Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
|
|
|
- Martine Lund
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen
2 Disposisjon Litt om «kronisk gjellebetennelse» hos laks Hvilke agens forårsaker epiteliocystis hos norsk laks? Hvor utbredt er epiteliocystis i Norge? Hvordan reagerer laksens gjeller på infeksjonen? Hvordan blir laksen smittet? Resultater fra to smitteforsøk Oppsummering
3
4 Kronisk gjellesykdom hos norsk laks «Kronisk gjellebetennelse» har vært et problem hos laks i sjøvann i mange år Multifaktoriell sykdom - blandingsinfeksjoner Blandingsinfeksjoner kan gi høy dødelighet ved AGD Enkelte lokaliteter synes å være gjengangere
5 Antall lokaliteter Vanlige diagnoser ved VI fra 2006 til ISA PD HSMI AGD Kronisk gjellebet Årstall Data fra Veterinærinstituttet PJS
6
7
8 Sluttrapport FHF
9 Hvilke agens forårsaker epiteliocystis hos laks i Norge? Undersøkt gjellevev i VI sin biobank Benyttet in-situ hybridisering, laserdisseksjon og PCR Foto: TM Steinum og M Gjessing NFR MultifacGillHealth apr2014-mar2017
10 EAFP 2015
11 Undersøkelse av historisk materiale - resultat Undersøkte 65 tilfeller av epiteliocystis hos norsk atlantisk laks B. cysticola ble påvist i 83 % av tilfellene I 17 % - mulighet for tilstedeværelse av andre bakterier En ny epiteliocystis-assosiert-bakterie påvist I slekt med epiteliocystis-bakterie hos lake trout, USA (Contador et al. 2015)
12 Innsamling av materiale Totalt 26 lokaliteter med mistanke om gjellesykdom Gjennomsnitt 25 fisk per lokalitet Fra Vest-Agder til Finnmark FHF Gjelleprosjekt aug2012-apr2015
13 Hvor utbredt er epiteliocystis i Norge? Ca. Branchiomonas cysticola Påvist på 24 av 26 lokaliteter Ofte påvist i nesten alle fisk Ofte sammen med andre agens «Ubiquitær» i anlegg med gjellesykdom FHF Gjelleprosjekt aug2012-apr2015
14 Hvordan reagerer gjellene på infeksjonen? FHF Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 Fortykket epitel og dødt vev på lamellene Sammenvokste lameller Blødning i gjellevevet Økt mengde kloridceller
15 Hvordan smitter Ca Branchiomonas cysticola fisk? Smitteforsøk 2013 Smittemateriale Smitteforsøk 2015 Smittemateriale Homogenisrte infiserte gjeller fra fisk i sjøvann (klinisk frisk) Vann fra kar med syk settefisk Badesmitte og injeksjon i bukhule 4 uker FHF Gjelleprosjekt aug2012-apr uker NFR MultifacGillHealth apr2014-mar2017
16 Smitteforsøk VESO Vikan, 2013 Gjellebuer fra 25 laks «Anlegg X» Konklusjon Kunne ikke bekrefte at Branchiomonasbakterien gir gjellebetennelse ved smitte av frisk laks Homogenisering Prøvetaking Gjelle og nyre Badesmitte - postsmolt - sjøvann Intra-peritoneal smitte parr - ferskvann
17 Januar 2015: RAS-settefiskanlegg med Branchiomonas-infeksjon og høy dødelighet Veterinærinstituttet kontaktet av fiskehelsebiolog B. cysticola påvist i gjeller med forandringer Anlegget hadde også hatt problemer tidligere år Mattilsynet påla sanering Veterinærinstituttet fikk tillatelse til å overføre fisk til smitteforsøk på I-lab NFR MultifacGillHealth apr2014-mar2017
18 Smitteforsøk Industri-laboratoriet, Fisk overført Vann rant fra kar 4 til kar 3 4 Fisk eksponert: Forsøket avsluttet: Kar 3: Frisk fisk fra I-lab 40 g Kar 4: Infisert fisk fra smoltanlegg g
19 Smitteforsøk Industri-laboratoriet, 2015 Ukentlig prøveuttak Gjeller og nyre til agenspåvisning og histologi PCR for B. cysticola Salmon Gill Pox-virus Andre organer til histologi Filtrerte vannprøver (500 l) for agenspåvisning
20 Foreløpige resultater-branchiomonas Fisk fra anlegget (kar 3) Kraftig infeksjon før overføring til I-lab Lavere infeksjons status ved forsøks-start Infeksjon mer eller mindre forsvunnet etter ca. 1 måned i forsøk Kohabitant fisk (kar 4) Ingen fisk var PCR-positive ved start 5/5 prøvetatt fisk positive etter ca. en måned Økende infeksjon status mot slutten av forsøket 96% prevalens ved forsøkslutt
