Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/ forskning Kunnskapsdepartementet Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. desember 2015 Utdanningsforbundet takker for mulighet for å avgi høring på videreføring og konkretisering av Praksisbrevordningen, og godkjenning av utenlandsk fagbrev. Praksisbrevordning I høringsbrevet vises det til evalueringen av forsøket som ble gjennomført av NIFU. Vi minner om at evalueringen omfattet fire fylkeskommuner (Oslo falt fra), 51 ungdom og at det fylket som ligger lengst nord var Akershus. Det understekes i sluttrapporten fra forsøket, Praksisbrev et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? (NIFU 27/2011) at «det ikke er grunnlag for å generalisere rent statistisk ut fra forsøket» (s 8). Erfaringene med utprøvingene fra hele landet må legges til grunn i den videre utforming av tilbudet. Tilbakemeldingene fra skolene viser at noen elever har fått plass i bedrift og ordningen har fungert. Andre steder ønsker ikke bedrifter å tegne kontrakt. Det er også stor usikkerhet knyttet til behovet i arbeidslivet for kompetanse på lavere nivå. I høringsdokumentet heter det at «den videre utprøvingen av modellen har gitt gode resultater ved at en stor andel av kandidatene kommer i arbeid. Etter disse to årene skal kandidaten oppnå en dokumentert yrkeskompetanse som arbeidslivet etterspør og kan bruke». Vi vet blant annet fra tilbakemeldingene fra de faglige rådene at det er lite, eller ikke behov for kompetanse på et lavere nivå enn fagbrev. Utdanningsforbundet vil understreke betydningen av at praksisbrevet ikke er, eller må bli, en ordning for arbeidslivet, men en alternativ og praksisnær vei inn i videregående opplæring for elever som har behov for det. Erfaringene fra første runde med utprøvinger viste at mange fullførte med fagbrev når de fikk en god, individuell tilrettelegging. Det forutsetter vi at også blir gjeldene når praksisbrevet innføres som en mulighet i alle fylker. Vi ser at Praksisbrevet langt på vei er etablert som en forsøksordning i de fleste fylkene, og vi mener at myndighetene har et særlig ansvar i å følge ordningen tett. Det vil være helt sentralt å Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 se hvordan ordningen slår ut for elevene. Vil overgangen til fullt fag- eller svennebrev la seg realisere? Vil elevene klare fellesfagene, og hvordan vil de beherske overgangen til fullt fagbrev? Lovfestet tilbud i alle fylkeskommuner Departementet foreslår at alle fylkeskommunene skal ha plikt til å tilby ordningen, og foreslår å endre Opplæringslovens 3-2 til «Praksisbrevopplæring kan ikkje gis i skole». Utdanningsforbundet støtter ikke en lovfesting av en ordning som man ikke har virkemidler til å gjennomføre. Vi mener at det heller ikke er nødvendig med lovendringer for å få til «praksisbrevaktige» løp mot grunnkompetanse som ikke er søkbare. Det gjøres allerede i dag, som skreddersøm for den enkelte, både med og uten spesialundervisning (blant annet Opplæringsloven 3-3, 4-5 og 4-6). Full kompetanse kan oppnås ved at de tar fag- /svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. (Opplæringsloven 3-3). Rådgivning og veiledning Vi ser at en praksisbrevordning kan bli en lettvint og billig løsning, som kan føre til at ungdom blir stående uten en fullverdig utdannelse. Utdanningsforbundet mener at tilbudet ikke bør gjøres søkbart på linje med de ordinære tilbudene. I informasjon til ungdomsskoleelevene må det informeres om tilbudet, slik at de som kan være interesserte vet at det finnes, hva tilbudet består av og hvilke rettigheter de har i forhold til å fullføre med fag- eller svennebrev. For at dette skal være en god løsning for elevene, er en helt avhengig av god rådgivning både på ungdomsskolene og i videregående skole. Rådgiveren i ungdomsskolen vil, sammen med den enkelte elev og foresatte, være den instansen som har ansvaret for selve søknaden. Det er fylkeskommunen som sammen med den videregående skolen som må utvikle tilbud til den enkelte. Læreplaner og opplæringsplasser Det foreslås at læreplanene utarbeides lokalt (unntatt for fellesfagene), med nasjonale rammer for hvordan læreplanene i programfagene skal bygges opp. Høringsnotatet sier også at «alle praksisbrevkandidatene innen et lærefag følger den lokalt fastsatte læreplanen». Utdanningsforbundet mener at det må utarbeides nasjonale rammeplaner for praksisbrevordningen. Det må lages individuelle planer for den enkelte elev, og denne må utarbeides på en slik måte at det skal være mulig å kunne fortsette videregående opplæring til og med fag- eller svennebrev. Utdanningsforbundet mener at elever som har fullført et 2-årig praksisbrev tar ut ett år av retten til videregående opplæring. På den måten sikres de også en reell og lovfestet rett til å fullføre videregående opplæring.

3 3 Teoridelen av opplæring frem til praksisbrev Skoledelen, med innpassing av fellesfagene, er utfordrende. Teoridelen av opplæringen viser seg allerede nå å være problematisk for elevene å komme gjennom. Det forutsettes også god planlegging og tett oppfølging for at elevene skal lykkes med fellesfagene. Erfaringene viser også at det kan være vanskelig å tilby de resterende fellesfagene til elever som kommer inn i skole igjen etter to års praksisbrev. I fylker med små forhold vil det kunne være vanskelig å tilby fellesfag for et lite antall elever, eventuelt sammen med ordinære klasser/ elevgrupper. Dersom det skal være en reell mulighet for praksisbrevkandidater til å gå videre til fullt fagbrev, må det lages realistiske modeller for hvordan resterende fellesfag kan gjennomføres. Vi forutsetter at kravene til undervisning i fellesfagene er de samme som for videregående opplæring. Vi minner også om kompetanseforskriften som gjelder for undervisningskompetanse i fellesfagene. Økonomien i Praksisbrevordningen Flere av lærerne som har deltatt i forsøkene med praksisbrevordningen peker også på at arbeidet med denne elevgruppen har vært mer ressurskrevende enn arbeidet med ordinære klasser. Noen skoler har uttrykt en bekymring for merkostnaden for hver enkelt skole i denne ordningen. Vi kan ikke se at departementet i sine økonomiske vurderinger har tatt høyde for at praksisbrevkandidatene også skal ha et tilbud i skolen i tre fellesfag, og at det er behov for tett oppfølging av kandidatene fra kontaktlærer/skolen for at tilbudet skal bidra til øke gjennomføring i tråd med intensjonene. I NIFUs evalueringsrapport blir det påpekt at små klasser og svært tett oppfølging fra kontaktlærer er essensielt for at praksisbrevordningen skal bli vellykket. I følge NIFU er det også viktig for bedriftene å ha oppfølging fra, og tett samarbeid med, en kontaktlærer. I forsøkene har skolene i svært varierende grad fått ekstra ressurser. NIFU skriver: «De fleste lærere legger vekt på at det vil være vanskelig å drive en praksisbrevordning på permanent basis uten at det settes av ekstraressurser i skolen til dette. Der de ikke har fått det, eller ikke har klart å organisere seg slik at de har kunnet gi noe ekstra til disse kandidatene, har i stedet lærerne strukket seg svært langt for å få det til å gå. Disse erfaringene gjør at enkelte lærere er negativt innstilt til å fortsette med ordningen.» Departementet argumenterer med at basistilskudd 1 i år ligg på kr ,-, mens gjennomsnittskostnaden for en elevplass på yrkesfag i 2014 var kr ,-. Dersom praksisbrevplasser ikke skal være dyrere enn opplæring i skole må undervisning i fellesfag og oppfølging fra kontaktlærer/skolen løses for vel kr ,-. Det vil bare være mulig dersom en greier å plassere praksisbrevkandidatene inn i ordinære klasser med ledige plasser i fellesfagene, og man kan ikke påregne å bruke ekstra ressurser til oppfølging.

4 4 Det vil være en ordning som er praktisk vanskelig å få til mange plasser, og det vil være ei ordning som har store pedagogiske og sosiale ulemper. Man må derfor legge til grunn at praksisbrevkandidatene skal ha egne klasser/et eget tilbud i fellesfagene, og at det dermed vil påføre fylkeskommunene økte kostnader. Det er også et uttalt mål at elever som tar praksisbrev skal kunne bygge videre på dette til et fagbrev, det vil også være kostnader i skolen til særskilte tilbud for at disse skal få tatt de resterende fellesfagene. Uten at ordningen får en utforing og en finansiering som gir insentiv til å etablere tilbudet, til å gi et godt faglig innhold og kunne ha tett oppfølging av elevene, kan dette lett bli en papirtiger. Slik lovforslaget er utformet, vil en fylkeskommune kunne hevde å oppfylle kravet i opplæringsloven dersom det finnes læreplaner for et praksisbrev og en elev har fått et slikt tilbud. Målet med ordninga må være å bedre gjennomføringen i videregående opplæring og gi elever som har behov for det et mer praksisnært opplæringsløp. Skal man nå målet, må man være villig til å legge ressurser i etablering og drift av ordningen. Utdanningsforbundet ønsker velkommen tiltak som kan bedre gjennomføringen av videregående skole. Vi er likevel i tvil om praksisbrevordningen slik den er beskrevet, er den beste løsningen på problemet med lav gjennomføringsgrad. Godkjenning av utenlandsk fagbrev Utdanningsforbundet støtter forslaget om at NOKUT skal være godkjenningsinstans for utenlandske fagbrev. Vi kan ikke se at det er hensiktsmessig at den enkelte fylkeskommune, for eksempel, skal innhente ekspertise for å vurdere ulike lands opplæringsordninger for fagutdanning. Med vennlig hilsen Torbjørn Ryssevik seksjonsleder Astrid Kristin Moen Sund seniorrådgiver

5 5 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Land Kunnskapsdepartementet Postboks Oslo Norge Dep Sollie Susanne Norge