Utvalgte resultater fra 2007
|
|
- Thorstein Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo
2 Dagens tema Fullamming og amming Inntak av kumelk Inntak av frukt og grønnsaker Inntak av tilsatt sukker Inntak av mettet fett Inntak av vitamin D-tilskudd
3 Sped- og Småbarnskost Første nasjonale undersøkelse av sped- og småbarnskosten i Norge ble gjennomført i Spedkost Kartlegging av kostholdet blant 6 og 12 måneder gamle barn Småbarnskost 27 Kartlegging av kostholdet blant 2 år gamle barn Samarbeid Helsedirektoratet Mattilsynet Avdeling for ernæringsvitenskap (UiO)
4 Utvalg og metode Spedkost 26/27 Landsomfattende utvalg på ca 3 spedbarn av mødre født i Norge/Skandinavia Ble invitert til å delta når barnet var 6 og 12 måneder gammelt (høsten 26 og våren 27) Matvarefrekvensskjema Svarprosent 6 md: 67% (n = 1986) Svarprosent 12 md : 57% (n = 1635)
5 Utvalg og metode Småbarnskost 27 Landsomfattende utvalg på ca 3 barn av mødre født i Norge/Skandinavia Ble invitert til å delta når barnet var 2 år gammelt (høsten 27) Matvarefrekvensskjema Svarprosent: 56% (n = 1674)
6 Anbefalinger - spedbarnsernæring ring Morsmelk Fullamming de første 6 md Amming gjennom hele første leveår De som ikke ammes bør få morsmelkerstatning første leveår Kumelk Som drikke og i grøt fra 12 md alder I mindre menger i matlaging fra 1 md alder Lett-, ekstra lett- eller skummet melk Vitamin D tilskudd Daglig fra 4 ukers alder Helsedirektoratet, 21
7 Fullamming de første f 6 md Prosent 1998 morsmelk og ev. vann 26 - morsmelk Barnets alder (md)
8 Amming gjennom første f leveår Prosent / / Barnets alder (md)
9 Amming i andre leveår Prosent Barnets alder (md)
10 Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (27-211) 211) Kvantitative mål: Fullamming 7% ved 4 md alder 2% ved 6 md alder Amming 5% ved 12 md alder
11 De som ikke ammes bør b r fåf morsmelkerstatning i første f leveår Ved 6 md alder Blant de ikke-ammede var det 96% som fikk morsmelkerstatning som drikke Ved 12 md alder Blant de ikke-ammede var det 59% som fikk morsmelkerstatning som drikke
12 Kumelk som drikke Ved 6 md alder Få bruker kumelk Ved 12 md alder 1999: 72% brukere 27: 51% brukere Ved 24 md alder 1999: 1% brukere 27: 98% brukere
13 Kumelk,, drikke inntak Spedkost 12 md Gram/dag Helmelk Lettmelk Ekstra lett Skummetmelk Totalt inntak
14 Kumelk,, drikke inntak Småbarnskost 24 md Gram/dag Helmelk Lettmelk Ekstra lett Skummetmelk Totalt inntak
15 Spedkost 12 md Totalt inntak av frukt og grønnsaker* 1999: 29 g/dag 27: 215 g/dag *Inkl. juice, bær og potet Småbarnskost 24 md 1999: 257 g/dag 27: 32 g/dag
16 Inntak av frukt og bær, b Spedkost 12 md Gram/dag frukt og bær, frisk/hjemmelaget mos industrifremstilt frukt/bærmos totalt inntak
17 Inntak av frukt og bær, b Småbarnskost 24 md Gram/dag frisk frukt totalt inntak
18 Inntak av poteter og grønnsaker, Spedkost 12 md Gram/dag kokt potet grønnsaker grønnsaksmos industrifremstilte grønnsaker totalt inntak
19 Inntak av poteter og grønnsaker, Småbarnskost 24 md Gram/dag kokt potet grønnsaker totalt inntak
20 Energigivende næringsstoffer, Spedkost 12 md Prosent Anbefalt 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker
21 Energigivende næringsstoffer, Småbarnskost 24 md Prosent Anbefalt 2 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker
22 Andel som får f r mer tilsatt sukker enn anbefalt (>1 E%) Spedkost 12 md 1999: 43% 27: 9% Småbarnskost 24 md 1999: 55% 27: 16%
23 Kilder til tilsatt sukker, Spedkost 12 md Yoghurt Kaker, boller, vafler og søte kjeks Syltetøy, marmelade Søte drikker (saft, brus, nektar) Industrifremstilt grøt
24 Søte drikker, Spedkost 12 md Gram/dag ,5 nektar saft m/sukker brus m/sukker totalt inntak
25 Kilder til tilsatt sukker, Småbarnskost 24 md Yoghurt Søte drikker (saft, brus, nektar) Syltetøy, marmelade Sjokolade, annet godteri Kaker, boller, vafler, søte kjeks
26 Søte drikker, Småbarnskost 24 md Gram/dag nektar saft m/sukker brus m/sukker totalt inntak
27 Kan man også se effekten av mindre søte drikker blant kommende mødre?? Aftenposten oktober 29: z z z z Fra år 2 til 28 gjennomsnittlig fødselsvekt falt med 6 gram Andelen barn med fødselsvekt over 45 gram har sunket med 51% fra år 2 Færre mødre røyker En teorien er at mødrene har skiftet ut brus med vann
28 Andel som bruker vann Prosent / / md 12 md 24 md
29 Inntak av vann Gram/dag md 24 md
30 Energigivende næringsstoffer, Spedkost 12 md Prosent Anbefalt 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker
31 Energigivende næringsstoffer, Småbarnskost 24 md Prosent Anbefalt 1 Protein Fett Mettet fett Karboh. Tilsatt sukker
32 Andel som får f r mer mettet fett enn anbefalt (>1 E%) Spedkost 12 md 1999: 77% 27: 81% Småbarnskost 24 md 1999: 94% 27: 87%
33 Kilder til mettet fett, Spedkost 12 md 27 Morsmelkerstatning som drikke Industrifremstilt grøt Kjøtt og kjøttprodukter Ost Kumelk Smør og margarin (på brød)
34 Kilder til mettet fett, Småbarnskost 24 md Ost Kjøtt/kjøttprodukter Kumelk Smør/margarin (på brød) Yoghurt
35 Vitamin D tilskudd Spedkost 6 md 1998: 27% ble introdusert til vitamin D-tilskudd ved 4-5 ukers alder 26: 35% ble introdusert til vitamin D-tilskudd ved 4-5 ukers alder
36 Andel som får f r vitamin D tilskudd Prosent md 12 md 24 md
37 Konklusjon Ammenivået Er høyt, men fullammingslengden bør økes Kostvanene Er i stor grad i tråd med anbefalingene Positive endringer Inntaket av søte drikker og tilsatt sukker er betydelig redusert Vridning av inntaket av kumelk mot magrere melketyper Andel brukere og mengde vann har økt Utfordringer fremover Reduksjon i inntak av mettet fett Øke inntaket av grønnsaker, særlig kokt potet
I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn.
Forord I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. I denne rapporten presenteres resultater fra Spedkost 12 måneder 2007, samt en sammenligning
DetaljerSmåbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn
Småbarnskost 2 år Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Småbarnskost 2007 IS-1731 Heftets tittel: Småbarnskost 2 år landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn Utgitt:
DetaljerKosthold blant 2-åringer
IS-1299 Rapport Kosthold blant 2-åringer Landsomfattende kostholdsundersøkelse - Småbarnskost Forord Den første nasjonale kostholdsundersøkelsen blant sped- og småbarn i Norge ble gjennomført i 1998-99.
DetaljerHva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.
Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerCand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerSpedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse
Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn Spedkost 2006 2007 IS-1535 Heftets tittel: Spedkost 6 måneder landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerSpedkost 12 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant spedbarn i Norge
Spedkost 12 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant spedbarn i Norge Forfattere: Britt Lande, Avdeling for ernæring, Sosial- og helsedirektoratet Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap,
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerJern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerHovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerKunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a
Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter 12. februar
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerMat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
DetaljerJERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerSmå grep for å tilby. sunn mat på farten
Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerMat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018
Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerRetningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE
LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune
DetaljerKantineundersøkelse 2017
Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerHealthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte
Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og
DetaljerAmming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013
Rapport IS-2239 Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013 Publikasjonens tittel: Amming og spedbarns kosthold. Landsomfattende undersøkelse 2013 Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer:
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerRapport. Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255
Rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 IS 2255 Publikasjonens tittel: Utviklingen i norsk kosthold 2014 Utgitt: Januar 2015 Bestillingsnummer: IS 2255 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerLeve med FH. i Form og
FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerUndervisningsopplegg - manual for lærere og trenere
Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerIS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 2008
IS-1557 Utviklingen i norsk kosthold 28 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerNy tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011
Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold 218 Rapport IS-2759 Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt
DetaljerRapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 IS-2680
Rapport IS-2680 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utviklingen i norsk kosthold 2017 Utgitt: 12/2017 Bestillingsnummer: IS-2680 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo
DetaljerOm effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3
RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerRapport. Utviklingen i norsk kosthold 2012 IS-2036
Rapport Utviklingen i norsk kosthold 212 IS-236 2 Forord Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide
DetaljerMat og måltider i Reipå barnehage
Mat og måltider i Reipå barnehage Hvorfor endrer vi på kostholdet i barnehagen? Ny retningslinjer og føringer for hva barn skal tilbys av mat i barnehagen. Mer og ny kunnskap om hva barn trenger av mat
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerEn satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner
DetaljerRapport. Utviklingen i norsk kosthold 2015 IS-2382
Rapport Utviklingen i norsk kosthold 215 IS-2382 Utviklingen i norsk kosthold 215 Utgitt: 11/215 Bestillingsnummer: IS-2382 Utgitt av: Helsedirektoratet Postadresse: Pb. 7 St Olavs plass, 13 Oslo Besøksadresse:
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerEn gjennomsnittlig 4. klassing trenger 1840 kcal om dagen, hvorav da maks 45 gram bør komme fra tilsatt sukker.
BARN OG KOSTHOLD PÅ SKOLEN OG AKS Skolens FAU har det siste halvåret jobbet med kosthold sammen med klinisk ernæringsfysiolog Liv Irene Dalby, som også er forelder ved skolen. Dette dokumentet sammen med
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerMatematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag
Matematikk 1P-Y «Å kunne rekne i helse- og oppvekstfag inneber å bruke enkle framstillingar av statistikk og diagram i helsefremjande arbeid. Å kunne rekne er sentralt i arbeidet med problemstillingar
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
Detaljerfor Idrettsbarnehagen
Utarbeidet av ernæringfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky Ernæringsretningslinjer for Idrettsbarnehagen Bakgrunn Myndighetenes krav til et sunt kosthold På nettsidene til Idrettsbarnehagene kan vi
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerMat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere
Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Forord Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge legger rammene for og trekker opp strategier
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
Detaljer