FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

Transkript

1 FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden gyter, øker dynamikken i beregningene betydelig. Det antas at dette er en av veiene å gå for å få en bedre forståelse av årsakene til variasjon i årsklassestyrke, et viktig problem i forvaltning av våre fiskebestander. Dette prosjektet på norsk-arktisk torsk har også gjort flere eksperimentelle studier for å avklare hvordan fiskens kondisjon (vekt ved gitt lengde) påvirker eggproduksjonen. Kondisjonseffekten viser seg å være betydelig. Det jobbes nå videre med å få disse nye dataene inn i modeller. Bakgrunn og mål Ved endret mattilbud, endres ikke bare fiskens kondisjon (oftest målt som vekt ved gitt lengde), men også fiskens reproduksjonspotensial. Det siste er vanligvis tatt lite hensyn til i forvaltning av fiskebestander. Utviklingen er imidlertid på gli med presentasjon av flere viktige arbeider i den internasjonale litteraturen. Mattilbudet endrer ikke bare veksten hos den enkelte fisk, men også hvor mange fisk som modnes ved en gitt lengde (modningskurven) og eggproduksjonen. For torsk i Barentshavet, norsk-arktisk torsk, er det kjent at mengde lever pr. fisk varierer nært med mengde lodde (Fig. 1). Levermengde antas å være et godt uttrykk for fiskens kondisjon. Lodde er det klart viktigste byttet for torsk, især når den begynner å bli litt større. Som en ser av figuren, er det betydelige variasjoner mellom år. Hos kjønnsmoden fisk går en del av energien til vekst, mens en annen del går til rogn/lever. Ved dårlige ernæringsforhold, blir forholdene annerledes, især hos fisk som lever lenge som torsk. De ønsker ikke å reprodusere seg til døde, og henter tilbake en del av energien i rogn/lever, eller hopper fullstendig over en gytesesong. For hunn-fisk er en prosess kalt atresi meget viktig i denne sammenheng. Begrepet oversettes vanligvis med tilbakedanning av egg-anlegg. Plommemassen i egget blir enten overført til andre egg, eller forbrent av hunnen. Atresi-prosessen kan ofte være vanskelig å få øye på, men kan ha en betydelig effekt på antall egg som faktisk blir gytt pr hunn, dvs. den såkalte realiserte fekunditeten (i motsetning til antall egg som blir talt i et gitt øyeblikk i rogna før gyting: potensiell fekunditet). Prosjektet Condition effects on maturation and realized fecundity of cod with application to stock level production dynamics hadde som mål: *fastslå gjennom forsøk hvor stor andel av norsk-arktisk torsk som modner ved en gitt lengde ved ulik kondisjon, og etablere modningskurver *beregne potensiell og realisert fekunditet hos norsk-arktisk torsk holdt på ulike fórrasjoner, og modeller sammenhengen mellom potensiell og realisert fekunditet når fiskens kondisjon endres *beregne realisert total eggproduksjon for en tidsserie (fra 1985 og fram til i dag) av norsk-arktisk torsk ved å korrigere potensiell fekunditet ved hjelp av årsvariasjoner i kondisjon. Resultater Et hovedproblem med de tidligere beregninger av eggproduksjon hos norsk-arktisk torsk har vært at disse viser til antall egg i bestanden før gyting, ikke det antallet som faktisk blir gytt i sesongen. I dette prosjektet har vi beveget oss vekk fra denne potensielle eggproduksjonen til den realiserte eggproduksjonen. Det blir bl.a vist at fisk i dårlig kondisjon reduserer eggantallet betydelig (Fig. 2). Figuren

2 viser hvor stor andel av egganleggene i rogna som er atretisk gjennom gytesesongen når kondisjonen hos fisken faller (x-aksen leses fra høyre mot venstre). I dette eksemplet hoppet en hunn over; alle eggene ble atretiske. Slike resultater er mulige å få fram ved å ta biopsi av hunnen under gytesesongen (Fig. 3) samtidig som hver hunn observeres for seg i separate gytekammer. For å få naturlig gyting må hver hunn ha selskap av en hann. Porsjonsgytingen hos torsk er veldig finstemt: hver hunn gyter få egg i begynnelsen av sesongen, deretter flere og flere til en topp nås fulgt av et fall fram til fisken er utgytt (Fig.4). Som en del av prosjektet er det lagt innsats i å beregne rogn- og leverstørrelse i levende fisk. Til det har vi benyttet ultralyd. Organstørrelsene kan nå bestemmes med en nøyaktighet på henholdsvis 82 og 87%. Prosjektet har kombinert de detaljerte lab. studiene med feltstudier. Det har også blitt lagt stor innsats i studier av langtidsendringer (fra 1946 fram til i dag) i vekst og modning, samt i etablering av alder/lengde-nøkler. Man har funnet endringer i både lengde ved modning og vekt ved gitt lengde. Kondisjonen påvirker positivt andelen som modnes innen en lengdegruppe. Ulike mønster for ulike aldersgrupper antyder at disse endringer ikke har en genetiske forklaring. Nytteverdi og anvendelse Resultatene i dette prosjektet er først og fremst tenkt brukt innenfor Det internasjonale råd for havforskning (ICES) som en del av forvaltningen av norsk-arktisk torsk. Primært er det snakk om raffinering av de såkalte referansepunkt for gytebestanden ( innfor sikre grenser, utenfor sikre grenser etc.). Ved å ersatte uttrykkene av disse fra antall tonn til antall egg vil bildet av situasjonen bli klarere. Dette arbeidet videreføres nå i et samarbeid med Marine Lab., Aberdeen og University of Aberdeeen. Prosjektet kaster også nytt lys over reproduksjonen hos torsk som er relevant både for hold av stamfisk (jfr. torskeoppdrett) og innenfor fiskefysiologi. Bilder/illustrasjoner Figur 1: Tidsserie analyse av sammenheng mellom mengde lodde i Barentshavet og leverindeks (100 x levervekt/vekt kroppsvekt) hos norsk-arktisk torsk. Plottet viser lengdegruppen cm. PINRO bidro med data på leverindeks. Yaragina & Marshall (2000)

3 Figur 2: Prosentandel atresi i rogna hos norsk-arktisk torsk under gytesesongen i forhold til fiskens kondisjon målt som K = 100 x vekt/lengde 3. Et antall av 10 hunner er benyttet i dette eksemplet, hver hunn ble holdt i et separat kammer i Rundtanken (RT) i Bergen sammen med en hann og gytte naturlig Figur 3: Ved biopsi føres en spesiell plastslange gjennom eggleder og opp i sentrum av rogna hvor en vevsprøve tas ut. Fisken ble bedøvet. Foto: Olav Sigurd Kjesbu, HI.

4 Figur 4: Porsjonsgyting hos norsk-arktisk torsk. Dataene viser antall egg pr porsjon for en hunn holdt i Rundtanken, Bergen sesongen Hunnen gytte totalt 13 ganger i løpet av våren. Tiden mellom hver porsjon er typisk 2-3 dager. Prosjekttittel: Condition effects on maturation and realized fecundity of cod with application to stock level production dynamics Prosjektnummer: /120 Periode: Samlet finansiering fra Forskningsrådet (NOK): kr Institusjon: Havforskningsinstituttet Internett: Relevante pekere: Prosjektleder: Olav Sigurd Kjesbu Kontaktdata: Olav Sigurd Kjesbu Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen E-post: olav.kjesbu@imr.no