Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Transkript

1 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no Siri Abrahamsen 2) / siri.abrahamsen@lfr.no 1) Planteforsk Plantevernet 2) Forsøksringen Romerike Nøkkelord: Økologisk landbruk, høstkorn, høstrug, høsthvete, rughvete, avling, ugras,, harving Key words: Organic farming, winter cereals, winter wheat, winter rye, triticale, yield, weed, sowing time, harrowing Sammendrag En forsøkserie bestående av 4 forsøksfelt på henholdsvis Kløfta, Apelsvoll og Stange (2), med ulike høstkornarter ble etablert høsten De ulike høstkornartene ble sådd ved 2 forskjellige tider og kombinert med eller uten ugrasharving ( blindharving ) i en faktoriell struktur. Feltet på Apelsvoll gikk ut pga av dårlig overvintring mens kornet på de 3 andre feltene viste god overvintring. Både sein og blindharving reduserte ugrasveksten i alle forsøksfeltene. Det var mindre ugras i ruter med rughvete enn i ruter med høsthvete eller høstrug. Med unntak av sein på Kløfta, har sein og harving enten ikke påvirket avlingen i det hele tatt eller økt den litt. Denne lille undersøkelsen er å betrakte som et forprosjekt og det er behov for mer omfattende forsøk, som går over flere år, for å øke kunnskapen om økologisk høstkorndyrking i Norge. Summary A series of experiments were conducted with the factors (A) Winter cereal species (winter wheat, winter rye and triticale), (B) Sowing times ( or late) and (C) Harrowing (with or without), in a factorial design in Norway. One experiment site

2 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) was omitted in the spring because of poor winter surv ival. At all sites late sowing time and harrowing decreased the growth of weeds compared to normal sowing time or without harrowing, respectively. There were less weeds on plots with triticale than in plots with winter wheat or winter rye. Except late sowing time at one site, late sowing and harrowing did not decreased yield at any experimental site. Because the presented experiment was limited both regarded to number of sites and years, as well as additional factors, there are a need for more data on organic winter cereals in Norway. Innledning Økologisk høstkorndyrking har relativt beskjedent omfang i Norge i dag. Ut i fra et ønske om mangfold i et økologisk vekstskifte burde høstkorn dyrkes mer der hvor disse artene overvintrer greit. Høstkorn har stort avlingspotensiale og kan gi gode resultater så sant næringsforsyningen er god og en ikke har for store ugrasproblemer. I 2001 var det ca dekar økologisk dyrka korn i Norge og av dette utgjorde høstrug kun 550 dekar (tall fra Debio). Andre høstkornarter som blir dyrket i Norge er høsthvete, rughvete og spelt. Statistikken for 2001 skiller ikke ut arealet av disse artene og de grupperes sammen med vårhvete i samleposten hvete. Totalt ble det dyrket 3550 dekar økologisk hvete i 2001 og høstkornet utgjorde trolig en svært beskjeden andel av dette arealet. Praktiske erfaringer med høstkorndyrking i Danmark De danske erfaringene som vi refererer til her er hentet fra Hansen (2001; 2002) og Pedersen (2001). I konvensjonell dyrking er høsthvete den mest dyrkede kornarten i Danmark på grunn av sitt høye avlingspotensiale. På økologiske gårder dyrkes høsthvete kun på noen få prosent av arealet. Dette skyldes at på mange gårder er det knapphet med næringsstoffer og da velger man heller å dyrke mer nøysomme vekster. Høsthvete er dessuten en spinkel plante som gir lite konkurranse til ugraset i tiden etter såing. Det er de senere år arbeidet mye med strategier for å begrense ugraskonkurransen slik at en bedre kan utnytte vekstens avlingspotensiale. Av andre høstkornartene dyrkes noe matrug på kontrakt, mens fôrrug og rughvete blir dårlig betalt og er dermed lite dyrkede vekster. Høsthvete bør få en god plass i vekstskiftet med hensyn til næringsforsyning, mens rug og rughvete kan gi brukbart resultat også med dårligere forgrøde.

