Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor måle oksygen i laksemerder?"

Transkript

1

2 Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, ind Korsøen

3 Bakgrunn : Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst Tilsvarer ~60-90 %O 2 ved 6-18 C Oksygenmålinger viste perioder med langt lavere verdier

4 Fig. fra Crampton m.fl. (2003) EWOS Perspective UK edition, No. 2 Algeoppblomstringer Oltesvik, 6 dager i oktober, 14 C. Natt: O 2 =55-90%, Dag: O 2 =80-110% O 2

5 Dybde (m) Strømstille når tidevannet snur Masfjorden, oktober, C: % O timer Fig.: Johansson et al. 2006

6 Noen lokaliteter er verre enn andre..

7 Begroing Problem med tanke på oksygentilførsel? Foto: Jana Guenther, SINTEF

8 Årstidsvariasjoner Lavest O 2 i høstperioden- høy temperatur og biomasse Temperatur Oksygenmetning Hordaland, (Stien og Kristiansen 2010/ Oppedal et al. 2011, modifisert)

9 Problemstillinger O O Hvor mye oksygen trenger laks? For maksimalt fôrinntak og effektiv utnyttelse? For å unngå stress/ dødelighet? Hvilke faktorer påvirker kravet til løst O 2? Tilpasses lave O 2 -nivå? Foto: Tom Haga, Norwegian Seafood Council

10 Hvorfor trenger laksen oksygen? Oksygen forbrukes når energi skal frigjøres: Lagret energi (Fett, proteiner og karbohydrater) ATP Tilgjengelig energi (adenosin trifosfat: ATP) -energidonor Oksygen (O 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Vann (H 2 O) 6 O 2 F.eks Respirasjon Sirkulasjon Ioneregulering Bevegelse Vekst

11 Nedbrytning uten oksygen Anaerob nedbrytning (uten oksygen) er lite effektiv: Lagret energi (Fett, proteiner og karbohydrater) ATP ATP Tilgjengelig energi Oksygen (O 2 ) Laktat (melkesyre) Protoner (ph ) Lite ATP dannes Laktat/H + hopes opp i blod og vev Energilagre forbrukes raskt Overlevelsen er truet

12 OKSYGENBEHOV Oksygenbehov Hypoksi = for lite oksygen til å dekke behovet Oksygenbehovet varierer! Maksimum: Høy temperatur, fôret fisk, høy svømmehastighet Sulting Laks i oppdrett Etter fôring Håndtering (stress) Minimum: Lav temperatur, sultet fisk som ikke svømmer

13 Respons ved hypoksi 1) Opprettholde oksygenopptaksrate Øke gjelleventilering og kapasitet for oksygentransport 2) Redusere annen aktivitet Fôrinntak, fordøyelse, vekst 3) Iverksette krisetiltak Anaerob metabolisme, stressrespons, flukt

14 Oksygennivå Hypoksi - alvorlighetsgrad og grenseverdier Ingen effekt NORMOKSI Grenseverdi for maks. fôrinntak, DO maxfi Redusert fôrinntak og vekst Fordøyelse tar lengre tid MODERAT HYPOKSI Kritisk oksygenmetning, DO krit Stressrespons Anaerob metabolisme Overlevelse er truet ALVORLIG HYPOKSI (DO= dissolved oxygen)

15 Forsøk I-II Finne DO maxfi og DO krit ved vanlig høsttemperatur (16 C) Evne til å tilpasse seg? Kompenserer i gode perioder? Effekt av hypoksi på fordøyelse? Foto: Jana Guenther, SINTEF

16 Forsøk I: Oppsett Tidevannstille % O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 24:00 00:00 Time (hr) 90:90 90:70 90:60 90:50 90:40 Postsmolt, g 16 C, 21 dager 4 2 t med lav O 2 per dag (40-70%) Effekt av oksygennivå på fôropptak og stressnivå Tilvenning over tid?

17 Fôrinntak i hypoksi % O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 Time (hr) DO maxfi = ca 70% O 2 Gradvis reduksjon i appetitt ved O 2 under 70% Ingen tilpasning; negativ effekt vedvarer Remen et al. (2012) Aquaculture ,

18 Fôrinntak i normoksi % O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 Time (hr) Tegn til tilpasning/kompensering etter 1 uke: Tar igjen noe av det tapte fôrinntaket når O 2 -nivå er høyt Remen et al. (2012) Aquaculture ,

19 Blodprøver DO krit 60% O 2 Stressrespons ved O 2 < 60%: Laktat og kortisol-mengde i blod øker Tegn til hypoksitilpasning: Nedregulerer stressrespons (kortisol ) Gir økt appetitt? Dag nr

20 Oxygen saturation (%) Forsøk II: Effekt på fordøyelse Tidevannsstille :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 00:00 Time of day 80:80 80:70 80:60 80:50 Postsmolt, kg 16 C, 2 mnd 4 2 t med lav O 2 per dag (50-80%) Målte bl.a. fôrinntak og fordøyelighet

21 Daily feed intake (% of biomass) Fôrinntak 60 og 50% O 2 i hypoksiperioder: 6 og 13% reduksjon i FI 1.4 a a b b b a b c 0.8 a a a a b b b c b a 80:80 b c a a b c :70 80:60 80: Day number Day number Men bedre enn å fôre under hypoksi (også): Forsøk I: 9 og 33% i 90:60 og 90:50-grupper Remen et al. (2012) Aquaculture Research, 1 12

22 Fôrutnyttelse (T.S. Aas, NOFIMA) Ingen negativ effekt på fordøyelighet Men: lavere fett/energi-innhold ved slutt Mulig nedbremsing av fordøyelse - Funnet hos regnbueørret/torsk Remen et al. (2012) Aquaculture Research, 1 12

23 Forsøk III-VI: Effekt av temperatur og fiskestørrelse på grenseverdier Vi har funnet grenseverdier for post-smolt ved 16 C Velkjent at oksygenopptak øker med temperaturen og minker med størrelsen Vil grenseverdiene også endres?

24 Temperatur Forsøk III: - Effekt av temperatur på den kritske oksygenmetningen: DO krit (DO= dissolved oxygen) C C 10 6 C Dag nummer Postsmolt, g, 4 stk 500 L kar

25 Oksygenforbruksrate MO2 (mg kg -1 min -1 ) Vf (beats s -1 ) Måling av DO krit A R 2 = 0.94 Vf = R B Vf max Vf norm LOC 95% Conf. int. LOC Kritisk oksygenmetning LOC Vf DO (mg L -1 ) DO (mg L - Åpen respirometri i karet. Fôret fisk, ikke håndtert

26 Oksygenforbruksrate (mg/kg/min) Kritisk oksygenmenintg (%) Resultat Temperatur ( C) Temperatur ( C) Do krit øker med temperaturen: 28 55% O 2 (6-18 C) Lavere MO 2 enn tidligere målt hos post-smolt Mulig at DO krit er noe underestimert?

27 Forsøk IV: DO krit for større laks Lavere DO krit? ~ 4 kg laks DO krit målt ved 8, 13 og 18 C

28 Oksygenforbruk (mg kg -1 min -1 ) Kritisk oksygenmetning (%) Resultat 5 post-smolt < 1 kg 70 post-smolt < 1 kg 4 voksen laks 4 kg 60 voksen laks 4 kg Temperatur Temperatur Stor laks har lavere MO 2 enn postsmolt MEN: Samme DO krit

29 O 2 (%) Forsøk V: Øker grenseverdi for maksimalt fôrinntak også med temperaturen? DO FI max? 60 DO krit Temperature ( C) Post-smolt ( g) 7, 11, 15 og 19 C, 4 kar per gruppe 7 ulike oksygennivå per temperatur (32 til122%)

30 O 2 (% metning) Forsøksoppsett C 15 C 11 C 7 C Dagnr 2 dager ved hvert oksygennivå Fôrinntak målt 2 ganger daglig

31 Daglig fôrinntak (% av biomasse) Bestemme DO FI max Fôrinntaksdata til knekkpunktsanalyse i R DO FI max O 2 (%)

32 Daglig fôrinntak (% av biomasse) Effekt på fôrinntak C 15 C 11 C 7 C O 2 (%)

33 DO FI max Klar temperatureffekt 90 DO FI max (% O 2 ) bc b a a 42-76% O 2 eller mg/l Temperatur ( C)

34 Hvor mye oksygen trenger laks? Krav til oksygennivå øker med temperaturen: DO maxfi = 42-76% O 2 ved 7-19 C DO krit = 30-55% O 2 ved 6-18 C Foto: Jana Guenther, SINTEF

35

36 Fig. fra Crampton m.fl. (2003) EWOS Perspective UK edition, No. 2 Algeoppblomstringer Oltesvik, 6 dager i oktober, 14 C. Natt: O 2 =55-90%, Dag: O 2 =80-110% O 2

