Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier"

Transkript

1 Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1

2 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser en bakterie som nettopp har blitt punktert, slik at de nydannede bakteriofagene frigis og kan infisere nye bakterier. Foto: H.P.Kleppen, Bakteriofager er virus som spesifikt infiserer bakterier. På samme måte som humane virus er spesialisert til å infisere spesifikke celletyper, finnes det virus som gjennom evolusjonen har spesialisert seg på å infisere bakterier. Slike virus kalles bakteriofager. Bakteriofager finnes i alle miljøer hvor det finnes egnede vertsbakterier, inkludet i oss mennesker, i maten vår og overalt på jorden hvor det finnes liv. Bakteriofager er mer tallrike enn noen andre organismer på jorden. Det er estimert at det finnes bakteriofager på kloden vår, og at 1 milliliter rent vann inneholder ca 100 millioner bakteriofager. Siden ulike bakterier er svært forskjellige fra hverandre, har bakteriofagene måtte spesialisere seg til å infisere hver sine bakteriearter. Bakteriofager påvirker derfor ikke annen mikroflora enn den bakteriearten de er i stand til å infisere. Bilde av bakteriofager tatt med et elektronmikroskop (TEM) viser bakteriofager i familien Siphoviridae. Foto: H.P.Kleppen,

3 Fjord farget grønn av cyanobakterier. Få dager senere kan fjorden være blå igjen. -Da har bakteriofager infisert cyanobakteriene, og utført sin biokontroll! Bakteriofagers rolle i naturen Bakteriofager er naturens eget verktøy for biokontroll av bakterier. Du har kanskje sett at fjorden kan være grønn av cyanobakterier en dag, og være blå igjen dagen etter? I så fall har du sett bakteriofager i arbeid. Hvert døgn drepes halvparten av alle bakterier på planeten av bakteriofager. Bakteriofager påvirker derfor den globale karbon-syklusen og er blant annet helt nødvendig for å sikre resirkulering av næringsstoffer i havet. Men, den viktigste funksjonen til bakteriofagene i naturen, er å sørge for at ingen enkeltbakterier blir for dominerende i et miljø. Når en bakterieart blomstrer opp, vil økende tetthet av bakterien gjøre den mer og mer sårbar for bakteriofaginfeksjon (på samme måte som høy tetthet av dyr og mennesker gjør oss sårbare for epidemier). Før eller senere vil en av bakteriene møte en bakteriofag og bli infisert. Deretter starter en eksplosiv bakteriofaginfeksjon, som ender først når det ikke lenger er egnede vertsbakterier tilstede. På denne måten kontrollerer bakteriofager bakteriefloraen på jorden, og sørger for at det i alle miljøer er et rikt mangfoll av bakterier. Bakteriofager er naturens eget Biokontroll-verktøy! 3

4 CUSTUS YRS er bakteriofager for bruk innen biokontroll På samme måte som bakteriofager kontrollerer mikrofloraen i naturen, kan bakteriofager benyttes til aktivt å kontrollere smittepresset av uønskede bakterier i oppdrettsanlegg. CUSTUS YRS er bakteriofager til spesifikk reduksjon av smittepress fra Yersinia ruckeri, og er sammensatt av bakteriofager isolert fra vassdrag og oppdrettsanlegg i Norge. Bakteriofagene er bare i stand til å infisere Yersinia ruckeri, ikke den øvrige mikrofloraen i anlegget. CUSTUS YRS inneholder mest vann, litt salt og mindre enn 0,01%bakteriofager. Likevel er det minimum milliarder bakteriofager per liter. CUSTUS YRS er gjennom omfattende utprøving* vist å være: Trygt for fisken Trygt for mennesker Trygt for anleggets mikroflora Trygt for biofilteret Trygt for miljøet Bakteriofager mot Yersinia ruckeri er allerede tilstede i anlegget, men i for lav tetthet til at de påvirker smittepresset av bakterien. Først når bakterien blomstrer opp til høy tetthet er bakteriofagen i stand til å formere seg raskt nok til å påvirke smittepresset. Men da er sykdomsutbruddet allerede et faktum. Ved å tilsette CUSTUS YRS i vannet økes bakteriofagtettheten slik at en eventuell Yersinia-oppblomstring avbrytes før smittepresset av Y. ruckeri er så høyt at det går utover dyrenes helse og velferd. * Smitteforsøk, feltstudier, samt sikkerhetsstudie gjennomført iht. GLP hos Veso Vikan. Custus-behandling gav ingen mortalitet eller morbiditet, selv ved 2000 ganger dosering. 4