3 116 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) I Danmark er det vanlig praksis å gjødsle høstkornet med husdyrgjødsel i april i perioden fra busking til begynnende stråstrekking (BBCH 22-32). I Danmark anbefales ikke høsthvete på arealer med stort ugrastrykk. Tiltak som gjøres for å unngå at ugraset byr på for stor konkurranse for kornet, er utsatt og ulike strategier for ugrasharving og/ eller radrensing. Utsatt såing medfører vanligvis lavere jordtemperatur under spiring og dermed mindre spiring av frøugras. Såing anbefales utført i perioden fra oktober, 1-2 uker seinere enn ved konvensjonell dyrking. Blindharving ca 8-10 dager etter såing blir anbefalt utført om høsten. Hvis denne utføres mens det ennå er varmt i jorden, vil den føre til at nytt ugras spirer og at ugrasproblemet blir dempet men ikke løst. Ytterligere ugrasharving kan være aktuelt i hvete, men en bør unngå jorddekking av plantene hvis det er liten vekst i dem. Dette vil kunne gi dårlig overvintring. Ved sein såing av høstkornet (etter oktober) er spiring av ugras normalt kraftig redusert, og ugrasharving om høsten er unødvendig. Ugrasharving om våren anbefales ikke før eventuelt høstkornet er i god vekst og har godt rotfeste. Ofte vil det være unødvendig med ugrasharving og behovet bør vurderes nøye. I forsøk har ugrasbekjemping om våren ikke gitt økt avling med unntak av i felt der det er mye ugras. Såing på dobbel radavstand anbefales kun på arealer der det er mye ugras. Denne dyrkingsmetoden medfører behov for gjentatte ugrasbehandlinger om våren og radrensing i kombinasjon med ugrasharving anbefales. Forsøk i Norge med er og ugrasharving Med bakgrunn av erfaringer fra Danmark ble det høsten 2001 anlagt forsøk flere steder på Østlandet med ulike er og med og uten blindharving i ulike høstkornarter. I Norge har vi ved konvensjonell høstkorndyrking erfaring med at utsatt medfører redusert avling sammenlignet med normalt. Hvorvidt det samme er tilfelle ved økologisk dyrking hvor en har mindre næringsstoffer tilgjengelig og en ikke kan sprøyte mot verken ugras eller overvintringssopp, var noe vi ønsket å få svar på.

4 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) Materiale og metoder En faktoriell forsøksserie med 3 ulike forsøksfaktorer og 2 gjentak ble gjennomført etter følgende oppsett: (A) Ulike harvebehandlinger, hhv. ikke harving eller blindharving like før spiring (5-6 dg etter såing), (B) Ulike er, hhv. normal (1-10. september) eller sein ( september), og (C) Ulike kornarter, hhv. høsthvete (Bjørke), rughvete (Prego) og høstrug (Danko). Forsøkserien ble anlagt på 4 forskjellige lokaliteter, 2 på Stange, Apelsvoll på Toten og på Kløfta, alle med økologisk drift. Forsøksfeltene ble ikke gjødslet etter såing. Alt etter hvilke utstyr som fantes ble en av to jordarbeidingsstratgier benyttet: (1) Hele feltet pløyes og slåddes før arealet som utgjør første harves. Andre harves rett før denne skal såes, (2) Hele feltet pløyes og det benyttes slåddeharv, eventuelt harv m/slåddeplank, på hele feltet før man sår første. Andre harves på nytt før denne såes. Blindharvinga ble bare gjennomført hvis forholdene tilsa dette og da med kjørehastighet 7-15 km/t ved harvedybde 1-2 cm. Ingen tiltak mot ugraset ble gjennomført om våren. Totalt antall ugras og ugrasbiomasse ble registrert senhøstes og om våren. Dekningsgradsanalyse, separert i ugras, korn og jord, ble gjennomført på de samme tidspunkt. Angrep av sykdommer ble registrert ca 3 uker etter skyting. I tillegg ble legde og flerårige ugrasarters dekningsgrad, der disse fantes, registrert. Standard avlingsanalyser for kornforsøk ble gjennomført. Tabell 1. Tidspunkt for såing og harving høsten Table 1. Time of sowing and harrowing in the autumn of Lokalitet / ansvarlig for felt Sådato 1 Harvedato 1 Sådato 2 Harvedato 2 Kløfta / Forsøksringen Romerike 7. sept. 18. sept. 18. sept. 25. sept. Stange 1 / FØKO 13. sept. 27. sept. 27. sept. - Stange 2 / FØKO 7. sept. 27. sept. 27. sept. - Toten / Planteforsk Apelsvoll 6. sept. 27. sept. 26. sept. - På grunn av værforholdene ble det ikke harvet

