Omfanget av indirekte kostnader ved lakselusbehandling

Transkript

1 Artikkelen er skrevet av seniormanager Knut Senstad og manager Bjørnar Tveit Bolstad i Inventura, et konsulenthus innen innkjøpog kostnadsstyring. Knut Senstad har Cand. scient. grad i marinbiologi fra Universitet i Bergen med tilleggsfag som matematikk og kjemi. Han har 26 års erfaring fra ledende stillinger innen nasjonal- og internasjonalfiskeoppdrett, med ansvar for produksjonen av marinfisk og laks for store regioner i Norge og for innkjøp av fiskefôr for hele Stolt Sea Farm AS og Marine Harvest ASA. Omfanget av indirekte kostnader ved lakselusbehandling Konsulentselskapet Inventura AS har utviklet ulike kvantitative analyseverktøy for oppdrettsnæringen. Verktøyene inkluderer modell for å synliggjøre og bevisstgjøre «skjulte», indirekte kostnader forbundet med lusebehandlinger, modell som beskriver merproduksjon og kostnadsbesparelser relatert til postsmolt produksjon ved lukkede flytende anleggskonsepter, samt modell for full utvekst av laks i alternative driftsformer sett opp mot tradisjonell merddrift. Disse emnene vil Inventura belyse i en tredelt artikkelserie, og denne første artikkelen tar for seg indirekte kostnader ved dagens lakselusebehandling. Bjørnar Tveit Bolstad er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, har yrkesfaglig utdanning innen akvakultur og mye praktisk driftserfaring fra oppdrett. Han har erfaring som prosjektleder i driftsoptimaliseringsprosjekt og innkjøpsprosesser, samt fra analyseprosjekt for havbruksnæringen. Tidligere i høst ble foreløpige lønnsomhetstall for året 2016 offentliggjort fra Fiskeridirektoratet. Disse viser en sterk kostnadsøkning for oppdrettsbransjen, og da særlig i posten for «Annen driftskostnad», som blant annet inneholder luserelaterte, direkte kostnader. Næringen har stort fokus på de direkte kostnader ved dagens lakselusebehandlinger, men for å ta optimale valg knyttet til lusebehandlinger er det avgjørende at man evner å se hele kostnadsbildet inkludert de skjulte, indirekte kostnadselementene som negativt påvirker driftsmarginen, sier Senior Manager Knut Senstad og Manager Bjørnar Bolstad i Inventura. Vi vil i denne artikkelen derfor rette søkelyset mot indirekte kostnader ved Tobias 29 Admiral Solid arbeidsbåt med svært gode sjøegenskaper! Båten har dyp kjøl og liten avdrift, men også mulighet for god fart. Båten kan leveres i mange versjoner, for alle oppgaver. Lengde: 895 cm Diesel: 900 l Bredde: 390 cm Motor: hk Dypg.: 110 cm Fart: knop Tobias Produksjon AS 5943 Austrheim tlf fax

