Jordarbeidingsstrategier

Transkript

1 Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN

2 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 2

3 JORDARBEIDINGSSYSTEMER HØSTPLØYING KONVENSJONELL JORDARBEIDING VÅRPLØYING HØSTHARVING REDUSERT JORDARBEIDING VÅRHARVING DIREKTE SÅING ENDRA JORDARBEIDING 3

4 Kverneland Ecomat for grunn pløying

5 Takket skålharv brukt til stubbharving kombinert med pløying, men også brukt i de første forsøkene med redusert jordarbeiding Skulle ha positive virkning på: Ugras, spesielt kveke Omdanning av halm 5

6 Kultivator med tinder og skåler gir bedre kontroll med arbeidsdybden ved bruk til redusert jordarbeiding 6

7 «Nye» typer skålharver gir god innblanding av planterester og litt bedre kontroll med arbeidsdybden 7

8 Nye redskaper for redusert jordarbeiding Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 8

9 Direktesåing

10 Mzuri direktesåmaskin (Foto: Espen Syljuåsen) Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 10

11 Mzuri har kraftige løsnetider som bearbeider jorda relativt dypt. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 11

12 Prinsipper for ulike jordarbeidingssystem: 1: Pløying - halmen legges ned mot plogsålen, harving til sådybde, såing på harvesålen. 2: Pløying - halmen legges ned mot plogsålen, veldig grunn harving, såfrøet plasseres ned i harvesålen. 3: Dyp redusert jordarbeiding halmen blandes inn i det harva sjiktet, såing i det løse sjiktet. 4: Grunn redusert jordarbeiding Halmen blandes bare inn veldig grunt, såfrøet plassers under det bearbeida sjiktet. 5: Direktesåing halm tilbake på overflata, såfrøet plasseres ned i lite bearbeidet jord (Source: Vaderstad.com\knowhow\seed-beds\seed-creation) Norwegian University of Life Sciences Tittel på presentasjon 12.

13 FORMÅLET VED JORDARBEIDINGA AGRONOMISKE FORHOLD TILLAGING AV SÅBED OG ROTBED FOR PLANTENE BEKJEMPE UGRAS MILJØMESSIGE FORHOLD EROSJON UTVASKING OG GASSTAP AV NITROGEN TAP / UTVASKING AV PLANTEVERNMIDLER JORDKVALITET BÆREKRAFTIG UTVIKLING JORDPAKKING ORGANISK MATERIALE TAP AV JORD (EROSJON) ØKONOMISKE FORHOLD KOSTNADSEFFEKTIV JORDARBEIDING

14 Agronomiske forhold Konklusjoner hente fra «Helhetlig jordarbeiding», foredrag av Hugh Riley, 2014 Problemer med rotugras oppstår raskt uten pløying. Sprøyting med glyfosat er derfor nødvendig Halm har liten betydning på jord med god luftveksling f.eks. lettleire, men på jord med dårlig luftveksling gir halm på overflata og i såbedet avlingsnedgang. Halm som harves inn i jorda om høsten gir liten skade. I tørre år har halm på overflata vært positivt både ved høstharving, vårharving og direktesåing på siltig lettleire. Ved redusert jordarbeiding på siltjord må en vente til den er tørket opp tilstrekkelig. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 14

15 Agronomiske forhold På stiv leire (40%) gir vårpløying mindre avling enn høstpløying. Høstharving gir litt bedre avling enn vårpløying, men vårharving alene er lite egnet. I Trøndelag gav høst- og vårpløying samme avling på siltig sand og siltig lettleire. Bare harving ga avlingsnedgang og den var størst på sandjord. Av alle jordarbeidingsfelt med redusert jordarbeiding mellom 1977 og 2013 på Hedmarken hadde 49% avlinger innen +/- 5% og 73% innen +/- 10% År med lave avlinger (pga tørke) ga best resultat for redusert jordarbeiding. I år med høyere avlinger var pløying best (mer nedbør). År 2013 viste at grøftetilstanden var enda viktigere for redusert jordarbeing enn for pløying. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 15

16 Avrenning og jordtap fra 5 erosjonsfelter i perioden (Lundekvam) Askim Bjørnebekk Hellerud Øsaker Syverud Høstpløyd Vårpløyd Høstpløyd Vårpløyd Overflateavrenning (mm) Jordtap (kg /daa)

17 Soil loss (kg/ha) Jordtap (kg/ha) for ulik jordarbeiding på planert siltig mellomleire, Bjørnebekk, Ås, Plough autumn Harrow autumn Plough spring Winter wheat Jordarbeiding i et varmere og våtere klima

18 Jordtap (kg/daa) på siltig mellomleire (Hellerud) etter ulike jordarbeiding til høsthvete (Grønsten et al, 2007)

19 Simulert jordtap (kg/daa og år) for ulike driftsopplegg for tre ulike risikoklasser for erosjon Akseptabel erosjon er satt til 100 kg/daa og år. (høy: bakkeplanert, < 2% organisk materiale og dårlig jordstruktur; middels: delvis bakkeplanert, 3,5% organisk materiale og brukbar jordstruktur; lav: Ikke bakkeplanert, 5% organisk materiale, god jordstruktur). (etter Lundekvam et al., 2003) Jordtap (kg/daa/år) HP+VK HP+HK HH(2)+VK HH(2)+HK HH(1)+VK DS+HK VP+VK VH82)+VK DS+VK VP+VK+FV ENG Høy Middels Lav Akseptabel

20 Jordkvalitet: Jordfysiske forhold Aggregat stabiliteten øker når en ikke pløyer Jordtettheten øker vanligvis Organisk materiale er ganske likt totalt sett, men det blir mer organisk nær overflata når en ikke pløyere. Samme effekt er funnet ved ulike pløyedybder. Lagerkapasiteten for nyttbart vann øker, men luftinnhold ved feltkapasitet reduseres når en ikke pløyer Jordfasthet og bæreevne øker når en ikke pløyer 20

21 Hva betyr kjøreskader etter høsting for ulike jordarbeidingssystemer? 21 Jordarbeidng i et varmere og våtere klima

22 Kornavling (kg/daa) Kornavling (kg/daa) etter pakking høst eller vår for ulik jordarbeiding i middel for perioden 1990 til 2010 på en siltig mellomleire på Ås HØST Høstpløying Vårpløying Vårharving VÅR INGEN Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 22

23 Avlingstap (%) ved kjøring på jord med ulikt vanninnhold Avlingstap ved jordpakking (%) Nesodden Modum Toten y = 0.62x R 2 = Jordas vanninnhold som % av feltkapasitet Store tap ved vanninnhold > FK Noe tap ved % av FK Lite tap ved < 70 % av FK (etter data fra Marti 1983 og Riley 1983)

24 Laglighet (konsistens) i ulike jordarter ved ulikt vanninnhold (etter Njøs) Stiv leire FAST PLASTISK FLYTENDE Middels stiv leire Silt Sand SMULD- RENDE 24

25 Spordekkingen kan være betydelig ved jordarbeiding og såing

26 Beregnet kjøremengde og spordekking for noen feltoperasjoner i korndyrking (Håkansson 2005) Redskap Traktor Redskaps -bredde Spordekking (%) Kjøremengde Mg km /ha Plog 20 cm 4000 kg 1,2 m Kultivator 12 cm 4000 kg 3 m Såbedsharv 5 cm 8000 kg* 9 m Såmaskin 5000 kg* 3 m Tresker 7000 kg 3,6 m Konvensjonell Redusert *: Tvillinghjul Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 26

27 Trekkraftbehov pr meter arbeidsbredde (kn m -1 ) ved en gitt arbeidsdybdefor plog (25 cm), kultivator (10 cm) og skålharv (10 cm) (Arvidsson 2006) Plough Cultivator Disk harrow

28 Trekkraftbehov I forhold til volum jord som blir bearbeidet (kn m -2 ) for plog, kultivator og skålharv (Arvidsson 2006) Plough Cultivator Disk harrow

29 Nødvendig relativ avling ved direktesåing sammenlignet med konvensjonell jordarbeiding med høstpløying med brukt maskinpark (tilskudd stubb 70 kr /daa) RELATIV AVLING Gårdsstørrelse i daa Havre Oljevekster MED UTEN MED UTEN MED UTEN MED UTEN TILSKUDD

30 Jordarbeiding best management practise (Tørresen et al. 2015) NIBIO-POP nr 1, 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 30

31 GRØFTETILSTAND Godt drenert jord er viktig for alle jordarbeidingssystemene, men spesielt viktig ved redusert jordarbeiding og direktesåing Foto: Jordforsk arkiv 31 Trond Børresen Jordarbeiding i et varmere og våtere klima

32 Pløying Vårpløying Høstpløying Lav erosjonsrisiko Retter opp pakkingskader og hjulspor God kontroll med ugras og sykdommer Tørkesvak Leirinnhold < % Tidkrevende om våren Jordarbeiding i et varmere og våtere klima Høy erosjonsrisiko Retter opp pakkingskader og hjulspor God kontroll med ugras og sykdommer Tørkesvak Fungerer på de fleste jordtyper Rask våronn 32 Tron d Børr esen

33 Harving (uten pløying) Vårharving Høstharving Lav erosjonsrisiko Vanskelig å rette opp pakkingskader / hjulspor Liten kontroll med ugras og sykdommer inkl fusarium Tørkesterk Godt drenert jord Ikke alle jordarter er egna Forsinka våronnsstart Jordarbeiding i et varmere og våtere klima Middels erosjonsrisiko Retter opp noe pakkingskader / hjulspor Moderat kontroll med ugras og sykdommer inkludert fusarium Tørkesterk Fungerer bedre ved høyt leirinnhold enn vårpløying Rask våronn 33 Tron d Børr esen

34 Direktesåing Lav erosjonsrisiko Ikke mulig der det er pakkingskader / hjulspor Avhengig av plantevernmidler mot ugras og sykdommer Antakelig økt risiko for fusarium Meget tørkesterk Godt drenert jord Rask våronn Jordarbeiding i et varmere og våtere klima 34 Tron d Børr esen

35 Behov for ny forskning på jordarbeiding: Nye redskaper og nye prinsipper slik som rotskjæren på bildet (Foto: Truls Hansen) Kan kombineres med redusert jordarbeiding eller direktesåing Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 35

36 Takk for oppmerksomheten! Jordarbeidingsstrategi: Så lite som mulig så mye som nødvendig (Kahnt 1976) Jordarbeiding i et varmere og våtere klima Trond Børresen