5 118 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) Resultater og Diskusjon På grunn av svært dårlig overvintring, hovedsakelig forårsaket av sopp, gikk feltet på Apelsvoll ut. Både fordi Stange1 og Stange2 ble identisk utført og fordi resultatene var ganske ensartede mellom disse to feltene, er disse 2 slått sammen i den videre presentasjonen. gram t.s. / m 2 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Lokalitet 'Kløfta': Totalvekt ugras (mai) Høsthvete Høstrug Rughvete Ikke harvet Harvet gram t.s. / m 2 10,00 9,00 8,00 7,00 Lokalitet 'Stange1 & Stange2': Totalvekt ugras (mai) 6,00 5,00 Høsthvete Høstrug 4,00 3,00 Rughvete 2,00 1,00 0,00 Ikke harvet Harvet Figur 1. Totalvekt ugras i midten av mai på forsøksfeltene Kløfta og gjennomsnitt av Stange1 og Stange 2. På grunn av værforholdene ble det ikke harvet ved siste på lokalitet Stange1 & Stange2. Figure 1. Total weed biomass (DW m -2 ) in the middle of May on location Kløfta and as a mean of the location Stange1 and Stange2. Because of weather conditions the plots of late sowing were not harrowed at Stange1 and Stange2. Ugraskontroll Ved registrering av ugrasveksten (biomasse) på Kløfta og på Stange i midten av mai var det klare og relativt ensartede utslag for alle de undersøkte

6 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) faktorene (Figur 1): (A) Betydelig mindre ugras ved sein enn ved normal. (B) Harving reduserte ugrasmengden mye. (C) Det var minst ugras i rughvete, men mindre forskjeller mellom høsthvete og høstrug. Forskjellene mellom de ulike behandlinger var langt på vei utvisket når vi vurderte antall ugras (data ikke presentert) i stedet for ugrasbiomasse. I vår undersøkelse påvirket altså sein og/eller harving ugrasbiomassen mye mer enn antall ugras. Kg / daa Lokalitet 'Kløfta': Korn avling Høsthvete Høstrug Rughvete Ikke harvet Harvet Kg / daa Lokalitet 'Stange1 og Stange2': Kornavling Høsthvete Høstrug Rughvete Ikke harvet Harvet Figur 2. Kornavlinger på forsøksfeltene Kløfta og gjennomsnitt av Stange1 og Stange 2. På grunn av værforholdene ble det ikke harvet ved siste på lokalitet Stange1 & Stange2. LSD (0.05)Kløfta= 73 kg (for høsthveteleddene); 100 kg (for høstrugledd) og 44 kg (for rughveteledd). LSD (0.05)Stange1 + Stange 2 = 142 kg (for høsthveteleddene); 130 kg (for høstrugleddene) og 9 kg (for rughveteleddene). Figure 2. Cereal yield (kg daa -1 ) on location Kløfta and as a mean of the locations Stange1 and Stange2. Because of weather conditions the plots of late sowing were not harrowed at Stange1 and Stange2. LSD (0.05)Kløfta= 73 kg (between the winter wheat treatments); 100 kg (winter rye.) and 44 kg (triticale ). LSD (0.05)Stange1 + Stange 2 = 142 kg (winter wheat ); 130 kg (winter rye.) and 9 kg (triticale )

