Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Transkript

1 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013

2 Drenering

3

4 Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting bak, kunne sette på belter - 3 Hanomag gearbokser ( fra tyske militærbiler ) i serie - Mann med stang og krok stod på platting bakpå og la rør - Inntil 1000 m om dag på myr

5

6

7 Drenering

8

9 Max 20 cm b TCT trencher Max 120 cm d

10

11 WIZZ Wheel Tencher Max 150 cm d Max 15 cm b

12

13 Jesco tileplow Max 120 cm d

14

15

16 Klima og drenering Kysten millimeter nedbør Kystnære fjellstrøk 2000 millimeter Indre, skjerma områder millimeter Nedbørsoverskudd gir mulighet for vedlikehold/ oppbygging av humus ( planterester ) mold (lufttilgang) torv (uten lufttilgang) Jord og klima virker gjennom vannhusholdningen og jordtemperaturen på avlingene. Samspilleffektene kan bli vel så sterke som virkningene av vær og jord hver for seg

17 Infiltrasjon Infiltrasjon av 1 liter vann Beite : minutter Eng : 1-10 Skog : Få sekunder ett minutt

18 Dreneringsforhold ut fra jordsmonnets dreneringsegenskaper Dreneringsegenskapene er avhengig av mengde sand, silt og leir samt grove partikler mengde og opptreden av vannførende sprekker og porer tette lag eller skarpe lagskiller som bremser eller hindrer vanntransporten nedover i jorda.

19 Drenering Dårlig drenering kan observeres på forskjellige vis : barflekker etter første snøfall/gjennom vinteren isdannelse i hellinger (overflatevann, men ofte grunnvannsoppslag) tar hovedavløp ( åpne/lukka) unna ved stor nedbør/snøsmelting? er hovedavløpet djupt nok? dammer/sein opptørking jorda lett tar pakking eller kjøres sund (eller mangler det bare gode transportveger?) ugrastyper og mengder Redusert avling

20 Drenering Problem - årsak tiltak Samtidig som vi observerer dårlig drenering, må vi finne årsakene. Vi må skille mellom vann som renner innpå fra arealer omkring regn-/smeltevann inne på dyrka mark.

21 Hold vannet unna!! Lukka løp må ta unna! (dimensjon, ettersyn) Vann fra utmark og beiter renner inn på overflata og i grunnen. Avskjæringsgrøfter, djupe der de kan skjære av grunnvannsig. Gravemassen (hvis egnet) kan nyttes til oppfylling av sløgder på dyrka mark, eller legges godt unna på «utmarkssida» Åpengrøfter/kantgrøfter Vann fra veger : Åpengrøfter eller lett terrengforming langs vegen for å samle vannet til avløp Vann fra tun/bygninger: Fra tak/drenering direkte til lukka avløp. Terrengforming for kontrollert avrenning av overflatevann til lukka /åpent hovedavløp. Vann fra arealer omkring Drenering

22

23 Hull i ekra Skill vanntransport gjennom skiftet ( lukka bekker ) og vann fra skiftet ( drensvann )

24 Drenering Avskjæringsgrøft?? Bilde: Per Rønneberg Hauge

25 Avskjæringsgrøft

26 Avskjæringsgrøft. For grunn: Skjærer ikke av grunnvann, og det blir bløtt et stykke nedafor For nært vegen/for bratt skråning: Vil sige igjen

27

28 Drenering Vann på arealet Få til kontrollert overflateavrenning!! når jorda er vassmetta, ved store nedbørsmengder og der jordoverflata er tett ( eng ) bør mest mulig av vannet sendes direkte til hovedavløp, uten å måtte gå gjennom jordprofilet til drensrøra. Dette gir raskere opptørking og bedre vekstforhold. ta ned kantene mot bekker og åpne kanaler/grøfter terrengjustering for å unngå dammer i forsenkinger, evt. sett inn nedløpskummer eller grusfilter ned til grovere masser i undergrunnen hvis det er sand-/grusavsetninger grasdekte vannveger til hovedavløp gamle/dårlige lukka løp kan åpnes der det ikke gjør skade ( erosjon, arrondering) hold innløp/nedløp til rørledninger åpne åpne avløp skal transportere vekk vannet; botnrensk, kanthogst, rydding

29

30 Nytt åpent over gammelt lukka

31 Indre erosjon

32

33

34 Grøfteavstand Nedbør Leir Morene Svart myr Lys myr millim. 5 8m 6 12m 6 8m 10-12m «4 8m 6 10m 4-8m 8 10m Faktorer som påvirker valg av grøfteavstand Grøftefall Grøftedybde Jordas gjennomtrengelighet Nedbør Behov for tidlighet

35 Drenering - filter Beskytte røret mot mekaniske påkjenninger Lette vanntilstrømmingen Hindre slam, silt og finsand å trenge inn i røret Godt arbeid og riktig filtermateriale øker grøftas levetid Mest aktuelle filtermateriale er Sagflis Grovsand/Grus 0,6-2 mm. Singel/pukk 2-8 mm.

36 Drenering - dekkmateriale Sagflis minst 10 cm overdekking, ca.2 m3 pr 100 m grøft Fordeler Lett å få tak i og lett å handtere Gir god innstrømming Mindre utsatt for rust og tilslamming der det er mye jern i jord og vann. Ulemper Brytes ned etter hvert Fare for slimdannelse der rør ligger under vann

37 Drenering - dekkmateriale Grovsand/grus 0,6-2 mm minst 3-5 cm overdekking 1 m3pr 100 m grøft Fordeler God innstrømming av vann til røra God beskyttelse av røret Ulemper Dårlig filter for partikler Vanskelig å få tak i? Tyngre å håndtere

38 Drenering - dekkmateriale Singel/pukk 2-8 mm minst 5 cm overdekking ca 1,5 m3 pr 100 m grøft Fordeler God filtrering God beskyttelse av røret Enkel å få tak i Ulemper Vanskeligere å få tak i Tyngre å håndtere Dyrt

39 Noen tips Toppenden av alle rør tettes Kalk grøftefyllet godt ved grøfting i leire med silt og brenntorv (bruk gjerne brent kalk) Sterkt omdanna myrjord bør ligge åpen et år før gjenlegging (?) Kanaler/samlere der myra er djupest ( fallet vil øke når torva dreneres og brukes opp ) Er det bløtt legg gjerne bak under grøftene Jevn helling, unngå vannlåser Tette rør gjennom kantvegetasjon Overflatevatn - bruk kum eller grusfilter Der det er rustproblem - se etter mulighet for spyling Stein/bord ved utløp av rør Ha et godt kart over grøftesystemet (jfr. Miljøplan) Ta vare på grøftekartet!!!!!!!

40 Kildehorisonter/grunnvannsutslag i bakker - Lagdelte jordarter ( leir/sand ) Vannstrøm Grøfta må graves djup nok til å få tak i grunnvannsstrømmen. Røra må ikke ligge i botn Singel/pukk

41

42

43 Typisk kant mot åpengrøft

44 Profilering mot åpen- og lukka grøft

45

46 Fjerning av stubb og nedprofilering av kant. Slak sidehelling kanal

47

48 Profilering i Lofoten

49 Profilering

50 Omgraving/profilering Prinsippsnitt +/- 40 m o Gammel overflate 5 % fall Mulig drensrør

51

52 Stor myrsynking på dyrka mark

53 Omgraving/profilering Teigretning/ kanalretning avhenger av - Hvor er mineralgrunnen djupest? - Hvor går hovedavløpet? - På dyrka mark; på tvers av eksisterende rørsystem

54

55 Omgraving

56 Omgraving. Skråstilte lag i flatt terreng

57 Nydyrking i 2012, Høylandet