21 Foreløpige resultater- Pox virus Fisk fra anlegget Påvist i gjelleprøver tatt i desember 2014 Lavere smitte nivå (høyere Ct verdier) ved start av forsøket Ikke påvist pox virus etter en måned i forsøk Kohabitant fisk Høye Ct verdier påvist i 2 av 5 fisk prøvetatt etter en måned i forsøk Ingen positive prøver før eller etterpå
22 Konklusjoner smitteforsøk så langt Blandingsinfeksjon i det opprinnelige utbruddet i settefiskanlegget B. cysticola, poxvirus og flere? Høy grad av smitteoverføring med B. cysticola til kohabitanter mekanisme? Svært lav grad av smitteoverføring med poxvirus til kohabitanter? Fisken fra anlegget så ut til å kvitte seg med både B. cysticola og poxvirus etter en måned i forsøk
23 Oppsummering: B. cysticola Er svært utbredt i norske oppdrettsanlegg B. cysticola funnet i 83 % av 65 tilfeller av epiteliocystis hos norsk laks Opptrer ofte samtidig med andre infeksiøse agens Bakterien synes å gi spesielle, syklige forandringer i gjellene Vannbåren smitte gir infeksjon av naïv fisk
24 Takk til alle som har bidratt! FHF Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Jannicke Wiik-Nielsen,VI Duncan Colquhoun, VI Mona Gjessing, VI Terje M. Steinum, VI Heidi Solheim, VI Anne Berit Olsen, VI Kai-Inge Li, VI Geir Bornø, VI Hanne Ringkjøb Skjelstad, VI Amund Litlabø, Kobbervik og Furuholmen Oppdrett AS Mark Powell, NIVA Flere fiskehelsetjenester
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker
Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse
Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?
Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer? Saraya Tavornpanich, Terje M. Steinum, Duncan Colquhoun og Anne- Gerd Gjevre FHF 900800: Proliferativ gjellesykdom hos sjøgående oppdrettslaks:
Årsaker til pustebesvær
Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi
AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing
AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning
Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?
KUNNSKAP OM FISKEHELSE I denne spalten vil Veterinærinstituttet i hvert nummer bidra med oppdatert kunnskap om fiskehelse. Ansvarlig for spalten er forsker Mona Gjessing [email protected] Hvordan
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige
Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi
AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk
Veterinærinstituttets rapportserie. Proliferativ gjellebetennelse hos oppdrettslaks i sjøvann - patologi, utvalgte agens og risikofaktorer
Rapport 8 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Proliferativ gjellebetennelse hos oppdrettslaks i sjøvann - patologi, utvalgte agens og risikofaktorer Terje
AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014
AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 Tor Atle Mo Sigurd Hytterød Anne Berit Olsen Henriette Kvalvik Oda Teige Kalsaas Torill Thoreby Jensen Saima N Mohammad Haakon Hansen Bakgrunn for prosjektet
Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.
Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet
Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013
Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt
Trenger vi STOPP ILA 2.0?
ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,
Biologi virus, bakterier og sånn
Biologi virus, bakterier og sånn Aquatraining 2017 Mari Viken Kjønstad Veterinær, PatoGen PatoSafe Settefisk - smittebekjempelse - kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Infeksjon
Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?
Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
Screening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
Håndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun
Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:
Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009
Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke om PD (kriterier for disse
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet
Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS
Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 29. september
Standardisering av AGD-gjellescore
Rapport 19-2018 Standardisering av AGD-gjellescore Enhetlig gjellescoring basert på data fra eksperimentelle forsøk og oppdrettsanlegg for laks Innhold Sammendrag... 3 Summary... 4 Hovedfunn, anbefalinger
FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*
Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 64 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis
ILA-påvisninger i Norge
Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?
Status rensefiskbruk
FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.
Pankreassykdom (PD) Pankreassykdom (pancreas disease, PD) er en virussykdom hos laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). PD er en meldepliktig
Vintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
Marine Harvest, Storstrompan
JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK
NRRs KARANTENEBESTEMMELSER
NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes
Målsettinga med ILA-overvakinga - i ILA-frie område - i kontrollområda ved ILA-utbrot
Målsettinga med ILA-overvakinga - i ILA-frie område - i kontrollområda ved ILA-utbrot Workshop kontroll med ILA, 3. 4. april 2017 Magnhild Daltveit, Mattilsynet, HK, seksjon fiskehelse og fiskevelferd
Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt
Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt Cardiomyopathy syndrome: A multi-task approach to reduce losses and improve knowledge (NFR: 187301) Britt Bang Jensen 1, Edgar Brun 1, Sven
Protokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin
Nyere utredninger om fiskehelse Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin Utredningene IPN in salmonids A Review Fokus på IPN hos laksefisk Erfaringer fra IPN i norsk
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.
Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6
Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015
Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring
Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy
Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017
Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk
FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com
FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte
ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi
Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug
Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
Helsestatus hos oppdrettstorsk
Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan
Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk
Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk Renate Johansen, Øyvind Tønnessen, Stian Nylund Helsestatus rognkjeks Bakterier V. anguillarum A. salmonicida Pseudomonas
Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett
Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)
Oppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering
Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer
Helse- velferdsplan Dato
Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for
Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD
Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:
Patogener hos ville laksefisker
Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,
Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet
178 F a g a k t u e l t Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser fra og Mattilsynet Redigert av Bjørn Lium, Fisk Ferskvannsbakterie gir problemer også etter sjøsetting Immunhistokjemi viser rød merking av
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;
Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier
Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser
Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.
Patogener hos laksefisk i Lyseelva 2007 2016. - og litt om ILA virus. Vill-laks Oppdrett Finansiert av: -Miljødirektoratet -SalmonCamera -NJFF v/a.a. Lyse Vill-laks Biologien til laks Spredning av laksevirus
En fremtid med forsvinnende lite svinn?
En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie [email protected] Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City
Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS
Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge Asgeir Østvik, Åkerblå AS [email protected] www.åkerblå.no Åkerblå AS 11 avdelingskontor 75 ansatte Tromsø Svolvær Sortland
Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effekt
Rapport 13 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effekt Randi Nygaard Grøntvedt Ida-Kathrin
1. Formål Forskriften skal forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD).
Utkast 28.6.2017 til Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr i Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner, Nord-Trøndelag og Nordland
Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse
Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse Harald Takle TrenFisk og FitnessFish er finansiert av FHF og NFR Næringens fokus Laksenæringen har et kontinuerlig fokus på å redusere
GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad
GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl
V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn
V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse
FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap
FHF-prosjekt# 900896 Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap Arbeidspakke A4: Beskrive vevstropisme til P. pseudobranchicola og utvikling av parvicapsulose i laks. Are Nylund, UiB
ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken
ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken
Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd
Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS [email protected] www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar
Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet
Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»
Årlige inspeksjoner generelt og av stamfiskanlegg spesielt
Overvåking av stamfisk, og overvåking ILA (og ev. BKD) spesielt - basert på Mattilsynets inspeksjoner og - helsekontroller inkl. egnet prøveuttak utført av fiskehelsetjenestene - Årlige inspeksjoner av
FarmSalmTrack. Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr 10.10.2015
FarmSalmTrack Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr 10.10.2015 Finansiert av næringen, FHL (Miljøfondet), Sjømat Norge Trondheim 12-13.10.2015 Ketil Skår Grunnlaget Lokal geologi
