Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Transkript

1 Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset

2 Hva påvirker prestasjon etter utsett? 16,3 % svinn på utsett av laks (Rapport fra Mattilsynet 2014) Sammensatt problemstilling, stor variasjon i svinn innen samme geografiske område Settefiskrelaterte faktorer viktig Fokus på forbedret og stabil smoltkvalitet vil trolig bidra til bedre fiskevelferd og bedret ytelse etter utsett FKD åpnet nylig for økning fra 250 g/ind til 1 kg/ind settefisk Hypotese: en større settefisk er mer robust redusere tap av fisk og gi bedre velferd gi raskere vekst og redusere produksjonstid redusere problem med lus

3 OPP-Optimalisert Post-smolt Produksjon Flere store oppdrettsaktører og FoUinstitusjoner gikk i 2012 sammen om et NFR-prosjekt om produksjon av 1 kg postsmolt i semi-lukkede systemer Photo: Erik Røed Hovedmål OPP: Utvikle grunnleggende og anvendt kunnskap om hvorvidt tiden i åpne nøter i sjø for laks kan reduseres, ved å øke tiden på land eller i semi-lukkede anlegg i sjø, og kartlegge konsekvensene for fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonskostnad

4 Veiing og flytting = håndteringsstress Periode 1 Periode 2 Periode 3 FT SW + T g + T g + T 22 - T 22 -T 22 - T 22 FT FW 12: 12 24L + +T T T 32 +T 34 + T g 500 g - T 32 - T 32 -T 34 - T 32 RAS 900g + T 12 FT - T 12 + T g 500 g - T 12 + T 12 - T 12 +T = 1 kroppslengde/sek - T = 0,3 kroppslengder/sek Forsøk 1: Effekt av salinitet og trening for postsmolt i RAS på vekst, overlevelse og helse

5 Forsøk 2: Effekt av størrelse ved utsett i sjø på vekst og overlevelse RAS 12 ppt 12 C, 1 BL/sek NCRA Sunndalsøra Marine Harvest Averøy (5x5x5 m nøter) g g 600g 1000 g g g SGR/TGC FCR GSI Velferd Skinnhelse g

6 Forsøksbetingelser RAS Tetthet: start: 13 kg/m 3, slutt: 90 kg/m 3 Temperatur: 12 o C Lys: 12:12 Resirkulering: >99%, ~20% utskifting/dag O 2 >85% metning ph > 7.5, CO 2 < 10 mg/l TAN < 1.0 mg/l Nitrit < 0.2 mg/l Ikke ozonering

7 Forsøk1: Effekt av salinitet og trening på vekst i RAS (g) training 250 g 12 ppt 22 ppt 32 ppt FCR ppt 22 ppt 32 ppt no training (g) Salinitet: p 0.01 Trening: p g 12 ppt 22 ppt 32 ppt TGC 12 ppt 22 ppt 32 ppt Salinitet Fisk på høyere salinitet hadde også dårligere skinnhelse målt som utrykk av stressinduserte gener og redusert mucusproduksjon (Takle et al. upublisert)

8 Forsøk1: Effekt av salinitet og trening på overlevelse i RAS Overlevelse ved konstant salinitet % overlevelse periode 1 periode 2 periode 3 70 g 250 g T 12 -T 22 +T 22 -T 32 -T 32 +T 8

9 Forsøk1: Overlevelse ved overføring til 32 ppt Overføring ved 250 g Overføring ved 450 g % overlevelse no training training ppt 22 ppt 32 ppt Salinitet før overføring til sjøvann % overlevelse ppt 22 ppt 32 ppt Salinitet før overføring til sjøvann Fisken døde de første 2-3 ukene etter håndtering ved 450 g. Sjelltap førte til sår og problem med osmoregulering 9

10 Forsøk2: Tiltak for å redusere mekanisk slitasje og skinnskader Temp i RAS holdt relativt lav (12-13ºC), 0-4ºC forskjell til not Fôring stoppet til forsøkskar ved -2 dager Tilsatt produkt m/iso-eugenol sedasjon (AQUI-S) til forsøks- RAS-kar (2.7 mg/l) Tilsatt produkt med polyvinylpyrrolidone (PVP, 60 mg/l) og EDTA (Vidalife) til håver og veiekar Brukte lang tid til forsiktig håving og opplastning (1 t/kar) (m/12 ppt S, iso-eugenol og PVP) Forsiktig pumping direkte fra bil til forsøksnøter Transport ca 3,5 t Ytrestøyl og Terjesen, upublisert, 2014

