FOKUS PÅ FOSFOR. Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding

Transkript

1 FOKUS PÅ FOSFOR Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding

2 Fosfor og algevekst Det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann er fosfor. Begrensning av fosforavrenning fra landbruket er derfor av stor betydning for å begrense algeoppblomstring i vassdragene. 1 kg jord inneholder nok fosfor til å produsere gram alger. Kravet til drikkevannskvalitet, er maksimalt 1-2 mg alger pr liter. Det vil si at 1 kg jord kan gi algevekst nok til å nå denne grensen for liter vann. I jordprøver måler vi plantetilgjengelig fosfor i mg P pr 100 gram jord, innholdet oppgis som P-AL. Mengden av algetilgjengelig fosfor øker omtrent lineært med økning av P-AL i jorda. Figuren under (kilde: Tore Krogstad, møte om fosfor i Hof februar 2006) viser hvordan risiko for tap av fosfor øker med jordas P-AL tall. Den stiplete linjen på figuren er en forenkling av kurven for fosfortap. Den er lagt på for å vise hvordan tapet øker betydelig når P-AL kommer over ca 15. To viktige tiltak som kan begrense algevekst i vassdrag: At jorda ikke kommer ut i vassdraget Den jorda som kommer ut i vassdraget har lavest mulig innhold av fosfor (P-AL) 2

3 Tiltak for å unngå tap av jord: Jordarbeiding som reduserer erosjon. Grasdekte vannveier. Bruk av fangvekster. Andre tiltak som stopper jordpartiklene i vannet. Jordart, helling og hellingslengde betyr mye for erosjonsrisiko, erosjons-risikokartene tar hensyn til dette. Jordarbeiding: Forskjellig jordarbeiding er tatt opp i siste del av dette skriftet. Vi vil likevel minne om følgende: Desto lenger tid jorda ligger åpen for erosjon desto større sjanse er det for at nedbør kan ta med seg jordpartikler. Det vil si at høstpløying gir større sjanse for jorderosjon enn vårpløying. Åker i stubb er en effektiv metode for å hindre jorderosjon. Grasdekte vannveier: Dersom en sår til kanter og forsenkninger på jordene som er utsatt for erosjon, vil en stor del av jordpartiklene kunne stoppes. For grasdekte vannveier gis det miljøtilskudd som også gjør det økonomisk interessant å så til slike områder. Fangvekster: I utgangspunktet var det tenkt at fangvekstene skulle fange opp nitrogen på veg nedover i jorda. Slik fungerer de også godt, men i tillegg vil plantene også hindre jorderosjon, både ved at rotsystemet binder jorda og at plantene bremser vannet i jordoverflaten Lavest mulig innhold av fosfor i jorda: Tilpasset gjødsling til veksten Plassering av gjødsla slik at en unngår tap Det har vært anbefalt å gjødsle med noe mer fosfor enn det avlingen tar bort. Dette er fremdeles riktig på jord med lavt innhold av fosfor. På de fleste arealene har en nå et så høgt innhold av fosfor i jorda at jorda kan frigjøre en stor del av det fosforet plantene har behov for. Hvordan utnytter vi fosforet i jorda best mulig Figuren under (kilde: Tore Krogstad, møte om fosfor i Hof februar 2006) viser hvordan tilgjengeligheten av fosfor endrer seg med ph i jorda. Fosforet blir bundet sterkere når en har en ugunstig ph i jorda. Særlig vil lav ph gi sterk binding, men også for høg ph gir dårligere tilgjengelighet. I forhold til tilgjengelighet av fosfor bør ph ligge mellom ph 6,0 og 7,0. Fordi ph også påvirker tilgangen på andre næringsstoffer bør en la den ligge litt lavere, det vil si fra 5,8 til 6,4. 3

