INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Transkript

1 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Sammendrag På vegne av sine medlemmer, har Norkorn følgende innspill for prioritering til jordbruksoppgjøret 2013: Støtter matmeldingens ambisjoner og ekspertgruppen på korn sine anbefalinger for å oppnå økt produksjon. Styrking av prisnedskrivingstilskuddet. Fjern plantevernmiddelavgiften. Stabilisering av råvarepriser i kraftfôret gjennom etablering av en fondsordning for kraftfôrråvarer. Rammevilkår som sikrer konkurransekraft og lønnsomhet i hele verdikjeden. Gjennomfør endringer i regelverket for investeringsstøtte via LUF, slik at støtte til lagring/hjemmemaling av korn på gårdsbruk opphører. Utvid beredskapsordningen for såkorn til å omfatte høstkorn, og styrk økonomien i såkornproduksjon. Gjeninnfør beredskapslagring av korn. Reduser spennet i priskurven for korn levert hhv høst og vinter. Viderefør prisrelasjonene mellom de ulike kornslagene Gjennomfør endringer i matkorntilskuddet til bare å gjelde for norsk korn Fraktordningene for korn og kraftfôr må evalueres. Innspillene utdypes nærmere utover i dokumentet. Postadresse: Postboks 5484 Majorstuen 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Telefon: Telefax: E-post: norkorn@norkorn.no Bankgiro: Org. nr

2 2 2. Kort om Norkorn og dets medlemmer Norkorn er en felles organisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer, og har som formål blant annet å ivareta medlemmenes felles næringspolitiske interesser. Lokale bygdemøller og kornsiloer tar imot ca. 45 % av det norskproduserte kornet, og foredler en stor andel av dette. Bygdemøllene kjennetegnes som små og mellomstore bedrifter, spredt utover de kornproduserende områdene av landet. Bygdemøllene kjennetegnes også ved at hovedtyngden av kraftfôret tilvirkes og avsettes lokalt, med den betydning det har for lokal verdiskaping og reduserte miljø-/transportkostnader. Møllene er en viktig del av lokale verdikjeder og sentrale for å opprettholde lokale kompetanse- og produksjonsmiljøer. Bedriftene omsetter i tillegg til korn og kraftfôr både såvare, gjødsel, plantevernmidler og øvrige driftsmidler. Samarbeid med de lokale enhetene i Norsk Landbruksrådgivning om lokal rådgivning overfor kornprodusenten er viktig for å oppnå god kvalitet, økt volum og bedre økonomi i kornproduksjonen. Mange av bygdemøllene er andelslag som eies og drives av lokale bønder, mens andre er organisert som aksjeselskap eller er familiebedrifter. Bedriftene har en viktig rolle i å opprettholde bruken av alle kornareal som ekspertgruppen påpeker er den viktigste forutsetning for økt produksjon. Kompetente bedrifter med moderne utstyr for, sortering, tørke, lager og transportkapasitet, bidrar til at kornet tas hånd om på en god og lønnsom måte for både store og små produsenter. 3. Fokus på økt konkurransekraft og lønnsomhet Norsk matproduksjon har i økende grad utfordringer med høye kostnader i hele verdikjeden. I tillegg til økte kostnader som følger av landbrukspolitikken isolert, legger også den norske lønnsog kostnadsutviklingen betydelig føringer på de direkte kostnadene i matproduksjonen, samt indirekte ved at arbeidskraft brukt i jordbruket har en høy og økende alternativverdi utenfor jordbruket. Samtidig med økende import, fortsetter trenden med fallende norsk kornproduksjon. Til tross for noe økte målpriser på korn de siste årene kan det synes som dette ikke er nok for å øke interessen for å øke produksjonen. Det er et tydelig signal om at primærprodusenten ikke finner grunnlag for å satse, investere og bygge ut produksjonen i takt med etterspørselen i markedet. Økonomien kan styrkes enten ved økte priser på råvaren, økte overføringer eller reduksjon av kostnader i råvareproduksjonen. I tillegg til å styrke økonomien må en løpende vurdere å styrke de virkemidlene som gir incentiver til å produsere råvarer av riktig kvalitet. Økt bruk av budsjettmidler er nødvendig. Midler over budsjett kan brukes på flere måter, hvor prisnedskriving (PNS) til norsk korn er et sentralt alternativ. Tilsvarende effekt vil man ha av reduksjon og/eller fjerning av avgifter. Begge disse tiltakene er drøftet i mer detalj senere i innspillet. 4. Konkurransesituasjonen Utviklingen i konkurransesituasjonen korn og kraftfôr Norske bygdemøller tar i dag imot ca. 45 % av det norske kornet i førstehånds, og foredler en stor andel av dette. Norkorn og dets medlemmer er urolig over konsekvensene av at FKA, som den største aktøren, styrker sin posisjon i markedet ved å unytte sin dominerende posisjon. Norkorn ønsker i den sammenheng å poengtere overfor partene, at denne utviklingen i korn- /kraftfôrmarkedet gir partene et enda større ansvar enn før å se til at de rammer, virkemidler og vilkår som følger av forhandlingene fungerer mest mulig konkurransenøytralt og følges opp som