5 Hvorfor tilsette bakteriofager når de allerede er tilstede? For stor avstand mellom bakteriofag og målbakterie Yersinia-bakterier er nesten alltid tilstede i oppdrettsanlegg, men i mengder som fisken normalt kan tåle uten å bli syk. Når det er Yersinia-bakterier tilstede, er det alltid også mulig å påvise Yersinia-bakteriofager. Grunnen til at bakteriofagene ikke umiddelbart utsletter bakteriene, er at det er for stor avstand mellom dem til at det kan skje. Hvis vi ser på en typisk situasjon med 1000 bakterier og 1 bakteriofag per ml, og forstørrer bildet slik at bakterien er 20 cm stor, vil vi se at det er ca 600 meter mellom hver bakterie og 5 km mellom hver bakteriofag. Bakteriofaginfeksjoner vil ikke skje ofte nok til å utslette bakterien! Først når bakteriene får vokse til ekstremt høy tetthet vil avstandene blir så korte at kjedereaksjonen med bakteriofag-infeksjoner kommer i gang. Bakteriofagene vil ved en naturlig situasjon slå ned yersiniautbruddet, men da er fisken allerede syk! Med høyere bakteriofag-tetthet settes en grense for hvor mye målbakterien kan vokse. Med høyere bakteriofagtetthet minker avstandene mellom bakteriofag og vertsbakterie, og en eventuell bakterieoppblomstring vil avbrytes på et tidligere tidspunkt. Før smittepresset blir så høyt at fisken blir syk. Med CUSTUS YRS kan man enkelt øke tettheten av spesifikke Yersinia-bakteriofager, og sette en grense for hvor høyt smittepress av Yersinia ruckeri man tillater. CUSTUS YRS kommer i flasker og tilsettes enkelt i vannet. Så lenge det er egnede vertsbakterier tilstede vil bakteriofagkonsentrasjonen fortsette å øke. Deretter avtar konsentrasjonen som følge av utvanning, desinfeksjon med UV eller ozon, og lignende. 5

6 Skjematisk fremstilling av oppdrettsprosessen. Fisken er gjennom hele livssyklusen utsatt for smittestoffer, men er mer mottakelig for smitte i forbindelse med stressende driftsoperasjoner som vaksinering, sortering og transport. CUSTUS YRS er et effektivt verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri Fisken er kontinuerlig utsatt for smittepress fra ulike patogene organismer. En rekke tiltak blir brukt for å holde smittepresset lavt og fiskens toleranse for smitte høy (vannkvalitet, dyrevelferd, vaksinering, riktig fôr og god smoltifisering). Som regel lykkes dette arbeidet, og fisken er sunn og frisk. Men, fisken må også gjennom stressende operasjoner, som sortering, vaksinering og transport, hvor den er mer mottakelig for smitte, og hvor nye metoder for enda bedre smittekontroll er nødvendig. CUSTUS YRS er gjennom omfattende studier in vitro og in vivo vist å: Effektivt infisere og drepe Yersinia ruckeri isolert fra norske settefiskog sjøanlegg. Redusere smittepresset mer enn 1000 ganger, fra 10 4 cfu/ml til under deteksjonsgrensen (10 1 cfu/ml) (ILAB, 2013; FOTS ID 4901) Effektivt infisere og drepe Yersinia ruckeri under reelle operasjoner, som sortering og vaksinering i settefiskanlegg. CUSTUS YRS er et effektivt verktøy for å kontrollere smittepresset i anlegg med Yersinia ruckeri som er følsom for Custus-bakteriofagene i situasjoner hvor det er kjente utfordringer med å bevare balansen mellom smittepress og fiskens toleranse for smitte. 6

7 CUSTUS YRS Naturlig biokontroll mot Yersinia ruckeri - Trygt, Effektivt og Enkelt! KONTAKT OSS for informasjon om forundersøkelser og riktig bruk! Siden bakteriofagene er vertsspesifikke, må vi på forhånd teste om din Yersinia-stamme er følsom for CUSTUS-bakteriofagene. Dersom du er driftsleder, fiskehelsebiolog eller veterinær ved et anlegg som har utfordringer med yersiniose, kontakt oss for mer informasjon om hvordan du kan sende inn vannprøver og bakterieisolater for innledende kartlegging mikrofloraen i anlegget ditt. Kontakt oss gjerne også om andre bakterieutfordringer. Vi er avhengige av dine kunnskaper, erfaring og bakterieisolater for å utvikle nye bakteriofagprodukter som kan hjelpe deg med å få kontroll over bakteriene. Kontakt prosjektansvarlig i ACD PHARMA: Seniorforsker Hans Petter Kleppen E: hans.kleppen@acdpharma.com M: (+47) eller Forsker Cyril Frantzen E: cyril.frantzen@acdpharma.com M: (+47)

8 Vårt arbeid med bakteriofager er støttet av: ACD Pharma er et forsknings- og utviklingsselskap dedikert til utvikling av produkter som kan forbedre fiskehelse, dyrevelferd og biologiske resultater i havbruksnæringen. Selskapet eies av Nordly Holding AS og har søsterselskaper innen produksjon av fiskefor, medisinfor, salg og distribusjon av legemidler, samt veterinær- og miljøtjenester rettet mot havbruksnæringen. ACD Pharmaceuticals AS Storgt. 9, 8370 Leknes 8 Mail: post@acdpharma.com

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann Lofotseminaret 2019 Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri. Inneholder naturlig forekommende

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes Helsemøte Salmar 01.09.2017 Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS 2017 Frokost Biosikkerhet i settefiskanlegg Forebygging eller resirkulering av patogener.. Hva ønsker vi oss? En smolt fri for patogener? Er

Detaljer

Testing av behandlingsteknologier

Testing av behandlingsteknologier Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder

Detaljer

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Biologi virus, bakterier og sånn

Biologi virus, bakterier og sånn Biologi virus, bakterier og sånn Aquatraining 2017 Mari Viken Kjønstad Veterinær, PatoGen PatoSafe Settefisk - smittebekjempelse - kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Infeksjon

Detaljer

Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd

Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd VEILEDNING FRA LMI 21.09.2018 VEILEDNING FOR VAKSINEKONTROLLER 1. Innledning Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd Det er behov for tett samarbeid mellom aktørene i

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk Tekset 2019 Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk Ole Bendik Dale Seksjonsleder, Akvatisk biosikkerhet og nye sykdommer Ås 2020 Veterinærinstituttet Diagnostikk,

Detaljer

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Av: Sten I. Siikavuopio og Steinar Skybakmoen Seminar Sunndalsøra 27.-28. februar 2008 Røyas utbredelse 4 4 22 * 7 Konsesjoner for røye totalt 52 To i

Detaljer

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner

Detaljer

BellyBliss Probiotika 60 kapsler

BellyBliss Probiotika 60 kapsler BellyBliss Probiotika 60 kapsler BellyBliss Probiotika 60 kapsler 0098 Ingen forbindelse Naturlig og effektivt probiotium som kan skape balanse i magesystemet, i tillegg til å øke nedbrytingen av protein

Detaljer

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose inneholder: Virkestoff: levende kyllinganemivirus (CAV*), stamme Cux-1: 10

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Knut Frode Eide, knut-frode@efb.no Erlend Haugarvoll. erlend@lingalaks.no Anders Jan, anders-jan@efb.no Bergen, 21. oktober 2016. Om smitterisiko fra nytt settefiskanlegg til vill laksefisk Eide Fjordbruk

Detaljer

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6. Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Bio-Strath 100 tabletter

Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter 0650 Bio-Strath AG (Sveits); Overskudd og vitalitet med naturlig næringsekstrakt i tablettform, med immunstyrkende betaglukaner og 60 andre nyttige stoffer,

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013 Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer TEKSET 2014, 6. februar, Trondheim Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer Astrid Buran Holan (NTNU, Inst. for Vann og miljøteknikk/nofima)

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold AKVAMEDISIN FISKEHELSE PROFESJONSSTUDIE Faglig innhold Gjennom forskningsbasert undervisning: Skal du lære om biologien til akvatiske organismer, om patogenere, om betydning av miljøfaktorer og ernæring

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM A T ozw RZ o E Brosjyre REN Design Vi har gleden av å presentere OZZO Water. Den ultimate vannrenser som kombinerer design og funksjonalitet med avansert renseteknologi. Den har en ikonisk form som er

Detaljer

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11 Risikovurdering Resirkulering Nord Norsk Smolt AS 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Introduksjon... 2 3 Risikofaktorer i RAS... 3 3.1 Inntaksvann... 3 3.1.1 Patogener... 3 3.1.2 Fluktuasjoner i vannkjemi... 3

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering

Detaljer

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

Ansoffs vekstmatrise. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert Stein Ræstad CEO i Virbie Software AS. Bedriftsrådgiver

Ansoffs vekstmatrise. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert Stein Ræstad CEO i Virbie Software AS. Bedriftsrådgiver Ansoffs vekstmatrise Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 23.04.2009 Ansoffs vekstmatrise er et verktøy som hjelper virksomheter til velge vekststrategi. Matrisen bygger på ideen om at du kan vokse ved

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS 19ansatte FoU, Norges største private forskningsstasjon,

Detaljer

Lakselusrapport: Høsten 2016

Lakselusrapport: Høsten 2016 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut

Detaljer

Membranfiltrering i akvakultur

Membranfiltrering i akvakultur Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

FORSØKSDYRUTVALGET. TIRSDAG 18. SEPTEMBER 2012 kl. 10:00-16:00 Møterom: Møterom i SDT-bygget, 4.etasje, Adamstua

FORSØKSDYRUTVALGET. TIRSDAG 18. SEPTEMBER 2012 kl. 10:00-16:00 Møterom: Møterom i SDT-bygget, 4.etasje, Adamstua Møtebok: 20/9-12 Side 1 av 14 FORSØKSDYRUTVALGET TIRSDAG 18. SEPTEMBER 2012 kl. 10:00-16:00 Møterom: Møterom i SDT-bygget, 4.etasje, Adamstua Tilstede: Utvalgsmedlemmer: Trine Melheim (leder), Henrik Rasmussen,

Detaljer

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk TEST AV SÆDKVALITET Resultatvindu Kontrollvindu Testbrønn Glidelokk HJEMMETEST ! Før du tar testen, bør du: Når kan du teste sædkvaliteten? Lese bruksanvisningen nøye Sørge for at pakkens innhold har romtemperatur

Detaljer

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer

Detaljer

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten

Detaljer