4 Kalking av sur jord er et viktig tiltak for å utnytte fosforet i jorda best mulig. Når kan vi redusere fosforgjødslingen uten avlingstap? Langtidsforsøk med fosforgjødsling har vist balanse mellom binding og frigjøring ofte ligger i området P-AL 4-6. Fosforgjødslingen kan reduseres når: Jordanalyser viser at P-AL er over normalinnholdet på ca 5-6. Plantene har godt utviklet rotsystem, sørg for god jordstruktur. ph er riktig, særlig vil sur jord binde fosfor. Gjødselteknikk, radgjødsling hindrer rask binding av fosfor. Jordart og klimaforhold gir gode muligheter for frigjøring Forsøksserier med fosforgjødsling til korn i Trøndelag og på Østlandet (også Vestfold) , viste at jorda kunne bidra med 1,1 1,7 kg P/daa. Jordanalysene i forsøkene hadde et middelinnhold P-AL på 8 9. Ved fosforinnhold over P-AL 16 er det lite/ikke behov for å tilføre fosfor til en normalavling av korn, oljevekster, erter og eng dersom vekstforholdene er gode og klima og jordart gir god frigjøring. Kjølig klima og kald jord gir dårlig frigjøring. Under slike forhold kan vi få gode avlingsutslag for fosforgjødsling selv ved høge P-AL tall (høgere enn 15). På slik jord kan bruk av startgjødsel, NP 12-23, tilført med sammen med såkornet gi stor meravling og mulighet for redusert gjødsling med fosfor. 4

5 Fosforinnhold i avling: Gammel norm er hentet fra gjødslingsplanleggingsprogrammet Skifteplan, det er benyttet et fosforinnhold i kornavling på 0,4% og eng 0,35%. Nye undersøkelser har vist at 0,35% og 0,25% er mer riktig. Tabellen under viser forskjellen. Innhold av fosfor i avling: Kg fosfor/daa Avling Avling kg Gammel norm Ny norm Navn kg halm Halm Avling Sum P Avling Sum P Bygg ,4 1,6 2,0 1,40 1,80 Høsthvete ,5 2,4 2,9 2,10 2,60 Vårhvete ,4 2,0 2,4 1,75 2,15 Eng 800 2,8 2,00 Kunnskapen om lavere innhold av fosfor i avling og større bidrag av fosfor fra jorda tilsier at vi ofte kan redusere på gjødslingen med fosfor i forhold til dagens normgjødsling. Husk på å ta hensyn til innhold i kornhalmen, det er forskjell om den fjernes eller ikke. Gjødslingen må justeres i forhold til forventet avling. Bioforsk gjødslingshåndbok bruker følgende korreksjon kg P pr 100 kg avling: Korn 0,35 Poteter 0,05 Oljevekster 0,70 Eng 0,30 Erter konserves 0,30 Erter modning 0,40 Hvilken gjødseltype velger vi? Ved valg av gjødseltype må vi ta hensyn til plantenes krav til næringsstoffer, jordas innhold av disse, og bruk av husdyrgjødsel eller andre gjødslingsmidler. Vi må være særlig oppmerksomme på kalium og svovel. Fjerner du halmen fjerner du ca 3 kg K/daa. Med utgangspunkt i tabellen for innhold av fosfor i avling kan vi sette opp et eksempel på utregning av gjødslingsbehov for fosfor. En forutsetter at halmen fjernes og at P-AL er mellom 10 og 16: Navn Avling korn Avling Kg fosfor /daa halm Avling Halm Sum P Fra jorda Må tilføres Vårhvete ,1 0,48 2,58 1,2 1,38 (Bioforsk gjødslingshåndbok angir litt høgere behov for fosfor.) Mange velger Fullgjødsel uavhengig av behovet for P og K. Under har vi satt opp noen gjødslingseksempler (vårhvete) som viser tilførte næringsstoffer (kg/daa) og pris (kr/daa). 5

