Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Transkript

1 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp i med befaring og registrering langs alle vassdrag i jordbrukslandskapet. Vi er her i øverste del av Aulielvas nedslagsfelt og bekkene er til dels ganske små. Men i flomsituasjoner kan det bli stor fart i bekkene og dermed en betydelig fare for graving i bekkekanter. Mer oppsummering av de største kildene kommer nedenfor. Nå har det i dette prosjektet vært fokusert på bekker og vassdrag i jordbrukslandskapet. Og da særlig på forhold knyttet til driften av jorda eller tilstanden til de hydrotekniske anleggene på dyrka mark. Råd og forslag til tiltak i de enkelte grunneierrapportene er utformet slik at grunneieren kan bruke rapporten direkte til grunnlag for å søke smil-midler til utbedring. Noen steder går vassdragene inn i skogen og flere steder kunne det vært gjort tiltak også der. Det kan være erosjon i forbindelse med rotvelt, svake kanter, graving i yttersvinger osv, men dette er ikke tatt med på grunneierrapportene. Kartutsnittet viser området og hovedbekkene. Oppsummering Om lag 7 grunneiendommer i området er befart. Omtrent på samtlige eiendommer finnes det ett eller flere grøfteutløp eller dalsøkk der jord har flyttet på seg. Der denne Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Alfheimveien 6, 334 Åmot. Norge org. nr Mva Telefon: SMS: E-post: [email protected] - Telefax: Direkte tlf Direkte e-post: arne.nokland

2 jordflyttingen er beskjeden ( anslagsvis m³ eller mindre årlig), er det ikke laget egen rapport på det. For et par eiendommer der det beviselig er stort potensiale for avrenning, er det omtalt i rapporten selv om grunneieren i hadde gjort alt riktig (Latt arealet ligge upløyd om høsten, hadde etablert vegetasjonssoner eller kanskje til og med varig eng). Erosjonsfaren på arealene framkommer på web-kartene til NIBIO (tidligere Skog og landskap) og også på web-kartet til kommunen. Etter nærmere vurdering fant vi det lite formålstjenlig å gjenta denne faren i de enkelte rapportene. Men det foregår altså en diffus erosjon over alle landbruksarealene som ikke framkommer på de enkelte grunneierrapportene. Grunneierrapportene omfatter konkrete punkter der det beviselig foregår en erosjon i dag og der erosjonen vil fortsette om ikke tiltak blir gjort. Tabellen nedenfor viser konkrete punkter som blir foreslått utbedret og der det også foreligger et kostnadsoverslag. Tiltakene gjelder eiendommer. Total kostnad for alle disse tiltakene er beregnet til kr Dersom tiltakene gjennomføres, vil erosjonen fra disse punktene reduseres til et minimum eller ikke noe. Det vil med andre ord berge 3 3 m³ matjord årlig. Det er også slik at flere av punktene som er påpekt har potensiale i seg til å forverre jorderosjonen om ikke tiltak iverksettes. I tabellen er det forsøkt å prioritere tiltakene i forhold til viktighet. Vurderingen er subjektiv, men i klassifiseringen er det tenkt slik om hver klasse. Årlig jordtap fra fra m³ og større = klasse Årlig jordtap fra m³ til m³ = klasse Årlig jordtap fra m³ til m³ = klasse 3 Dersom punktkilden har et stort potensiale for framtidig erosjon, er viktigheten klasset opp. (Eksempel på det er buskas i bekken. Det vet vi vil forårsake erosjon i bekkekantene før eller siden og det er dessuten lite kapitalkrevende å rette på det). Det er i alt 6 klasse registreringer. Noen av disse tiltakene er allerede utbedret i perioden og grunneiere med slike registreringer bør oppfordres om å gjøre tiltak snarlig. Gjengangere i tabellen Antall: Anslått samlet jordtap Rør- og grøfteutløp 6 m³ Defekt kum og forelått ny kum 8,7 m³ obs. stort potensiale Kratt i bekken 6 4, m³ obs. stort potensiale Bekken graver 7, m³ Svak bekkekant m³ Hyppigst registrert er altså rør- og grøfteutløp. Det graver rundt utløpet, rør glir ut i bekken, jord raser ned over rørutløpet, utløpet blokkeres helt eller delvis osv. Forløpet er kanskje ikke mest dramatisk, men det er altså en erosjon som pågår måned etter måned helt til det blir tatt tak i og gjort ordentlig. Bekken graver flere steder enn de to som er talt opp her, men på de fleste stedene skyldes det gjerne kratt i bekken. Når det rettes på, eventuelt med litt plastring av stedegne masser, så vil disse stedene ikke være noe problem lenger. Men to steder må en altså inn med mer omfattende tiltak for å stoppe en prosess som ikke lar seg stoppe av bare skjøtsel og plastring. Her må bekkeløpet reetableres og steinsettes for å hindre videre utgliding.

