for rensing av drensvann Store variasjoner i renseeffekten i forsøksperioden. Det var vanskelig å unngå at vannet gravde veier gjennom vegetasjonssonen, der det ble erosjon. Jevnlig vedlikehold var nødvendig. Vegetasjonsfilteret resulterte i en 55% reduksjon av total P over en periode på 2 years. Mye av renseeffekten som ble registrert var på grunn av lavere vannmengde i utløpet. (Fordamping, transpirasjon, lekkasje i grunnen.) P- konsentrasjonen var ofte den samme.