11 Bruk av AQUI-S i RAS AQUI-S ble tilsatt RAS uten fisk ( konsentrasjon: 5 ml/m 3, 2.7 mg isoeugenol /L) 6 timer etter tilsats av AQUI-S var 87% brutt ned til tross for en vannutskifting på kun 6.6 % i systemet Det ble dannet endel skum i bioreaktoren etter tilsats av AQUI-S, men det var redusert etter 4 timer Men effektiviteten til bioreaktorens for fjerning av TAN og nitrit ble ikke påvirket av AQUI-S I systemet Kolarevic & Terjesen Report

12 Forsøk 2: Vekst etter utsett i sjø Utsett 1 (sjø 2 mai) Utsett 2 (sjø 10 juni) RAS 12 ppt BW U1: 2634 g BW U2: 2074 g Utsett 1 Utsett 2 BW RAS: 1900 g

13 Forsøk2: Fôrinntak hos postsmolt etter utsett fra medium-skala RAS til not Utsett 1 v/600 g: Appetitt rett etter overføring, og gradvis økning i fôrinntak til juli, da over tabell for samme str/temp Utsett 2 v/1000 g: Lang tid uten målbart fôrinntak, gradvis bedring fra august, og så et høyt fôrinntak over tabell Fôrinntak (% BW dag -1 ) mai jun jul aug sep okt nov Dato Utsett 1, v/600 g Utsett 2 v/1000 g Ytrestøyl og Terjesen, upublisert, 2014

14 Forsøk2 Hvorfor dårligere fôrinntak etter utsett ved 1000 g? Kondisjonsfaktor F M U1 U2 U3 U Na i plasma etter sjøvannstest start U1 U2 U vekt (g) 14

15 Forsøk2: Overlevelse Meget høy overlevelse, ~99%, regnet fra smolt til 2.5 kg i not, utsett 1 Dette på tross av overføring inn i RAS, ut av RAS, og inn til not Viser at postsmoltproduksjon i RAS lukkede anlegg har potensiale for tilnærmet ingen dødelighet Men, bør være fokus på skånsom håndtering Kummulativ overlevelse (%) feb.14 Snitt overlevelse i not til slakt (Skrudland & Bleie, 2014) 1.apr.14 Utsett 1 Utsett 2 1.jun.14 Dato 1.aug.14 1.okt.14 Utsett 1: 99.0±0.3% Utsett 2: 98.4±1.3% RAS: 98.0±1.1% Utsett 1, not Utsett 2, not 12 ppt S RAS Ytrestøyl og Terjesen, upublisert, 2014

16 Konklusjoner og kunnskapsbehov Oppsiktsvekkende potensiale for lavt svinn ved postsmolt-produksjon i lukkede anlegg, 99% overlevelse fra smolt til 2 kg ved 12 og 22 Lav salinitet RAS (12 ppt) og med 1 Bl/sek vannhastighet, ga bedre vekst, overlevelse, FCR, og skinnhelse. Fisk på lavere salinitet tålte også håndtering bedre Men ved overgang til sjøvann i kar i RAS var det høyere dødelighet blant fisk som hadde gått på 12 og 22 sammenlignet med 32 Lav dødelighet (2%) ved utsett av stor postsmolt i sjø, men fisk på 1000 g brukte lang tid på å oppnå godt fôrinntak Transport og håndtering av post-smolt i RAS er et kritisk punkt, må gjøres skånsomt, og gode metoder må utvikles Må optimalisere karmiljø med tanke på overgang til sjø

17 Kontakt: Takk for oppmerksomheten! Takk til alle de mange bidragsyterne i Nofima: Bendik Fyhn Terjesen, Jelena Kolarevic, Harald Takle, Torbjørn Åsgård, Roger Selset, Yuriy Marchenko, Britt Kristin Reiten, Per Brunsvik m.fl. og til alle i OPP konsortiet: Ørjan Tveiten, Sara Calabrese, Olav Breck, Cato Lyngøy (tidl. MH) Frode Mathisen, Per Magne Eriksen Svein Martinsen, Rune Iversen +HDN-konsortium Harald Sveier, Gunnar Steinn Gunnarsson Sigurd Handeland, Lars Ebbesson, Tom Ole Nilsen Sigurd Stefansson Bjørn Olav Rosseland, Hans Christian Teien Sveinung Fivelstad, Camilla Hosfeld, Kristin Kvamme Åse Åtland, Torstein Kristensen Agathe Medhus, Øyvind Vågnes, Kari Norheim, Brit Hjeltnes Erlend Haugarvoll, Rolv Haugarvoll Cato Lyngøy (Hauge Akva) Finansiert av industrikonsortium (Marine Harvest, Grieg, Smøla KS m.fl.) Finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) -Prosjekt /E40, Optimalisert postsmoltproduksjon Tilknyttede aktiviteter finansiert av FHF -Prosjekt «Effekter på helse, sykdom og velferd ved postsmoltproduksjon i semi-lukkede anlegg, Postsmolt A, D og E