3 Objekt Jordtap (m³/år) Pot. Jordtap Forslag til tiltak Kostnadsoverslag (kr) Prioritet ( -3) B Grøfteutløp som årlig/større reparere + pukk som årlig reparere + pukk 3 som årlig reparere B Kum større reparere C Kum større reparere D tett grøfteutløp større reparere 34 A Svak bekkekant som årlig større avstand B rørutløp,ravine større reparere 498 A Rør/grøfteutløp,7 B Overflatevann større grasdekt vannvei A Ras i bekken + kratt som årlig steinsetting + rydde k B Bekken graver større steinsette C utløpsrør,nedløpskum som årlig reparere + ny kum D Bekkekant større Grasdekt vannveg 89 som årlig Reparere + pukk 3 A Rørkoblinger, overvann Som årlig Ny nedløpskum + reparere 6 B tett grøfteutløp som årlig Reparere + pukk A Rørutløp/bekkekant Årlig Reparere + steinsette nedløp 3 B Kratt i bekk stort Rydde buskas og tre 48 som årlig Reparere + pukk 3 B Betongrør som årlig Nytt rørutløp 3 som årlig reparere 3 D Rørinntak større steinsette reparere E tett utløpsrør som årlig reparere F Utløpsrør som årlig Nytt rørutløp 34 B grøfteutløp, overvann stort unngå høstpløying ++ som årlig Nytt utløp til bekk 34 A Reetablere bekkeløp Årlig steinsette B Overvann stort redusert jordarbeiding 68 Bekkekant,ravine som årlig/større slake ut og plastre 8 A Kratt i bekken Stor rydde, reetablere B svak jordekant som årlig slake ut og plastre 3 A kratt i bekken som årlig Rydde buskas + fix B kratt i bekken som årlig Rydde buskas + fix C Rørutløp som årlig reparere 3 D Betongrør,utløp som årlig Nytt utløp til bekk 83 A Svak bekkekant som årlig Reetablere, slake ut A stor erosjonsfare stort unngå høstpløying ++ A Svak jordekant som årlig reetablering, utslaking 3 B Buskas i bekk større rydding 7 A svake kanter Stor større avstand B Overvann svært stort nye nedløpskummer 36 som årlig Reparere + pukk 6 A Jordekant mot ravine mindre større avstand 3

4 A B C E A Kratt i bekken Rør/grøfteutløp Rørutløp svak bekkekant Overflatevann Sum årlig: 34,8 mye større Rydde kratt som årlig slake ut og plastre 7 som årlig nedløpskummer + rør Merk! Rennende overflatevann i dalsøkk og lignende ble nesten ikke registrert våren. Hadde det vært en vår med mer dramatisk avsmelting, ville vi nok sett noen flere eksempler på det. For det finnes fortsatt høstpløyde arealer der slik overflateavrenning kan forårsake betydelig skade. Nå var altså avsmeltingen skånsom og svært mye av det erosjonsutsatte arealene ligger allerede i stubb eller til og med varig eng. Det er svært positivt. Bekkene i området Hovedbekkene er navnsatt på oversiktskartet ovenfor. Det er gjort registreringer langs alle bekker, grøfter og raviner omgitt av dyrka mark i området. Men det kan være at erosjon rundt inntaksrør og kummer har unnsloppet registreringen. Derfor forventer jeg en pågang om rettelser eller tilføyelser på rapportene som er sendt ut. Dersom det er enighet om komplettering eller korrigering av planen mellom grunneieren og kommunen, er det ingen ting i veien for at dere bare retter planen og kostnadsoverslaget. Av bekkene er Løvalddalsbekken den med flest punkter og også mest registrert erosjon, men i alle bekkene finnes de samme problemene. Flere grunneiere har etablert vegetasjonssoner ned mot bekken og det er ingen tvil om at det er effektivt. Motsatt er det også noen som driver jordarbeiding for nært jorde-/bekkekanten. Da får vi svake kanter og når de klimatiske forholdene er ugunstige, så vil det rase. Det er påpekt i flere rapporter og med litt endring i driften av jorda, vil ikke ubetydelig mengder jord beholdes på jordet. Holdningsskapende arbeid, samarbeid og organisering bønder imellom er viktig for å få enda mer vegetasjonssoner og mindre jordarbeiding på de mest utsatte arealene. Arbeid framover Siden mange av planene først er sendt ut våren vil det erfaringsmessig komme forespørsler om korrigeringer og endringer av enkelte planer. Kostnadene ved det dekkes i sin helhet av NLR østafjells. NLR østafjells vil også dekke kostnadene til et faglig møte om jorderosjon den 8. oktober på Fjellhall. Da vil også resultater fra fosforgjødslingsforsøket i Hof og muligens andre fagtema bli presentert. Det forutsettes at det faglige innholdet blir et felles ansvar for landbruksrådgivingen, kommunen og faglagene. Økonomi anmoding om sluttutbetaling Oppdraget fra gir en økonomisk ramme for prosjektet på kr 6 pluss merverdiavgift (%). Det er blitt utbetalt akonto i august (kr + mva) og tilsvarende i november. Kostnadene våre er overveiende knyttet til tidsbruken i prosjektet. Nå har prosjektperioden blitt forlenget to ganger etter vårt ønske. Det har medført flere timer på prosjektet enn om vi hadde jobbet konsentrert med det over kort tid. Det er selvsagt vårt ansvar, og enda regner vi med å bruke noe tid på prosjektet nå i. På den andre siden har prosjektperiodens lengde gjort at de som har ønsket å få ferdig sine planer og har fremmet dem som grunnlag i SMIL-søknader har kunnet få støtte fortløpende. Vår timeliste på prosjektet er vedlagt. 4

5 Vi takker for oppdraget og anmoder om at sluttutbetalingen på kr 68 7 (inkl mva) blir utbetalt. Faktura vedlegges. Med vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving - Østafjells Erik Hørluck Berg Fungerende daglig leder Arne Nøkland Rådgiver Vedlegg: Utskrift av timeliste for «Jorda på jordet Holmestrand». Faktura til Re kommune, Landbrukskontoret, postboks 3, 364 Revetal