2 Tabell 1. Gjennomsnittstalll pr. selskap for hele landet Smoltkostnad pr. kg kr 2,33 2,75 2,82 3,20 Fôrkostnad pr. kg kr 9,39 12,34 13,65 14,65 Forsikringskostnad pr. kg kr 0,27 0,17 0,13 0,11 Lennskostnad pr. kg kr 1,74 1,90 2,14 2,33 Avskrivninger pr. kg kr 1,04 1,30 1,64 1,88 Annen diftskostnad pr. kg kr 1,92 3,71 6,54 8,88 kr 0,69 0,32 0,17-0,03 Produksjonskonstnad pr. kg kr 17,38 22,50 27,09 31,02 Slaktekostnad pr. kg kr 3,01 3,19 3,06 3,26 Sum kostnad pr. kg kr 20,38 25,69 30,15 34,29 Kilde: Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2016 lusebehandling. Som analyseverktøy benyttes Inventuras kvantitative modeller, som baserer seg på næringens veksttabell for laks, lokale temperaturkurver samt offentlig tilgjengelig informasjon rundt gjennomsnittlig produksjonskostnad i norsk oppdrett. Ref. tabell 1 er «produksjonskostnad pr kg» rund i not på 31,02 kr lagt til grunn for kostnadsberegningene. Analysen hensyntar videre at beholdningsverdien for de ulike vektintervallene fra smolt til slaktefisk endres, og ender opp med at slaktefisken har en kostnad på 31,02 kr rund i not. En slik kostnad rund i not vil etter brønnbåt, sløying, pakking, logistikk, markedsavgift m.v. utgjøre en cost in box HOG fob Oslo på ca. 40,00 kr/kg. Gitt en markedspris på 55,00 kr/kg vil dette gi en driftsmargin på tett opp under 15,00 kr/ kg. Vi legger dette til grunn for våre videre analyser. Indirekte lusekostnader Under indirekte kostnader finner man forhold som behandlingsdødelighet, sultetap og nedklassing, faktorer som det sjelden blir satt en kroneverdi på i et generasjonsregnskap, og som svært få budsjetterer med og måler. Næringen må ta i bruk verktøy for å kvantifisere disse forholdene siden de har en stor innvirkning på biologisk- og økonomiskresultat. Faktisk er de blant de mest sentrale og sårbare elementene som inngår i hele verdikjeden, og det er et paradoks at få har satt tilstrekkelig fokus på dette, sier Senstad. Et praktisk eksempel La oss ta en generasjon på Vestlandet som eksempel. Vi setter ut 1,2 millioner vårsmolt på 150 gram, og definerer at vi ønsker å slakte denne når den når 5,5 kg levende vekt. Vi ser videre for oss to produksjonsscenarioer; ett scenario hvor fisken utsettes for 5 mekaniske lusebehandlinger og ett scenario hvor fisken utsettes for 10 mekaniske lusebehandlinger. Som benchmark ser vi også for oss en referansegenerasjon på samme lokalitet med de samme faste kostnadene som ikke trenger behandling, og vi setter en basisdødelighet (dødelighet eks. behandling) for alle 3 generasjonene til å være 12%. Behandlingsdødelighet La oss først se på behandlingsdødelighet som kan inntre under lusebehandling. Vi forutsetter at generasjonen har en behandlingsdødelighet på 0,75% av antall fisk på behandlingstidspunktet. Behandlingene distribueres jevnt ut over generasjonstiden etter at fisken har oppnådd en snittvekt på ca. 1,5 kg. 31

3 Tabell 2. Margintap som følge av behandlingsdødelighet. 5 behandlinger 10 behandlinger Død rund biomasse relatert til behandlingsdødelighet (KG) Margintap ved 15 kr margin SUM kost og margintap (kr) Som vi ser av tabell 2 har den døde biomassen på hvert enkelt behandlingstidspunkt en samlet produksjonskostnad på hhv. 3,4 MNOK og 7,5 MNOK, en kostnad som etter behandling må bæres av den gjenlevende generasjonen. Ved slakt utgjør dette hhv. 0,64 kr og 1,60 kr av kostnadsbasen pr kg produsert levert rund i not. Et redusert antall slaktefisk medfører videre at det er mindre biomasse å fordele de faste kostnadene på i resten av produksjonssyklusen, og at produksjonskostnaden for overlevende fisk derfor øker. I tillegg kommer effekten knyttet til tapt margin på denne ekstra døde biomassen. Dersom denne beholdningen hadde blitt produsert frem til 5,5 kg og slaktet til en margin på 15 kr/kg, ville de generert hhv. 3,4 MNOK og 6,6 MNOK i økt driftsmargin. Den samlede kostnads- og margineffekten på generasjonen relatert til behandlingsdødelighet blir dermed hhv. 6,7 og 14,0 MNOK. Disse kost- og taps- elementene er så å si helt uavhengig av produksjonskostnaden til det enkelte anlegg. Kun små nyanser vil inntreffe, og har f.eks. en oppdretter 10 % lavere eller 10 % høyere produksjonskostnader enn landsgjennomsnittet, vil dette endre på disse verdiene med ca. -/ kr og -/ kr ved 5 og 10 behandlinger. 32

4 Tabell 3. Margintap som følge av sulting. 5 behandlinger 10 behandlinger Sultetap (gr) Tot. sultetap (kg) Margintap (Kr) ved sultetap ved 15 NOK/kg Sultetap Som forutsetning setter vi at generasjonene sultes 3 dager før den mekaniske behandlingen, samt selve behandlingsdagen totalt 4 dager. Det vil være noe redusert appetitt også like etter behandlingen, men vi ser bort fra dette nå. Generasjonene ender da opp med å bli sultet i henholdsvis 40 og 20 dager i forbindelse med behandling. Dette er tapt tilvekst som aldri vil kunne tas igjen, og gitt at alle fisk i områder skal være koordinert utslaktet slik at fornuftig brakklegging kan finne sted, slaktes disse generasjonene på samme tidspunkt. Generasjonen uten behandling når da en snittvekt på gram i slakteuken, mens generasjonen som får 5 behandlinger er gram, og generasjonen som mottar 10 behandlinger er gram. Sultetapet isolert sett beløper seg dermed til hhv. 387 tonn og 745 tonn. Ved en margin pr kg på 15 kr beløper dette seg til hhv. 5,8 og 11,1 MNOK i tapt margin (se tabell 3). Kvalitetsnedklassing Mekanisk behandling innebærer risiko for at fisken får skader som medfører kvalitetsnedklassing. Dette tallet er mer utfordrende å estimere siden fasiten kun blir gitt ved slakting, men vi setter som forutsetning at 0,5% nedklassing (fra superior til produksjon) pr behandling ph-justering? Kalk - Vannglass/Silikat - Teknisk utstyr

5 Tabell 4. Margintap som følge av nedklassing. 0 behandlinger 5 behandlinger 10 behandlinger PROD 0 % 7,8 % 11,5 % Margintap Kr kan være realistisk. En prisreduksjon på 12 kr/kg for produksjonsgradering ift. superiorgradering er vanlig, og legges her til grunn. Som vi ser av tabell 4 medfører nedklassing margintap i størrelsen 2,5 MNOK og 4,8 MNOK per generasjon. Reduksjon i salgspris grunnet nedgang i vektklasse Nasdaq-indeksen gir informasjon om gjennomsnittlig salgspris for ulike fiskestørrelser gjennom året (2017). Ved å anta at 5 og 10 lusebehandlinger gir en vektreduksjon på hhv 381 og 763 gram, kan fisk som er gjenstand for behandlinger gjennom året (2017) ha et fall i salgspris på 0,99 kr/kg fordi behandlet fisk faller omtrentlig en vektklasse (Tabell 5). Differensen i salgspris for 4-5 kg sett opp mot 5-6 kg er i følge Nasdaq hittil i år på 0,99 kr/kg. Nedgang i vektklasse kan utgjore hhv 5,2 MNOK og 4,6 MNOK i salgstap per generasjon. Den kombinerte effekten av disse elementene er oppsummert i tabell 6. Hele bildet - konklusjon og anbefaling Inventura har tidligere hevdet i foredrag og artikler at de samlede kostnadene forbundet med lakselushåndtering representerer ca milliarder NOK/ år, og ofte % mer enn hva som normalt registreres hos det enkelte oppdrettsanlegg/i forskningsrapporter. Legger man til grunn et produksjonsvolum på 1,3 milliarder kg for Norge viser dette eksemplet at en raskt kommer opp på slikt nivå. Det er levert flere utredninger rundt kostnader tilknyttet lakselusebehandlinger, men disse er ofte utarbeidet på generelt grunnlag, og ivaretar ikke lokalitetsspesifikke forhold som temperatur, vekst og kostnadsbase. Utredningene håndterer heller ikke de indirekte kostnader som vist her, og skisserer ikke hva generasjonsutbyttet kunne ha vært samt hva biomassens totale inntektspotensial er. Det er derfor av begrenset nytte som beslutningsgrunnlag for en oppdrettsvirksomhet. Tabell 5. Effekt av reduksjon i salgspris grunnet nedgang i vektklasse. 0 behandlinger 5 behandlinger 10 behandlinger Antall kg slaktet Reduksjon i salgspris Kr/kg 0,99 0,99 Inntekt tap Kr

6 Tabell 4. Margintap som følge av nedklassing. Smolt utbytte og overlevelse 0 behandlinger 5 behandlinger 10 behandlinger Antall smolt satt ut Slaktevekt (rund i not) (gram) Slaktet biomasse (kg, rund i not) # smolt satt ut (kg) 4,86 4,35 3,87 Samlede margin og merkostnader Økning i produksjonskostnad forårsaket av behandlingsdødelighet Tapt margin behandlingsdødelighet Tapt margin sulting Tapt margin nedklassing Tapt inntekt grunnet vektklassenedgang SUM indirekte margintap og kostnadsøkning pr generasjon Kostnad & marginsammensetning Indirekte kostnadsøkning/margintap i kr pr kg produsert 3,88 7,46 Flere tilgjengelige rapporter viser til direkte mekanisk lusekostnad på 3,50 kr pr kg produsert Samlet "kostnad" av lusebehandling (direkte + indirekte kostnader) 3,50 3,50 7,38 10,96 ELEKTROFILTER revolusjonerende nytt filtersystem i salg nå! - Dokumentert effekt alle lusestadier - Produsert i fullisolerende PE-materiale - Enkel drift og vedlikehold - Fri vannflyt i utløp - Driftsikker teknologi - Alarmsystem - Overvåkingssystem driftsparametre Askvik Aqua ELEKTROFILTER 35

7 I en tredelt artikkelserie vil Inventura belyse «skjulte» indirekte kostnader forbundet ved lusebehandlinger. De har laget en modell som beskriver merproduksjon og kostnadsbesparelserved ulike driftsformer. I denne første artikkelen, som er skrevet av Knut Senstad og Bjørnar Tveit Bolstad, tar for seg indirekte kostnader ved dagens lakselusebehandling. uavhengig av hva de direkte og indirekte kostandene blir. Oppdretter har gjerne investert i kostbart utstyr, og har en strategi om å benytte dette fremover. Samtidig er det viktig at både direkte og indirekte kostander tilknyttet lusebehandling tas i betraktning når de ansvarlige beslutningstagere skal velge metode for fremtidige lusebehandlinger samt ved å planlegge og budsjettere kommende generasjon. Driftsledere, fiskehelsestab og ledelse må sammen foreta slike sentrale beslutninger. Faktabasert grunnlag og tilgangen til dette for hvert anlegg er etter Inventura`s mening helt sentralt. Små forbedringer i behandlingsdødelighet/grad av sult/ nedklassing og vektklassefall kan forsvare store investeringer, særlig i perioder med høye marginer. Nye behandlingsmetoder som gir økt generasjonsmarginer er viktig å få verifisert, slik at man får byttet ut eksisterende utstyr når dette er hensiktsmessig. Et standard sjøanlegg i dag med nevnte 10 mekaniske behandlinger opplever et totalt tap på rundt 30 mill. kr. Inventura har gjort en rekke ulike simuleringsanalyser med ulike omfang av sult, nedklassing, nedgang i vektklasse og dødelighet under behandling. For en enkelt generasjon vil en raskt kunne forsvare anskaffelse av det siste nye forbedrede behandlingsverktøy, farmasiprodukt og andre hjelpemidler når og hvis de dukker opp. Selskap som drifter både 5, 10, 20 og flere sjøanlegg pr år har enorme forbedringsmuligheter ved å ta slikt beslutningsverktøy i bruk, både ut fra et biologisk og økonomisk perspektiv. Inventura sin beslutningsmodell som nå ferdigstilles i web-format er laget for Canada, Chile, Norge (flerspråklig) og håndterer alle 33 nasjonale godkjente behandlingsmetoder (ink. lokale kostnadsnivåer og valuta) som er kjent i dag, og kan enkelt tilpasses nye metoder når disse blir tilgjengelige. Dersom en lokalitet overskrider lusegrenser må behandling iverksettes TOTALENTREPRENØR Innen vann- og avløpsbehandling Vi prosjekterer kundetilpassede løsninger ServiTech AS. Sjøholtstrand, 6240 Ørskog - Tlf (Salg/Ordre) - Tlf (Kontor/Teknisk) 36