Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver
|
|
- Unni Carlsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta Norberg, Anders Mangor- Jensen, Geir Dahle, Anna Wargelius, Rolf Edvardsen og Tom Hansen Sats marin møte, Bergen
2 Modnings- og kjønnsrelaterte utfordringer torsk og kveite Genetisk påvirkning etter gyting i merd eller rømning Mulig smittespredning med egg? Velferdsproblem i torsk (gytespreng) Veksttap hver gyting (ca 30% i torsk); dårlig fôrfaktor og økonomi Bedre vekst i hokveite (hanner modner tidlig)
3 Mulige løsninger Lysstyring; utsetter modning hos både torsk og kveite, men gir ikke fullgode resultat i merd; kan kombineres med avl All female forhindrer befruktede egg i merdene og ofte bedre vekst ho hofisk; metode etablert på HI Austevoll for torsk og kveite Triploid steril fisk produsert med trykksjokk på egg helst i kombinasjon med all female Alternativ sterilitet kjønnscellefri fisk; forsøk på HI og NOFIMA pågår
4 Maskulinisering med androgener i kjønnsdifferensieringsperioden Utvikling av gonader og differensieringen til ovarie eller en testis kjønnscellevandring Foto: A. Thorsen embryo Gonadeanlegg Foto: A. Thorsen plommesekklarve kjønnsceller Kjønnsdifferensiering - Deling kjønnsceller Befruktet egg yngel fig; T Haugen
5 Nye sterilitesmodell torsk? Kjønnscellene migrerer feil i torsk behandlet med morfolino mot Nos1 (gen som er viktig for tidlige kjønnceller) Ø Drivenes, A Wargelius, R Edvardsen, in prep; kjønnsceller visualisert med GFP Trenger finansiering for videre arbeid
6 Teknologien er nå klar! All-female torsk Unngår utslipp av befruktede egg Vanlig å kombinere triploid (steril fisk) med all-female ; triploide hanner utvikler store gonader og modningsrelaterte problemer, mens hunnene vanligvis forblir helt umodne (Taranger et al 2010) HI har gjennomført et NFR prosjekt med Universitetene i Utrecht, Bergen og Nordland på torsk; Kartlagt når kjønnsdifferensiering skjer (ca mm kroppslengde) og molekylære mekanismer (Haugen et al. in revision) Produsert hermafroditter; melke fra disse ga 100% hofiskavkom (Haugen et al. 2011)
7 Kjønnsdifferensiering hos torsk, histologiske studier tyder på morfologisk forskjell før 20mm 12mm lang yngel (480dg) Kjønnscelle 14mm lang yngel Foto: T.H.M. Wijgerde 20mm lang yngel Foto: T.H.M. Wijgerde T Haugen et al.
8 All female produksjon trinn 1: lage hermaforditter eller neohanner Maskuliniserer under kjønnsdifferensieringen 12mm-25mm yngel Aromatase hemmer testosteron P450 aromatase Østrogen Methyltestosteron (MT) Dihydromethyltestosteron (DHMT) Fadrozol T Haugen et al.
9 Forsøk 2007 og 2008 n=500 Høy (15mg/kg) og lav (5mg/kg) dose MT Høy (15mg/kg) og lav (5mg/kg) dose DHMT 50L Høy (250mg/kg) og lav (10mg/kg) dose fadrozol Høy og lav dose MT (2007) Høy og lav dose DHMT eller fadrozol (2008) 12mm 16mm 20mm Kroppstørrelse 25mm T Haugen et al. 2011
10 All-female produksjon; melke fra hermafroditter 11-KT: 0,40 ng/ml E2: 0,52 ng/ml 11-KT: 0,33 ng/ml E2: 0,26 ng/ml 2,1 cm 2,1 cm 11-KT: 1,13 ng/ml E2: 0,46 ng/ml T. Haugen et al. 2,1 cm
11 All-female produksjon trinn 2 Befruktet egg fra normale hunner med sperm fra kjønnsreverserte hunner (hermafroditter) ga 100% hunner! Melke opereres ut fra hermafroditter Behandlers med spermfortynner før befruktning T Haugen et al.
12 Kjønnsreversering i kveite Ph.D.-prosjekt Joanna Babiak, U i Nordland Veiledere Birgitta Norberg, Ian Mayer Deltakere Torstein Harboe, Trine Haugen, Sara Olausson, Inger Semb Johansen
13 Bakgrunn kveite Kveitehanner blir kjønnsmodne flere år før hunnene, og ved en vesentlig mindre størrelse Hunnene når vanligvis slaktevekt før modning Kjønnsdifferensiering beskrevet (T Benfey og medarbeidere) Kjønnsreversering ved behandling med metyltestosterone (MT) ved ca 30-36mm størrelse (rett etter tørrfôrtilvenning) Teste aromataseinhibitor i stedet for steroider
14 Kjønnsavhengig vekst hos kveite Hanner modne ved 2-3 år/ ca 2kg Hoer modne ca 6 år/ ca 8kg Weight date B Nordberg et al.; Svart strek indikerer han-modning og rød ho-modning
15 Pilotforsøk (Austevoll 2006) Fire forsøksgrupper fikk tilsats av hormon eller fadrozole i fôret som følger: Etanol (negativ kontroll) MT (positiv kontroll) 100 mg fadrozole/kg 700 mg fadrozole/kg Forsøksfôr ble gitt i seks uker J. Babiak et al.
16 Resultat 2006 Visuell kjønnsbestemmelse indikerer % hanner i alle de behandlede gruppene Normal kjønnsfordeling i negativ kontroll Lavere vekst i gruppene under fôring med høy dose fadrozol Gjenstående arbeid: Hunn Hann Histologisk kjønnsbestemmelse Analyse av moden fisk days vs length (mm) C days vs length (mm) Fad Befruktningsforsøk Length (mm) Fad J. Babiak et al Days
17 Triploid (3N) torsk Et dyr er vanligvis diploid. Det har ett sett kromosomer fra mor og ett sett fra far Et triploid dyr har to sett kromosomer fra mor og ett sett fra far
18 Pilotprosjekt intensiv prod 3N torsk Austevoll Trykksjokk ga 100% 3N (Canadisk protokoll); god befruktning og klekking Lavere vekst og mer deformiteter ved intensiv startfôring; hva med Gullstandard? 3N hannfisken modnet ved 2 års alder Mesteparten av 3N hofisken umodne Fisken er i praksis steril 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 triploid diploid snitt Vekt (g) dag 87 (pr kar) Opstad et al in rev
19 Nakkeknekk og lordose i 3N torsk Andel fisk med nakkeknekk eller lordose i diploid og triploid torsk på uttaket i november 2008 målt på røntgenbilder. Gruppe Nakkeknekk (%) Lordose (%) Diploid 40 2 Triploid Opstad et al. In revision Foto: PG Fjelldal HI
20 Storskala produksjon 3N torsk i Parisvannet, 2010 og 2011 Produsert ca torskeyngel i poll 2010 og 2011 basert på trykksjokkmetoden (manuell stryking) Startfôring basert på naturlig dyreplankton i pollen God vekst, og ingen synlige deformiteter på yngel men ikke 100% 3N! Overført fisk til Gulen Marin Farm AS i 7. juli 2010 (2-3g) for oppfølging i Innovasjon Norge prosjekt, og > fisk i 2011 H Otterå, A Thorsen, J Pedersen, GL Taranger
21 Vekst mix diploid og triploid torsk fra HI Parisvannet 2010å og 2011å ved Gulen Marin Farm Måling 20 sep utsett 2011 utsett N Snittvekt (Gram) SD Min Max Foto:Terje van der Meeren, HI
22 Vekt Vekt Gulen; 2010 og 2011 årsklasse fra Parisvannet 20.sep sep Lengde 2010 utsettet: Raude punkt er fisk som vart karakterisert som synleg deformerte. Linja tilsvarar kondisjonsfaktor= Lengde 2011 utsettet. Ingen deformerte observert men det ser ut som vi har veldig få 3N fisk! H Otterå, A Thorsen et al
23 Resultat Gulen 3N yngel 2010 årsklasse Blodcellediameter plotta mot vekt av fisken i september Fisk som har blodceller mindre enn 12 µm vert rekna som diploide, mendan resten vert rekna som triploide, dvs 82% 3N og 18% 2N. H. Otterå, A. Thorsen m.fl.
