FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

Transkript

1 FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap Arbeidspakke A4: Beskrive vevstropisme til P. pseudobranchicola og utvikling av parvicapsulose i laks. Are Nylund, UiB Ansvarlig for Arbeidspakke 4 Håvard Hustoft, UiB Hovedfagsstudent Heidrun Plarre, UiB Avdelingsingeniør Kuninori Watanabe, UiB Histologi og TEM Turhan Markussen, VI In situ hybridisering Haakon Hansen, VI Histologi Egil Karlsbakk, HI Histologi Øivind Brevik, Cermaq Prosjektleder

2 Feltstudie Norskehavet Finnmark Polarringer 120 meter 35 meter dyp meters dyp

3 Oversikt over prøveuttak, datoer for prøveuttak og analyser gjennomført på de forskjellige uttakene

4 Vevstropisme Øye Blod Urin Galle Urinblære Galleblære Fiskeanatomi Kryvi og Totland

5 Prevalens av P. pseudobranchicola etter utsett ( ) 100,0 90,0 Infeksjonstopp Ps 80,0 70,0 60,0 50,0 Blod Hjerte Lever G H Ps G O M N 40,0 T L B 30,0 H 20,0 10,0 Tarm 0, Dager

6 Densitet av P. pseudobranchicola Gjennomsnittlig Ct-verdi i ni utvalgte vev (Ps = pseudobranch, G = gjeller, Ø = Øye, H = hjerte, M = Milt, N = nyren, T = tarm, L = lever, B = blod). 21 dager etter utsett Gjennomsnittlig normalisert uttrykk (MNE) av SSU fra P. pseudobranchicola i de omtalte vev. Verdiene er normalisert mot elongeringsfaktor 1 alfa.

7 MNE (meannormalizedexpression) for mengde SSU fra parasitten i pseudobranch hos laks gjennom 601 dager i marine produksjon, dvs fra utsett og frem til slakting. Første uttak er i smoltanlegg ( ) og siste uttak er ved slakting ( )

8 BilderavpseudobrankvevfargetIn situellermed HE (uttak2, 35 dager)

9 Pseudobranch vev farget In-situ eller med HE (uttak 3, 49 dager)

10 Pseudobranch farget In situ eller med HE (uttak 4, 89 dager, infeksjonstopp)

11 Gjellevev farget In situ eller med HE (uttak 4, 89 dager, infeksjonstopp)

12 Pseudobranch farget In situ eller med HE (uttak 5, 147 dager, infeksjonstopp)

13 Skvispreparat, pseudobranch 147 dager etter sjøutsett

14 Histologi, pseudobranch -147 dager etter sjøutsett Sporedannelse uten noen klar vertsrespons

15 Prevalens og densitet i blod Gj.sn. Ct-verdi i Blod MNE /30 30/30 30/30 30/30 30/30 29/30 0,2 0,15 0,1 10 0,

16 Gjellevev farget In situ eller med HE (uttak 5, 147 dager, infeksjonstopp)

17 Pseudobranch farget In situ eller med HE (uttak 6, 216 dager, ) NB: Ingen synlig påvisning av P. pseudobranchicola

18 Akkumulertdødelighetianleggog studiemerd(merd4). Total cumulative mortality on the site compared to cage Tenacibaculose Behandling medisinfôr Infeksjons topp Cumulated mortality (%) Week Total cumulative mortality (%) Cumulative. mortality (%) cage 4

19 Andre patogener Prevalens%, dag Parvi ISAV PRV PMCV SAV IPNV Prevalens%, dag 147 Prevalens %, Dag Parvi ISAV PoxMCP PRV Costia PMCV SAV IPNV

20 Konklusjoner - Pseudobranchen er det viktigste målorganet for P. pseudobranchicola. - P. pseudobranchicola ble også påvist i blodbanen (forklarer hvorfor alle vev er svakt positive) - Kun få ferdige sporer ble påvist (skvispreparat fra pseudobranch, dag ) - In situhybridisering gav negative resultater ved dag 216, dvseventuell sporefrigivelse må ha skjedd før dette tidspunktet. - Samtidig med begynnende sporeutvikling ble det registrert en kraftig cellulær immunrespons i pseudobranch assosiert med nedbryting av parasitten. - Indikasjoner på at det kanskje ikke er nødvendig med et massivt smittepress for at fisken skal utvikle en infeksjon, dvs parasitten er svært heterogent fordelt i pseudobranch (lokal oppformering) - Ingen påviselig etablering av reinfeksjon andre år i sjø (NB: Ingen sporer ble registrert i denne perioden, dvsfra dag 147 til dag 601).

21 Konklusjoner Dette studiet viser at laks vil kunne produseres i Finnmark uten betydelige tap forårsaket av P. pseudobranchicolapå tross av tilstedeværelse av parasitten og relativ høy densitet i pseudobranch. Laksen synes å utvikle immunitet mot ny infeksjon med P. pseudobranchicola etter infeksjonstoppen. Kan vaksinering fjerne infeksjonstoppen?