7 120 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) Kornavling På Kløfta ga sein avlingsnedgang for alle kornarter (Figur 2). Størst var nedgangen i høstrug og rughvete, hvor nedgangen var signifikant for begge arter. I høsthveten var det bare en liten avlingsnedgang for sein såing. Generelt påvirket harving avlingsnivået lite. Unntaket var i rughvete ved sein hvor harving ga signifikant høyere avling enn leddet uten harving. På Stange ga sein en liten avlingsoppgang for alle tre kornarter, men bare i rughvete var forskjellen signifikant (Figur 2). Harving ga høyere avling for alle kornarter, men også her var det bare i rughvete at forskjellen var signifikant. Det er vanskelig å si om ulik grad av ugraskontroll kan forklare avlingsforskjellene. På Kløfta så vi i alle fall ikke en slik sammenheng mellom avling og graden av ugraskontroll. Her ga både sein og harving betydelig mindre ugras, men responsen på kornavlingen var redusert avling ved utsatt og liten eller ingen effekt på avlingen av harving. Det hører med til vurderingen at ugrastrykket var moderat på dette feltet (Antall ugras m -2 i midten av mai: I høsthvete normal & ikke harvet) = 279; Høstrug = 251; Rughvete =211). Registrering av kvekeforekomst senere på sommeren viste at det var betydelig mer kveke på ruter med utsatt og dette kan være en viktig årsak til redusert avling. Vi er imidlertid usikre på om kvekeforekomsten er et resultat av våre ulike behandlinger eller om feltet var ujamnt i utgangspunktet. På Stange var det god overensstemmelse mellom avlingsmengder og graden av ugraskontroll. Utsatt og harving både ga god kontroll med ugraset og størst avling. Det lave ugrastrykket (Antall ugras m -2 i midten av mai: Høsthvete normal & ikke harvet) = 124; Høstrug = 127; Rughvete = 90) på disse feltene kan imidlertid tyde på at også andre faktorer enn ugraset har påvirket avlingsnivået. I Danmark konkluderes det at mekanisk ugraskontroll i vårkorn, vha blindharving og senere ugrasharving, ofte fungerer godt, men at ugrasharving om høsten i høsthvete er vanskeligere å utføre uten at kornet også blir skadet (Rasmussen 2001). I vår undersøkelse har imidlertid harving i høstkorn ikke gitt avlingsnedgang selv om harvingen pga nedbør måtte utsettes noe i forhold til forsøksplanen (Tabell 1). Utsatt har i vår undersøkelse, i likhet med tidligere undersøkelser i Norge (Fykse & Wærnhus 1997) og i Danmark (Rasmussen 2001), gitt mindre ugrastrykk. Rughvete har vist god konkurranseevne mot ugraset. Vår undersøkelse, som både har vært begrenset mht antall felt og varighet, har vært ment som et forprosjekt og et grunnlag for et større forskning og utviklingsprosjekt for å belyse økologisk høstkorndyrking.

8 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) Takk En stor takk sendes til alle feltverter og ansvarlige for gjennomføring av forsøket. En spesielt stor takk til Steinar Lier ved FØKO, men også til Marit Helgheim og Heidi Heggen som har stått for ugrastellingene. Referanser Fykse, H. & Wærnhus, K Innverknad av a på utviklinga av ugraset og behovet for sprøyting i haustkorn. Grønn Forskning 1997/2: Hansen, J Økologisk Planteavlsberetning Utgitt av Økologisk rådgivning. 80 s. Hansen, J Økologisk Planteavlsberetning Utgitt av Økologisk rådgivning. 80 s. Pedersen, C. Å Økologisk dyrking. Oversigt over Landsforsøgene 2001: Rasmussen, I.A Strategier for ukrudtsbekæmpelse i økologisk vinterhvede. DJF rapport 40: