Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth"

Transkript

1 Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

2 Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda?

3 Jord er medium for plantevekst Gir plantene vann og næringsstoff Gir røttene støtte

4 Jord er regulator for vann Jord renser vann og bremser flommer

5 Jord er byggemateriale og byggested

6 Jord er levested for organismer

7 Jordorganismene frigjør næringsstoff og karbon slik at plantene kan fortsette å vokse og binde energi fra sola.

8 Skal de klare å resirkulere alle de ulike substrat i jorda må de til sammen ha mange egenskaper. Diversiteten må være stor!

9 Jordorganismene bidrar til god og stabil jordstruktur

10 Hvordan går det med dem når vi dyrker maten vår? 10

11 Har mikroorganismene det best om vi: Pløyer eller bare harver? Har åpen åker eller mikser med eng? Driver økologisk eller konvensjonelt?

12 Arena for undersøkelsen var de 6 dyrkingssystemene på Apelsvoll Organisk materiale REF Åker: 3 år korn, 1 år potet Høstpløying Ingen KON Åker: 3 år korn, 1 år potet Vårharving Halm, fangvekster ØKO Åker: 3 år korn, 1 år eng Vårpløying Halm, eng, biorest KON Mix: 2 år korn, 2 år eng Vårpløying Halm, eng, husdyrgjødsel ØKO Mix1: 2 år korn, 2 år eng Vårpløying Halm, eng, husdyrgjødsel ØKO Mix2: 1 år korn, 3 år eng Vårpløying Halm, eng, husdyrgjødsel Kontroll Varig plen Ingen Gressklipp 12

13 ØKO Mix 1 KON Åker ØKO Mix 2 ØKO Åker KON Mix REF Åker 13

14 Vi ville finne ut hvor MANGE mikroorganismer det var. Metode: kvantitativ PCR. Vi ekstraherte DNA fra jord og klippet ut spesielle biter av DNA et for sopp og for bakterier. Så telte vi opp hvor mange biter vi fant. Det sier noe om antall celler. 14

15 Vi ville finne ut hvor HVA SLAGS mikroorganismer det var. Metode: DNA-sekvensering Vi leste av rekkefølgen av basene på DNA et og sammenliknet med baserekkefølge for kjente klasser av sopp og bakterier. Så brukte vi statistiske metoder for å se hvor like mikrobesamfunnene var hverandre og regne ut diversitet. 15

16 Vi ville finne ut hvor HVOR AKTIVE mikroorganismene var. Metode: Enzymaktivitet. Vi inaktiverte mikroorganismene med metylbenzen og målte aktivitet av katalase, invertase, urease og fosfatase. 16

17 Hva fant vi? 17

18 Fylogenetisk tre som viser likhet mellom de bakterielle samfunn Konvensjonelle åkersystem System med eng Kontroll

19 Ulike dyrkingssystem gir ulike mikrobesamfunn. Det er forskjell åkersystemene imellom og mellom åkersystemene og miks-systemene Bakteriesamfunn Engsystem + ØKO åker ØKO Åker Soppsamfunn Kontroll REF Åker Engsystem Kontroll KON Åker REF åker KON Åker

20 Liker mikroorganismene best plog eller harv? 0 Pl Ha Pl Pl Pl Pl Ingen Pl Ha Pl Pl Pl Pl Ingen Mengde og aktivitet av mikroorganismer ser ikke ut til å være bestemt av jordarbeidingsmåten.

21 Liker mikroorganismene best åker eller eng? %Eng %Eng Mikroorganismene liker enga godt. Den trenger ikke være langvarig.

22 Har de det best om vi driver økologisk eller konvensjonelt? Det spiller ingen særlig rolle mht antall og aktivitet til mikroorganismene.

23 Hva med mikrobe-samfunnenes funksjon og robusthet? I dette forsøket har ikke mikrobe-samfunnenes «rikhet» (antall forskjellige typer) eller diversitet blitt påvirket av hvordan dyrkingssystemene er sammensatt. Vi tolker det slik at samfunnenes funksjon, og evne til respons, foreløpig er intakt.

