YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT
|
|
|
- Frida Bråthen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø
2 Forord: Prosjektet har vært finansiert av Sjømatsenteret og deltakende bedrifter. Mye av arbeidet med prosjektarbeidet har bestått i møter og samtaler med andre torskeyngel produsenter for å samle inn informasjon som har vært nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Rapporten tar for seg de typer deformiteter som er blitt observert i de ulike anleggene i løpet av prosjektperioden. Dette betyr dermed at det er mulighet for at ikke alle deformiteter som kan oppstå er inkludert, men det er gjort en betydelig innsats for å få med flest mulige varianter. Uni Miljø takker Sjømatsenteret og resten av konsortiet for muligheten til å delta på prosjektet. 2
3 Innhold Bakgrunn for prosjektet... 4 Målsetting... 4 Oppnådde resultater... 4 Vurdering av resultater og målsetting... 4 Leveranser:... 8 Prosjektarbeidet... 8 Videreføring av prosjektet... 8 Vedlegg
4 Bakgrunn for prosjektet For å heve kvaliteten på torskeyngel ønsker man å lage en kvalitetsstandard som kan hjelpe oppdretterne i å sortere ut yngel som har deformiteter. Dette vil bidra til at bedriftene kan utnytte sine ressurser på en bedre måte og man hever kvaliteten på produktet sitt vesentlig. Målsetting Målet for delprosjekt I er å utarbeide en mal for hvordan man enkelt kan registrere kvalitetsavvik på yngel og hvordan man skal vurdere graden av deformitet. For å oppnå dette vil det samles inn informasjon og bilder om de ulike deformiteter sett i yngelproduksjon. Dette vil deretter bli bearbeidet og satt i system ved bruk av regneark for registrering. Regnearket kan deretter brukes til å vurdere andel deformiteter opp mot en rekke andre opplysninger om produksjons-batchen (temperatur ved klekking, for-type, etc). På denne måten kan man muligens se en sammenheng mellom vekst-villkår og deformiteter. Det vil i denne sammenheng også utarbeides en standardisert mal for hvordan deformitetene skal vurderes før registrering. Det overordede målet er at etablering av standardiserte maler for registrering og vurdering av yngelkvalitet og kvalitetsavvik skal benyttes i en systematisk forbedring internt i anleggene, men også mellom anleggene, og bidra til læring og kvalitetsheving. Oppnådde resultater Innsamling av data gikk veldig bra og de deltakende bedriftene var villige til å sende inn bilder og annen informasjon om deformitetene de hadde observert i sine anlegg. Noen av resultatene er også blitt formidlet ved flere anledninger (Aquanor 09, InCod møte i Selje 09). Vurdering av resultater og målsetting Målene med prosjektet ble oppnådd. Det ble samlet inn mange gode bilder og informasjon om deformiteter som ble bearbeidet og registrert. Det er blitt utviklet en mal både for registrering og for vurdering av kvalitetsavvik (se figur 1-4 og vedlegg). Ved hjelp fra oppdretterne utviklet vi et registreringsskjema hvor man nedtegner informasjon om leve- og vekst-villkårene for yngelen. Som figur 1 viser skal generell info om yngelens tilhørighet i anlegget noteres. 4
5 Generell info Registrering Benevnelse Anlegg: Navn: Dato: Gruppe ID: Fiske kar: Figur 1. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter Miljøbetingelser som temperatur, oksygeninnhold, tetthet, lysforhold, etc (figur 2) skal også registreres. Dette vil også være betingelser som kan variere over tid og mellom produksjonssesonger og kan dermed være veldig viktig når man skal vurdere årsaker til hvorfor andelen deformert yngel varierer. Miljø data Registrering Benevnelse Vann temperatur oc Vann forbruk l/min Oksygen % Antall fisk i karet n Sortering stor/liten/middels Snittstørrelse gr Kar volum m3 Rensearm ja/nei Tetthet #DIV/0! kg/m3 Lysforhold LDN/LL Sykdomsutbrudd ja/nei Overlevelse fra klekking % Figur 2. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. Det er også mulighet for å registrere historisk informasjon om yngelgruppen som gytebetingelser, foring, dødelighet (figur 3). 5
6 Historisk info for fiskegruppen Registrering Benevnelse Stamme Gytetidspunkt Dato Gytetemperatur oc Inkuberingstemperatur oc Utgang klekkeri % Hjuldyr pr liter ved startforing Antall Anrikning Type Weaningtidspunkt Dag Weaningfor Type Temperatur larvefase oc Vannforbruk larvefase l/min Luftbobling Lite/moderat/mye Dødelighet dag 0-14 % Dødelighet dag % Dødelighet dag % Antibiotika bruk Formalinbehandling Kjemoterapeutika Figur 3. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. Ja/nei Ja/nei Hoveddelen av skjemaet vil være registrering av ulike karakteristikker for 30 stk torskeyngel som utgjør et representativt utvalg av yngelkvalitet. Her vi det noteres vekt, alder, lengde, høyde på ryggfinne, og hvilke grad fisken har av ulike deformiteter (figur 4). 6
7 Individuell registrering av fisk Fiske nr Alder Lengde Vekt KF SGR Rygg finne Finne indeks Gjelle lokk Kjeve Rygg Nakke Hud Katarakt Finneslitasje snitt avvik totalt Ant. Dager cm gr % pr dag millimeter #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 2 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 3 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 4 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 5 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 6 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 8 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 9 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 10 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 11 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 12 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 13 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Figur 4. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. 7
