ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

Transkript

1 ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Vekstskifte... 3 Næring... 3 Plantevern Valg av arter og sorter... 5 Korn... 6 Vårkorn... 6 Høstkorn... 7 Erter... 8 Grasfrø, timotei... 9 Grovfôrvekster Næringsforsyning med bruk av belgvekster + gras/korn Hvordan ta vare på næringa i grønnmassen Høst- eller vårpløying Kløverrik eng kontra vårsådde grønnfôrvekster Slåtteregime Bruk av underkultur Valg av arter og såmengde Underkultur kontra helårs grønngjødsling Erter og blanding av erter/korn Erter i renbestand Erter + korn Bruk av gjødslingsmidler Bruk av husdyrgjødsel Delgjødsling med husdyrgjødsel Økonomien med husdyrgjødsling Andre organiske gjødselslag Ugrasbekjemping Forebyggende tiltak Ugras og vekstskifte Frøugras Ugrasharving Ugrasharving i høstkorn Underkulturens effekt på frøugras Flerårig ugras i korn Manuell skjøtsel Pløying Brakking og harving Bekjemping av rotugras i eng/grønngjødslingsareal Åkertistel Åkerdylle Kveke Grønngjødsling og kombinasjoner med jordarbeiding i forhold til avling Aktuelle vekstskifter i økologisk kornproduksjon Forutsetninger Alt 1 vårkorn + 1.årig eng (vårsådd grønnforblanding ) Alt 2 høstkorn og god tilgang på husdyrgjødsel Alt 3 m/erter Alt 4. Vekstskifter med produksjon av eget kraftfôr, uten hvete Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 2

3 Alt 5. Vekstskifter ved næringsfattig jord, uten tilgang på husdyrgjødsel Økonomi Konvensjonelt kontra økologisk Ulike økologiske vekstskifter Kløverrik eng kontra grønngjødsling Ulike økologiske vekstskifter i korn Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Dekningsbidrag konvensjonelt korn og økologisk korn (ikke med arealetilskudd) Vedlegg 2. Dekningsbidrag for grønngjødsling og ettårig eng Vedlegg 3. Dekningsbidrag havre Vedlegg 4. Dekningsbidrag ensidig økologisk bygg Vedlegg 5. Dekningsbidrag økologisk høsthvete Vedlegg 6. Dekningsbidrag økologisk erter Vekstskifte Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk landbruk, først og fremst med tanke på tilførsel av næring og bekjempelse av ugras. Siden en ikke kan bruke kunstgjødsel og plantevern må en benytte seg av ulike vekster og ulike driftsmåters betydning for næring og plantevern. Næring Med hensyn til næring er det viktig at en veksler mellom vekster som tar næring og vekster som tilfører næring. I løpet av en omløpsperiode bør det være best mulig balanse mellom tilført næring og bortført næring, for å unngå at en tapper jorda. De eneste vekstene som tilfører nitrogen er vekster som samarbeider med rhizobiumbakteriene. I hovedsak er det belgvekster som kan ha rotknoller med rhizobiumbakterier som henter nitrogen fra lufta. Bakteriene tilfører planten nitrogen som betaling for energi fra planten. Belgvekstenes evne til å tilføre plantene og jorda nitrogen, gjør disse til motoren i det økologiske landbruket. I tilegg er det mange planter som kan leve i symbiose med mykorrhizasoppen. Mykorrhizasoppen gjør at planten får et utvidet rotsystem som kan hente næring fra et større jordskifte. Vekstskifte, lite bruk av ugrasmidler og forsiktig gjødsling er faktorer som påvirker danning av mykorrhiza. I de tilfeller en pløyer/harver ned grønnmasser, har plantene hentet mineralsk næring fra jorda og omformet det til organisk næring, som blir tilgjengelig for kulturene som dyrkes etterpå. Dyrker man kulturer med stor rotmasse kan den hente næring fra et dypere jordlag som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 3

4 Ulike planter kan tilføre jorda nitrogen fra luften ved hjelp av Rizobiumbakterier (belgvekster), og dermed gjøre næring lettere tilgjenglig ved å omforme næring fra mineralsk form til organisk form, samt hente næringsstoffer fra et dypere jordlag gjennom et stort rotsystem (mykorrhiza). Plantevern Ved et godt vekstskifte kan en også unngå en del vekstfølgesykdommer som kommer når en dyrker samme art flere år på rad. En bør dermed unngå å dyrke samme art etter hverandre. Noen vekster trenger flere års pause, for eksempel bør det gå fra 5-8 år mellom hver gang en har erter på samme skifte, pga sykdomsorganismer som kan overleve lenge i jorda. Også i grasproduksjon kan det være gunstig med pauser i bruken av kløver for å unngå kløvertretthet. Å veksle mellom hvitkløver og rødkløver vil også hjelpe. Ved bruk av vekstskifte kan en veksle mellom driftsmetoder som har ulike effekt på ugraset, samt tillater ulike bekjempingsstrategi. Åkerdylle, åkertistel og kveke er problemarter i økologisk kornproduksjon Problemarter i økologisk korn i Trøndelag er i hovedsak dylle, tistel og kveke. Bekjempingsstrategi for disse er utsulting og tømming av opplagsnæring, gjennom oppdeling av røtter eller slått av grønnmassen når planten er på sitt svakeste. Ved oppdeling av røtter er det mest effektivt og la plantene vokse til den har tømt reservene av lagret sitt mest mulig, og deretter foreta en ny oppkapping av røttene. Da vil hver plante hele tiden få mindre og mindre reserver, slik at den forhåpentligvis ikke klarer og vokse frem etter en god avsluttende pløying. Ved slått slår en plantene gjentatte ganger når planten er på sitt svakeste. Dvs. at den har brukt opplagsnæringa si og ikke begynt og fylle opp rota igjen. Når vi fjerner bladmassen må veksten starte på nytt og dette vil tappe rotsystemet sitt ytterligere. Dette er i prinsippet samme teori som ved oppdeling av røttene, men en bruker i større grad plantens vekst til utsulting og ikke mekanisk oppkutting. Systemet fungerer best når vi har planter med en begrensa rotmasse, eller at en kan kombinere metoden med oppdeling av rotsystemet. I kornåkeren får plantene stå i fred gjennom hele vekstsesongen og samle opplagsnæring. Bekjemping i kornåkeren må enten skje før såing eller etter høsting. Det kan være ulike Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 4