6 Tradisjonsgjødsling: ved såing + kalksalpeter ved skyting: Type Kg/daa N P K Kr/daa Fullgjødsel ,3 2,0 5,3 117 Kalksalpeter 20 3,1 0,0 0,0 29 Sum: 14,4 2,0 5,3 146 Nitrogen er bra tilpasset men fosforgjødslingen kan reduseres litt. På noen jordarter kan det bli litt for lite kalium når halmen fjernes. Vårgjødsling med , nitrogengjødsling v/busking og v/skyting: Type Kg/daa N P K Kr/daa Fullgjødsel ,8 1,01 2,7 59 CAN ,1 0,00 0,0 30 CAN ,2 0,00 0,0 19 Sum: 14,1 1,01 2,7 108 Denne gjødslingen vil i mange tilfeller gi for lite kalium. Vurder behovet for kalium etter jordanalyser. Vårgjødsling med , nitrogengjødsling v/busking og v/skyting: Type Kg/daa N P K Kr/daa Fullgjødsel ,9 1,01 5,7 87 CAN ,1 0,00 0,0 24 CAN ,2 0,00 0,0 19 Sum: 14,2 1,01 5,7 130 Denne gjødslingen vil i mange tilfeller være svært trygg å benytte til korn. Plassering av fosforgjødselen - startgjødsling I alle eksemplene ovenfor er fosfor tenkt gitt i fullgjødsel ved såing. Djupgjødsling i striper, slik en gjør med kombimaskin, sikrer at fosforet ikke bindes så lett i jorda, men blir tilgjengelig for plantene. Den samme effekten får vi med startgjødsling når fosforgjødsling legges sammen med såkornet Av gjødslingseksemplene ser vi at det er enkelt å benytte andre gjødseltyper og gjødslingsfordeling, uten at gjødslingen blir dyrere. Mindre N-P-K gjødsel om våren, og delgjødsling tilpasset vekstforholdene det enkelte året gir bedre økonomi. Det er praktiske fordeler ved å gjødsle med mindre mengder gjødsel ved såing ved at såarbeidet går raskere unna. Husk at kalksalpeter har en ph-hevende effekt, det har ikke CAN27. 6

7 Bruk av husdyrgjødsel Husdyrgjødsel har ofte høgt innhold av fosfor og kalium i forhold til nitrogen. Normal gjødsling med husdyrgjødsel dekker ofte hele behovet for fosfor og kalium. Både fosfor og kalium i husdyrgjødsla er like lett tilgjengelig for plantene som fosfor og kalium i handelsgjødsel. Ikke glem plantenes behov for svovel om våren ved valg av gjødselslag som supplement til husdyrgjødsla. Svovel i husdyrgjødsel er i hovedsak organisk bundet og lite tilgjengelig for plantene. Gjødsel spredd om høsten vil tape litt kaliumk i løpet av vinteren, avhengig av jordart, men svært lite av fosforet. Høstspredd husdyrgjødsel krever nedmolding og gir fare for erosjon. Innhold av næringsstoffer i noen vanlige husdyrgjødseltyper, kg/tonn: Navn Tørrstoff % Total Nitrogen NH4-N P K Gris, slakt, tørrfôr 8,5 6 3,8 1,7 2,7 Gris, avlspurker, talle 35 4,5 2 1,5 2,5 Storfe, mjølkeku, blaut 7,1 3,6 1,8 0,6 3,5 Storfe, ammekyr, halmtalle ,9 4 Kylling, slakt, m/strø , Hest, traver ,

8 Jordarbeiding Vårpløying gir minst like store avlinger som høstpløying - erfaringer og forsøk fra Vestfold Innledning Høstpløying og tradisjonell jordarbeiding på våren var frem til slutten av 80 tallet den dominerende jordarbeidingsmetoden i korndyrkinga i Vestfold. På deler av arealet var det riktignok blitt praktisert plogfri jordarbeiding med en til to harvinger vår og høst med gode erfaringer. Jorderosjon fikk etter hvert stor fokus. I Vestfold fikk vi aksjon Jorda på jordet hvor det med å la jorda ligge urørt om høsten, ble et viktig tiltak. Vårpløying og vårharving ble etter hvert prøvd ut og spesielt vårpløying viste seg å gå bedre en mange fryktet. Samtidig ble det utført 32 storskalaforsøk der en sammenlignet tradisjonell høstpløying med vårpløying og høstharving. I denne artiklen vil vi friske opp igjen de resultatene og kanskje dvele litt med det faktum at det i dag vårpløyes stadig mindre og mindre. I de siste årene har det vært omlag 50/50 % fordeling på pløying høst og vår. Miljømessige forhold Årsaken til disse endringene i jordarbeidinga var kravet om reduksjon av næringsstoff til Nordsjøen og bedring av vannkvaliteten i våre vassdrag. Det ble i tillegg satt i gang en rekke tiltak som tetting av gjødselkjellere, siloer, ulike gjødselplantiltak, fangvekster med mer. I alt ble tilførselen av næringsstoff til Nordsjøen fra norsk landbruk i perioden redusert med 26,9 % for nitrogen og 38,5 % for fosfor. Endret jordarbeiding bidro alene med 8,6 % reduksjon for nitrogen og 27 % for fosfor. Det vil defor fortsatt stimuleres til mer åker i stubb og at det vil ble sett på med bekymring dersom vi skulle få mer høstpløying igjen. Først og fremst er det viktig at en forsøker å unngå høstpløying på de mest utsatte arealene d.v.s. på arealer med stor til svært stor erosjonsrisiko (erosjonsklasse 3 og 4). I tiltakene for regionale miljøtiltak i Vestfold er tilskuddet for å holde åkeren i stubb frem til 1. mars henholdsvis kr 120 og 180 kr pr daa for de to høyeste erosjonsklassene. Plogen som arbeidsredskap Redusert jordarbeiding er ofte synonymt med å kutte ut plogen og en sparer dermed kostnader gjennom lavere arbeids- og energiforbruk. Plogfri jordarbeiding gir en forandring i jordas fysiske egenskaper i forhold til pløying som økt jordtetthet og fasthet, økt innhold av organisk materiale i topplaget som igjen gir mer stabil jordaggregater, mindre skorpedanning, redusert fordamping og større vannlagringsevne. Plogen har sin misjon ved at den legger grunnlaget for et jevnt og godt såbedd med lite planterester i overflaten. Plogen vil også skjære og rive over røtter og som gjør den til et svært egnet redskap for mekanisk ugrasbekjempelse. Ved å begrave planterester gir den også mindre overføring av sjukdomssmitte. Plogen vil også kunne løse opp tidligere kjøreskader i matjordlaget. Plogen og trekkraftsbehovet Svenske undersøkelser viser at trekkraftbehovet pr meter arbeidsbredde ved gitt arbeidsdybde er større for plogen (dybde 25 cm) enn der det arbeides grunnere med stubbkultivator eller skålharv (dybde 10 cm). En slik måling tar ikke hensyn til det jordvolum som ble bearbeidet, det som betegnes som det spesifikke trekkraftbehovet. På høsten 2002 ble det gjort slike målinger på Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) hvor de 8

9 ved siden av trekkraftbehovet også så på bearbeidingsgraden. Der kom en frem til at det spesifikke trekkraftsbehovet var lavest for plogen og høyest for kultivatoren, spesielt under tørre forhold. Når de fjerner den løse jorden, kom det fram furet landskap og som viser at det virkelige eller gjennomsnittlige arbeidsdybden var betydelig mindre en det som kultivatoren var innstilt for. Den virkelige arbeidsdybden har stor innvirkning på det totale trekkraftbehovet. Det vil igjen si at grunn pløying(13-15 cm) er en konkurransedyktig form for redusert jordarbeiding, særlig dersom plogfri jordarbeiding krever flere kjøringer. Jordarbeidingsforsøk i Vestfold I årene 1988 til 1993 ble det foretatt 32 avlingskontroller i Vestfold der en sammenlignet høstpløying, vårpløying og vårharving. Avlingsregistreringene var lagt opp på en enkel måte ved at bonden om høsten pløyde en 10 meter bred teig. På våren ble det pløyd tilsvarende ved siden av og det ble satt av ei stripe som ikke ble pløyd. Alt ble deretter jordarbeidet samtidig på våren og sådd til. Dette var ettårige forsøk og ble lagt på arealer som i utgangspunktet ikke hadde noe kvekeproblem. Det ble derfor ikke målt noen langtidseffekt, men her er det mulig å støtte seg til andre typer langvarige forsøk utført på forsøksstasjoner. En innvending mot denne typen forsøk er at alt ble jordarbeidet på en gang og sådd samtidig. Dette måtte nødvendigvis gjøres av praktiske grunner. Behandlingen som led mest av dette var nok leddet med vårharving som ble jordarbeidet litt for tidlig og under noe fuktigere forhold enn det som var ideelt. Det er vanlig å forvente en 4-5 dager seinere våronnstart dersom det ikke pløyes. Tabell 1: Avlingsregistreringer ved ulik jordarbeiding i perioden år i kg/daa: År Høstpløying Vårpløying Vårharving Kornart Jordart Hvete Leire Bygg Leire Gj.snitt Rel Hvete Leire Hvete Leire Bygg Leire Hvete Leire Bygg Leire Hvete Sand Bygg Leire Hvete Sand Gj.snitt Rel Hvete Leire Hvete Leire Havre Leire 9

