omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen.

Transkript

1 omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen. 20 Nr. 4

2 I regi av prosjektet Økogrønt 2010, arrangerte Fabio Forsøksring studietur til Danmark august. Her følger referat fra det store abonnentfirma Årstiderne og Årselv forskningscenter. Artikler fra gardsbesøkene i ØL nr Årstiderne En fristende grønnsaksavdeling i gardsbutikken på Barritskov. Foto: K. Bysveen. fra jord til bord Målet til abonnementsfirmaet Årstiderne ei i følge nettsidene deres å: genskaber den tætte forbindelse mellem dyrkningen af jorden og glæden ved måltider, fulde af gode råvarer, sundhed, smagsoplevelser og nærvær. Kari Bysveen tidligere Fabio Forsøksring Årstiderne, det store abonnentfirma i Danmark, som kjører ut matvarekasser pr uke, er et svært godt eksempel på at det ikke er motsetninger mellom profesjonalitet og ideologi. Det er leveranse av økologiske matvarer dirkete til forbruker som er hovedgeskjeften til Årtiderne, men produksjon av grønnsaker og kjøtt, utvikling av oppskrifter, kurssted etc. er også viktige sysler. En flott gardsbutikk finnes også på Barritskov. Svend Daverkosen, økonom og konsulent på Årstideren, viste oss rundt med stor entusiasme på Barritskov Gods på Øst Jylland. Han jobber bl.a. med utvikling av Årstiderne til å bli en enda bedre miljøbedrift i alle ledd, fra jord til bord. På Billeslund lenger sør på Jylland, produseres det meste av gulrota, salatene, jordskokk, osv (les artikkel i ØL nr 3-08). Et par andre garder i Danmark produserer andre grønnsaker. Ca 30 % av grønnsakene som omsettes er importert, og ca 90 % av all frukten. Barritskov Gods Barritskov gods har historisk sus over seg. Her har det vært vollgraver og borger, og det er fortidsminner i det vakre kulturlandskapet ved Vejle fjorden. I dag består godset av totalt 6900 daa, i tillegg forpaktes jord og beiter av nabogardene. Skogen på Barritskov, 3750 daa, er øko og FSC-sertifisert (Forest Stewardship Council), den høgeste miljøsertifiseringen man kan oppnå. I dette ligger det store krav til hogst og uttransport av tømmer, samt at det bare skal være trær som er naturlige for lokaliteten. Dette betyr at de få i gjenlevende bartrærne og juletre og pyntegrønt er under avvikling. Det var på Barritskov det hele startet så smått i 1996, og gründerne er fortsatt med. I dag tjener de meste av jordene på Barritskov som beiter for ammekyr og okser. Kjøttet videreforedles, pakkes, nedkjøles i tørris, og leveres i egne isolerte kjøttkasser. Det er effektive pakkelinjer. Det pakkes og kjøres ut kasser pr uke i Danmark, og etter hvert ca 6000 i Skåne i Sverige. Ulike fargerkoder på plasten i kassene forteller hvilke varer som skal i de enkelte kasser. For forbrukeren er det mange kasser å velge mellom. Her er det noe for en hver smak. Mekaniseringen er fortsatt under utvikling, for å redusere tungarbeidet. Utviklingen har kostet tid og penger, og Daverkosen innrømmer at det er først nå at overskuddet fra bedriften er akseptabelt. Transport firma til utkjøring For å gjøre logistikken mest mulig effektiv, er det et transportfirma som kjører ut kassene til forbrukerne. I blokker og andre store boligkompleks, har transportfirma nøkler å holde styr på. Transportfirma henter ferdig pakkede kasser på Årstiderne. Dette er mye mer effektivt enn om de skulle hatt mange biler, vedlikehold på disse osv. sjøl. CO2-regnskap Som en miljøbedrift, ønsker Årstiderne å bli en enda mer miljøvennlige. Informasjon om alle ansattes forretningsreiser, transport til og fra jobb, strømforbruk i bygninger, varetransport fra inn og utland, samt kjøring av matkassene ut til forbrukerne inngår i regnskapet. På nettsidene til Årstiderne kan man finne Miljøredegørelse Ikke overraskende er det utkjøring av Nr. 4 21

3 forsking varene som forårsaker det største CO 2 utslippet i Årstiderne. Veldig interessant er det å se at på høsten når salget av Danske varer er størst, gir dette positivt utslag på bedriftens CO 2 regnskap. Som omtalt i forrige nr av ØL, prøver da også Årstiderne ut dyrkingsteknikker som kan føre til mindre import. Her beskrev vi noen prøvinger de utfører for å drøye sesongen noe lenger. Bruk av solfangertunell med nytt mekansieringsutstyr er en metode de har tro på. Dette kan demme opp om en del av importvarene. Det er lite fruktdyrking i Danmark, så importen av frukt er nødvendigvis ganske stor. De har nå også satt i gang skikkelig kompostering av alt organisk avfall fra garden og pakkeriet. Kasserte kasser mm brennes, og varmen driver en hypermoderne Sterling-motor. Forbrenningen skjer ikke i motorens sylinder, men i et eksternt forbrenningskammer hvor energien tilføres sylinderen via en varmeveksler. Dette betyr at man kan bruke nær sagt alt som drivstoff til denne motoren, og det er her forbrenning av kasser og annen emballasje kommer inn. Det ligger stort potensial for reduksjon av CO 2 - utslipp med dette, og Barritsskov kan i løpet av året bli selvforsynt med elektrisitet og varme. Dyrkingssystem under lupa! Prosjektet VegQure ved Årslev Forskningscenter i Danmark, er både helhetlig og matnyttig. Gjennom forsøk får man svar innen både avling, miljøeffekter og produktenes kvalitet mht humanernæring. Kari Bysveen tidligere Fabio Forsøksring Årslev forskningscenter er nå en del av Århus Universitet, og har stor forskningsaktivitet innen hagebruksproduksjon. Et nytt vekstskifteforsøk er etablert på forskningsstasjonen. Nå er det ikke bare avlingene som skal optimaliseres, men også øvrige effekter ulike dyrkingssystemer har på miljø og produktenes ernæringskvalitet. Selve vekstskiftene er identiske, men gjødsling og bruk av fangvekster er forskjellig, se tabell 1. I gjennomsnitt for hele vekstskiftet er avlingene i økovekstskiftene 80 % av det konvensjonelle systemet. Gulrotavlingene er imidlertid like store som de konvensjonelle, mens økoavlinga av løk er 60 % av den konvensjonelle. Arstidernes CO2-regnskap For 2007 var CO 2 utslippet fra Årstiderne tonn. Av dette utgjorde: Slutt distribusjonen 46 % Import 21 % Energi lokaler 19 % Mellomtransport 6 % Egne kjøretøy 3 % Pendling 3 % Forretsningsreiser 2 % Les mer I Økologisk Landbruk nr , finnes en artikkel om Årstiderne slik det var da. Anbefalt nettsider kari.bysveen@hihm.no Sikori sådd som fangvekst i korn er en effektiv fangvekst. Foto: K. Bysveen. Fangvekstene Kristian Thourop-Kristensen legger ikke skjul på at lange, svært allsidige og faste vekstskifter er en gammel drøm som ikke alltid er like praktisk gjennomførbare. Han har i tidligere forskningsprosjekter jobbet mye med ulike fangvekster. Som tabell 1 viser, er fangvekster fortsatt sentral del også i dette nye prosjektet. Måling av rotveksten hos de ulike artene og nitratmålinger viser tydelig at bruk av fangvekster reduserer nitrogentap fra landbruket. Videre resirkulerer fangvekstene nitrogenet, et næringsstoff økobonden har begrenset tilgang på. Undersøkelser har vist at litt avhengig av art som benyttes som fangvekst, frigjøres % av nitrogenet det først året. Det øvrige bygges inn i de viktige moldinnholdet. Vekstskiftene på Årslev har korn hvert andre år, hhv havre og rug. Variasjonene er fangvekstene og gjødslinga. Dersom man utnytter 22 Nr. 4

4 potensialet i fangvekstene og de utallige kombinasjonsmulighetene fangvekstene gir, kan man likevel øke allsidigheten i vekstskiftet. I dette prosjektet prøves det likevel ikke ut nye fangvekster. Oljereddik har i flere år vært suveren som fangvekst sådd etter litt tidlig høsta kultur. Sikori sådd som fangvekst i korn er en annen effektiv fangvekst. Farvevaid, en korsblomstra art, har også vist svært gode fangvekstevner, fordi den har så rask og djup rotvekst. VegQure - Mange delmål Det er mange delmål i prosjektet. Avling er fortsatt en viktig faktor, samt måling av rotvekst og nitratutvasking i jorda. De 6 artene (se tab 1) som dyrkes i de 96 forsøksrutene analyseres for: 1. Effekt av dyrkningssystemer og lagring på innholdet av sekundære metabolitter, sensorisk kvalitet og metabolisk aktivitet. 2. Identifisere og analysere ulike proteiner i de ulike vekstene fra ulike dyrkingssystem. 3. Analyse av gulrøtter på kjølelager med tanke på å belyse endringer i mottakelighet overfor lagringssjukdommer under lagring. 4. Effekter av dyrkningssystemer på den naturlige regulering av insekter og på insektpatogene sopper. 5. Oppsummering - hva koster de økologiske systemer i avlingsreduksjon og kostnader, og hva får vi i form av kvalitet og miljøeffekter? Forskjell mellom økologisk og konvensjonelt? Produkter fra forsøkene benyttes i andre EU-prosjekt og analyseres for ulike stoffer, bl.a. sekundære stoffer som har helsebringende effekter på mennesker. Merete Edelenbos redegjorde for noen av undersøkelsene som utføres i prosjektet: Man skal undersøke om det er forskjell mellom økologisk og konvensjonell dyrking, på innhold av ulike plantestoffer, lagringsevne, tap av innholdsstoffer i lagringstida, osv. Et smakspanel tester smak av salat, gulrot og kål. VegQure sitt smakspanel består av totalt 10 personer med allsidig matbakgrunn, bl.a. kokker og ansatte i matbutikker. Det testes bl.a. for farge, bitterhet, aroma etc. De sensoriske analysene kobles mot kjemiske analyser som utføres på en gasskromatograf. Foreløpige resultat av de sensoriske Striper av fjorårets gjenlegg står igjen, og fungerer som levested for ulike nytteorganismer, samt fangvekst. Her består mellomveksten av raigras og tiriltunge. Foto: Kari Bysveen. testene, viser forholdsvis små forskjeller i sensorisk kvalitet. Salat fra økoskiftene var i 2006 litt mindre bitter enn fra konvensjonelt, men i 2007 var det ingen merkbare forskjeller. Økokålen har vært litt mindre bitter og litt grønnere i økologisk. Gulrot mister noen av sine innholdsstoffer utover i lagringstida. Sekundære plantestoffer er fellesbetegnelse på stoffer som ikke er nødvendige for plantene, men de kan være en del av plantenes naturlige forsvarssystem mot angrep av ulike skadegjørere. Noen av disse stoffene har stor betydning for smak og kan også ha helsebringende effekt på de som eter dem. Stoffene er giftige i store konsentrasjoner, men helsebringende i små konsentrasjoner. Et eks på dette er glukosinolater i kålvekster. Glukosinolater i kål har stor betydning for smak, og disse stoffene vet vi også har hemmende effekt på kreft i tarmsystemet og skjoldbrukskjertel. Tidligere sorter av oljeraps og -rybs inneholdt imidlertid for mye glukosinolater som bl.a. er apetitthemmende. Disse var lite egna i dyrefôr, spesielt til enmaga dyr. Polyacetylen, bitterstoff som er gulrotas forsvar mot soppangrep, sitter mest i gulrotskrellet, er krefthemmende