Kveke: Biologi og bekjempelse

Transkript

1 Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege, kveko, kveku, kvekje, kvekku, kvik Kveke kommer av norrønt kvikr, som betyr levende! Kveke er nevnt som problem i litteraturen fra 17-tallet. Den trives i rått og kjølig vær, ikke minst i Trøndelag, der det heter at kveka er den største plagen etter SVARTEDAUEN Fra folkemedisinen: flyktig olje (agropyron) som skal ha antibiotisk virkning; te av røttene er vanndrivende og har vært brukt mot luftveissykdommer, reumatisme etc. Fórtilskudd, mest til kuer: jordstengler (smaker lakrisaktig søtt) ble tatt opp om våren I nødstider ble røtter og frø malt til brødmel og ristede jordstengler brukt som kaffeerstatning (Kilde: Olav Skard 23) 1

2 Biologi og agronomi / hvilke kulturvekster kveka vokser i. Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding Biologiske ugrasgrupper Ettårige kulturvekster Grønnsaker Vårkorn og Høstkorn og og potet oljevekster oljevekster Eng / beite Yngre Eldre Beite - Ettårige arter - Sommerettårige Vinterettårige ++ +/ Toårigearter- (eks. balderbrå, toårige tistelarter, hundekjeks) ++ balderbrå + balderbrå ++ tistel - Flerårige stedbundne arter - (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter - (1) Overjordiske stengelutløpere +(+) ++ +(+) (eks. krypsoleie) (2) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding) (eks. brennesle, ryllik, stormaure...) (ii) Motstandsdyktige ( ) (eks. kveke, hestehov, sneller...) ++(+) ++(+) /+ (3) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) ++(+) ++(+) +(+) NB! Ved tradisjonell jordarbeiding 3 (Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995) Biologi og agronomi Betraktet som det mest betydningsfulle åkerugraset i de Nordiske land (Håkansson 1974) Forvekslingsarter? (kanskje storkvein) Formering vha. frø og jordstengler I stor grad selvsterile blomster Ofte tomme frø, kan forklares med at en klon dominerer eller værforhold som har gitt dårlig pollinering. Rotsystemet ligger grunnere på ubearbeidet jord enn der hvor jordarbeiding. 2

3 Biologi og agronomi Uforstyrret kveke Hver jordstengel vil avslutte sin utvikling med å bøye seg oppover og danne et overjordisk skudd ( lysskudd ) De fleste knoppene på jordstenglene vil ikke skyte (dør etter hvert). Jordstenglene kan leve minst 2 vekstsesonger, kan bli 3 år. Eldre studier har vist at jordstengler brytes raskere ned (sopp) ved N-gjødsling enn på N-fattig jord. Forstyrret kveke (årlig jordarbeiding) Oppdeling av jordstengler = flere skudd Untaksvis opp til 2 år levetid, oftest mindre enn et år. Biologi og agronomi Forsøk i Norge på levetid for jordstengler Tabell Overlevelse til vegetative organ av flerårige arter, uttrykt i prosent, avhengig av lengde (5 eller 15 cm) på organ og nedgravingstid. Nedgravingsdybde = 25 cm. Viktige arter i korn er merket med uthevet skrift. (etter Fykse 1983) Dato, planting 22. mai 1981 Dato, registrering 5. oktober juni 1982 Lengde, plantede organ (cm) 5 cm. 15 cm. 5 cm. 15 cm. Åkertistel Kveke 7 4 Åkerdylle Åkersvinerot Hestehov 13 Plantet på våren, dødt neste vår! 3

4 Biologi og agronomi / vinter Det kan overleve grønne skudd men de fleste overjordiske skudd dør om vinteren. Utviklingen om våren starter raskt etter at telen er borte. Hvor sterkt er rotsystemet mot vinterskader? Frosttoleranse: Kveke Nord >Kveke Sør >Åkerdylle>Åkertistel Hvor mye frost skal til for å drepe 5% av røttene? Kveke N (-18) Kveke S (-15) Åkerdylle (jan (-18), nov (-14)) Åkertistel (-8) (Kirsten Semb Tørresen, upublisert) Hvis ikke tele i jorda kan det være en viss utvikling også gjennom vinteren. Biologi og agronomi / vår Nye skudd (primærskudd) om våren kommer i en begrenset periode på 1-3 uker, skuddsytinga fortsetter imidlertid men da mest som sideskudd. Kveke Åkerdylle Åkertistel (Brandsæter et al. 212) 4

5 Biologi og agronomi / vår Utvikling av kvekeskudd videre om våren: Etter at overjordiske skudd har fått 3-4 blader vil det dannes nye jordstengler! I tette bestand av kveke og sammen med konkurransesterk kulturplante vil Stadiet for nydannelse av jordstengler bli forsinket, kanskje bladstadiet (= utsatt kompensasjonspunkt). (Håkansson 1974) Biologi og agronomi / vår Brakking / jordarbeidingsperioder (kveke) - Prinsipp: Gjentatt oppdeling (utsulting) ved ulike utviklingstrinn 5

6 Biologi og agronomi / vår-sommer Mekanisk brakking om våren forsommeren: til 9 uker (innsåing av kultur etterpå; havre) 16 Relativ mengde Ugras året etterpå Hestehov Kveke Åkerdylle Åkersvinerot Åkertistel 4 2 1x ( uker) 2x (3 uker) 3x (6 uker) 4x (9 uker) (Goul Thomsen et al. 212) NB!!Bare ettårs forsøk! Biologi og agronomi / vår-sommer Kort periode med mekanisk brakking om våren andre (enn skålharv) redskapstyper Stivtindfres: Ikke pakkevals + baklem oppe Vente 1 uke før (dyp nok) pløying? Jordstruktur; Ikke for tidlig utpå Lufttrykk Tvillinghjul 6

7 Biologi og agronomi / vår-sommer - Kveke, redusert avling - Tommelfingerregel: 1% dekning ved tresking gir 1% avlingstap 1 % dekning tilsvarer ca 8 kvekeskudd per m Biologi og agronomi / vår-sommer Kveke og konkurranse; Aktuelt med kryssåing? 7

8 Biologi og agronomi / vår-sommer Kveke og konkurranse; Effekt av rødkløver underkultur i korn? Resultat fra våre studier: Ingen entydig og klar effekt! Forsøk i Sverige og andre land har i midlertidig vist at grasarter sådd som underkultur / fangvekst reduserer kveka! Eks.: rødsvingel i hvete reduserte kveka med 4%, ikke avlingsnedgang (Bergkvist 21) Biologi og agronomi / vår-sommer Ett års grønngjødsling (gras-kløver); Korn uten skålharving + pløying =1 (rel. Kvekemengde) Ett års grønngjødsling m/5 kuttinger = 156 (Kveke registrert i korn året etterpå, rett før tresking) (Goul Thomsen et al. 212) 8

9 Biologi og agronomi / høst Utvikling og vekst om høsten: Bestemmes først og fremst av temperatur og fuktighet. I. Ingen indre hvile (dormans)! 1.2 II. Vokser ved ca. 5 grader Tørrvekt av topp (g/potte) Kveke N Kveke S Åkertistel N Åkertistel S (Semb Tørresen, upublisert) Temperatur ( C) Biologi og agronomi / høst Svenske forsøk har vist at hvis 3-4 bladstadiet først nås i slutten av september eller i oktober (ref. fra 1974) skjer det normalt ikke nydanning av jordstengler. Nord Syd 9

10 Biologi og agronomi / høst Fuktighetsforhold (tørke) Jordstengler som utvikles i sterk N-gjødslet jord er mer utsatt for uttørking enn på jord med lavere næringstilgang. Dårligere effekt av mekanisk bekjemping om høsten hvis det er så tørt at dette begrenser kvekas tilvekst. Effekt av klipping Litt blandete erfaringer; f.eks. Turner (1966) klippet ned kveka hver 2. uke og så at dette hindret nydannelse av jordstengler. Klipping hver 4. uke derimot ga dårlig effekt. Antageligvis vil nedklipping i ei eng (grønngjødslingseng) eller i underkultur (etter tresking) ha et større potensiale fordi man da har konkurransefaktoren i tillegg. Biologi og agronomi / høst Norsk forsøk med ulik stubbarbeiding om høsten: 57% 35% 27% 82% Kutting om høsten reduserte kvekemengden neste sesong (men mindre enn ved jordarbeiding)! 1

11 Biologi og agronomi / høst-vår Bør man pløye og gjennomføre mekanisk brakking om høsten eller våren? KONKLUSJONER Både egne og flere andres studier har vist at det for kveka ikke er forskjell på om man pløyer om høsten eller våren. (hvis man pløyer like dypt om våren som om høsten) I dette forsøket var det heller ikke større forskjeller på mekanisk brakking om høsten versus om våren. Mekanisk brakking om våren ga ofte avlingsnedgang Sannsynligvis pga. den forsinket såtidspunkt for kornet. Pløye- og harvetidspunkt 27-21: Forsøk på Ås 28-21: Forsøk på Øsaker Høst Vår Bare pløying Harving 1 + pløying Bare pløying Harving 2 + pløying 1 Skålharv, kjørt 1-2 ganger med ca 1 måneds mellomrom (ca 8-1 cm arbeidsdybde) før pløying om høsten. 2 Skålharv, kjørt 2 ganger med 2-3 ukers mellomrom (ca 8-1 cm arbeidsdybde) før pløying om våren (Brandsæter et. al 211) 11

12 Ås felt Kveke (Elymus repens) E. repens shoot DW (g m-²) Kveke i august, tørrvekt (gram pr kvm) E. repens shoots m-² Kveke i august, antall skudd pr kvm Autumn Høstbrakk fallow og høstpløying and ploughing No Bare fallow, høstpløying Autumn ploughing Bare No fallow, vårpløying Spring ploughing Vårbrakk Spring fallow og vårpløying and ploughing (Brandsæter et. al 211) Kveke Om brakking viktigst Tidspunkt av mindre betydning Ås felt Åkertistel (Cirsium arvense) Cirsium arvense shoot DW (g m-²) Åkertistel i august, tørrvekt (g m-²) Bars are One Standard Error from the Mean A utumn fallow and ploughing No fallow, A utumn ploughing No fallow, Spring ploughing Spring fallow and ploughing Cirsium arvense shoots m-² Åkertistel i august, antall skudd pr kvm Autumn Høstbrakk fallow og høstpløying and ploughing No Bare fallow, høstpløying Autumn ploughing Bare No fallow, vårpløying Spring ploughing Vårbrakk Spring fallow og vårpløying and ploughing Åkertistel Brakking mindre viktig Tidspunkt avgjørende (Brandsæter et. al 211) 12

13 Ås felt Kornavling Oat above-ground DW (g m-²) Ås (bak kirka) Autumn ploughing, Fallow Autumn ploughing, No fallow Spring ploughing, No fallow Spring ploughing, Fallow Bars = means a b a ab ab b a b a a a b Høstbrakk og høstpløying 2. Bare høstpløying 3. Bare vårpløying 4. Vårbrakk og vårpløying (Brandsæter et. al 211) Øsaker felt Kornavling Øsaker, Havre tørrvekt (gram pr kvm) Oat above-ground DW (g m-²) Autumn, fallow Autumn, No fallow Spring, No fallow Spring, Fallow Høstbrakk Autumn fallow og høstpløying and ploughing Bare No fallow, høstpløying Autumn ploughing Bare No vårpløying fallow, Spring ploughing Vårbrakk Spring fallow og vårpløying and ploughing a a a a 29 a ab a b 21 (Brandsæter et. al 211) 13

14 Biologi og agronomi / høst-vår Hva har pløyedybde å si? I våre forsøk har mengde kveke blitt halvert ved pløying ned til 25 cm sammenlignet med 15 cm. -Pløying Kvalitet (Mysen 29) 14 høymoleplanter.. Pløyedybde 16 cm Ikke forplog 14

15 -Pløying Kvalitet (Mysen 29) 2 høymoleplanter. Pløyedybde 24 cm (vs. 16 cm: 65 %reduksjon) Med forplog (vs. uten skummeutstyr: 28 % reduksjon) Rotugras, Jordarbeiding - Harving vs. Uttørking Harving vs rotugras Danske undersøkelser har vist at kvekejordstengler på overflaten av tørr jord kan drepes på 4 dager ved varmt vær, men at man i praksis på grunn av værforholdene og andre forhold ofte mislykkes med å drepe dem på denne måten. Forsøkene i Danmark viste videre at hvis man fikk 2 uker med tørt vær i slutten av august så hadde dette en bra effekt på jordstenglene. I september var det enda vanskeligere å skade jordstenglene, og i oktober var det naturligvis liten effekt. Under norske forhold kan man forvente svært vekslende resultat mellom ulike plasser og mellom år. Forsøkene i Danmark har vist at visse jordarbeidingsredskaper kan dra opp 75 % av utløperne. (Foto: Silja Valand) 15

16 Uttørking Fra: Maskiner og planteavl nr 111, 21 Farmtest 31 Uttørking Fra: Maskiner og planteavl nr 111, 21 Farmtest 32 16

17 Oppsummering / hva gjør man til våren? Uansett, gjør hva man kan for å ha best mulig jordstruktur Mye kveke: pløye dypt! (for de som ikke har pløyd enda) Før pløying, alternativt: o Bruke skålharv el.lign. rett før pløying (kan kanskje lønne seg å vente noen dager) o Periode med mekanisk brakking (men kan synes som om det må være mye ugras før det lønner seg!) Konkurransesterk kulturplante o Kornart / sort o Kryssåing og økt såmengde? Det var alt! Har dere denne? 17