10 Havre Leire Bygg Leire Hvete Leire Havre Leire Bygg Leire Hvete Leire Havre Leire Gj.snitt Rel Havre Leire Bygg Sand Bygg Leire Havre Leire Havre Leire Gj.snitt Rel Hvete Leire Bygg Sand Havre Leire Hvete Sand Hvete Leire Gj.snitt Rel Bygg Leire Bygg Sand Gj.snitt Rel Gj.snitt for 32 felt Rel Sign n.s n.s n.s 10

11 Tabell 2: Hovedeffekter på jordart/kornart/avlingsnivå. Jordart/kornart/avlingsnivå Høstpløying Vårpløying Vårharving Sand (6) 549 (100) 528 (96) 561 (102) Leire (26) 533 (100) 554 (104) 511 (96) Hvete (13) 483 (100) 504 (104) 472 (98) Bygg (11) 532 (100) 548 (103) 511 (96) Havre (8) 630 (100) 624 (99) 602 (96) < 450 kg/daa (9) 332 (100) 353 (106) 331 (100) > 450 kg/daa (23) 616 (100) 626 (102) 596 (97) Kommentarer: Ser vi på resultatene over år er det bare i 92 at det gjennomsnittlige resultatet for høstpløying lå over vårpløying i avling. I gjennomsnitt over år er det 2 % høyere avling for vårpløying. Vårharving kommer dårligst ut, men de gjennomsnittlige forskjellene er ikke store. Forskjellene er da heller ikke signifikante, dvs at en statistisk ikke kan si at det er noen forskjell. Dersom en gjennom vårharving (= plogfri jordarbeiding) kan spare arbeids- og energikostnader, kan en tåle en liten avlingsnedgang. Langvarige forsøk med plogfri jordarbeiding blant annet i Forsøksringen SørØst sin regi på Øsaker, har vist at avlingsnivået kan opprettholdes over tid dersom en takler utfordringene knyttet til ugrasbekjempelse, halmbehandling m.m. Jordart Hovedmajoriteten av avlingsregistreringene er gjort i midtre Vestfold. Den dominerende jordarten i dette området er siltig lettleire, d.v.s. et leirinnhold mellom 12 og 25 % og et siltinnhold mellom 50 og 88 %. Denne jordarten blir lett finsmuldret i overflaten og gir fare for skorpe ved nedbør etter såing. Både vårpløying som etterlater større aggregater, og vårharving er med og reduserer faren for skorpe og gir en bedre luftveksling. Dette kan være en årsak til at den positive tendensen for vårpløying forsterkes på leirjord. Sandjorda er mer tørkeutsatt og vårpløying kan være uheldig fordi den kapillære ledningsevnen brytes. På den annen side igjen, sandjord pakkes lett og pløying vil i mange tilfeller virke positivt for å rette opp slike skader. Avlingsnivået varierer mellom år og sted fra under 200 kg til over 800 kg pr daa. Lave avlinger skyldes ofte problemer med oppspiring, tørkestress, strukturproblemer osv. Grupperer vi etter avlingsnivå ser vi at den positive tendensen for vårpløying forsterkes ved avlingsnivåer under 450 kg pr daa. Det er derfor ikke vårpløying i seg selv som er årsaken til dårlig avlinger. Ved avlingsnivåer over 450 kg /daa jevner deg seg mer ut med en liten positiv tendens til vårpløying. 11

12 Kornart Hvete og bygg er de to kornartene som har reagert mest positivt på vårpløying. Det kan være tilfeldigheter, men både hvete og bygg er de minst robuste av kornarter og som slik sett reagerer mest på en dårlig struktur i overflaten. Forsøk i andre deler av landet Forsker Hugh Riley ved Bioforsk Øst opplyser at det er få studier som viser at vårpløying fører til avlingsnedgang kontra høstpløying. Riley & Ekeberg 1998 viste at på morenejorda på Kise på Hedemarken var det ingen forskjell på vår og høstpløying. Lignende resultater finnes på andre jordarter som foreksempel på leirjord og sandjord i Trøndelag. I et sammendrag for avlingsutslag på ulik jordarbeiding i Midt Norge viste at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling særlig på siltig mellomsand. Avlingsforskjellene kan for det meste kan knyttes til forskjeller i luftveksling, vannledning og rotutvikling. I et av de langvarige jordarbeidingsforsøkene på Øsaker har vårpløying blitt tatt med som forsøksledd fra og med I 3 av 4 år har vårpløying gitt mindre avling enn høstpløying, men forskjellen er ikke stor (hhv 472 mot 489 kg/daa), selv på stiv leire. Ulemper ved vårpløying At færre vårpløyer kan ha arbeidsmessige årsaker, men også litt blanda erfaringer særlig de to siste årene. Det går særlig på at en får et mye grovere såbedd med større aggregater ( klump ) når det vårpløyes, særlig på leirjord, i forhold til der det er høstpløyd. Jorda kan bli for løs og kontakten med undergrunnen blir dårligere. Dette kan føre til dårligere vanntilgang og dårligere spiring. I noen tilfeller fører det til flere overkjøringer for å få knust klumpen. Det er også registrert en dårligere kvekevirkning når det vårpløyes og noen har registrert at de har fått et større snileproblem. Dette fordi jorda ligger urørt på høsten og snilene har mer klump å gjemme seg under i vekstsesongen. Tidlig vårpløying medfører ofte kjøring på jordet med fare for jordpakking. Når det pløyes vil du kjøre med ett hjul i fåra og det kan være fare for jordpakking direkte under plogsålen. Slike pakkeskader er vanskeligere å reparere enn skader i plogsjiktet som utsettes for frost, tele og tørke. Det er derfor viktig å tilpasse hjul og hjulutrustning best mulig. Kjør med så lite luftrykk du kan (obs like mye i hvert dekk!). Ingen dekk bør ha større lufttrykk en 0,8 bar, 80 kpa, ca 11 psi. og ingen aksel skal ha større last enn 5-6 tonn (fra fagkveld om jordpakking med Kjell Mangerud, Blæstad). Forsøk som professor Trond Børresen har utført ved Institutt for plante og miljøvitenskap på Ås viste at vårpløying konkurrerer på arealer med et leirinnhold opp mot 33 %. Riktignok har vårpløying kommet litt dårligere ut de 2 siste årene, men over år kommer ikke vårpløying dårligere ut enn høstpløying. Dårligere resultat for vårpløying de 2 siste årene har mange praktikere i Vestfold også gitt uttrykk for og kan være en årsak til at det vårpløyes mindre. 12

13 Våronn på stubb En stor økning i arealer som ikke ble høstpløyd gjorde at man i 1993 satte i gang en forsøksserie Våronn på stubb. Erfaringer viste at det var vanskelig å vurdere når den urørte jorda var våronnklar. Ved vårharving var mange for tidlig utpå med dårlig jordstruktur, jordpakking, dårlig plantebestand og oppformering av ugras som resultat. Når det gjaldt vårpløying ble det gjort forsøk med ulikt pløyetidspunkt. Vårpløying med jordpakker ble et system som ble prøvd ut. Hensikten med pakkingen var å hindre uttørking av matjordlaget ved at kontakten mellom pløyelag og undergrunn ble gjenopprettet for å sikre vanntransport til rotsonen. Under gunstige forhold kunne en ha et ferdig såbedd etter å ha brukt plog med pakker. Forsøk med tidlig vårpløying, avlinger, kg/daa: Vestfold -93 Siltjord med lite leire, 1 felt Sammendrag 10 felt i -93 Leirjord, 1 felt Tidlig vårpl Normal vårpl. u/pakker Normal vårpl m/pakker n.s. Normal vårpløying ble definert som det tidspunktet hvor våronna på de høstpløyde arealene var i gang. Tidlig vårpløying varierte fra 3 dager til 3 uker før. Det ble ikke registrert noen sikre avlingsforskjeller. Det en kan si at på leirrik jord skal en ikke pløye mer om gangen enn at en innen kort tid kan følge opp med harving og såing av det pløyde arealet. Det gjelder særlig når våronnstarten drar litt ut. Mye klump og dårlig såbedd kan ellers bli resultatet. Nå skal de sies at det som mange mener her i Vestfold er leirjord, ofte har et forholdsvis moderat leirinnhold (<10%) og nok kan pløyes forholdsvis tidlig uten noen risiko for redusert avling. Det gjelder særlig den siltige lettleira med høyt siltinnhold, hvor tidlig pløying kan følges opp med tidlig såing. Basis for det hele må være at en ikke starter opp når forholdene er direkte ulaglige. Bruk spaden og kjenn om jorda er helt plastisk og kan formes som en ball! Laglighet i ulike jordarter ved ulikt vanninnhold (etter Njøs). 13

14 Jordpakker I disse forsøkene var det lite å vinne avlingsmessig ved å bruke plog med jordpakker. Praktisk kan det likevel ofte være fordelaktig ved at du under gunstige forhold kan få et nesten ferdig såbedd etter kjøring med plog og jordpakker. Svenske forsøk med vårpløying og jordpakker viste at med et leirinnhold under 5% var avlingsøkning med jordpakker 12 %, mens det for leirinnhold mellom 15-25% var en avlingsnedgang på 3%. Anbefalinger Avlingsregistreringer og forsøk i fylket og ellers i landet tilsier at all jorda i Vestfold kan vårpløyes eller vårharves uten risiko for avlingsnedgang over tid. Det er særlig på arealer med stor, til svært stor erosjonsrisiko dette med størst fordel kan og bør praktiseres. På disse arealene kan jordtapet ved høstpløying bli svært stort og tilskuddet for åker i stubb er dermed høyt. På leirjorda er det viktig å vente med jordarbeiding til jorda er laglig. Det må ikke gå for lang tid mellom jordarbeiding og såing. På sand og siltjord står en mye friere i valg av pløye- og harvetidspunkt om våren. Pløying til 25 cm er energikrevende, grunnere pløying vil derfor kunne anbefales. Grunn pløying vil også være en konkurransedyktig form for redusert jordarbeiding særlig dersom plogfri dyrking krever flere kjøringe 14

15 Slik tar vi vare på vannmiljøet og jordas næringsressurser: Erosjon Bruk jordarbeiding tilpasset jordart og jordets beskaffenhet Bruk grasdekte vannveier i kanter og daler hvor vannet kan gi erosjon Fangvekster kan redusere erosjon og nedvasking av nitrogen Redusert fosforgjødsling Bedre økonomi med redusert fosforgjødslingen oppnås ved å ta hensyn til jordas innhold av fosfor: Jordprøver: Fosforgjødselbehov avhenger av fosforinnhold i jorda Riktig ph/kalking gir best tilgjengelighet av fosfor God jordstruktur - god utvikling av rotsystemet Ta hensyn til husdyrgjødslas innhold av næringsstoffer Fosfor og kalium i husdyrgjødsla er like lett tilgjengelig for plantene som fosfor og kalium i handelsgjødsel. Vær forsiktig med lav fosforgjødsling: På kald jord, silt og siltig sand På myrjord med lavt P-AL tall Når gjødselvalget fører til manglende svoveltilførsel 15

16 Utarbeidet med støtte fra Fylkesmannen i Vestfold, august 2007 Tekst og Foto: Jon Holmsen og John Ingar Øverland. Vestfold forsøksring Gjennestadtunet Stokke 16