5 bekjempingstidspunkt som er best for de ulike ugrasartene, så en må ta hensyn til hva en skal bekjempe. Enkelte flerårig problemugras i eng (eks høymole, løvetann) liker ikke pløying, slik at et par år med åkervekster vil kunne tynne ut disse. Er det lite ugras kan normalt slåtteregime være godt nok, men er det problemer med enkelte typer ugras må slåttetidspunktet bestemmes ut fra tidspunktet ugraset er på det svakeste. Det kan føre til hyppigere slått, eller til litt andre tidspunkt enn hva en normalt ville ha gjort. De ulike ugrasa har ulike preferanser for slåttetid, og en må ta hensyn til hovedproblemet. Bekjemping ved slått er særlig viktig for tistel, den har et så dypt rotsystem at den er vanskelig å bekjempe ved harving, dessuten vil bekjemping ved slått foregå når planten er i vekst, slik at en får sultet den ut. Bekjemping av rotugras i økologisk landbruk skjer ofte ved tapping av opplagsnæring i rotsystemet, enten ved jordarbeiding med gjentatt oppdeling av røtter etterfulgt av dyp pløying, eller ved gjentatt slått/pussing med påfølgende ny vekst når rota er tappet maksimalt, eller en kombinasjon av dette. I dyrkingssystemer med dårlig vekstskifte vil problemugras tilpassa kulturen få utvikle seg i fred og ro, og bli et større og større problem. I økologisk dyrking er det veldig viktig å komme i forkant av problemet. Hvis ugraset har fått overtak er det vanskelig å få bukt med problemet, og i et system som for eksempel baserer seg på mest mulig korn, vil økonomien i systemet kunne bli dårlig dersom store deler av arealet må ligge som eng i flere år for å få bukt med problemene. Dårlig vekstskifte fører til at ugras tilpassa kulturen som dyrkes, får utvikle seg over flere år. Det kan bli et nærmest uoverstigelig og kostbart problem. I et system der en har rikelig tilgang på organisk gjødsel er kanskje ugrasproblematikken det største argumentet for et godt og tilpassa vekstskifte. 2. Valg av arter og sorter Når en skal planlegge et vekstskifte kan det være greit og ha en formening om hvilke arter en har å velge mellom, og om det er enkelte sorter en foretrekker. Ved artsvalg er det ingen forskjell mellom hva en kan dyrke i et økologisk system eller et konvensjonelt system. I Trøndelag er det gjerne veksttid en må ta hensyn til, og det er likt uavhengig av dyrkingssystem. Enkelte arter kan derimot være mer eller mindre interessante i et økologisk system enn i et konvensjonelt system. Det kan skyldes at vekstenes forgrødeeffekt, effektivitet i ugraskamp, sykdomsresistens, avlingspotensial eller næringskrav. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 5

6 Noen arter og sorter arter har preferanse til jordart, men også det vil det være uavhengig dyrkingssystemet. Når det gjelder sortsvalg viser verdiprøvingene i korn at sortene ofte rangerer seg uavhengig om de er dyrket økologisk eller konvensjonelt. En kan merke seg at i konvensjonelle verdiprøvingsfelt blir ikke sortene behandlet med plantevernmidler, eller stråforkorting slik at disse forskjellene og evt. svakheter også kommer frem i konvensjonelle forsøk. Sortenes konkurranseevne overfor ugras er imidlertid viktige egenskaper som en bør ta hensyn til, og som kanskje ikke alltid kommer frem i sortsforsøk. Når det gjelder valg av grasarter og fôrvekster kan det være ulike preferanser, for eksempel deres evne til å samle nitrogen. En kan også velge arter og sorter ut fra deres evne til å fylle de egenskapene som etterspørres (dekkingsevne, konkurranseevne, beitetoleranse ol.) Arts- og sortsvalg bestemmes ut fra hvilke vekster som det er mulig å dyrke, tilgang på næring, konkurranseevne overfor ugras, motstandsevne for sykdommer, mulighetene for tiltak på ugras og totaløkonomi. Korn Vårkorn Havre Er et av de beste kornslaga i økologisk dyrking. Den har bra rotsystem og er dermed god til å ta opp næring. I forsøk er det havre som kommer nærmet opp mot avlingsnivået i konvensjonell dyrking. I snitt for Østlandet har økologisk havre rundt 25 % lavere avling enn konvensjonell havre (Henriksen TM, 2001). Havre har lite sykdommer og andre sykdommer enn bygg som vil redusere vekstfølgeproblemer når det kan veksles mellom bygg og havre. Problemer med havre er at den er tørkesvak, mange av sortene er ganske sene, det er også favorittkornet til elgen, der den skulle være et problem. Bygg Bygg er det mest dyrka kornslaget i Trøndelag. Det en viktig bestanddel i kraftfôr og det er stor etterspørsel etter økologisk bygg. I snitt for Østlandet har økologisk bygg rundt % lavere avling enn konvensjonelt bygg. Bygg er relativt kravstor og vil ha god jordstruktur. Bygg er det vårkornet som har størst avlingsrespons på god forgrøde og gjødsling med organiske gjødsleslag (Romerike FR, 04). 6-radsbygg konkurrerer gjerne bedre med ugras, og er å foretrekke fremfor 2-radsbygg. Vårhvete Vårhvete er ikke så vanlig i Trøndelag pga. lang veksttid, og at det er risiko for at kornet ikke blir ferdig. Har en erfaring for at vårhvete fungerer bra er det en aktuell art i vekstskifte. Det er etterspørsel etter økologisk mathvete. For at en skal få matkvalitet er det nødvendig med tilfredsstillende proteinprosent, dvs. bra næringstilgang. Vårhvete bør dyrkes etter en god forgrøde, og gjerne med tilførsel av organisk gjødsel. I snitt for Østlandet har vårhvete rundt 35 % lavere avling enn konvensjonelt (Henriksen TM, 2001). Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 6