24 Referansesystemet skilte seg ut, med lav mengde organismer og lav enzymaktivitet (men ikke lav diversitet) 24

25 Referansesystemets drift har gjort jorda mer kompakt og redusert aggregatstabiliteten 25

26 Hva har vi lært? Pløying i seg selv påvirker ikke mikroorganismenes antall, aktivitet eller funksjon på en negativ måte, men skal du drifte et jordlag på 20cm bør du antagelig ha temmelig mye organisk materiale å blande inn. Innslag av eng øker antall mikroorganismer og aktiviteten deres i jorda, men ikke diversiteten eller funksjonen. Det ser ikke ut til å være nødvendig med så veldig mye eng i omløpet for å oppnå en god effekt. 25% gir god respons. Om du driver økologisk eller konvensjonelt spiller ingen rolle i seg selv for mikroorganismene. Det er tilførsel av organisk materiale som er viktig. 26

27 Driver du på en gammeldags måte med fjerning/brenning av halm og høstpløying må du forvente at mengde organisk materiale i jorda blir redusert, at mikroorganismene ikke blir særlig stimulert, og at jordas struktur blir forringet. 27

28 Skal du opprettholde ei fruktbar jord er det nødvendig med input av variert organisk materiale i tilstrekkelige mengder. Men hvor variert, og i hvor stor mengde? Dette er spørsmål vi vil jobbe videre med. 28

ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten

ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN 2018 - Skjetten 06.02.2018 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt moldinnhold: Forsyner

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 112 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 1988-2003 Hugh Riley 1), Ragnar Eltun 2), Audun Korsæth

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Hva skal jeg snakke om? Langvarig grasmark hva og hvor?

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): 119 128 119 Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren Trond Henriksen / trond.henriksen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT 1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Livet i jorda og torvfri jord

Livet i jorda og torvfri jord Livet i jorda og torvfri jord - Mikrobiologien hva skjer i jorda? - Hvorfor torvfri jord? Hvordan redusere bruken av torv? Ketil Stoknes, AVFALL NORGES BIOSEMINAR 2017, BERGEN - Mikrobiologien hva skjer

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

JORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet

JORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet JORD SØKER KARBON Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet FNs klimapanel sier at det haster med effektive tiltak som kan begrense oppvarmingen av kloden vår. Med kampanjen «Jord søker karbon»

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad 29.11.2016 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt innhold: Forsyner planteernæring Øker kationombyttingskapasitet

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,

Detaljer

Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018

Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018 Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018 Liv Hatleli Gilpin, Njøs Næringsutvikling 1 Agenda Kvifor kompost? Kva er ein god kompost til frukt?

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig

Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,

Detaljer

Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester

Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester T. M. Henriksen & A. Korsæth / Grønn kunnskap 9 (1) 41 Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester Trond M. Henriksen & Audun Korsæth / trond.henriksen@planteforsk.no

Detaljer

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall Jord med kompost, jord med kvalitet Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall Verdikjeden fra til www.verdieniavfall.no 2 3 19 utsalgssteder i Norge (bulk) Agder Akershus Buskerud Hordaland Møre

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? N-effektivitet en nøkkel til reduserte utslipp N-regnskap

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,

Detaljer

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? - Reduksjon og klimatilpasning Jon Magne Holten Oikos fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk Norsk landbruksrådgivnings

Detaljer

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.

Detaljer

Jordfruktbarhet og grønnsaksdyrking. Av Bjarne Kvist Hansen

Jordfruktbarhet og grønnsaksdyrking. Av Bjarne Kvist Hansen Jordfruktbarhet og grønnsaksdyrking Av Bjarne Kvist Hansen Småskala grønnsaksproduksjon på UØG Vekstskifte Skifte med potet, har ph ca 5,5, lengeretningen på teigene er samme vei som arealheldning. Kløvereng

Detaljer

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi Line Sverdrup Oversikt Motivasjon for å beskytte jord Problemtilførsler til jord Testmetoder Ulike tester med planter, dyr, bakterier Anbefalte tester (ISO, TGD)

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Den levende matjorda. Temahefte for barn

Den levende matjorda. Temahefte for barn Den levende matjorda Temahefte for barn Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Den levende matjorda Temaheftet er ment som en inspirasjon for de som jobber med barn i barnehager og i skolen. Målet med heftet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Karbonbinding i norsk landbruksjord

Karbonbinding i norsk landbruksjord Karbonbinding i norsk landbruksjord Av Silja Valand, Arne Nøkland og Hege Sundet Norsk Landbruksrådgiving Østafjells En vurdering av hvordan nåværende praksis på dyrket mark kan tilpasses for å øke karbonbinding

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tyra Risnes Høyås Fykesmannen i Østfold Ulike virkemidler Hva vil vi oppnå Mindre pløying God jordstruktur Kantsoner langs bekker og vann

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer