Nortura klimastrategier og samfunnsansvar
|
|
- Haldor Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud
2 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO
3 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!
4 CO 2 utslipp fra Norturas virksomhet NORTURA 2006 Volum mill kwh CO2 (tonn) Lettolje 5,6 mill liter 56, Spesialolje A3 0,9 mill liter 9, Gass - fyrkjele 0,7 mill kg 11, Propan - sviovn 1,6 mill kg 8, Naturgass 1,0 mill sm3 8, El-energi 252, Fjernvarme 16,7 SUM forbruk fabrikk 363, Skifte fra el til olje ved høye el-priser (50,00) (13 300) Transport Mill km Mil L diesel CO2 (tonn) Inntransport 8,3 2, Mellomtransport 4,9 2, Distribusjon 0,9 0,3 792 SUM forbruk transport 14,1 5, Brukt SFT sin standard for beregning av utslipp av klimagasser Nortura slipper bare ut 1% av landbrukets utslipp!
5 Matproduksjon er det overordnede! Verdens befolkning øker fra 6 mrd til 9 mrd i 2050 Klimaendringer og økt trykk på matproduksjon kan reduserer jordens produksjonskapasitet på matvarer Menneske kan nyttig gjøre seg korn/ grønnsaker/ frukt/ nøtter m.m, men ikke gress Kjøttproduksjon basert på korn skjer mest effektivt hos enmagede dyr (gris, fjørfe, fisk) Drøvtyggerne kan utnytte gras og arealer som ikke egner seg til korn og blir viktige for å utnytte marginalressurser til matproduksjon
6 Mål for samfunnsansvar Nortura tar utfordringene på klima og miljø på alvor Strategiske planer utformes på følgende områder Miljø og klima Sunnhet og helse Utvikling av primærproduksjonen Internasjonal solidaritet
7 Klima er ett av fire områder for samfunnsansvar i Nortura Samfunnsansvar er satt inn i forretningsperspektiv Samfunnsansvar skal gi langsiktig styrket posisjon i markedet og i opinionen og derigjennom et bedre økonomisk og markedsmessig fundament for Nortura. sagt på en annen måte: Samfunnsansvar skal styrke Norturas konkurransekraft på vesentlige og viktige forretningsmessige områder
8 Norturas miljø- og klimamål Rådgivning Norturas rådgivning skal gi mer effektiv strofeproduksjon og øke daglig tilvekst fra ca 900 til ca 1200 gram. Dette vil redusere utslipp fra denne produksjonen med 12 %. Nortruas rådgivning skal øke lammeproduksjon med 0,2 lam per søye og slaktevekten med 1 kg. Dette vil redusere utslipp fra denne produksjonen med 18 % Energi og klima 20 % reduksjon i energiforbruk på fabrikkene per veid produsert enhet innen 2012 Minst 25 % reduksjon i fabrikkenes og transportleddets CO2-utslipp innen 2012 og minst 50 % i 2020 Minst 10 % reduksjon av CO2-utlipp forbundet med Norturas emballasjebruk innen 2012 Vann, avløp og utslipp Vannforbruk per verdi produsert enhet skal reduseres med 10 % innen
9 Norturas miljø- og klimamål Avfall og resirkulering Minimum 90 % av restfraksjoner skal gjenvinnes Næringsavfall skal kildesorteres der lokale forhold gjør levering av kildesortert avfall mulig. Min. 70% av næringsavfallet skal material- eller energigjenvinnes innen 2011 Deponeringsforbudet for våtorganisk avfall som trer i kraft per 1/ skal overholdes i løpet av Kjemikalier Ingen kjemikalier som står på SFTs obeservasjonslister over farlige eller mulig farlige kjemikalier skal benyttes i Nortura Marked Hovedmerkene skal av forbruker oppleves å ta miljøutfordringene på alvor Nortura skal ta en ledende posisjon i markedet for økologiske produkter Konsernomdømme Nortura skal oppfattes å være en av de ledende på miljø innen næringsmiddelindustrien - av myndigheter, media, interesseorganisasjoner og kunder
10 Vesentlige miljø- og klimautfordringer Primærproduksjon Miljøkrav er ivaretatt gjennom krav i lover og forskrifter; KSL-standarden består i hovedsak av slike krav Utfordringene på klima er knyttet til metan og lystgass fra husdyrproduksjon, gjødsel og gjødselhåndtering Industrien s utfordringer er knyttet til: Energibruk Vann, avløp og utslipp Restfraksjoner og avfall Kjemikalier Transport Emballasje
11 Utfordringer Primærproduksjon Effektiv fôring og effektiv oppdrett Antall dyr Forholdet mellom intensivt og ekstensivt oppdrett, Energi-konsentrasjon i fôret, Valg av fôrvekster og fôrtilsetninger Reduserer klimagassutslippene Bedre fôring Økt tilvekst og Kortere framfôringstid Både mager, mør og miljøvennlig. Spart tid Spart fôr og Bedre utnytting av fjøsplassen Bærekraftig produksjon og potensiale for bedring av bondens økonomi
12 Kan kjøttproduksjon på drøvtyggere være klimanøytralt? Eng og beite kan være netto bindere av CO 2, sammenliknet med åker, selv om en plusser på klimagasser fra drøvtyggerne som utnytter grasarealet Fornuftig utnyttelse av eng og beite til matproduksjon med storfe og sau, faktisk kan være klimanøytralt
13 Hensikten med kunnskap om klima? Endret adferd med mål om å bedre effekten på klima Simuleringer fra Bioforsk viser at det må til store endringer i kostholdet for å få effekt på klimautslippene Opplysningsarbeid og eventuelt merking kan være et virkemiddel For å kunne gi gode retningslinjer/ signaler til forbrukerne kreves det gode modeller for hvordan totalvirkningen er på endringer i forbruksmønsteret Vi må unngå biodrivstoff debatten hvor man har gått fra klimavennlig til svært lite klimavennlig profil på basis av økt kunnskap
14 Eksempel på måling av utslipp i CO2kg/CO2energi
15 Vi vet for lite til å komme med bastante råd om hva vi bør spise! Ytterligere forskning om kretsløpet må gjøres før vi kan si hva som er den totale belastning for ulike matvarer!