7 Høstkorn Høstkorn går stort sett bra i Trøndelag. Normalt er det ikke vinteren som er problemet, men det å få sådd kornet i rett tid om høsten. Vi vil anbefale å så høstkorn etter eng/grønngjødsling. Da står en friere med hensyn til såtidspunkt, samt at høstkornet kan nyttiggjøre seg den næringa som mineraliseres fra forgrøden i løpet av høsten og tidlig neste vår. Høsthvete Høsthvete er lite brukt i økologisk sammenheng. Den viktigste grunn er at den er næringskrevende og får ofte lite protein ved høye avlingsnivå. Forsøk på Sørlandet har imidlertid vist at den kan gi gode avlinger også i økologisk dyrking, dersom en har bra tilgang på husdyrgjødsel. Kan en bruke opp mot maksimalt tillatt mengde nitrogen (17kg total N) ved bruk av økologisk husdyrgjødsel og evt. konvensjonell husdyrgjødsel, fordelt på 2 3 gjødslinger i vekstsesongen, kan en oppnå både gode avlinger og bra proteinprosent (Aamlid T, mfl. 06). I forsøket på Sørlandet hadde en avlinger over 500 kg på leirjord, og opp mot 500 kg på ugjødsla ruter. Bruk av pelletert hønsegjødsel ved skyting er en metode for å øke proteinprosenten. I forsøk fra Trøndelag har høsthvete omtrent samme nivå som bygg, men her er det ikke gjødslet optimalt. Sammenlignet med konvensjonelle forsøk samme år, ligger den omtrent % under konvensjonelle avlinger (forsøksresultat 2001). Høsthvete er aktuell, men først og fremst med rikelig tilgang på organisk gjødsel, som en kan gjødsle med i vekstsesongen. Høstrug Høstrug er veldig aktuell i økologisk dyrking. Er nøysom og gir ikke så store utslag for ekstra gjødsling. Ligger rundt 30 % (varierer fra %) bedre enn økologisk høsthvete og rundt 30 % lavere en konvensjonelt høstrug. Høstrug har noe lenger veksttid enn høsthvete. Danko har vært den mest brukte sorten i økologisk dyrking, da den regnes som minst næringskrevende. Hybridrug har imidlertid gitt best avling i forsøk, både i konvensjonelle og økologiske felt. Matrug har lavere målpris enn mathvete, men høyere pris enn forhvete. Matrug har ingen krav til proteinprosent. Rughvete Rughvete et alternativ som har blitt mer aktuelt. Etter en periode der en ikke etterspurte rughvete er det blitt større interesse for denne i fôrproduksjonen. Den er mindre næringskrevende enn høsthvete, kortere enn rug, og har noe kortere veksttid enn rug. Dersom interessen for rughvete blir stor nok vil den være et godt alternativ til både høsthvete og høstrug. Da den er nøysom som rug, er den et godt økologisk høstkornalternativ Spelt Spelt er aktuell i økologisk dyrking. Har gitt ca 35 % lavere avling enn økologisk høsthvete og i konvensjonell dyrking regner en med at spelt har 40-50% lavere avling enn høsthvete. Forskjellen er sannsynligvis ikke så stor i økologisk dyrking (Romerike Forsøksring, 02). I forsøk i Nord Trøndelag har det blitt veldig tynn og dårlig åker med mye ugras, og dermed dårlig avling. De som tar i mot spelt betaler godt for den, og dermed tåles det en del dårligere avling. Spelt må avskalles før bruk. I Trøndelag er det ikke mottak eller avskallingsanlegg for spelt. Er foreløpig ikke så aktuell i Trøndelag. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 7

8 Erter Erter har lang veksttid, omtrent som for vårhvete, kanskje enda litt senere. Er et bra alternativ i økologisk drift der det er lang nok veksttid. Erter i vekstskiftet kan muligens forlenge perioden mellom eng/grønngjødsling fra 3 til 4 år, dersom det er lite ugras. Avlingsmessig hevdes det at det ikke er forskjell på økologisk og konvensjonell dyrking av erter (Abrahamsen U, mfl., 05). Dvs. at en kan få avlinger på kg (Tema Vol 1, nr 38, 2006). Det gjør at erter er økonomisk interessant i et økologisk vekstskifte. Erter er tørkesvake og passer ikke så godt på sandjord, de er følsomme for luftmangel og trives derfor ikke på vassjuk jord. En bør være oppmerksom på skorpedanning. Erter bør sås før 10. mai, og det går fint å ugrasharve erter fram til plantene slynger seg sammen. Ved spiring tåler erter harving dårlig. Erter bør ikke dyrkes på samme skifte mer enn hvert år pga visnesjuke. Erter + Havre Samplanting med erter + havre er aktuelt for å øke plantehøyden ved tresking, og dermed øke dyrkingssikkerheten. En blanding med erter og korn gir som regel større og mer stabile avlinger enn erter alene (Eltun R, 06). Mengden erter i blandingen er ofte lavere enn ved erter alene dersom en har stor innblanding av korn. For at en skal være sikker på å få noen effekt av korn som støttevekst bør en opp i 25 % havre i blandingen (Olberg E K, 06). Vanlig såmengde ved blanding er 24 kg, dvs. at en bør ha minimum 6 kg havre. Bruker en hvete som støttevekst må en bruke større såmengder med hvete. En kan øke noe på kornmengden dersom en har næringsfattig jord, ellers vil ertene dominere blandingen siden ertene kan hente nitrogen fra luften. Møllene ønsker ikke en blanding med erter og havre. Samplanting er ført og fremst aktuelt til fôring på eget bruk, ev privat salg av blandingen. Dersom en fôrer opp blandingen selv, evt. selger den til andre i nærområdet kan kornet krossensileres til fôr. Da er ikke kravet til veksttid like stort, siden kornet skal ha en rundt 40 % vanninnhold.. Virkningen på neste års vekst er avhengig av andelen erter i blandingen. Blanding med korn og erter gir mindre ettervirkning enn erter alene, kanskje mer som en god underkultur av hvitkløver. Havre og erter er gode økologiske alternativ til bygg Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 8

9 Tabell 1: Ulike kornarter + erter, sine egenskaper ut fra ulike betingelser (Bioforsk Tema, Vol 1,nr36,2006) Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Høstrug Rughvete Høstspelt Erter Konkurranse overfor ugras Vokser godt v lite N Sterk mot sykdom Leirjord Siltjord Sandjord Struktursvak jord 1: godt egnet 2: middels egnet 3: mindre egnet Grasfrø, timotei I Trøndelag er det frøproduksjon av timotei. I konvensjonell drift gir dette god økonomi, der avlingene bør ligge i snitt på rundt 60 kg (avlingstall fra NT i perioden 93-07). Foreløpig er det noen få økologiske produsenter, og det bør kunne forventes 40 kg timoteifrø per daa (avlingstall fra NT i perioden 04-07). Normalt sår en grasfrøet som gjenlegg i korn og høster frø i 2-3 år. Grasfrøproduksjon kan ikke erstatte engåra i vekstskifte da det ikke er kløver i blandingen som tilfører næring. Forsøk med kløver som underkultur i grasfrø har vært variabel, men bruk av sneglekløver kan gi positiv effekt i 1. og 2. engår i timotei (TS Aamlid & K Bysveen, 05), men dette er ikke en metode som brukes i praksis. Frøproduksjon av timotei vil i vekstskifte komme inn i stedet for korn, men uten samme muligheter for mekanisk ugrasbekjempelse, eller bruk av underkultur til næringsforsyning. Kveke kan øke i frøårene, slik at en bør velge kvekefrie areal til økologisk frøproduksjon. Økologisk frøproduksjon passer bra der en har tilgang til husdyrgjødsel som en kan bruke i frøåra, og kan i så fall gi god økonomi. Danske forsøk viser at en kan erstatte handelsgjødsel fullt ut med husdyrgjødsel så fremt en tilfører samme mengde uorganisk nitrogen og sprer gjødsla med minst mulig tap (TS Aamlid mfl., 05). Frøeng av timotei kan være en god og lønnsom vekst i et økologisk vekstskifte, mer er ikke en erstatning for kløverrik eng. Grovfôrvekster I presentasjonen nedenfor har vi gått ut fra at en ønsker mest mulig korn i arealet, og at en ikke har mer enn tre år etter hverandre med korn (ev korn + erter). Derfor ønsker man så kortvarig eng som mulig. Grovfôret kommer inn i et økologisk kornvekstskifte i hovedsak for å samle næring, som skal forsyne de vekstene som ikke produserer næring selv, samt for å kunne bekjempe rotugras gjennom slått. Alternativene i et kornvekstskifte er kortvarig kløverrik eng som sås som gjenlegg i korn, eller en ettårig vårsådd grønnfôreng. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 9

10 Ved behandling av dette arealet kan en enten bruke det som grønngjødslingsår, der en ikke høster avlinga, men tar ut et grønngjødslingstilskudd, eller en kan høste en eller flere slåtter og bruke det som fôr til egne dyr eller selge fôret. Dersom en kan selge avlinga, er det ofte mer lønnsomt enn å ha et grønngjødslingsår (se vedlegg). Hva en velger kan være noe ulikt ut fra hva slags strategi en har i forhold til rotugras. Avlingsnivå i økologisk eng ligger i snitt på 90 % av konvensjonell eng (Henriksen TM, 01). Kløverrik eng: Enga såes som gjenlegg i korn. Enten ved blindharvingstidspunktet eller ved 2. ugrasharving (2-3 bladstadiet til kornet). På næringsfattig jord bør en bruke havre som dekkvekst ellers kan gjenlegget vokse gjennom kornet. Mer næringsrik jord, eller ved gjødsling bør det gå greit med bruk av bygg. Ved valg av frøblandinger bør en ta hensyn til bruken, om graset skal høstes for slått eller skal en ha mange pussinger. Ved flere pussinger er det aktuelt å ta inn en del raigras, kløver er vesentlig for å samle nitrogen. Nedenfor er det tatt med noen aktuelle frøblandinger hentet fra Bioforsk sitt Temaark, Tema vol 1, nr En finner også økologiske surfôrblandinger i frøkatalogene som burde kunne brukes. Tabell 2: Aktuelle frøblandinger Timoteiblanding % timotei % engsvingel 15 % rødkløver 5 % hvitkløver Raigrasblanding 85 % flerårig raigras 10 % rødkløver 5 % hvitkløver I et kornomløp planlegger vi med en ettårig eng, men dersom det er en del rotugras kan det være behov for å la enga ligge et år til eller lenger. Skal enga ligge som grønngjødslingsareal pusser en flere ganger, og velger slåttetidspunkt etter ugraset. I en tynn kornåker kan gjenlegget vokse gjennom åkeren og bli et problem ved tresking Vårsådd grønnfôreng: Denne enga kan brukes som grønngjødslingsareal, eller slås til fôr. Ettervirkningen av vårsådde vekster er oftest mindre enn for kløverrik eng, og derfor er vanligvis kløverrik eng å anbefale (Eltun R mfl., 06). Det er belgvekstene som samler nitrogen, og en kløvereng der gjenlegget sås året før får kløveren bedre tid til å etablere seg. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 10

11 I enkelte tilfeller er det likevel aktuelt med vårsådd grønnfôreng. Det kan være at gjenlegget ble mislykket, eller ugrassituasjonen tilsier at en bør få inn grovfôrvekster så fort som mulig, at en ikke har tid å vente på et gjenleggsår. Dersom en har brukbar gjødsel / næringstilgang kan det være økonomisk lønnsomt å satse på vårsådde vekster på areal der en tar ut de største tilskudda for endra jordarbeiding. Ved grasgjenlegg i korn mister man tilskudd for endra jordarbeiding. Hvis det er behov for en intensiv kvekekamp kan det være gunstig med høstharving + ev vårharving, før en sår i grovfôrvekster og kan fortsette kampen med pussing av allerede svekkede planter. Den vårsådde grønnfôrenga kan behandles på samme måte som kløverrik eng, men etter første slått/pussing vil ikke havrenn (ev forvikka) komme igjen. I en vårsådd grønnfôreng ønsker en arter som samler næring, arter som vokser fort og konkurrerer med ugraset samt arter som samler nitrogen fra lufta. Forsøk har gitt gode erfaringer med en blanding av havre, italiensk raigras og rødkløver. Det er aktuelt å bytte ut havren med fôrvikke, men i forsøk har den konkurrert mer med rødkløveren og det har blitt mindre kløver (Eltun R mfl, 06). Forsøk fra naboland har vist at det kan være gunstig å ha med litt hvitkløver (forsøksmelding, Romerike 04). De økologiske grønnforblandingene i katalogene har fôrerter i stedet for rødkløver, men i Trøndelag er nok tilslaget av kløver sikrere enn erter. For næringseffekten ser det ut til at andelen nitrogenfikserende vekster har størst betydning for ettervirkningen. Aktuelle blanding er: 8-10 kg havre (ev 5 kg fôrvikke), 0,5-1 kg rødkløver, 1-2 kg italiensk raigras 0,3 0,5 kg hvitkløver. 3. Næringsforsyning med bruk av belgvekster + gras/korn. Avlingseffekten fra eng og grønngjødslingsareal kommer dels av oppsamlet næring i bladmasse og røtter, men kan også komme av andre effekter som bedre jordstruktur. Vi kan beregne oppsamling av næring gjennom å se på hvor mye bladmasse enga produserer og finner nitrogeninnholdet ut fra planteanalyse. I tillegg til den overjordiske bladmassen regner en med at røttene samler næring tilsvarende 25 % av overjordisk masse (Henriksen T M, 01). Ved dyrking av vekster som forsyner kornet med næring er det i første rekke belgvekstene som er bidragsytere. I økologisk eng er det kløver som er motoren i systemet. Jo mer kløver det er i enga jo bedre ettervirkning/forgrødeeffekt. Anna gras vil også frigjøre næring når den brytes ned, samt tilføre jorda humus. Rotsystemet bidrar til å bedre jordstrukturen, og mineralsk næring endres til organisk næring. Omsettinga her tar gjerne litt lenger tid. Næringa immobiliseres først i mikroorganismene før den igjen frigjøres. Ønsker en å gi lett tilgjengelig nitrogen til kornet påfølgende vår, er det belgvekstene som betyr mest. Derfor er det viktig at en får en god etablering av belgvekstene. For eng regner en forgrødeeffekt på 6 kg N ved mye kløver, men ved lite kløver går en ned til 3 kg N (skifteplan, økologisk veksttabell). Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 11

12 Hvordan ta vare på næringa i grønnmassen. Selv om det samles organisk masse, og nitrogen fra lufta forsvinner det en del underveis. Ved gjentatt slått tapes det en del nitrogen til luft, samt avrenning fra det pussa materialet. Forsøk utført på Kvithamar og Apelsvoll har vist at overjordisk grønnmasse hadde veldig liten betydning for kornavling året etter, og at mye av næring går tapt eller lagres som organisk materiale i jorda (Frøseth R mfl, 08). Dersom en ser på nitrogen i plantemassen om høsten, samt mineralsk nitrogen i jorda er det betydelig høyere når en har underkultur, eller annen grønn grøde. Hvor mye som kommer neste års avling til gode er svært varierende, og er avhengig av bla. utvasking fra jord og plantemasse. Det er imidlertid en svak sammenheng med det en finner som mineralsk nitrogen i jorda om høsten og om våren, med påfølgende avling (Løes AK mfl, 07). Det kan maks regne med at % av N i kløver blir plantetilgjengelig tidlig i vekstsesongen. Er det mye gras i forhold til kløver kan det bli mindre frigjøring (Henriksen TM, 01). Høst- eller vårpløying For å redusere tapet av nitrogen fra det som samles om høsten, til det som er tilgjengelig for plantevekst er det gjort forsøk på om vårpløying er bedre enn høstpløying. Ved nedpløying av grønnmasse starter omdanninga, og frigjøringa, av nitrogen med en gang, så fremt jordtemperaturen er god nok. Ved høstpløying og gode temperaturer kan det frigjøres mye nitrogen uten at det er vekster som kan nyttiggjøre seg det. Nitrogenet er dermed mer utsatt for utvasking. Jorda har et høyere innhold av mineralsk nitrogen ved såing etter høstpløying enn etter vårpløying. Ved vårpløying mineraliseres ikke nitrogenet før om våren, men med en kløverrik blanding går mineraliseringa fort, og mineraliseringa er mer synkronisert med næringsopptaket til kornet. Det kan imidlertid bli like stort nitrogentap ved vårpløying som ved høstpløying. Grønnmassen som ligger på overflata gjennom vinteren er utsatt for ødeleggelse av frost og soppangrep slik at mye næring kan vaskes ut fra bladmassene (Henriksen TM og Eltun R, 02). Vårpløying av grønn masse er å foretrekke dersom en skal ha best utnytting av næringa, sen høstpløying kan være aktuelt på jord der utvaskingsfaren er liten. Kløverrik eng kontra vårsådde grønnfôrvekster Ettervirkningen av vårsådde vekster er oftest mindre enn for kløverrik eng, og derfor er vanligvis kløverrik eng å anbefale (R Eltun mfl., 06). Det er belgvekstene som samler nitrogen, og i en kløvereng der gjenlegget sås året før, får kløveren bedre tid til å etablere seg. Dersom de vårsådde vekstene inneholder erter er ikke de like årsikre som kløver og nitrogeneffekten varierer ut fra andelen nitrogenfikserende vekster. I forsøk har en sett at kløvereng gir mer næring til for eksempel korn i de to førsteårene etter ompløying (Løes AK mfl 07.) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 12

13 . Ut fra et næringsmessig synspunkt er ettårig kløverrik eng etablert som underkultur i for eksempel korn, å foretrekke fremfor vårsådd grønnfôreng. Både kløvereng og vårsådd grønnfôreng, kan slås eller pusses flere ganger etter behov. I grønnfôreng med korn vil kornet finnes i 1. slåtten, mens gjenveksten som regel består av kløver og raigras. Slåtteregime I forhold til oppsamling av næring er det gjort forøk der en ser på ulike slåtteregimer (Eltun R, mfl 06). Det en fant ut var at en produserte mest tørrstoff med hyppige slåtter (tabell 3). Dersom en slo sent første gang og lot avlingen ligge, ble graset liggende som et lokk på enga, og senket gjenveksten. Selv om en tok en første slått påvirket ikke det ettervirkningen året etter (tabell 4). Resultatene bekrefter at den overjordiske plantemassen ikke er bestemmende for ettervirkningen. Avling i røtter og effekter på jordstruktur er trolig viktige faktorer for den gode ettervirkningen av kløvereng. En må regne med at mye av Nitrogenet i pussa plantemasse tapes gjennom luft og avrenning, Nitrogen i røtter er mer stabilt (Eltun R, mfl 06). I forsøk på Romerike var det heller ikke forskjell i avling i ettervirkningsåret, men proteinprosenten var noe høyere der det ikke var fjernet avling (forsøksmelding Romerike 2003), det kan hende at en har noe større reserver i jorda der avlingen ikke er fjernet. Tabell 3. Samlet grønngjødslingsavling for hele vekstsesongen(eltun R, mfl 06). Tilført Produsert Tilført N/daa C/N tørrstoff/daa tørrstoff/daa 2 pussinger ,6 19,4 3 pussinger ,6 17,4 1 slått + 2 pussinger ,3 18,8 4 pussinger ,1 16,3 Tabell 4. Ettervirkning, hvete(eltun R, mfl 06). Kg korn Vann% Protein% Hl-vekt 2 pussinger ,2 13,9 73,9 3 pussinger ,8 13,9 74,2 1 slått + 2 pussinger ,9 13,4 74,2 4 pussinger ,6 13,7 74,1 Pløying høst ,5 13,8 73,9 Pløying vår ,3 13,6 74,3 Slått av enga ser ikke ut til å gi vesentlig mindre ettervirkning enn grønngjødsel der avlinga ikke fjernes fra arealet. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 13

14 Selv om ettervirkningen er lik ved slått som ved pussing, fjerner en mer næring ved slått en hva som tilføreres. I et system der en ikke har tilgang på organisk gjødsel anbefaler en grønngjødsling fremfor slått for ikke å tappe jorda (Henriksen, TM 01). En eng kan samle kg N, og gi enn gjødseleffekt fra 3-7 kg N. Kløverrik eng kan gi opp til 40 % meravling i forhold til rent korn, de 2 første årene etter engåret (AK Løe, mfl 07). Avlingseffektene av vårsådd grønnfôreng kan gi like gode gjødseleffekter som ettårig eng, men tilsalget på kløver og belgvekster kan være noe mer variabelt, og en regner ettervirkningen på andre år som noe mindre (Eltun R, mfl 06). Bruk av underkultur Valg av arter og såmengde Fra tidligere forsøk vet vi at såing av underkultur/fangvekst der en bruker raigras har god evne til å fange opp nitrogen utover høsten, men at det kan gi fra 7-10 % avlingsreduksjon i kornet. Avlingsreduksjonene blir minst dersom en sår underkulturen på 2-3 bladstadiet til korn. Vil en sikre seg en best mulig etablering av underkulturen eller ønsker en mest mulig avling av underkultur bør en så noe tidligere, for eksempel sammen med en blindharving av kornet. I økologisk landbruk ønskes en underkultur som ikke konkurrerer med kornet, som kan fange opp frigjort næring utover høsten og som kan gi næring til neste års vekst. Raigras alene har dårlig ettervirkning. Det kan gi avlingsreduksjon første året etter en har hatt raigras som underkultur. Med gjentatt underkultur med raigras får en etter hvert positiv gjødseleffekt. Skal en ha mest mulig gjødseleffekt av underkulturen må en bruke kløver. Hvitkløver har vist seg som den kløveren som gir mest ettervirkning og som konkurrerer minst med kornet. En blanding mellom raigras og hvitkløver ligger noe midt i mellom rent raigras og ren hvitkløver (Henriksen TM mfl, -00). Ønsker en minst mulig negativ påvirkning på hovedkulturen kan en bruke hvitkløver alene, det er aktuelt for eksempel i hvete, der raigras som underkultur kan gi noe mindre protein i avlinga. Ønsker man en underkultur som kan ta opp frigjort næring utover høsten bør en ha raigras sammen med hvitkløver. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 14

