Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Transkript

1 Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley, Reidun Pommeresche, Gustav Fystro, Anne Langerud, Oddvar Bjerke UMB: Marina Azzaroli Bleken, Toril Trædal Københavns Universitet: Kristian Thorup Kristensen

2 Disposisjon Bakgrunn Forprosjekt Resultater fra feltforsøk Byggro-prosjektet Mineral N i jord Avling og kvalitet Meitemark

3 Bakgrunn Stor import av økologisk matkorn og fôrkorn Struktur i norsk landbruksproduksjon med separert grovfôr og kornproduksjon => ønske om husdyrløs, økologisk fôrkornproduksjon => problem med næringsforsyning, avling og kvalitet mange steder Grønngjødsel en vanlig strategi for å forbedre jord og næringsforsyning og redusere ugras Grønngjødselen slås jevnlig og grønnmassen blir liggende Nitrogen og andre næringstoffer konsentert gjennom grønngjødsel blir dermed liggende på overflaten og er utsatt for tap I Danmark og Sverige ikke uvanlig å fermentere grønnmassen, ta ut biogass (metan-ch 4 ) og bruke biorest som gjødsel i korn Vet for lite om nitrogenets skjebne ved ulike dyrkingsforhold til å kunne forutsi nitrogeneffekt av grønngjødsel. Vet heller ikke nok om effekt av ulik handtering av grønnmasse på jordas fruktbarhet til og kunne gi gode anbefalinger for handtering av grønnmasse fra grønngjødsel

4 Forprosjekt Mål: Undersøke i hvilken grad N i liggende grønnmasse bidrar til byggavlingen året etter 2005: Grønngjødsel med ulik behandling av grønnmassen: Liggende på rutene etter slått Fjernet fra rutene etter slått Artsblanding: vikke, kløver, raigras og honningurt 2006: Bygg Et felt på Apelsvoll og et på Kvithamar Grønmassen ble pløyd høsten 2005 på Apelsvoll og våren 2006 på Kvithamar

5 Forprosjekt 10 % lavere eller ingen forskjell i byggavling året etter grøngjødsel der grønnmassen ble fjernet etter hver slått sammenlignet med at grønnmasse liggende på stubben etter hver slått Meravlingen på 0,4 kg N per daa tilsvarte bare 3 % av N i grønnmassen

6 Byggro Hovedmål: Økte avlinger av bygg til fôr på husdyrløse gårder omlagt til økologisk drift Delmål 1: Undersøke muligheten for bedret N-sirkulering og redusert N-tap i økologiske vekstskifter med bygg og grønngjødsel ved bruk av grønngjødsel for biogassproduksjon. Delmål 2: Undersøke om fôrkvalitet av bygg påvirkes av ulike grønngjødsel/biogass-strategier i husdyrløse økologiske system. Delmål 3: Undersøke korttidseffekter på meitemark av grønngjødsel og biogassrester. Delmål 4: Forbedre et PC-basert gjødselplanleggingsingsprogram som beslutningsstøtte for N-håndtering i økologisk bygg produksjon.

7 Feltforsøk - behandlinger Ledd A Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel slåttene** liggende igjen Bygg B Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel slåttene** høstes Bygg C Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel slåttene ** høstes Bygg + biorest D Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel 2 slåtter høstes, 3. på stubben Bygg E Bygg Havre Bygg + biorest F Bygg Havre Bygg + mineralgjødsel * Vårsådd grønngjødsel med bygg som dekkvekst ** 3 slåtter totalt Grønngjødsel: 20% rødkløver, 10 % timotei, 35 % engsvingel, 35 % flerårig raigras (vektbasis) Bygg: Sunnita i 2008 og Tiril i 2010 Havre: Gere

8 Mengde nitrogen i grønnmasse i 2009 sum av 3 slåtter Ledd kg N høstet per daa Kvithamar Værnes Apelsvoll Ås Snitt A 23,7 21,5 17,1 18,6 20,2 D 21,7 18,4 17,3 17,3 18,7 Ledd kg ts høstet per daa Kvithamar Værnes Apelsvoll Ås Snitt A D

9 Mineral N i jorda høsten 2009

10 Mineral N i jorda høsten 2009

11 kg N/daa Værnes - mineral N i jord (0-20 cm) før pløying (1) og en uke etter spiring (2) våren ,0 10,0 NH4-N NO3-N 8,0 6,0 4,0 2,0 0, A B C E F

12 Vekst av byggplanter 2010 Prøver: døgngrader etter oppspiring ved utfoldet flaggblad (før skyting)

13

14 Værnes 26. juli 2010 E C B F B D

15 350 Tørrstoffavling (kg per daa) på Værnes 500 Kornavling Værnes kg per daa (15 % vann) jun 01.jul A B C E F 0 A B C D E F

16 kg N/daa Apelsvoll - mineral N i jord (0-20 cm) før pløying (1) og en uke etter spiring (2) våren ,0 12,0 NH4-N 10,0 NO3-N 8,0 6,0 4,0 2,0 0, A B C E F

17 Tørrstoffavling (kg per daa) på Apelsvoll Kornavling Apelsvoll kg per daa (15 % vann) jun 05.jul A B C E F 0 A B C D E F

18

19 Oppsummering kornavling

20 Meitemark

21 Meitemark Tendenser til økt biomasse av meitemark av å la grønnmassen ligge (ledd A) både i 2009 og ettereffekt i Ikke noe effekt av de andre behandlingene 2009: Tendenser til mer overflatelevende meitemark der grønnmassen ble liggende igjen. Også var tendenser til mer av den grå meitemarken (jordlevende) i ledd A på Kvithamar. Litt overraskende at det ikke var færre meite- mark i leddene med bare korn i forhold til de som hadde grønngjødsel.