8 I registreringsskjemaet er det 12 identiske regneark hvor man kan registrere yngelkvalitet. Dette kan representere opp til 12 kar med fisk, 12 sesonger eller opp mot 12 ulike betingelser som for eksempel varierende tetthet av fisk eller for. Det trettende arket vil sammenstille data fra disse 12 gruppene og gi et oversiktsbilde av variasjonen av hver type deformitet, total andel deformitet, informasjon om generell variasjon i henhold til vekt, lengde og alder mellom gruppene, og hvor mye fisk som er blitt kassert i hver gruppe. Denne delen av skjemaet vil automatisk hente informasjonen som er blitt registrert for hver enkelt gruppe og fremstille variasjonene i oversiktlige linjediagrammer. Analyse av variasjonen mellom gruppene vil så gjøre det mulig å identifisere betingelser i miljø eller historie som kan forklare variasjonen eller avvikene. Forutsatt at man bruker hele registreringsskjemaet på korrekt måte. Leveranser: De standardiserte malene for å vurdere deformiteter er vedlagt denne rapporten, og ettersendes også som egne pdf filer. Registreringsskjemaet ettersendes som xls fil. Prosjektarbeidet Organiseringen fungerte bra. Det var god kommunikasjon mellom deltakende bedrifter, delprosjektansvarlig (Sigurd Handeland), utførende forsker (Kjersti Mézeth) og Sjømatsenteret. Tidsrammer og budsjett ble overholdt. Videreføring av prosjektet Når registreringsskjemaet for deformiteter er tatt i bruk vil man kunne sammenligne kvalitet mellom anleggene sammen med fortype, temperatur, etc. Dette vil gi viktig informasjon som kan brukes i mer forskningsrettede prosjekter for å finne sammenhenger mellom type og grad av deformitet og fysiske betingelser i miljøet til yngelen. 8
9 Vedlegg 9
10 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Haleknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Knekk i halen Vekstmønster ikke synlig påvirket Klasse 2: Ikke observert ppt. Knekk utover klasse 1 Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
11 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Katarakt Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Blakking av hornhinnen i øyet Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
12 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Kjeveavkortning Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Avkortet og delvis bøyd kjeve Redusert bevegelse i kjeveledd Vekstmønster synlig påvirket Anbefaling: Kasseres Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
13 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Kolmule Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Oppsvulmet buk Vekstmønster ikke synlig påvirket Anbefaling: Kasseres Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
14 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Korketrekker Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Buktninger i ryggvirvel Redusert bevegelse Vekstmønster synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Anbefaling: Kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
15 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Mopsehode Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Avkortet snute Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
16 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Nakkeknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn på klasse 1 - Antydning til bøyd/knekk i nakken - Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Kliniske tegn på klasse 2 - Godt synlig nakkeknekk - Vekstmønster ikke synlig påvirket Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
17 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Sideveis nakkeknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Klasse 1: Knekk i nakken Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Klasse 2: Ikke observert ppt. Knekk utover klasse 1 Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger
DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok
Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB
Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
Dag Hansen daglig leder
Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger
Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge
Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder
Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010
1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010
Utbredelse av katarakt på rognkjeks
Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt
Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch
Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,
Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 06.01.2017 Eier av rapport: Janne Gunn Helle Side 1 av 6 Status: Organisasjon Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP!
GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP! HVA? HVORFOR? HVORDAN? FOTO- OG ILLUSTRASJONSREFERANSER: Omslag, s. 5, s. 8, s. 23 og bakside: Hans Christian Krogh Hansen S. 6 og s. 12 (tang og målebånd):
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, [email protected]
Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, [email protected] GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og
Status og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES
God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet
Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere
Markedsbasert produktutvikling - kobling av produksjons- og markedskunnskap Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Initiativtakere Fjord Forsøksstasjon Helgeland. etter å ha registrert behov hos oppdretterne
Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
A Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
Gjenutsetting av fisk
Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 01.02.2018 Eier av rapport: Janne Gunn Helle Side 1 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn
Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver
Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta
Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019
Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus
Manual MicroBuild.no Engineering 24082012
24082012 Innholdsfortegnelse: 1. Registrering som bruker 2. Opprette prosjekt og åpne prosjekt 3. Legge til brukere i et prosjekt 4. Brukerinnstillinger 5. Designe skjermbilde - Fjerne og legge til strukturer
Rognkjeks: Biologi og behov
www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013. Hva skal jeg snakke om?
Flytskjema - for behandling av avvikende EKV-resultat Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013 Hva skal jeg snakke om? Flytskjemaet et redskap for å behandle avvikende EKV-resultat EKV-avvik Oppfølging og evaluering
Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur
Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan
Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?
Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat
Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Innhold på foredraget Produksjon (settefisk og matfisk) Naturlige forhold til torskeoppdrett Islandske torskeoppdrettsprosjekter
Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet
Norsk Standard prns 9408 10. september 2008 ICS Språk: Norsk Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet Fish and fish products Norwegian Fresh Cod Requirements on quality Standard Norge.
4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
Mistanke om snoking i kjernejournal
Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,
Norske produsenter av fisk og fiskevarer Norges Sjømatråd, Sjømat Norge, NSL Mattilsynets fagseksjoner og regioner
Notat Til: Kopi til: Norske produsenter av fisk og fiskevarer Norges Sjømatråd, Sjømat Norge, NSL Mattilsynets fagseksjoner og regioner Fra: Mattilsynets Dato: Vår ref.: Kontaktpunkt: Ditt nærmeste Mattilsyn-kontor
Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.
Lærerveiledning - mekanisk målskårer Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. De skal anslå/komme
Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård
Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte
HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET
HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET Ragnhild Hanche-Olsen, fiskehelseansvarli g PRODUKSJON AV ROGN Vær obs på modningsgrad! STRYKING LEVERING La rogna være i fred! 300 ddg Uke 0 Uke 7 1.Befruktning 2.Vasking
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger
Opplæringsboka er tilpasset de regler som gjelder for mappevurdering.
Verson 8. nov. 2010 Forord Opplæringsboka er et hjelpemiddel for lærling og instruktør i det daglige opplæringsarbeidet. I boka brukes begrepene lærling og instruktør. Med lærling menes lærling og lærekandidat
Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?
Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Jens Chr Holm, 08.05.2013 Ståle Hansen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag Seminar KLV Namsos 7. mai 2014 Rømmingsmeldinger Årsaker til rømming Forebygge
Veileder for søknad om lisens for fiske i annet lands sone - Altinn
Veileder for søknad om lisens for fiske i annet lands sone - Altinn Innhold Hvordan finne skjema... 2 Hjelp til pålogging i Altinn... 2 Utfylling av skjema... 3 Hjelpetekster i skjemaet... 3 Data lagres
C2 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase ekstensivområder
C2 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase ekstensivområder Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Denne instruksen beskriver rutiner for innlegging og ivaretakelse av data
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost
Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig
Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015
Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets
Villaks- gjennkjenning
Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
Holdbarhet på klippfisk
Holdbarhet på klippfisk Tromsø, Radisson Blue, 23 oktober 2014 Grete Lorentzen Bakgrunn Mangelfull kjølelagring Problemer med rød misfarging, holdbarhetsmerking stemmer ikke med faktisk holdbarhet Abras
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra
Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein
Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH
Beste praksis, hva er det?
Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo
Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.
1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,
TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1. Minstemålet for torsk er 44 cm, minstemålet for hyse er 40 cm. Det
Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer
Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende
Rognproduksjon fra A til Å
1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG
ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Vinter 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for vinter 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere
Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68
Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.
Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger
Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold
Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig
Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX
Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård
- Navn på utdanningen, lærested og hvilke år du brukte på å ta utdanningen.
CV, eller Curriculum Vitae, betyr en kort beskrivelse av eget livsløp og skal gi arbeidsgiver en oversiktlig, stikkordsmessig og kronologisk gjennomgang av deg og din bakgrunn. CVen skal fortelle hvem
Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett
Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr
Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen
Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk
Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.
Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte
Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon
RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir
Brukerveiledning for klubb
Brukerveiledning for klubb Elektroniske overganger i FIKS «Amatør uten kontrakt» Innhold 1 Innledning... 2 2 Brukertilgang i FIKS... 2 3 Brukerstøtte... 2 4 Login i FIKS... 3 5 Se klubbens forespørsler
Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner
rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 33 2013 Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner Tokt utført i juni og august 2013 Anne Christine Utne Palm, Svein Løkkeborg, Bente Hoddevik Ulvestad, Bjørn Erik
Hvis abonnenten fikk bestemme
Hvis abonnenten fikk bestemme Om Sentio og hvorfor vi er kvalifisert til å synse om hva kundene ønsker Et fullservice markeds- og meningsmålingsinstitutt som har sitt utspring fra Norges teknisk-naturvitenskapelige
Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
Basistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.
Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6
Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store