37 Dybde (m) Strømstille når tidevannet snur Masfjorden, oktober, C: % O timer Fig.: Johansson et al. 2006

38 Noen lokaliteter er verre enn andre..

39 Årstidsvariasjoner Lavest O 2 i høstperioden- høy temperatur og biomasse Temperatur Oksygenmetning Hordaland, (Stien og Kristiansen 2010/ Oppedal et al. 2011, modifisert)

40 Målt oksygen fremstilt i AOS Hypoxia grade DO maxfi DO krit

41 Takk til: Frode Oppedal (HI) Thomas Torgersen (HI) Tone Vågseth (HI) Albert Imsland (AkvaplanNIVA) Turid Synnøve Aas (NOFIMA) Florian Sambraus (HI) Grethe Thorsheim (HI) Rolf Erik Olsen (HI) Michael Sievers (Melbourne University) Tom J. Hansen (HI) Per Gunnar Fjelldal (HI) Foto: Jana Günther, SINTEF..og takk for oppmerksomheten!

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi Metolisme, fôrinntk, fordøyelse og vekst hos lksepostsmolt i syklisk hypoksi Mette Remen, stipendit Veiledere: Frode Oppedl (IMR), Rolf Erik Olsen (IMR) og Alert Imslnd (Akvpln-NIVA, UiB) Smreidsprtnere:

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen 1 213 HAVFORSKINGSTEMA Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen 1 FÅR OPPDRETTSLAKS NOK OKSYGEN? Oppdrettslaks kan oppleve store svingninger

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen CREATE er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (sfi) Et virkemiddel

Detaljer

Triploid steril laks

Triploid steril laks Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Premisser for merdteknologi lytter vi til brukerens krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode

Detaljer

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder Frode Oppedal, Malthe Hvas, Jeffrey Yuen, Lena Geitung, Fagruppe Dyrevelferd, Havforskningsinstituttet Aqkva, Stord, 6. juni 2019 Oversikt

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

A26686 - Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

A26686 - Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS - Åpen Rapport Permaskjørt og merdmiljø Permaskjørt A4 Forfatter(e) Kevin Frank Andreas M. Lien SINTEF Fiskeri og havbruk AS Drift og operasjon 2015-01-31 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.1 2015-01-28 Versjon

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan

Detaljer

Fiskevelferd og slakteprosessen

Fiskevelferd og slakteprosessen Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Lars H. Stien 1, Tore S. Kristiansen 1, Torfinn Lindem 2 og Øyvind Aas-Hansen 3 1) Havforskningsinstituttet 2) Fysisk institutt, Universitetet

Detaljer

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert

Detaljer

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk. Hirtshals, Danmark. 1. juni 2017. Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt Andreas Myskja Lien SINTEF Ocean, 7465 Trondheim, Norway Tlf.: +47 976 66 339. E-post:

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no

Detaljer

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Ikke-Medikamentelle Metoder Lars Speilberg Scanvacc AS Sedasjon beroligende effekt lave doser av et anestesimiddel Normaltilstand Sedasjon Full bedøvelse bevissthet

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd Chris Noble & Jelena Kolarevic (Nofima) Jonatan Nilsson & Lars H. Stien (HI) Martin H. Iversen (NU) Kristine

Detaljer

Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD 6000) i perioden

Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD 6000) i perioden Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD ) i perioden... Val Akva Lokalitet: Hindholmen Nærøy Kommune Figur : Plassering av strømmåler i forhold til anlegg Kort oppsummering

Detaljer

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Utbredelse av katarakt på rognkjeks Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Oversikt Bakgrunn Begroing på nøter Hydroider Mål for vårt arbeid Resultater Gjentetting av maskeåpning Vekst av hydroider

Detaljer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet

Detaljer

Morefish Tingvoll AS. Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg. Settefisk produksjon av rognkjeks

Morefish Tingvoll AS. Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg. Settefisk produksjon av rognkjeks Morefish Tingvoll AS Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg Settefisk produksjon av rognkjeks 1 INNHOLD Innledning side 2 Lokaliteten side 2 Anlegget side 3 a. Vanninntak side 4 b. Avløp side 4

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

Lys, miljø og kjønnsmodning

Lys, miljø og kjønnsmodning Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Rapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur

Rapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur Rapport nr. 157 Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur RAPPORTTITTEL Oppdrett UTVIKLING AV FÔR TIL FANGSTBASERT AKVAKULTUR RAPPORTNUMMER 157 PROSJEKTNUMMER 4509 UTGIVER RUBIN DATO Juli 2008 UTFØRENDE

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer