Vintersår hos Atlantisk laks

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vintersår hos Atlantisk laks"

Transkript

1 Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften Sunndalsøra_23-24 oktober

2 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og miljø Anleggstype og produksjonsregime FT & RAS Fisk Miljø Patogen Vanntype Vannbehandling Intensitet Størrelse Uheldig å ha miljøforhold som favorisere vekst av patogener og som samtidig reduserer fiskens helse test 2

3 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og miljø Miljø Fisk Patogen Økning i fiskens mottakelighet for sykdom Dårlig tilpasset sjø Favoriserer vekst av patogener Eks. Moritella viscosa Salinitet >10-35 Lav temperatur best 4-15 ºC test 3

4 Produksjon av settefisk med god helse Helse og kvalitet (FHL: Koren et al 2011) Fri for feilutvikling og misdannelse Produksjonssykdommer pga miljø Fullstendig smoltifisert Fysiologi Fri for infeksiøse sykdommer Vaksinert Leveranse Smolt av høy kvalitet vil ha god helse God lønnsomhet i matfiskproduksjon Kan dagens produksjonsmetode for settefisk oppfylle disse krav? test 4

5 Hva vet vi om vintersår? Dårlig smoltkvalitet Brakkvann salinitet >10 I sjø rett etter utsett Vintersår: opptrer når det er kaldt i vannet Hardhendt håndtering av fisken i kalde perioder Små «skrubbsår» inngangsport for bakterier Fisk med nedsatt immunforsvar ufullstendig smoltifisering? Tidligere infeksjon med IPN eller Epitheliocystis test 5

6 Vintersår Akutt forløp med dødelighet Kronisk, sår langs sidene Bakteriell infeksjon Moritella viscosa: systemisk infeksjon Tenacibaculum ssp: fra sår, ikke systemisk infeksjon Aliivibrio wodanis: sammen med M. viscosa, opportunist Resultat: Redusert fiskehelse og velferd Økonomisk tap, dødelighet og nedklassing test 6

7 Moritella viscosa Marin bakterie sannsynligvis også i dypvann Betydning for hvor inntaket av sjøvann skjer? Krav til Natrium, vokser ikke i ferskvann og ved lav salinitet (<10 ) Betydning for bruk av ferskvann? Kan vokse på lite næring og når det er kaldt (4-20 ºC) Valg av temperaturregime, hvor blir problemene størst? test 7

8 Moritella viscosa Kan danne dvergceller som overlever i næringsfattig marint vann Vil kunne overleve lenge i anleggene? Viskøse kolonier, danner biofilm i rørgater og på karvegger Betydning for hygiene og driftsrutiner? test 8

9 Vintersår: et problem for alle fisk i sjø? Coyne et al 2006: Fant at syk eller døende fisk hadde dårligere vekst enn frisk fisk Spekulerer om det har sammenheng med dårlig appetitt og tilpasning til liv i sjø (ikke optimalt smoltifisert) Ikke usannsynlig for smolt har ofte en periode med lavt forinntak rett etter sjøsetting og det kan variere mellom fisk Er det de som sliter som er mest utsatt for vintersår? Andre årsaker? test 9

10 UV-behandling Påbud om UV-behandling av all inntak av sjøvann Krav om 3 log enheter reduksjon i antall bakterier UV-lys (UV-C: nm) tas opp av mikroorganismer og arvestoffet skades Ikke dødelig, men bakteriene kan ikke formere seg Skaden kan repareres enten i lys eller i mørke Mye partikler i vannet tar opp UV-lys og reduserer effekt test 10

11 log 10 CFU/mL Moritella viscosa og UV behandling Bakterien er følsom for UV-lys Uten lyseksponering 2 UV dose (mws/cm ) Med lyseksponering 8 C Liltvedt og Kristiansen, 2011 Dose på 2 mws/cm 2 Reduksjon på ca 6 log enheter Økt dose fremdeles overlevende Bakteriecellene som overlever reparere skadene både med og uten lys To UV behandlinger: en på karkanten? Renhold og vedlikehold av rørgater, pumper og kar Jevn overflate som er lett å holde ren og dermed hindre etablering av biofilm test 11

12 Cumulative mortality (%) Intensiv drift øker mottakelighet for vintersår 50 FV- high SVF 45 FV- low SVF SV- high SVF 40 SV- low SVF 35 SV- low SVF+ O2 30 d c 25 b a Days after bath challenge with Moritella viscosa test 12

13 Smoltifisering påvirker huden Epidermis: ytre hudlaget dekket av skjell Keratocytter Bevegelige celler, dekker over sår og tar opp fremmede partikler Mukusceller, skiller ut mukus (slim) viktig i antibakteriell forsvar og fysisk beskyttelse Smoltifisering Løsere skjell og mindre slim God inngangsport for bakterier Moritella kan infisere og lage sår Moritella hindrer keratocyttene i å lege såret (Karlsen et al 2012) Tenacibaculum kan også dekke såroverflaten og hindre at såret heles (Olsen et al 2011) test 13

14 Brakkvann (20 ) og intensiv oppdrett påvirker hud hos smoltifiserende laks Ferskvann Brakkvann (20 ) Miljøbetingelse: lavt spesifikk vannforbruk høy tetthet og brakkvann (20 ) -lavere epitel (tynnere hud) -færre slimceller (mindre slim produseres evn. mer frigjort) test 14

15 Finneskader ved innblanding av sjøvann (20 ) under smoltifisering Undersøkt skader på bryst- og halefinne Ferskvannsgruppen: 0-15 % av finnen er skadet. Sjøvannsgruppen med lavt vannforbruk Opptil 30% av finnen er skadet test 15

16 Vintersår og postsmoltproduksjon Inntak av sjøvann vil kunne bringe med seg bakterier som forårsaker vintersår,spesielt Moritella viscosa Enten i RAS, eller i semi-lukkede anlegg i sjø Forhold som vil gi risiko for etablering av bakterien er: Innblanding av sjøvann med mer enn 10 Bare en UV-behandling av sjøvannet Dårlig renhold av enheter som er i kontakt med sjøvannet Ujevne overflater i kar og rørgater som gir grobunn for bakterier Forhold som kan gjøre fisken mottakelig for vintersår: Overføring av fisk på sjøvann > 10 før den er optimalt smoltifisert Fysiske forhold i kar og ved pumping av fisk som kan gi skader i fiskens hud Handtering av fisk i kalde perioder, skjelltap test 16

Riktig bruk av sjøvann

Riktig bruk av sjøvann Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Fremtidens settefiskproduksjon

Fremtidens settefiskproduksjon Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn

Detaljer

Forebygging av sykdommer

Forebygging av sykdommer Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse 19.08.2013 1 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Membranfiltrering i akvakultur

Membranfiltrering i akvakultur Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer TEKSET 2014, 6. februar, Trondheim Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer Astrid Buran Holan (NTNU, Inst. for Vann og miljøteknikk/nofima)

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016 Helsemøte Salmar Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS MarinHelse AS Norges nest største fiskehelsetjeneste 14 ansatte 8 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1 administrativ 3 kontorsteder Tromsø Finnsnes

Detaljer

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no Vaksinering av Rognkjeks Cyclopterus lumpus Vaksinering i yngelfasen (settefisk) Vaksinering i yngelfasen utføres i hovedsak for å beskytte fisken frem til den har nådd stikkbar størrelse. Oftest ønsker

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Vintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig

Vintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig Vintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig Christian Karlsen, NVH, MatInf, MIP UiO, Farmasi FHF 2013 Redigert Vintersår Produksjonsyklusen egg smolt slakt salg ferskvann - marin

Detaljer

Biologi virus, bakterier og sånn

Biologi virus, bakterier og sånn Biologi virus, bakterier og sånn Aquatraining 2017 Mari Viken Kjønstad Veterinær, PatoGen PatoSafe Settefisk - smittebekjempelse - kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Infeksjon

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling Næringsnytte gjennom handling FHF verdikjede HAVBRUK - helhetstenking Melanin i filet, EPA/DHA Steril laks Stress / nedsatt immunforsvar Håndtering / sår / pumping Smoltrelevante prosjekter 2014 Postsmolt:

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi

Detaljer

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok

Detaljer

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Full fart fra start eller første mann til mål

Full fart fra start eller første mann til mål Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Velferdsvurdering av ny teknologi

Velferdsvurdering av ny teknologi Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fiskevelferd vs. lønnsomhet Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon... Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2

Detaljer

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Avd. Forebyggende Fiskehelse Innovasjoner for å forebygge, detektere

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss? Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss? Ole Jacob Myre Daglig leder 1 TEKMAR 2018 FISKEVELFERD 2.0 Et nytt velferdsverktøy screening av fiskens selvforsvar Sjøvann = patogen suppe Slimhinnen

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Helse- velferdsplan Dato

Helse- velferdsplan Dato Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

The global leader in aquaculture technology

The global leader in aquaculture technology The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens

Detaljer

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte

Detaljer

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Henrik Rye Jakobsen Sunndalsøra, 25-26 oktober 2016 Dette foredraget er avgrenset til oppdrett av artene laks, ørret og regnbueørret Del

Detaljer

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV. PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Aquavac PD7 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Salmon pancreas disease virus

Detaljer

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin Nyere utredninger om fiskehelse Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin Utredningene IPN in salmonids A Review Fokus på IPN hos laksefisk Erfaringer fra IPN i norsk

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms. Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms Rubbestad havbruksområde Aktørene Brødrene Karlsen Holding, ved Flakstadvåg laks og Akvafarm 6 matfiskkonsesjoner, 2 smoltanlegg, slakteri og foredling Sør-Tromsgruppen,

Detaljer

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Primære Responser kortisol

Primære Responser kortisol Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står

Detaljer

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Arnfinn Aunsmo, Biologi og ernæringssjef SalMar ASA TEKMAR 07.12.2011 The cost of disease (tap) Direct effects (costs) Indirect effects (hidden

Detaljer

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder

Detaljer

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS 11 avdelingskontor 75 ansatte Tromsø Svolvær Sortland

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Nord Norsk Fiskehelsesamling Nord Norsk Fiskehelsesamling Agenda Helseutfordringer i Troms og Finnmark Erfaringer fra HSMB i felt MarinHelse AS 14 ansatte 7 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1,5 administrativ Besøk vår

Detaljer

Marine Harvest, Storstrompan

Marine Harvest, Storstrompan JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK

Detaljer

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser

Detaljer

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Nye reguleringer i Norge og Europarådet Nye reguleringer i Norge og Europarådet Animal welfare in fisheries and aquaculture, Workshop, Bergen Aquarium, 6-7 December Inger Helen Stenevik, Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon dyrevern og kosmetikk

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702 Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 02.03.2016 Eier av rapport: Side 1 av 6 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn for kultiveringsanlegget...

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Status rensefiskbruk

Status rensefiskbruk FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste

Detaljer