15 Hvitkløver som underkultur i korn gir næring året etter Gjødseleffekten henger sammen med mengden kløver om høsten. Det er derfor viktig å få god etablering av kløveren. Såmengder utover 150g/daa har i forsøk ikke gitt økt forgrødeeffekt (Rogneby TH mfl, 06), men andre nordiske land anbefaler ikke å gå under 150 g pr dekar. Det er viktig å få en god etablering av underkultur, litt ekstra såmengder kan være en sikkerhet for en noe bedre etablering. Såmengder i renbestand bør derfor være fra g, og i blanding med raigras bør det være minst 150 g. Minste såmengde krever gode spireforhold og anbefales ikke på leirrik jord. Milkanova er en grei hvitkløversort å bruke, den er middels vinterherdig. Norske sterkt vinterherdige sorter avslutter veksten raskere om høsten og samler ikke så mye nitrogen utover høsten (Henriksen TM -00). I forsøk har bruk av underkultur gitt avlingsøkning fra kg korn pr daa i ettervirkningsåret. I snitt ca 30 % bedre avling enn på ledd med korn uten underkultur (Løes AK mfl 07). God næringseffekt av underkultur er avhengig av mengden kløver i underkulturen. God kløverbestand er avhengig av god etablering av en kløversort som vokser utover høsten også etter at kornet er tresket. Skifteplanprogrammet regner en ettervirkning på 3 kg N ved en god underkultur. Underkultur kontra helårs grønngjødsling I forsøk utført av Anne Kristin Løes med flere, i perioden , har en sett på gjentatt bruk av underkultur i forhold til ettårig grønngjødsling der en i kornåra ikke har underkultur. Underkulturen øker avlingene med ca 30 % i snitt (fig.1.). Grønngjødslingsarealet gir høyere ettervirkning, ca 40 % i snitt de to åra etter grønngjødslingsveksten (fig 1.). Men siden det ikke er korn i grønngjødslingsåret blir totalavling på kornet for en 4 års perioden lavere enn leddene med underkultur, men bedre enn ensidig korn uten underkultur. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 15

16 Figur 1: Kornavlinger i forsøket gjentatt bruk av underkultur i forhold til ettårig grønngjødsling (Løes AK mfl 07) Selv om en bruker kløver i underkultur eller kortvarig kløvereng til å samle næring og nitrogen dekker ikke det opp tapet av N gjennom avling. Systemene gir altså en negativ nitrogenbalanse uten tilskudd av nitrogen akkumuleres det underskudd av N (fig 2) (Løes AK mfl 07.) Figur 2: Nitrogenbalanse i forsøket gjentatt bruk av underkultur i forhold til ettårig grønngjødsling (Løes AK mfl 07) (ledd 1: uten underkultur, ledd 2: underkultur med raigras, ledd 3: underkultur med ren kløver, 4: underkultur med kløver + raigras, ledd 5: 1. årig eng uten med timotei og rødkløver, ledd 6: 1. årig ren rødkløvereng) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 16

17 Skal det satses på å gi kornet så mye næring som mulig, og ikke tappe jorda for næring, bør en ha både 1. årig kløvereng (ev 2 år ved mye ugras i kornåkeren) og underkultur i vekstskiftet. Likevel vil det være ønskelig å tilføre husdyrgjødsel eller anna organisk gjødsel. Erter og blanding av erter/korn Et år med erter alene eller i blanding har liten effekt på ugrassituasjonen, men vil gi positiv effekt i forhold til næringstilførsel og gir positiv gjødseleffekt året etter. Erter i renbestand Største begrensning for bruk av erter er veksttid, men dersom en har bra nok veksttid og får sådd til rett tid er erter en interessant vekst. Erter fikserer nitrogen og tapper dermed ikke jorda for nitrogen. Skifteplanprogrammet regner en ettervirkning på ca 3 kg. Det tilsvarer en godt etablert underkultur. I forsøk har en fått 30 % meravling i korn etter erter, i forhold til rent korn (Eltun R, mfl -00.) Avlingsmessig regner en ikke med at økologisk erter har noen nedgang i forhold til konvensjonelle erter, så fremt en klarer å håndtere ugras og at en har bra nok vekstskifte slik at en unngår sopp. Derfor vil erter i et vekstskifte bidra til at det økologiske vekstskifte kommer bedre ut økonomisk i sammenligning med et konvensjonelt vekstskifte. Problemet med erter er at en enkelte år kan få dårlig tilslag, og vanskelige innhøstingsforhold. I Trøndelag er det større avlingsvariasjon enn på Østlandet (erteavling fra 60 % over havre til 60 % under havre), men nye sorter kan være bedre. Disse problemene er knytta til selve erteproduksjonen og ikke til økologisk drift. Vanligvis mener vi at det ikke bør gå mer enn 3 år med korn før en kommer inn med gras, men med erter inn i vekstskifte kan en kanskje øke dette til 4 år, så fremt en ikke har et ugrasproblem. Erter har ingen effekt mot flerårig ugras. Erter + korn Skal man bruke kornet til oppforing på egen gård, eller kan selge det privat, kan det brukes en blanding med korn og erter for å redusere legdepresset, og dermed lette innhøstingsforholdene. Når en erstatter deler av ertene med havre vil ettervirkningen bli lavere. I forsøk (tabell 5) har en mer enn halvert gjødseleffekten for neste år med en blanding i forhold til erter i renbestand (Eltun R, mfl -00). I forhold til gjødseleffekt er derfor havre + erter dårligere enn erter i renbestand, men i forhold til dyrkingssikkerhet og total avling er blandingen bedre. En bør ikke øke årene mellom eng, dersom en har erter + korn i et av årene. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 17