24 Ulike trykk torsk Austevoll blodcellediameter og Master oppgave: Susanne Håvardsstuen mikrosatelittanalyse (Håvardstuen, Haugen, Mangor-Jensen, Dahle et al) 13 a) kontroll 13 b) 400 bar Diameter (microm) 11 Diameter (microm) Individual Mean Mean±SE Mean±1,96*SE Individual Mean Mean±SE Mean±1,96*SE 13 c) 13 d) Diameter (microm) Diameter (microm) bar 600 bar 9 Mean Mean±SE Mean±1,96*SE 9 Mean Mean±SE Mean±1,96*SE Individual Individual MSc, UiB 2011: Susanne Håvardsstuen, (3N testet med mikrosat. Geir Dahle)
25 Trykkforsøk torsk Austevoll vår 2011 %3N målt med flow cytometri på larver (måler DNA mengde pr blodcelle). 1) 20 min etter befruktning på 8500 psi i 5 min (etter oppnådd fullt trykk) 2) 25 min 3) 30 min 4) 35 min 5) 40 min 6) 6 min (etter oppnådd fullt trykk):8500 psi i 6 min 7) 9000 psi i 5 min 8) 9000 psi i 6 min 9) Kontroll (diploid) trip dip Trine Haugen, Craig Morton mfl 0 ctr 20 min pf 30 min pf 35 min pf 40 min pf
26 TRIPCOD - NFR Havbruk 3N torsk fra 2011 Samarbeid Nofima Marin, NVH og DFO Canada;
27 TRIPCOD planer Internasjonal work-shop steril fisk/torsk (mars 2012, Bergen) Poseprod av 3N og all-female i Parisvannet (HI 2011, 2012) [Oppfølging 3N fra poll i kommersielle anlegg HI 2012; Innovasjon Norge] Intensiv startfôringsprotokoll for 3N torsk (Nofima) Respirasjonsfysiologi (Nofima og NVH) Hypoxi og temptoleranse (HI Matre 2012) Deformiteter (HI og Nofima) Nye 3N protokoller (HI Austevoll 2011, 2012) Implementering i avlsprogrammet (Nofima) Parisvannet, Øygarden
28 Takk for oppmerksomheten! Foto: J.E. Fosseidengen Havforskningsinstituttet
29 Dose-respons-forsøk (Austevoll 2007) 3 ulike doser av fadrozole ble testet: 10, 50 og 100 mg/kg Behandlingen ble gitt i 2, 4 respektive 6 uker MT positiv kontroll EtOH negativ kontroll Prøver tatt for analyse av aromataseaktivitet og ekspresjon Kjønnsbestemmelse (visuell og histologisk) når fisken var et år. J. Babiak et al.
30 Resultat 2007 forsøk Visuell kjønnsbestemmelse tyder på at 6 ukers behandling ga min % hanner ved de høyere dosene av fadrozol To ukers behandling var ikke effektiv, mens fire uker ga en overvekt av hanner, men litt lavere andel en etter seks uker i de fleste gruppene. Ikke signifikante effekter på vekst. Kjønn må bekreftes histologisk
Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett
Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og
DetaljerGeir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerLys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerTriploid steril laks
Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide
DetaljerKristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger
DetaljerDag Hansen daglig leder
Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger
DetaljerLysstyring - kjønnsmodning laks og torsk
Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Eva Andersson, Miklos Pall, Erik Vikingstad, Cathrine Kristoffersen, Frode Oppedal, Sigurd Stefansson*, Herve Migaud**, Rüdiger
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
DetaljerSterilisering av oppdrettslaks
Sterilisering av oppdrettslaks KLV seminar Namsos 07.05.2014 Arne Storset, AquaGen AS AquaGen AS Verdens første moderne avlsprogram for Atlantisk laks Etablert 1971-1974 av Skjærvold og Gjedrem ved Landbrukshøyskolen
DetaljerEn nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk
Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Hva er en kunnskapsplattform?
Detaljer5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet
DetaljerYNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT
Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært
DetaljerHovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
DetaljerKapittel 5. Forfatterpresentasjoner
Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord
DetaljerCryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva
Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap
DetaljerUtfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge
Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt
DetaljerVanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet
Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?
DetaljerUtfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar
DetaljerHavbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
DetaljerStamfisk og kjønnsmodning. Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll
Stamfisk og kjønnsmodning Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll En vellykket reproduksjon er forutsetningen for alt liv kontroll av reproduksjonen hos en art er en forutsetning
DetaljerKystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy
Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn
DetaljerF&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger
F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerKveite - fokus på tidlige stadier
Torstein Harboe Kveite - fokus på tidlige stadier Programkonferanse HAVBRUK 2006 29. - 31. mars Prosjekter i programperioden (Havbruk): Kvalitet Muskelstruktur og kvalitet hos kveite Havforskningsinstituttet
DetaljerLomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon
RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir
DetaljerFAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
DetaljerKristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,
DetaljerHva er bærekraftig havbruk?
Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerRognkjeks produksjon og felterfaringer.
Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon
DetaljerEffekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein
Detaljer4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
DetaljerGod ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES
God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerVurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.
1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,
Detaljer233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ
233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ ÃÃ 0nOHWÃPHGÃSURJUDPPHWÃHUÃnÃXWYLNOHÃE UHNUDIWLJHÃRJÃ NRQRPLVNÃUDVMRQHOOHÃ SURGXNVMRQVPHWRGHUÃDYÃRSSGUHWWVRUJDQLVPHUÃGHUÃVDOJEDUÃPDWYDUHÃDYÃK
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerAustevoll 5392 STOREBØ Tlf. 55 23 85 00. Nr 13-2012
PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Fax 55 23 85 31, www.imr.no Tromsø 9294 TROMSØ Tlf. 55 23 85 00 Flødevigen 4817 HIS Tlf. 37 05 90
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerNr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
DetaljerSykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere
DetaljerER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
DetaljerInternasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen
Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier
DetaljerRømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015
Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen
DetaljerLeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB
Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis
DetaljerVisjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen
Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen Økosystem og påvirkning Bærekraftig høsting Bærekraftig akvakultur Trygg og sunn sjømat Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger og Infrastrukturdirektør
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerKjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no
Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og
DetaljerSlimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster
Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster Karin Pittman, Stine Karlson, Amanda Pittman, Teresa Ciepinska, Kirsten Redmond, Øystein Espeland, Philippe Sourd,
DetaljerVekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode
Sluttrapport, prosjekt nr. 128754/122 Vekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode Birgitta Norberg og Finn-Arne Weltzien Prosjektansvarlig: Dr Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet,
Detaljerlaksi ytre Nordfjord januar 1992
Resuitater fra forsøksfiske etter laksi ytre Nordfjord januar 1992»»,:::::2 :,., LarsP.Hansen RoarA. lund...... NORSKINSTITUIT FOR NATURFORSKNING Resuitater fra forsøksfisketter laks i ytre Nordfjord i
DetaljerNamdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING
Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING EW GROUP Familieeid holdingselskap Selskaper innen genetikk, helse og ernæring over hele verden Avlsselskap i EW GROUP
DetaljerFrancisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer
Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese
DetaljerFiskevelferd og etikk
HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske
DetaljerRømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013
Rømming 1-214 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 213 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A*. * = kontaktperson Havforskningsinstituttet, Postboks
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
DetaljerRognproduksjon fra A til Å
1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak
DetaljerKveiteoppdre* - et skri* nærmere suksess Børre Erstad
Kveiteoppdre* - et skri* nærmere suksess Børre Erstad 1 25.09.14 Sterling White Halibut AS www.marineharvest.com Kveite produsert i 2013 (tonn) (es4mater) Sterling White Halibut AS Rogaland SG Rørvik hachery
DetaljerAktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima
Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima Marin Samhandlingsarena i Møre og Romsdal Ålesund, 3. mars 2010 Bjarne Hatlen, Nofima Marin NOFIMA AS A merge between 4 sector institutes Nofima
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerKjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
DetaljerRettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?
Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting krever at jegeren kan skille mellom viltets kjønn og alder under jakt. Kjønns- og aldersforskjeller hos bever 1. Kjønnene
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerMedikamentfritt fôr mot lusepåslag?
Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE
DetaljerLaksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen
Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt Virvelsøylen
DetaljerRegulatorisk toksikologi BIO Hva jeg vil snakke om? Metoder Reproduksjonstoksikologi. Center for the Evaluation of Risk to Human Reproduction
Regulatorisk toksikologi BIO 4530 Metoder Reproduksjonstoksikologi Christine Bjørge Avdeling for kjemikalietoksikologi Nasjonalt folkehelseinstitutt 28 April 2004 BIO 4530, 28 April 2004 1 Hva jeg vil
DetaljerMatre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Matre havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Matre havbruksstasjon ble opprettet i 1971 og startet sin virksomhet i leide lokaler. De siste 30 årene har havbruksnæringen utviklet seg til en av Norges
DetaljerHar fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder
DetaljerReproduksjonsfysiologi hos marine kaldtvannsarter i oppdrett
Produksjon Reproduksjonsfysiologi hos marine kaldtvannsarter i oppdrett Fra ekstensivt til intensivt oppdrett av marin fisk Vannkvalitet laksefisk Effekter av intensiv produksjon med særlig vekt på matfisk:
DetaljerFiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
DetaljerFHF møte september 2014
FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser
DetaljerLitt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
DetaljerEffekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
DetaljerStorskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK)
Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk -28 (LYSTORSK) Prosjektleder: Geir Lasse Taranger,, P. boks 187 Nordnes, 5817 Bergen, geirt@imr.no. 55 23 63 73 og 9 11 15 96 Prosjektansvarlig:
DetaljerErfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein
Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerDRONENE BIFOLKETS HANNBIER
DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe
DetaljerDet faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet
Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerHypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene
Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02
DetaljerU"ordringer i oppdre, av kveite DET DU GJØR GJØR DET HELT IKKE STYKKEVIS OG DELT
DET DU GJØR GJØR DET HELT IKKE STYKKEVIS OG DELT = (1) teknologisk systemutvikling og (2) stamfisk Barndommen preger ennå Oppdre,smessig kunnskap og oppfatning på 80-tallet var begrenset Kveitas biologi
DetaljerHvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for
DetaljerNye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder
Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Lars H. Stien 1, Tore S. Kristiansen 1, Torfinn Lindem 2 og Øyvind Aas-Hansen 3 1) Havforskningsinstituttet 2) Fysisk institutt, Universitetet
DetaljerLevendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima
Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerHvor langt er vi kommet med torskevaksiner?
Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ
DetaljerHAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT
3 2007 HAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT Terje Svåsand, Øivind Bergh, Geir Dahle, Lars Hamre, Knut E. Jørstad, Egil Karlsbakk, Kjetil Korsnes, Geir Lasse Taranger 1 MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT
DetaljerMuligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»
Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,
DetaljerDin foretrukne partner for utvikling av innovative teknologier for havnæringene. Jon O. Hellevang GCE Ocean Technology
Din foretrukne partner for utvikling av innovative teknologier for havnæringene Jon O. Hellevang GCE Ocean Technology Oppsummert Behov for raskere, rimeligere og bedre vei til markedet Katapult-sentrene
Detaljer