MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan

Transkript

1 MILJØMASKINENE Norge 6.0 Your Extreme 2015 Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan

2 Lagsammensetningen Miljømaskinene består av 5 andreklassinger på maskin. Selv om vi på papiret er en lite variert gruppe består laget av svært forskjellige personligheter og kvaliteter, som sammen utfyller hverandre godt. Den ene av guttene, Kristoffer, har nyttig erfaring med seg fra Teknologiporten, og tilfører struktur og effektivitet til gruppa. Ida tar med seg et stort engasjement innen miljø, og bidrar til et større fokus på akkurat dette. I tillegg tar hun full kontroll over gruppa og skaper en god lederfigur. Arne bidrar med sine utenlandsstudier og tverrfaglig kompetanse innen blant annet økonomi og markedsføring, til å se et helhetlig og mer realistisk bilde av oppgaven. Ingrid har en spesielt god evne til å tenke utenfor boksen, og kommer alltid med kreative løsninger som gir prosjektet en ny dimensjon. Hennes interesse for nye teknologiske løsninger kommer også godt med. Ellinor er gruppas energibunt som alltid holder energinivået på topp, og kaffen står alltid klar for resten av gruppa. I tillegg bringer hun med seg sine kreative egenskaper, og er flink til å utforme visuelle illustrasjoner. Denne sammensetningen av forskjellige personer skaper en svært god gruppedynamikk og sammen er vi godt rustet for nye utfordringer. Denne oppgaven vil ta for seg et selvforsynt system som gjør det mulig å dyrke grønnsaker helt ned til 300 meters dyp. Det forutsettes at materialene og dimensjonene som blir brukt i konstruksjonen er tilstrekkelig for å kunne motvirke påkjenningene dette miljøet medfører. I tillegg går vi ut i fra at det er mulig å ta opp energi fra en ubegrenset tilgang til havstrømninger. Konseptet vil hovedsakelig løse problemer knyttet til tilgang på energi, sollys og vann, samt miljø for dyrkning. Kostnader og komplekse utledninger av fysiske lover vil ikke bli tatt hensyn til. 2

3 Midtfjordkomplekset vil i 2050 utgjøre innbyggere. Vannet utgjør en fundamental del av hverdagen, og vil være deres viktigste ressurs. Utnyttelse av undervannstrømmer og spillvarme fra komplekset Ved bruk av et rørsystem som ligger i en spiral rundt dyrkningsbeholderen sendes vann inn gjennom en åpning, og trykkes rundt gjennom systemet til en utgang på bunn av beholderen. Inne i røret ligger det små turbiner som generer energi til dyrkningsområdet. I åpningen plasseres et filter som stenger ut fisk og avfall fra systemet, og slik vil bare rent saltvann strømme gjennom rørene. I den øverste delen av spiralen installeres flere åpningsmuligheter. Gjennom forskning er strømningene i Trondheimsfjorden kartlagt og åpningene plassert deretter. Antall åpne sluser er styrt av et automatisert system som optimaliserer strømningseffekten. På innsiden av rørsystemet er det konstruert en mindre kanal som ved hjelp av sensorer åpnes regelmessig. Her filtreres saltvannet ved bruk av god renseteknologi. Det rene vannet vil brukes til å vanne plantene gjennom sprinkler. Plantene i dyrkningssonene trenger lys og varme. I følge forskning gjort av NASA, er det mulig å dyrke planter uten reelt sollys. Bruk av blå, grønne og røde lysdioder er tilstrekkelig for å dyrke det man ønsker i dyrkningssonene. På 300 meters dyp i Trondheimsfjorden vil temperaturen ligge på rundt 0 grader. Det er derfor et stort behov for energi til å varme opp dyrkningssonene. Mye av energien tas fra spiralsystemet, men i tillegg vil det bli brukt spillvarme i form av dusjvann og vann fra vask/kraner. Temperaturen på spillvannet vil ligge på rundt grader og vil tilføre en betydelig varmeenergi til vekstsonene. Planter for 300 meters dyp Med tanke på den ekstreme folkeveksten gjennom de neste 35 årene fokuseres det på et kosthold basert på mest mulig planter for et bærekraftig samfunn. Fordeler med dette er at planter bruker et mye mindre areal enn animalsk næringsindustri. Det legger også grunnlaget for et mye renere klima med tanke minimale utslipp og avfallsprodusering. I Midtfjordskomplekset ønskes det å få mest mulig ut av den maten som produseres. Menneskene som lever i komplekset har derfor et kosthold basert på planter, og lite eller ingen kjøttmat. Fordelene med dette er overveldende om man ser på energien som skal til for å dekke en persons matbehov gjennom et år. På denne måten produseres det kun mat til menneskene, og ingenting av maten går til dyr. Av FNs forskning vises det at et kosthold basert på kjøtt krever 18 ganger større areal enn et vegansk kosthold igjennom et år. I tillegg hindrer man store mengder utslipp av klimagasser som metan og karbondioksid, og hindrer mye av hogsten i Amazonas. Da vil det være mulig å mette de som bor i komplekset, og gi et minimalt CO 2 -avtrykk ute i verden. Inne i dyrkningssonen er alt automatisert. Roboter sår, strør gjødsel og vanner, og det er derfor ikke nødvendig for mennesker å være der på daglig basis. Dette gjør det mulig å ha en kunstig atmosfære inne i kula, som er designet for raskest og best mulig dyrkning av plantevekster. Soya, hvete, ris og mais er rasktvoksende vekster som inneholder mye karbohydrater. I tillegg skal det dyrkes rotgrønnsaker og belgfrukter for optimal næring til befolkningen. I jorda som brukes, vil det også vokse nitrogenfikserende bakterier og sopparten Mykorrhiza. De nitrogenfikserende bakteriene gir en bedre gjødsling slik at plantene vokser raskere. Mykorrhiza er en soppart som lever rundt røttene på plantene og gir dem større absorberingsoverflate slik at de kan ta opp mer av næringen i jorda. Alt som dyrkes inne i dyrkningssonen er genmodifisert mat for raskest mulig produksjon og optimalt næringsinnhold. Et problem mange påpeker når det kommer til genmodifisert mat er 3

4 fare for spredning til naturen. Dette vil ikke være et problem i dyrkningssonene da de har en egen atmosfære og er isolert fra resten av verden. Avfallsystemet Avfall fra samfunnet prosesseres og brukes som gjødsel til plantene. Det fraktes ned gjennom rør og fordeles av automatiserte robotsystemer som overvåkes av hovedsentralen i Midtfjordkomplekset. Planetene tar til seg CO 2 fra avfallet/gjødselen, og produserer friskt oksygen som fraktes opp til inneklimaet i bygningene. Oppsummering Spiralsystemet gjør det mulig å ta opp energi slik at dyrking av grønnsaker kan foregå på 300 meters dyp. Gjennom et helautomatisk system vil man kunne kontrollere vannflyt, dyrking og varmetilgang slik at man får optimale vekstforhold. Riktig valg at vekster, og et kosthold hovedsakelig basert på plantevekster vil tillate en bærekraftig fremtid for Midtfjorskomplekset. Slik vil Norge 6.0 kunne være en god pioner for resten av verden i en avgjørende tidsalder. 4

5 Vedlegg 1 - spiralsystemet 5

6 Vedlegg 2 rørdetalj m/filtreringssystem 6

7 Vedlegg 3 innemiljø 7