18 Tabell 5. Avlingsresultat for korn etter ulike forgrøde middel 98-00, Østlandet + Trøndelag (Eltun R, mfl -00) Forgrøde Korn, 15% vann Vann % Ugras (1-10) Hl-vekt 1000 tkv Protein % Forgrøde Kg/daa Rel. Biri, havre ,8 3 64,0 33,0 10,4 Bohatyr, ert ,7 3 64,7 34,2 10,2 Delta, ert ,0 3 64,6 34,1 10,2 Kontu ,7 3 64,9 33,9 10,3 (åkerbønne) Biri/Bhoatyr ,1 3 64,3 33,7 10,3 Biri/Delta ,4 3 64,3 34,0 10,4 Ettervirkning vil variere med hvor mye erter det er i blandingen. Erteandelen vil variere med værforholdene, og næringstilgang. Er det bra næringstilgang vil kornandelen øke i forhold til om det er dårlig næringstilgang. I skifteplanprogrammet regnes det med ca 2 kg N i ettervirkning for erter + korn. Som for gras og kløver, øker nitratinnholdet i jorda om høsten med bruk av belgvekster, men gjødseleffekten varierer ut fra hvor godt en får tatt vare på næringsstoffene fra høsten til neste vekstsesongen. Næringseffekten av erter i renbestand eller i blanding er avhengig av hvor godt tilslaget av erter blir. Vanligvis blir næringseffekten dårligere i korn + erter i blanding, enn i erter alene. 4. Bruk av gjødslingsmidler Selv i et fireårig vekstskifte med gjentatt bruk av underkultur, eller et fireårig vekstskifte hvor det ene året brukes kun til å samle næring blir et underskudd i N balanse se fig 2 (Løes AK mfl 07). Derfor er det gunstig å tilføre organisk gjødsel dersom en har tilgang på det. Tidligere var det et skille mellom hva som var tillatt brukt av økologisk og konvensjonell husdyrgjødsel. Fra 2010 ble de sidestilt, og i dag gjelder det en grense på 17kg total N. Gjødslingen skal tilpasses et behov som en kan vise til gjennom gjødslingsplan. Det fins også andre organiske gjødselslag som er tillatt så som pelleterte kyllinggjødsel, og for eksempel kjøttbeinmjøl men det må også vises til et behov for disse gjødslingsmidlene. Har en dokumentert mangel på enkelte næringsstoff kan en få bruke tungtoppløslig gjødsleslag som for eksempel råfosfat og kalimagnesium eller eventuelt søke om å få bruke mer mengder husdyrgjødsel enn normalt eller andre restriksjonsbelage gjødslingsmidler. Ved dokumentert mangel på mikronæringsstoffer kan en få dispens for å gjødsle med dette. Ved mikronæringsmangel viser forsøk at bruk av sulfatpreparater (sinksulfat, mangansulfat ets) har bedre effekt enn å bruke kompost eller steinmjøl med høyt innhold av mikrostoffer ved akutte behov (Romerike Forsøksring, 04). Nedenfor skal vi konsentrere oss om effekten av organisk gjødsel. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 18

19 Bruk av husdyrgjødsel Når en gjødsler med husdyrgjødsel får en i tilegg til nitrogen andre næringsstoffer. Husdyrgjødsel er organisk fullgjødsel. Effekten av husdyrgjødsel varierer. I et forsøk av Lars Nesheim (Nesheim L, mfl, 06) var det tildels små utslag for husdyrgjødsel, % meravling for 5 og 10 kg total N. Utslaga varierer sannsynligvis ut i fra næringstilgang i jord, forhold for mineralisering og at nitrogenet i husdyrgjødsla var mer eller mindre tilgjengelig for plantene. I andre forsøk er det klare meravlinger for bruk av husdyrgjødsel. Særlig bygg gir gode meravlinger ved bruk av husdyrgjødsel (Eltun R mfl. 06). Forsøk med dyrkingssystemer viste også at økologisk kornproduksjon uten tilgang på husdyrgjødsel ga dårligere avlinger enn tilsvarende forsøk med bruk av husdyrgjødsel (Korset A, 03). Avlingsresponsen varierer ut fra vekst og plass i vekstskifte. Det er ikke så god avlingsrespons i hvete som kommer etter et grønngjødslingsår. Avlingsresponsene for erter er også liten, mens for bygg som hadde den dårligste plassen i vekstskifte (siste kornåret før grønngjødsling) var responsen veldig god. Dersom en har begrensa husdyrgjødselme ngder bør gjødsla prioriteres til de vekstene og skiftene der næringstilgangen er minst (dårlig forgrøde, dårlig næringstilstand). Stripespredning er en metode som tar godt vare på nitrogenet i husdyrgjødsla Husdyrgjødsel bør prioriteres til vekster som har stort næringsbehov, på den dårligste plassen i vekstskiftet og på jord med dårlig næringsinnhold. Vekstskifteforsøka viser at avlingsnivået varierer veldig fra år til år i vekstskifter uten husdyr og med korn i 3 av 4 år. Vekstskifte med husdyrgjødsel gir ikke like store svingninger. Toppene kan være like store på vekstskifter uten husdyrgjødsel, men en unngår de største nedgangene når en bruker husdyrgjødsel eller anna nitrogentilførsel. Den store variasjonen i avling mellom år og felt og innen vekstskifte skyldes i hovedsak tre ting: næringstilgang, ugraspress og jordstruktur. Det viktigste for å stabilisere avlingene er næringstilgang, særlig nitrogen og frigjøring av den (Rognby TJ & Homb H, 04). Delgjødsling med husdyrgjødsel I tilegg til effekten av husdyrgjødsel har det vært sett på hvilke utslag en oppdeling av husdyrgjødsla vil ha på avlingsresponsen, samt ulike spredetidspunkt. Første gjødsling var om våren og andre gjødsling på 2-3 bladstadiet. Mengdene som ble brukt var 4 tonn gylle, enten 4 tonn om våren, 2 tonn vår + 2 tonn ved 2-3 bladstadiet, eller 4 tonn ved 2-4 bladstadiet. Forsøket viste ingen sikre utslag for spredemetoder, men det så ut som gjødsling kun ved 2-3 bladstadiet var dårligst. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 19

20 Enkelte felt hadde positiv effekt av delgjødsling, særlig på lett jord eller hvis det kom mye nedbør om våren. Delgjødsling kan være en metode for å minske næringstap (Årstad TJ mfl, 01).En har også sett på gjødslingsstrategier med husdyrgjødsel om våren i høsthvete. Der kom en også frem til at det ikke lønte seg å dele opp gjødsla ved små gjødselmengder, men ved mer enn 3 tonn blautgjødsel hadde en positiv effekt av delgjødsling (Aamlid T mfl 06). Konvensjonelle felt med delgjødsling har også vist at en ikke får positiv effekt av delgjødsling ved små nitrogenmengder, da er det behov for det meste av næringa om våren. Et problem ved delgjødsling med husdyrgjødsel ved 2-3 bladstadiet er at det kan bli dårlig vær på det rette tidspunktet, slik at gjødslingstidspunktet blir for sent i forhold til næringsbehovet. Bruk av husdyrgjødsel stabiliserer avlingene. Effekten er best når næringsbehovet er størst. Oppdeling av husdyrgjødselmengden til korn er kun interessant ved tildeling av store husdyrgjødselmengder og spesielt til hvete som gir proteinbetaling. Økonomien med husdyrgjødsling Husdyrgjødsel gir bedre avling, men meravlingen varierer fra år til år, for vekster og for plass i vekstskifte. Dersom en ikke har gjødsel selv, men kan skaffe seg det, vil økonomien være avhengig av kostnadene med eventuelt kjøp og spredning. Andre organiske gjødselslag Det er ikke alle som har tilgang på husdyrgjødsel, da er det mulig og kjøpe pelletert konvensjonell kyllinggjødsel eller bruke kjøttbeinmjøl. Det har vært noen forsøk der en sammenligner husdyrgjødsel med andre organiske gjødselsalg. Nedenfor vises resultater fra felt utført av Romerike Forsøksring Utprøving av organisk gjødsel, der en sammenligner blautgjødsel av svin med Vadheim Groplex (pelletert kyllinggjødsel) og kjøttbeinmjøl (tabell 6). Tabell 6. Utprøving organisk gjødselslag, Romerike 2003 Kg næringsstoff i gjødsla Mengde og type gjødsel Ts. Tot. N NH4-N P K Ca Mg 2 tonn blautgj svin 11 6,0 6,0 2,1 3,3 2,5 0,8 100kg Vadheim Groplex 88 8,5 0,6 2,5 5,3 2,3 0,6 100 kg Kjøttbeinmjøl 94 8,1 0,05 4,3 0,7 10,4 0,2 Tabell 7. Avlingsutslag i bygg, Romerike 2003 Kg/daa Tot N Avling kg/daa Avl. økn kg/ kg N Strå cm Hlvekt Prot. % Kg N i avling Uten gjødsel ,8 10,8 4,8 Blautg svin , ,0 10,7 5,1 Vadh. Grop. 50 4, , ,2 11,1 5,9 Kjøttbeinmjøl 50 4, , ,4 11,2 5,8 Blautg svin , ,6 6,4 Vadh. Grop , , ,4 11,2 6,4 Kjøttbeinmjøl 100 8, , ,9 11,5 6,6 Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 20

21 Det var liten forskjell mellom de ulike gjødsleslaga, og denne forskjellen skyldes først og fremst ulik N tildeling (tabell 7). Selv om det er lite ammonium nitrogen i Vadheim og kjøttbeinmjøl er nitrogenet like lett tilgjengelig som i husdyrgjødsel. Størst utslag pr kilo N er ved 4 kg tot. N for Vadheim (tabell 7). Litt større utslag for lav N tildeling enn stor N tildeling. Gode avlinger på ugjødsla ledd skyldes trolig god ettervirkning av underkultur. Gjødsling har gitt høyere Hl-vekt (bedre mating) og bedre proteininnhold. I starten på juni hadde rutene med størst mengde Vadheim og kjøttbeinmjøl mest farge og lengst strå. Strålengde korresponderer bra med avlingsmengde. Uten gjødsling er det tatt opp 4,8 kg N (tabell 7). Hovedsakelig fra underkultur samt moldinnhold i jord. Opptak av N har økt med ca 1,5 kg ved tilføring av 8 kg total N. Resten tas opp av org. materiale i jord eller i underkultur Med økning på 7,7 14 kg korn pr kg N ga det i 2003 en merverdi på kr pr kg N. Vadheim hadde en pris på kr 33 pr kg Nitrogen, i forsøket har avlingsøkningen dekket opp ekstrakostnad, men Vadheim er mest aktuell der en har høy avlingsverdi (mathvete). Det ser ut som om det er mengde tilført nitrogen som betyr noe, ikke om det kommer i form av husdyrgjødsel, pelletert husdyrgjødsel eller kjøttbeinmjøl. Risikoen for tap er nok størst ved husdyrgjødsel. En må også se på hvilke andre næringsstoffer som tilføres i forhold til behov. Økonomien vil være avhengig av pris på gjødsla. Vadheim og lignende gjødsletyper er ofte dyre, og passer best til avlinger som har høy salgsverdi. De er pelletert og kan således spres i voksende grøde, for eksempel ved begynnende skyting i hvete for å øke proteininnholdet. Kjøttbeinmjøl er ofte billig, her er det tilgangen og kostnad med spredning som betyr mest. Bruken av kjøttbeinmjøl må klareres med Debio, og det er ikke sikkert en kan bruke den på samme areal hvert år. Husdyrgjødsel er det ingen fast pris på, det er et forhandlingsspørsmål. En metode å beregne pris på er å sette en verdi på tilgjengelig nitrogen, fosfor og kalium ut fra sammenlignbare priser i kunstgjødsel. Kjøttbeinmjøl er et godt alternativ til husdyrgjødsel. Hva en skal velge bør være avhengig av pris på varen og kostnaden med utkjøring. Husdyrgjødsel inneholder kalium, noe en ikke får med i kjøttbeinmjøl. Pelletert kyllinggjødsel er såpass dyrt at det først og fremst er aktuelt i vekster med god betalingsevne, men den kan være aktuell som proteingjødsling i hvete ved begynnende skyting. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 21

22 5. Ugrasbekjemping Forebyggende tiltak I økologisk landbruk er forebyggende tiltak viktig mot ugras. God jord- og plantekultur er viktig for at kulturplantene skal kunne konkurrere mot ugraset. Såtidspunktet kan være viktig. Generelt er det noe senere såing om våren i økologisk korn enn i konvensjonelt korn. Vanligvis gir tidlig såing gir bedre avlinger, så fremt det er lagelig jordforhold ved såing. Både fordi en får lenger veksttid, og at buskingsfasen ofte kommer i en kjøligere periode, slik buskingen blir bedre. Tidlig såing kan gi lenger tid fra såing til spiring, noe som favoriserer ugraset. Ugrasharving bør være planlagt. Generelt kan en si at en skal så kornet så fort det er lagelig. De siste års værforhold har vist at vi ikke vet hvordan været blir fremover så en må benytte anledningen når den er der. Hvor viktig konkurranseevnene er, ser en dersom en får såglipp i åkeren. Ugraset står aldri så frodig som der. Det å være nøye med såinga slik at en unngår såglipp er et enkelt tiltak som bør gjøres. En bør ikke gå utover normal såavstand. Forsøk med dobbel såavstand og fresing mellom såradene har ikke gitt så gode resultater. Ugraset viser ofte hvor såing og/eller pløying har vært for dårlig. Valg av kornslag og sorter som dekker bra er også gode forebyggende tiltak. God avling er viktig også med hensyn på konkurranse mot ugras. En frodig kornåker konkurrerer bedre enn en glissen åker. Bra næringstilgang er derfor viktig. Forsøk har vist at bedre næringstilgang kan gi mer frøugras, så da må en sette inn direktetiltak mot frøugraset og la kornet dra nytte av bedre næring (Eltun R, 07, forelesningsnotat). Ugras og vekstskifte De ulike ugrasa er gjerne tilpassa den kulturen de vokser i. Et ensidig vekstskifte vil derfor fremelske enkelte ugrasarter. Noe av disse ugrasa er vanskeligere og bekjempe særlig i et økologisk system. Rotugras som tistel og dylle er godt tilpassa åkerkulturer, men klarer seg dårligere i eng, mens rotugras som høymole og krypsoleie trives godt i engår, men klarer seg ikke like godt i åkerkulturer. Veksling mellom eng og åker vil derfor være gunstig både i grovfôrdyrkinga og i korndyrkinga. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 22