og betennelsesdempende. Det er fortsatt ei tid igjen av prosjektet, så det vil nok komme mye og interessante opplysninger vedrørende sammenligning av ernæringskvalitet på økologisk og konvensjonelle grønnsaker! Miljøeffektene I vekstskiftet tester man nitrat i jorda, og dermed faren for N-tap til grunnvatn og vassdrag. Fangvekstene som benyttes i de tre økoskiftene, reduserer dette betraktelig. I vekstskifte 4, brukes det en mellomvekst mellom grønnsakssengene. Sengene freses opp i gjenlegget som var i rugen. Der hjulspora er, vokser denne mellomveksten, slik bilde nr 3 viser. Tanken er at disse stripene skal gi bedre levekår for nyttedyr som bl.a. løpebiller og kortvinger. Andre parasitterende sopper på skadedyr lever i jord og kan parasittere og være med å kontrollere skadeomfanget av skadedyr. Dette er sopper i slektene Beauveria og Metarhizium som dreper insekter. I prosjektets første år viste det seg at Nr. 4 23

5 forsking Tabell 1. De fire dyrkingssystemene, og forskjellen mellom dem i prosjektet VegQure. 1. Konvensjonelt - kunstgjødsel og kjemisk plantevern etter norm 2. Økologisk - med maksimal tillatt gjødselimport -7 kg total N 1) 3. Økologisk med fangvekster 2) Gjødsling Handelsgjødsel Blautgjødsel Blautgjødsel bare til de mest næringskrevende 4. Økologisk med fangvekster og mellomvekster 3) Blautgjødsel bare til de mest næringskrevende kulturene Vekstskifte År 1 Havre Havre Havre Havre - Fangvekst effekt år 1 Gjenlegg Gjenlegg År 2 Løk og gulrot Løk og gulrot Løk og gulrot Løk og gulrot - Fangveksteffekt år 2 Rug Rug Rug Mellomkultur, så rug År 3 Rug Rug Rug Rug - Fangveksteffekt år 3 Gjenlegg Gjenlegg År 4 Salat og kål Salat og kål Salat og kål Salat og kål - Fangveksteffekt år 4 Oljereddik og gjenveksten av kål Mellomvekst og oljereddik og gjenveksten av kål 1) Import av blautgjødsel storfe i henhold til regelverket (7 kg total N pr daa). 2) Næringsforsyningen baseres på grønngjødsling og fangvekster som dyrkes etter at hovedkulturen er høstet (oljereddig etc.). 3) Som i 2), men det tas mer spesielt hensyn til eventuell nyttefauna ved å la striper av grønngjødsling stå igjen mellom grønnsaksbedene. Dette er gunstig som gjemmested og dermed overlevelse av nyttefauna. det var mer av Beauveria Bassiana i økovekstskiftene, mest i vekstskifte 4 med mellomkultur. Skal man prøve dette systemet, forutsetter det at man har god kontroll på ugraset. Thourup-Kristensen hevder at mye nitrogen på avveie fører til oppblomstring av ugras. Bruk av fangvekster og resirkulering av næringsstoffer på jordet er derfor svært viktig. Det har vært brukt ulike gjenlegg, og de har ulike effekter. Gjenlegg som inneholder rødkløver eller luserne fikserer mest N utover høsten. En litt mer uforklarlige, men ikke desto mindre interessante effekt, ble registrert i Dette var et år med gode forhold for løkbladskimmel. Det viste seg at når man hadde løk etter gjenlegg av bibernelle, eller pimpernell på norsk, og tiriltunge var det mindre løkbladskimmel enn etter de øvrige gjenleggene og mellomkulturene. Forstyrring av soppfloraen i jorda kan være en årsak til dette. var et år med lite løkbladskimmel i Danmark, så man fikk derfor ikke testet dette noe videre da. - november_2007/skadedyr.html - =ViewNews&WCE=8112&DGI=811 - Artikkelen Fangvekster gir effektiv resirkulering av nitrogen i ØL nr 2-08, referer til mange av resultatene i fangvekstforsøk Thorup-Kristensen har utført. kari.bysveen@hihm.no Mer informasjon - Nyspirt Oljereddik, her sådd etter salat, er en effektiv fangvekst. Foto: Kari Bysveen. 24 Nr. 4