Bruk av jordsmonnkart

Transkript

1 Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap, Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket

2 Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser, som sammen med vann og luft danner grunnlag for liv på jorda. Her i landet er klimaet ofte en begrensende faktor for jordbruket, men det er først og fremst mangel på jordsmonn av god kvalitet, svært høyt stein- og blokkinnhold eller ugunstige terrengforhold som begrenser jordbruksdriften. Jordsmonnkartlegging gir oss informasjon om en rekke jordegenskaper som er viktige for å kunne tilpasse jordbrukspraksisen til de lokale forholdene. Jordas dreneringsegenskaper er ett eksempel på en slik jordegenskap. Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap Jordverntiltak Unngå nedbygging av dyrka/ dyrkbar mark - Regional arealplanlegging på tvers av kommunegrenser - Fortetting fremfor ekspansjon Ta vare på jordkvaliteten - Vedlikehold av grøftesystemer etc. Ressursbevarende tiltak ved nedbygging - Permeable overflater - Ta hensyn til jordkvalitet / spesielt verdifull jord - Flytte matjord Kompenserende tiltak - Nydyrking, avgifter på nedbygging av god jord etc. Økt bevissthet om jord - Tiltak for å øke bevisstheten om jordsmonnets verdier

3 Jordkvalitetskart For å a vare på den beste matjorda må vi vite hvor den ligger På Kilden hos Skog og landskap finner du kart på nett som blant annet gir oversikt over jordkvalitet på dyrka mark. Du zoomer deg inn i kartet til målestokk 1: for å se kartlaget. Hvitvasket leirjord (Albeluvisol) er den vanligste jordgruppen i denne kommunen, og dekker om lag 44 prosent av jordbruksarealet. 69 prosent av jorda i Spydeberg er av svært god jordkvalitet. Denne jorda har generelt en dårlig intern drenering, og det meste av vannbevegelsen i jordsmonnet er begrenset til sprekker og porer.

4 Klassifisering av jordsmonn Kriterier for inndeling av en jordtype Opphavsmateriale - avsetningstype, berggrunn Kornstørrelsesfordeling Jordsmonnutvikling - sjikttyper, fuktighetsforhold, humusinnhold, jorddybde

5 Klassifisering av jordsmonn (WRB) Jordgruppe jordtype (kartkode) URu3 TUi3 TFt5 ERk8 EGt5 ERk8 URu3 Endostagnic Umbrisol (Ruptic, Endoeutric) Strand over hav, Sand over leire fra cm. TUi3 Haplic Stagnosol (Ruptic): Strand over hav, Sand over leire fra cm. TFt5 Haplic Stagnosol (Ruptic) Strand over hav, Sandig silt/ siltig finsand over leire fra cm. EGt5 Epistagnic Albeluvisol (Siltic) Hav. Sandig silt/ siltig lettleire. ERk8 Epistagnic Albeluvisol (Siltic) Hav. Hovedsakelig siltig mellomleire. Økende leirinnhold nedover.

6 Jordressursklasser En vurdering av jordas egenskaper, uavhengig av klima og terrengforhold. Kartet viser dyrka mark inndelt i fire klasser hvor inndelingen er basert på enkelte jordsmonnegenskapers begrensende innvirkning på bruken av jorda. Viktige jordegenskaper i denne sammenhengen er jordas dreneringsegenskaper, dybde til fast fjell, fordeling av partikkelstørrelsene sand, silt og leir, innhold av grove fragmenter og innhold av organisk materiale.

7 Begrensende egenskaper Kartet beskriver den viktigste jordegenskapen som gir utfordringer for generell jordbruksdrift innenfor et område. Terrengforhold, som helling, kupering, arealstørrelse og arrondering, påvirker også produksjonsmulighetene, men i dette kartet er det kun jordegenskaper som beskrives. På Kilden kan du få informasjon om alle begrensende jordegenskaper som gjelder for kartfiguren ved å bruke infoknappen på knapperaden over kartet og klikke på en kartfigur.

8 Årsak til dårlig drenering Kartet er basert på jordas naturgitte dreneringsegenskaper og tar ikke hensyn til grøftetilstand. Dårlig vannledningsevne. Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover, noe som fører til at vannet bruker svært lang tid på å drenere ut. De største porene fylles fort opp med vann som kan bli stående der i lange perioder hvis de ikke er i kontakt med dreneringsgrøfter. Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene er å anbefale i denne situasjonen. Tette sjikt innen én meters dybde. Jorda er lagdelt med sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire. Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men stopper opp over det tette leirlaget. Resultatet er et hengende grunnvann. Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfellet over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann.

9 Bruk av jordsmonndata til markedsføring av jordbruksprodukter Jordsmonn påvirker smak Gjør som vinprodusentene - fortell jordas historie.

10 Flytting av matjord en løsning for jordvernet? Teknisk mulig, men krevende og risikofylt Siste tiltak for å kompensere tap av jordbruksproduksjon Ivareta matjordsjiktet Unngå spredning av skadelige sykdommer, organismer, ugress eller forurensing Jordflytting i Askim. Foto: Oskar Puschmann Hvor skal jorda flyttes? Etablere et nytt jordbruksareal Forbedre eksisterende jordbruksområder / områder som nydyrkes

11 Dyrkbar jord - Historiske kart viser viktige jordegenskaper = Barskog, høy bonitet. Lettbrukt areal. Middels omdannet dyp organisk jord. I Spydeberg er det kartlagt 9350 dekar dyrkbar jord, og 90 prosent av dette er lettbrukte arealer dekar av det dyrkbare arealet er i dag skog, med en størst andel av høy bonitet dekar er myr, 276 dekar innmarksbeite og 197 dekar betegnes som annet jorddekt fastmark.

12 www. Jordsmonnkart og historiske kart finner du på