Jordvern, matvaresikkerhet og arealplanlegging. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Transkript

1 Jordvern, matvaresikkerhet og arealplanlegging Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

2 Agrianalyse.no

3 Situasjon Finanskrisen 2.0? Børser Gjeld Kina + «voksende markeder» Handelskonflikter Råvarekollaps Nasjonalt tre bobler Råvare olje Bolig/Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring reverserer Konflikter og kriser er økende Norge bør omstilles raskt

4 Omstilling? -193 mrd per sept 2018, + 16 % fra 2018

5

6 Sysselsetting næringsmiddelindustri

7 Omsetning (mrd) og sysselsetting ( 1000) norsk og svensk næringsmiddelindustri (jordbruk) Norge Sverige Sysselsetting Omsetning

8 Saudi-Norvegia. Mill. fat/dag Mill. innbyggere Fat per innbygger/dag Liter per innbygger/dag Saudi Arabia 9,96 33,0 0,30 48 Norge 1,97 5,3 0,37 59 Like stor gasseksportør til EU som Russland

9 Penger nok? Nær 20 % av statsbudsjettet gjennom oljefondet (3%) (235 mrd) Importunderskuddet finansieres av oljeeksporten (400 mrd) Stor anleggssatsing (130 mrd) Vei, jernbane, kraftforsyning Fortsatt høye oljeinvesteringer (160 mrd) Stor aktivitet på eiendomssektoren (220 mrd) Forgjelding i husholdningene (200 mrd)

10 NOU 2000: 21 En strategi for sysselsetting og verdiskaping

11

12 Boliger og befolkning

13

14 Befolkningsutviklingen , ,7 44,1 44,2 50, , ,2 24,9 26,7 21,2 29,0 27,9 25,6 30, ,0 11,2 11, ,7 3,9 5,8 2,9 7,1-0,2-0,1 10,0 0,0 0-10,0 Befolkning 1986 Befolkning 2015 Endring i prosent

15

16 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark fra 1993 til 2016.

17

18 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold perioden Dyrket areal Dyrkbart areal

19 Kulturtype Dekningsbidrag Erstatningsbeløp per dekar per dekar Grovfor Korn Bygg Høstrug (mat) Vårraps Vårhvete (mat) Poteter Grønnsaker Frukt Beregning av erstatningsbeløp Prissatt konsekvens (Vestfold) vs. nydyrking og flytting av jord Bær Nydyrking Flytting av jord Statens vegvesen Follo Flytting av jord Ikea-jordet

20 Stor forskjell mellom produkter (Vestfold) Produkt Kcal per kilo Kilo per dekar Kcal (i tusen) per dekar Antall mennesker som kan mettes årlig per daa Potet (tidlig) ,93 Potet (pommes frites) ,28 Hvetemel (sammalt) ,49 Løk ,42 Eple ,01 Gulrot (konsum) ,88 Gulrot (terning) ,02 Rosenkål (industri) ,38 Grovfôr 104 0,13

21 Formål med omdisponeringen av jord (Vestfold) Bolig- og fritidsbebyggelse 2650 Næringsbygg og offentlige bygg 3027 Samferdselsanlegg 4499 Annet landbruksområde 227 Friområder mm 125 Annet spesialområde 210 Golfbaner mm 4034 Skogplanting mm 2002 Ikke fordelt

22 E18 i Vestfold Buskerud - Kopstad 385 Kilde: Statens Vegvesen Region Sør Dekar dyrka og dyrkbar mark Kopstad - Gulli Gulli - Langåker Langåker - Bommestad 40 Bommestad - Telemark grense

23 Utviklingen i jordbruksareal i Norge Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord

24 Jordbruksareal i drift, 2014 (1000 dekar) og prosentvis endring i perioden (høyre akse)

25 År Selvforsyningen Selvforsyningsgrad (inkl. fisk) Produsert i norsk jordbruk (Selvforsyningsgrad ekskl. fisk) Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr * Kilde: Nilf/NIBIO

26 Krisekosthold, vinteren g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt kcal 2 Verdenskrig i Norge kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag)

27 Export restrictions (&import subsidies) and world price action Figure 2. Rice Prices and Recent Policy Responses $/Ton; January 2004 April 2008 Rice Export Price, , Thai 100B 1000 Philippines fourth tender >$1,100/ton (April 17, 2008) 800 US$ per ton Philippines buying > $700/ton Vietnam tightens export restrictons 200 Sources: USDA, FAO 0 India imposes export restrictons Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06 Mar-06 May-06 Jul-06 Sep-06 Nov-06 Jan-07 Mar-07 May-07 Jul-07 Sep-07 Nov-07 Jan-08 Mar-08 May-08 Source: Brahmbhatt M and L Christiaensen (2008)

28 Kjente ukjente og ukjente ukjente «Svært få kunne i fjor forutsett årets sommer der ISIL tok kontroll over store deler av Syria og Irak, der et sivilt passasjerfly med nær 300 passasjerer ble skutt ned over det østlige Ukraina, og der Israel på nytt gikk til bakkeinvasjon av Gaza». Erna Solberg I Norge har vi en akilleshæl med en kjent ukjent - vår matforsyning og særlig av korn

29 «Hvad er der paafærde? Det skulde være interessant at vite. For tiden er da forholdet det, at den politiske himmel, verdenspolitisk set, er skyfri i en grad, som ikke har været tilfældet paa mange aar.» Gunnar Knudsen feb 1914

30

31 Brexit

32 Uforutsigbarhet

33

34 Beredskapen i matvaresektoren er basert på at nasjonal produksjon og import kan opprettholdes også i kriser Nærings- og handelsdepartementet er koordinerende instans for matvareberedskapsarbeidet i Norge «Forutsetningsvis er det markedet som må sørge for å få varer på plass. Dersom verdensmarkedet ikke lenger kan forsyne Norge med råvarer er dette en krise som må håndteres utenfor de rammer som drøftes i Forum for forsyningsberedskap» (Møtereferat Forum for forsyningsberedskap, SLF )

35

36 Produksjon av hvete, ris og soya, andel av produksjon i handel og andel de tre største landene har av verdensmarkedet, prognose 2015/16 (FAO Total produksjon Andel Tre største eksportland De tre største i handel (andel av total eksport) importland Hvete (735 mill. tonn) 20 % USA, Russland, EU (55 %) Egypt, Indonesia, Algerie Ris (493 mill. tonn) 9 % Thailand, India, Vietnam (66 %) Kina, Nigeria, EU Soya (318 mill. tonn) ca. 30 % Brasil, USA, Canada (ca. 80 %) Kina, EU, Mexico

37

38

39

40 Ofv.no

41

42

43

44 Det grønne skiftet - geopolitikk Vi må ta vare på produksjonsgrunnlaget Særlig sterkt vern av den beste åker- og grasjorda Hvordan verdsettes en evig ressurs? Tar vi oss tid til framtidsrettet planlegging av vei, jernbane og nye boområder? Blir det så mange innbyggere som man tror? Bruker vi rett teknologi, vil sjøen (igjen) endre spillet? Høyere fokus på produksjon Verden går inn i en periode med store omveltninger - vi bør ha beredskap deretter

45 4000 år med åkerbruk Åkerbruket er minst 4000 år gammelt i Norge. Hvordan verdsetter man en ressurs som har skapt næringsmessig aktivitet i 4000 år, og kan gjøre det all overskuelig framtid? Hvordan verdsetter man fellesgoder? Borrehaugene

46

47 Matkornandel 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 %

48

49

50 Verdien av matjord 1. Erstatningsverdien (prissatt konsekvens) (Men de kollektive godene eller eksterne konsekvensene prisfastsettes ikke Disse er: - Matsikkerhet i dag og i framtida - Kulturlandskap - Bidrag til klimaregulering - Osv)

51 Verdien av matjord 1. Erstatningsverdien (prissatt konsekvens) 2. Alternativ markedsverdi

52 Verdien av matjord 1. Erstatningsverdien (prissatt konsekvens)? 2. Alternativ markedsverdi? 3. Erstatningsmodellen - Kostnaden ved nydyrking eller kostnaden ved å flytte matjorda?

53 Nydyrking Utprøvd metode som man vet virker Ikke dyrt kroner per dekar Tærer på arealer som vi har i reserve Den beste jorda er dyrket opp den dyrkbare jorda har ikke potensiale til å bli veldig produktiv Ett dekar med gulrøtter i skiver må erstattes av 34 dekar med grovfôrareal for å gi tilsvarende antall kilokalorier.

54 Men å flytte på matjord? Lag for lag Pakking Nytt areal hellingsgrad/topografi Avstand/ny driver Erfaringene Kornjord blir grasareal Glitre til Asker - vellykka

55 Konklusjon på verdsetting Prissatt konsekvens bare for bonden ikke for samfunnet Markedsverdi verdi for alternativ bruk ikke verdi som matjord Nydyrking og flytting problematisk kun løsning dersom det ikke er andre alternativer enn å omdisponere

56

57

58

59 Statsbudsjett og utredning, NILF «Det er per i dag lav sannsynlighet for hendelser i importsystemet for korn som skulle kreve matkornberedskap». «Over noen tiår, kan risikoen for forsyningssvikt være vesentlig høyere enn risikoen for de hendelser som i dag har en sentral plass i det nasjonale sikkerhetsbildet.» Notat ; Norsk forsyningsevne for matkorn: Grunn til å følge bedre med - av hensyn til matsikkerheten