Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Transkript

1 Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1

2 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp Noen sammenligninger Muligheter i endringsrommet 2

3 Vi må bryte sammenhengen mellom velstand og utslipp 3

4 "Food gap challenge" mot %-100% økning i matproduksjon nødvendig Bærekraft som premiss for samfunns og næringsutvikling Endringer i kostholdsvaner Befolkningsvekst Befolkning 2006 Ekstra befolkning i 2050 Kilde: World Resources Institute (2014) Creating a Sustainable Food Future and FAO 4

5 Paradokset i globalt matkonsum Like stor primærproduksjon på sjø og land 98% av matkonsumet er landbasert produksjon, 2% er sjøbasert 100 % 90 % 80 % 70 % Land Dyreplankton 5 % Fisk 1 % 60 % 50 % Land 40 % 30 % 20 % 10 % Sjø Planteplankton 94 % 0 % Netto primærproduksjon (karbonvekt) Konsum av mat (kalorier pr person pr dag) Hovedressurser i havet (estimater) Kilde: Field et al. (1998), Science 281, 237, Longhurst et al. (1995) : J.Plankt Res, vol 17, Ø. Lie: Marlife presentation and FAOSTAT 5

6 Klar tale fra store internasjonale organisasjoner Verdensbanken: Verden trenger mer sjømat FNs klimapanel: Mer av maten vil måtte produseres i havet FAO/FN: Størst potensiale for vekst innen marin akvakultur Tradisjonelt fiskeri stagnerer - mye av økningen må komme gjennom akvakultur Kilde: V. Johansen-SINTEF

7 Klimautfordringen Rundt 30% av klimagassutslipp fra matproduksjon. Landbruk er klart største kilde til utslipp. Stor andel klimagasser som ikke er CO 2 Sjømatnæringa har relativt lavt klimaavtrykk Kilde: US-EPA (2011), Vermeulen et al. (2012), ccafs.cgiar.org, FAO statistisk årbok

8 KLIMAGASSUTSLIPP FRA ULIKE MATVARER g CO 2 -ekv/ Kcal i mat Kjøtt spes. kjøttfe 20 Kjøtt sau/lam 17 Kjøtt komb. melk 10 Melk 1,5 Egg 1,4 Kjøtt svin og fjørfe 1,0 Vegetabilsk <0,5 Oppdrettslaks ~0,5-0,6 g CO2/Kcal Tabell: Arne Grønlund - NIBIO 8

9 Sektorvise utslipp av klimagasser i Norge (2013) Totalt ca 53 Mton CO 2 ekvivalenter 9

10 KLIMAGASSUTSLIPP FORBUNDET MED NORSK SJØMATPRODUKSJON OG EKSPORT Prosessering 14,6 % Is brukt i transport 0,3 % Isoporbokser brukt i transport 4,5 % Eksport frossen pelagisk på båt til Europa 0,5 % Fôrproduksjon og oppdrett laks og ørret 41,9 % Eksport fersk og frossen fisk til europa på lastebil 2,2 % Eksport frossen fisk med skip interkontinentalt 1,5 % Eksport fersk fisk med fly interkontinentalt 13,0 % Transport i Norge med lastebil 5,6 % Fiske, pelagisk 4,1 % Fiske, torskefisk 11,9 % 10

11 Noen klimagassrefleksjoner Regnskapet gir at norsk sjømatproduksjon og eksport forårsaker opp mot 8,2 millioner tonn CO2 ekvivalenter Norske klimagassutslipp i 2013 var 52,8 millioner tonn Klimagassutslippene forbundet med norsk sjømatproduksjon er i størrelsesorden 16% av Norske direkte utslipp av klimagasser Viktig å huske at summen vi presenterer her inkluderer utslipp utenfor norske grenser, f. eks. i produksjon av ingredienser til laksefôr Hva om: All torsken og laksen ble erstattet med rødt kjøtt? Økning på tonn CO2e. All laksen ble erstattet med pelagiske arter? Reduksjon på tonn CO2e. All flytransport til skip og lastebil til båt? Reduksjon på tonn CO2e - 3% av norske utslipp) 11

12 5. SINTEF energy/climate milestones: In cooperation with industry partners SINTEF has developed hull designs and design of trawl nets that reduce the energy consumption during fishing operations significantly. Fra SINTEF's Strategi for Energi, Klima og Miljø Technologies for sea based food production In 1985 SINTEF developed the system mooring of net cages in cooperation with an industrial partner, a system that is dominating in industrial fish farming world wide. SINTEF has strongly contributed to the development of the NS 9415/Nytek certification system for floating fish farming installations by developing and providing the required knowledge base. Reduced escapes and larger areas made available for salmon farming have strongly contributed to the increase in salmon production. Photo: Norwegian Seafood Council 12

13 Fra SINTEF's Strategi for Energi, 7. Future Step Changes: Klima og Miljø New farming and fishing concepts The use of bio-marine resources for human consumption will increase. Energy efficient solutions for better utilization of raw materials and fish species will be developed. Improving and adding value to biomass in the low-cost, low-energy segment will be one of the major step changes in the future global seafood industry, in the context of reducing the environmental footprint. Industrial cultivation of seaweed SINTEF is engaged in developing new concepts of fish farming with potential of being game changers. Offshore fish farming independent of a protected coast line, and land based farming of food fish, may potentially open large geographical areas for farming of salmon and other species. Concepts and systems in collaboration with clients. Future harvesting and cultivation of organisms from lower trophic levels will be important sources of food and feed ingredients. Harvesting of crustaceans (krill, copepods) and mesopelagic fish have large potentials, but technology has to be developed and refined. SINTEF is also engaged in developing new technology for cultivation, harvesting and processing different species of seaweed. Harvest of zooplancton (Calanus Finnmarcicus) 13

14 Oppsummering Mat og klima er sterkt knyttet til hverandre Sjømat er en del av løsningen på klimautfordringene Sjømat kan produseres med mindre energi og klimagassutslipp enn mange andre næringsmidler Fiskeri og havbruksnæringen har fremdeles store muligheter til redusert klimaavtrykk og mer bærekraftige løsninger Sjømat har en unik mulighet til å gå foran og sette standarden for hva som er klimavennlig mat. På den veien kan norsk sjømat sikre seg økt status og nye markedsandeler. Stor mulighet for næringsutvikling også utenfor de tradisjonelle næringene for eksempel biodrivstoff fra makroalger 14

15 15