16 Oppsummerte strategiske posisjoner for Nortura Minst 25% reduksjon i CO 2 -utslipp innen 2011 og 50 % innen 2020 Minst 20% reduksjon i energiforbruk per vektenhet innen 2011 Det defineres en egen investeringsramme på 80 mill kr som fordeles over 4 år til energiøkonomisering og CO 2 reduserende tiltak. Rådgivning til primærprodusenter for for god jordbruksdrift og effektiv ressursutnyttelse som reduserer både klima- og miljøbelastningen Nortura skal være først ute med CO 2 -merking av mat, dersom slik merking blir en realitet i Norge. Nortura skal ta en aktiv rolle dersom myndighetene inviterer til samarbeid/partnerskap. (Animalia går aktivt inn UMB s prosjekt for videre forskning på vegne av kjøttbransjen) Nortura skal lage en helhetlig handlingsplan for konsernets klima- og miljøsatsing (vedtatt juni 2008)
17 Norturas miljøpolicy Nortura har som mål at produksjonen i primærleddet og i fabrikkene skal foregå med minst mulig bruk av ressurser og med minst mulig påvirkning på det ytre miljø. For Nortura sin industrivirksomhet innebærer dette: Kontinuerlig forbedre interne arbeidsprosesser og teknologi, samt investere i ny og mer miljø- og energieffektiv teknologi. Vurdere alle større investeringer, innkjøpsavtaler og prosjekter i forhold til miljøpåvirkning. Utnytte alle råvarer og andre innsatsfaktorer på best mulig måte og minimere svinn i alle ledd Mest mulig av restfraksjoner og næringsavfall som oppstår i vår virksomhet skal gjenvinnes. Oppfylle alle gjeldene miljøkrav fra myndighetene. Årlig utarbeide og offentliggjøre rapport om industriens oppnåelse av miljøog klimamål Gjennom rådgivning til primærprodusenter skal Nortura bidra til: Forbedrede produksjonsprosesser og teknologi God jordbruksdrift Effektiv ressursutnyttelse
Klimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerMiljøvirkninger fra Helse Nord. Kort om: Miljørapportering 2017 Fornyelse av sykehusene i Nord-Norge. Virkninger for energibruk og miljøutslipp
Miljøvirkninger fra Helse Nord Kort om: Miljørapportering 2017 Fornyelse av sykehusene i Nord-Norge. Virkninger for energibruk og miljøutslipp Rapport om HMS og samfunnsansvar 2017 Innhold: 1. Om rapporten
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerHusdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta
Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerGEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT
KLIMAUTFORDRINGER OG POTENSIELLE Erik Skontorp Hognes GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT Seniorrådgiver erik.hognes@asplanviak.no 1 ASPLAN VIAK Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap. Ca. 900 ansatte
DetaljerXXX. Bærekraftsrapport MILJØ
XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerMat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerKlimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST
Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerLyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010
Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger
DetaljerKrav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen
Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet
DetaljerKraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS
Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerHusdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?
Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerBærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS
Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
Detaljer22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerForsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!
Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerHelse, mat, miljø og klima
Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerLandbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul
Landbrukets klimaarbeid Ane Hansdatter Kismul Parisavtalen Slår fast at: vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippene på en måte som ikke truer matproduksjonen.
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerUtskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018
Page 1 of 16 Høybråten skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 aug,
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
DetaljerKlimautfordringer og tiltak i detaljhandelen
Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen Per Roskifte, NorgesGruppen ASA 03.06.2009 www.norgesgruppen.no Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008
DetaljerFRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk
DetaljerErfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital
Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerHvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser? Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet, langsiktig mål «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning
DetaljerTEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden
TEKNISK Kristiansand Eiendom Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg Perioden 2018-2021 Litt historikk Kristiansand Eiendom har i mange år hatt et sterkt fokus på miljø i forbindelse
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerArbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen
Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerAngår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011
A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen
DetaljerHvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars
Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden
DetaljerKjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse
Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse Kjøttfagdagen 2009, 3. september Thon Hotel Opera, Oslo v/ Haavard Elstrand, adm. dir. NHO Mat og Bio NHO Mat og Bio - Landsforeningen for bedrifter i
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerHMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere
Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerTrasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat
Trasop skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 jan, 219 Utløper:
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerForbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning
Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap
DetaljerFuruset skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:
Furuset skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Leietaker, Grunnskole / SFO https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/112396
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerMiljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF
Møtedato: 27. september 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 15.9.2017 Styresak 97-2017 Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Styret i Helse
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerDen Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS
Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige
DetaljerHVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerHvorfor fokus på klima i landbruket
Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
Detaljer