3 3 forutsatt av ansvarlige parter. I den forbindelse er det relevant å vise til hva som lå til grunn for ny markedsordning for korn i Konkret ble følgende uttalt i tilknytning til Stortingets behandling av saken i 2000/2001 Ot.prp. nr. 69 ( ) og i Innst. O. nr. 87 ( ): Pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Det legges til grunn at dette suppleres med tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen, og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn håndteres utenom Felleskjøpssystemet. Det skal legges til rette for konkurranse på likeverdige vilkår. De landbrukspolitiske og konkurransepolitiske rammevilkår, herunder markedsregulators mottaks- og forsyningsplikt, vil bli utformet ut fra dette. 5. Markedsordningen for korn Vår vurdering det siste året har også vært at markedsordningen med Norske Felleskjøp som markedsregulator i grove trekk har fungert greit. Etter etableringen i 2001 har ordningen vært utsatt for press, fordi den har hatt innvirkning på konkurransesituasjonen mellom aktørene i markedet. Det gjelder både i forhold til situasjonen som oppstod da importpris korn i perioder tilsvarte norske priser, og problematikken rundt prising av korn utover prisnoteringssystemet. For lave importkvoter i sesongen 2011/2012 innebar en betydelig, unødvendig kostnad. Inneværende sesong har våre innspill i Bransjeforum for korn blitt hensyntatt og tildeling av kvoter tilpasset behovet i industrien. En åpen dialog med aktørene i bransjeforum og konkurransenøytral praktisering av de tiltak som iverksettes er avgjørende for å opprettholde tilliten til markedsregulator. Prising av korn utover rammene for prisnoteringssystemet; Markedsordningen for korn er basert på konkurranse mellom aktørene. En problemstilling har vært at man i konkurransen om kornet legger til priselementer som ikke er en del av noteringspris, og som også kan være avkastning fra virksomhet utenom kornhandel(bonus). Dette har konsekvenser for konkurransen i kornmarkedet, og Norkorn har derfor tatt dette opp i tidligere innspill til jordbruksoppgjøret. Basert på signaler fra våre medlemsbedrifter er ikke dette lenger en like aktuell problemstilling. Norkorn vil likevel fortsatt følge utviklingen nøye, og komme tilbake til saken dersom problemstillingen igjen skulle bli aktuell. Priskurven Norkorn mener at det i dag er for stor forskjell mellom pris på høst og pris vinter. Ved å ta prisen noe opp på høsten, og noe ned på vinteren oppnår man to ting. For det første vil dette være et bidrag til å styrke kornøkonomien til de som ikke har egne tørkefasiliteter. Etter vår oppfatning vil dette tiltaket treffe små og mellomstor kornprodusenter, hvor også frafallet og kanskje motivasjonen for å ta ut potensialet for volumproduksjon er svakest, jf også ekspertgruppens vurderinger. På den andre siden vil et slikt tiltak medføre at pris for korn levert vinter går noe ned. Det vil redusere stimulansen til å bygge tørkefasiliteter på gårdene og derigjennom bidra til å utnytte den kapasiteten som allerede er bygd opp på de ulike kornmottakene og som i mange tilfeller også er eid av kornprodusentene selv. Ulik tilgang råvarer mellom over- og underskuddsområder; En viktig målsetting med markedsordningen for korn er å bidra til å sikre like priser på råvarer i alle forbruksområder. Denne problemstillingen kom til syne da internasjonale i korn-/kraftfôrpriser økte betydelig i 2007 og 2008, da ordningen ikke er utformet for å håndtere situasjoner hvor internasjonale priser tangerer eller også i perioder overstiger norsk prisnivå. Det ble tydelig at markedsordningen for korn har en svakhet, idet den mangler mekanismer som sikrer fordeling av norsk korn mellom over- og underskuddsområder. Redusere spennet i priskurven for korn levert hhv høst og vinter.

4 4 Avtalepartene bes å vurdere tiltak som bidrar til mer like råvarekostnader og konkurransevilkår mellom over- og underskuddsområder for korn. 6. Fondsordning for kraftfôrråvare. Prisutjevning/Fondsordning for kornråvarer Verdensmarkedsprisen på kornråvarer har vist store svingninger de siste årene. I perioder har råvarepris tangert norske priser. I inneværende kornsesong har prisen på importert soya inklusiv tillegget for GMO frie råvarer, ligget over norske målprisene på soya og hvor tollsats og prisutjevningsbeløp har vært satt til null. Råvarepriser over det jordbruksavtalen forutsetter er ikke ønskelig. En mulighet kan være å sette av statens tollinntekter fra perioder med lave VM priser og bruke disse i perioder med høye VM priser, på en slik måte at råvareprisen ikke overstiger målpris året under ett. Dette vil både gi en mer stabil og forutsigbar råvarekostnad for industrien, og verdikjeden for øvrig, og sammenlignet med i dag redusere totalkostnaden for råvarene i kraftfôret. Med et tiltagende prispress på sisteleddet og hvor det å ta ut økte kostnader i sluttmarkedet blir stadig vanskeligere, vil det å redusere kostnadene tidlig i verdikjeden være et viktig tiltak. Stabilisering av råvarepriser i kraftfôret gjennom etablering av en fondsordning for kraftfôrråvarer. 7. Program/strategi for å styrke norsk kornproduksjon Fundamentet for aktiviteten til Norkorns medlemmer er mottak av korn og produksjon av kraftfôr, hvor norske råvarer utgjør den klart dominerende andelen. Det betyr videre at Norkorn både ønsker og er avhengig av en innenlandsk kornproduksjon. I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret, noe som ikke er en ønsket utvikling sett fra Norkorns side. Norkorn har derfor støttet både matmeldingens ambisjoner og ekspertgruppens arbeid, og hvor Norkorn stiller seg bak hovedkonklusjonene, men hvor en ønsker å fremheve enkelte av de anbefalte tiltakene fra ekspertgruppen: Fokusere tilskuddsmidler på pris og produksjon fremfor arealtilskudd, for å stimulere økt produksjon. Mer fokus på volumproduksjon og arealeffektivitet. Behov for forskning og utvikling for å sikre både økt volum og god kvalitet Fortsatt stor fokus på kvalitet inklusiv riktig dimensjonering av soppsprøyting Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi Uavhengig av hvilke tiltak man velger å iverksette er det vanskelig å komme utenom det faktum at en god økonomi i produksjonen er det som legger grunnlaget for å sikre fremtidig norsk kornproduksjon og for å eventuelt øke avlingene pr daa. Overskudd av hvete klasse 3 med lavt proteinnivå i året sesong tilsier at det må iverksettes tiltak for å innrettet produksjonen av matkorn til i større grad produsere det markedet etterspør. Vi tror ikke

5 5 det er framtidsrettet at markedsreguleringen må stå for nedskriving av matkorn til fôrkorn uten at det er gjort maksimalt for å sikre en produksjon av kvaliteter markedet etterspør. - Fokusere tilskuddsmidler på pris og produksjon fremfor areal - Mer fokus på volumproduksjon generelt og økt avlingsnivå. - Behov for forskning og utvikling for å sikre volum og kvalitet - Fortsatt stor fokus på kvalitet, og herunder soppsprøyting - Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi 8. Øk prisnedskrivningstilskuddet I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Tilskuddet har derfor en nøkkelrolle både i å opprettholde hovedtrekkene i dagens regionale produksjonsfordeling, og i å bidra til reduserte kostnader i de ulike verdikjedene for mat og matprodukter. Tilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer.1 krone brukt over jordbruksoppgjøret gir dermed en kostnadsreduserende effekt på mer enn en krone for verdikjeden (forholdet er ca. 1 til 1,6), noe som gjør dette spesielt gunstig i forhold til å holde kostnadene nede. Prisnedskrivingstilskuddet ble i jordbruksoppgjøret 2006 og 2008 redusert med til sammen 8 øre eller 24 %. Selv om tilskuddet ble økt med 5 øre ved jordbruksoppgjøret i 2009 og videreført uendret i 2012, er tilskuddet svekket over tid. Behovet for å kompensere for økte kostnader i verdikjeden, tilpasse norsk korn- og kraftfôrpriser til et fremtidig svekket tollvern, sikre at kornet går gjennom markedsordningen, samt bevare en fortsatt god sykdoms- og smittestatus og motvirke effekten av at internasjonale kornpriser påvirker det norske prisnivået gjør at Norkorn mener prisnedskrivningstilskuddet må styrkes ytterligere. Økt prisnedskriving av korn kan gjennomføres uten å komme i konflikt med de forpliktelser Norge har i forhold WTO om støtte til landbruket. Forslag Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å; Redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner Kanalisere kornet gjennom markedsordningen Det må opprettes et utvalg som vurderer om og hvordan norske kraftfôrpriser kan reduseres til prisnivåer som er i våre naboland. 9. Fjerne plantevernmiddelavgiften Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for helse- og miljøskader, og er en av flere virkemidler som er iverksatt for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Ifølge Landbruks- og matdepartementet viser omsetningstallene at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i Statens provenyinntekter fra avgiften er ca. 60 mill. kroner. Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler.

6 6 Norkorn mener at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler. Norkorn mener derfor at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon. Dette er også i tråd med ekspertgruppens vurderinger og konklusjon. Forslag Grunnlaget for avgift plantevernmidler er falt bort, i og med innføring av KSL, miljøplan og sertifisering av brukerne: Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden og bedre kornkvalitet slik ekspertgruppen for korn påpeker i sin rapport. 10. Fraktordordningene for korn og kraftfôr I forbindelse med gjennomgangen av fraktordningene, hvor NHO Mat og Landbruk/Norkorn var representert, har vårt utgangspunkt vært et aktivt landbruk i hele landet. Dette forutsetter også velfungerende fraktordninger på korn og kraftfôr. Spesielt la vi vekt på at utformingen av fraktordningene må legge opp til ordninger som bidrar til å stimulere en mest mulig rasjonell kornstrøm, og som virker konkurransenøytralt mellom aktørene. I våre innspill i arbeidsgruppen 2012 synes vi at flere av de viktigste spørsmålene var for dårlig utredet, og at arbeidsgrupperapporten ikke ga et grunnlag for å ta stilling. Dette gjaldt særlig for ny modell stedsfrakt og spørsmålet om fjerning av sonefrakt. I forbindelse med det utfyllende arbeidet SLF gjorde høsten 2012, ble det noe mer klarhet i hvordan ny modell for stedsfrakt ville fungere. Til tross for dette har NHO Mat og Landbruk/Norkorn gjentatt at det er avgjørende at alle ordninger evalueres jevnlig for å se om de fungerer etter intensjonen. For den nye stedsfraktordningen har vi foreslått at SLF gjør årlige evalueringer av netto fraktkostnad, samtidig som en også innrapporterer faktiske kraftfôrpriser. En rapportering vil også bidra til gi ordningen og bruken av midlene legitimitet over tid. Fraktordningene må jevnlig evalueres om de fungerer etter intensjonen. Når det gjelder sonefrakt er Norkorns standpunkt at spørsmålet er for dårlig utredet til å ta stilling til hvorvidt det bør gjøres endringer i ordningen. 11. Investeringsstøtte til hjemmemalingsanlegg og nye kornlager på gårdsnivå Norkorn har i flere år tatt opp, i innspill til jordbruksoppgjøret, problemstillingen om bruk av investeringsmidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling. Etter Norkorns mening er en slik praksis uheldig fordi støtten fra IN undergraver hensikten med prisnedskrivningsordningen, og derved hele markedsordningen for korn Så langt vi har brakt i erfaring er det ingen begrensninger i regelverket for at slik støtte kan gis, men at dette praktiseres ulikt i de ulike regionene. Det er i dag tilstrekkelig kapasitet på lokale kornmottak. Samtidig er det store utfordringer med å holde på arealene og eventuelt øke kornproduksjonen. Skal man lykkes med dette er man helt avhengig av offentlige midler. Norkorn mener at å bruke midler på å støtte investeringer i kornlager er lite hensiktsmessig og bør avvikles, og at midlene bør prioriteres til å stimulere kornproduksjonen direkte.

7 7 I samsvar med intensjonen for markedsordningen for korn, skal midler over jordbruksavtalen gjennom Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ikke kunne anvendes til støtte til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling på gårdsnivå. 12. Omlegging av matkorntilskuddet Produksjon av matmel av norsk matkorn er svekket over tid. Dette som en konsekvens av økende import av hel og halvfabrikata innenfor segmentet bakervarer. På sikt kan dette utgjøre en trussel for verdikjeden for norsk matkorn. Dette vil være et tap for hele norsk kornproduksjon. Mel og bakerbransjen opplever sterkt prispress og har i dag vanskeligheter med å videreføre sine kostnadsøkninger ut i markedet. Norske Felleskjøp har sett på utfordringene verdikjeden står ovenfor og har kommet med et forslag om å hvordan konkurransekraften i verdikjeden for mat korn kan styrkes. Norkorn støtter forslaget om å endre matkorntilskuddet til bare å gjelde norsk korn og dermed økt sats pr kg i kombinasjon med redusert toll på import innenfor administrerte kvoter. Gjennomfør endringer i matkorntilskuddet til bare å gjelde for norsk korn 13. Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn Historisk har Norge hatt en beredskapsordning for korn helt fra begynnelsen av 1900 tallet. Denne ordningen har hatt stor betydning for nasjonal sikkerhet og forutsigbarhet i matproduksjonen. Ordningen ble avviklet helt i Trusselbildet med hensyn til tilførsel av korn-, protein- og karbohydratråstoff fra det internasjonale marked har forverret seg de siste år, de internasjonale lagrene er historisk lave. Flere land i perioder har nedlagt eksportforbud for bl.a. korn. Vi registrerer også at importen av korn og proteinvarer vil bli historisk høy i , noe som har lagt ytterligere press på matsikkerheten. Utover selve matsikkerheten kan vi også påpeke at beredskapslagrene hadde en viktig sideeffekt at de også sikret en større grad av stabilitet med hensyn til volum og kvalitet, både i overgangen mellom kornsesongene og over tid til fordel for avsetningsmulighetene for norskprodusert korn. Tilgangen på GMO fri vare blir stadig mindre. For å sikre tilgang av GMO fri vare, kan man også tenke seg behov for økte bufferlager dersom norsk landbruk ønsker å videreføre kravet om å ikke benytte GMO råvare framtiden. Staten og næringen oppfordres til å ta et felles initiativ for å få oversikt over total lagerkapasitet og den sammenheng særlig vurdere det framtidige behovet for Stavanger Havnesilo før det eventuelt skjer en irreversibel omdisponering av dette anlegget til andre formål. Forslag: Ordningen med beredskapslagring av korn gjeninnføres. Lagrene for korn bør tilsvare 3 måneders forbruk. Dessuten foretas en vurdering om ordningen også bør innbefatte andre råvarer for kraftfôrproduksjon (bl.a. soyabønner). Behovet for å beholde Stavanger Havnesilo som framtidig lagerkapasitet bør utredes som del av nasjonal beredskapsplan.

8 8 14. Støtte til beredskapslagring såkorn. Rammevilkår for norsk såkornproduksjon De siste par sesongene har man opplevd varierende grad av underdekning såkorn. Bransjens lager er basert på forretningsmessige volumer, og er mindre enn tidligere da det var offentlig støtte til beredskapslagring. Evnen til å håndtere variasjoner i tilgangen er dermed redusert. Norkorn er derfor glad for at avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2011 vedtok å innfør et tilskudd til beredskapslager såkorn. Norkorn mener at ordningen burde vært utvidet til omfatte høstkorn. Dernest mener vi at manglende produksjon av såkorn vil være en utfordring fremover. En styrking av økonomien i også denne produksjonen vil derfor være viktig. Forslag: Norkorn mener at ordningen med beredskapslager bør utvides til også å omfatte høstkorn Økonomien i såkornproduksjon må styrkes for å sikre fremtidige tilførsler av norsk såkorn. 15. Prisrelasjoner mellom kornslag Ut fra en samlet vurdering av markedspotensialet for matkorn versus fôrkorn mener Norkorn at mye taler for at dagens prisrelasjoner mellom fôr - og matkorn bør videreføres neste sesong. Tilstrekkelig hveteproduksjon er avgjørende for å sikre avsetning av norsk kornproduksjon totalt sett.. De siste årene har det vært noe reduksjon i målpris havre ift bygg. Norkorn mener at det pr nå ikke er behov for ytterligere å redusere forskjellene mellom de to kornslagene. Det er viktig å videreføre analyse og trekk for dårlig korn. Forslag: Prisrelasjonene mellom fôr - og matkorn holdes uendret. Prisforholdet mellom havre og bygg kan videreføres på dagens nivå. For Norkorn Frode Toven (sign.) styreleder Kjetil Aandstad (sign.) nestleder