4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og Rolf Erik Olsen Høy salinitet i omgivelsene kombinert med et formulert fôr med lavt innhold av vann kan være en av årsakene til at torskelarver ofte får problemer under tilvenning til tørrfôr. I dette delprosjektet ønsket man å fokusere på effekten av salinitet på vekst og overlevelse under og etter tørrfôrtilvenning Introduksjon Alle teleoster er osmoregulatorer gjennom alle livsstadier. Dette medfører at selv de tidligste stadiene av marine fisk (egg/larver) opprettholder en osmotisk gradient til sjøvannet. Når larvene tar til seg eksogent føde, vil de samtidig få i seg saltvann. Dette sammen med det rent osmotiske vanntapet som kompenseres for med drikking, gjør at larvene fra første stund må kvitte seg med et overskudd av salter. Dette skjer ved at monovalente ioner fjernes via gjellene (kloridceller), og divalente (Ca, Mg etc) fjernes via tarm/feces, og noe gjennom nyre. Marine fiskelarver spiser normalt levende fôr med et vanninnhold på ca 80 %. Dette er marine copepoder som også har et høyt innhold av frie aminosyrer og HUFA. I moderne akvakultur "dyrkes" torskelarvene i innendørs tanker med

2 gjennomstrømmende "dypvann". Dette vannet har ofte en svært høy saltholdighet sammenlignet med overflatelagene der torskelarvene normalt søker føde. I tillegg vil larvene etter hvert (ca dag 40) tilbys et formulert fôr som har svært lavt vanninnhold. Begge disse forholdene vil øke det osmotiske "stresset" som larvene utsettes for. I dette delprosjektet ønsket man å tilby larver i overgangsalderen redusert salinitet for å dempe det osmotiske stresset ved overgang til tørrfôr. Materiale og metoder Larver av torsk (Gadus morhua L.) ble benyttet i forsøkene. Larvene stammet fra gruppe egg fra lysmanipulert stamfisk ved Austevoll Havbruksstasjon. Larvene ble klekket etter normale prosedyrer, og overført til startfôringskar ved dag 3 etter 50% klekking, hvor de ble tilbudt en diett bestående av anrikede rotatorier. Ved dag 42 etter klekking ble larvene samlet inn fra startfôringstanken og overført til 6 stk 50 liters tanker som var forsynt med et gjennomstrømningssystem for vann med ulike saliniteter (ferskvannsinnblanding se figur 1.). Larvene/yngelen ble direkte overført på et kommersielt formulert fôr (AgloNorse Ewos). Fôret ble gitt døgnkontinuerlig via belteautomater. Det ble benyttet 3 ulike saliniteter, heretter kalt 25,30 og 35 ppt i duplikat. På grunn av at torskelarver rundt dag 40 etter klekking ser ut til å være inne i en fragil fase, ble det ikke foretatt individopptelling ved overføring av fisk til de ulike eksponeringskarene. Tetthet av fisk ble estimert utfra tidligere erfaringer. Ved innsett ble det målt tørrvekt på 30 frysetørrete individer. Gjennomsnittsvekt ble funnet til å være 1,716 ± 0,341 mg/ind (snitt ± stdav). Figur 1. Eksponeringsrigg brukt i forsøket med redusert salinitet. Saltvann og ferskvann blandes i de fire headertankene til ønsket salinitet. På grunn av ferskvannsinnblandingen ble temperaturen i den laveste og midterste eksponeringen noe lavere enn i 35 ppt. Det viste seg ikke mulig å ta store nok blodprøver av denne fiske til å bestemme blod osmolalitet og klorinitet. Ved forsøksavslutning ble all fisken veid, samt at 10 fisk fra hvert kar ble fixert for histologisk undersøkelse av gjeller og tarm. Disse organene er aktive i ion- og osmoregulering. Resultater & Diskusjon Temperaturene og salinitetene i de ulike eksponeringskarene er vist i fig. 2. Som det fremgår av figuren er verdiene for temperatur og salinitet svært stabile gjennom forsøksperioden. Det var imidlertid en konstant temperaturforskjell mellom behandlingene (11,3 i 25 ppt, til 12.1 i 35 ppt karene.)

3 Figur 2. Gjennomsnittelig temperatur og salinitet gjennom forsøksperioden Dødelighet For å få et mest mulig nyansert bilde av forløpene i de ulike karene og behandlingene ble forsøksperioden delt opp i 3 faser. Generelt er dødeligheten i dette forsøket svært lav. I den midtre fasen av forsøket finner man kun enkelte dødsfall som gjør at dødelighetsforløpet i alle kar blir flate. I den siste fasen av forsøket ser man at dødeligheten i kar 25B i løpet av kort tid når ca 47 % av den totale fiskemengden. Grunnen til dette er aggresjon i karet. I dette tilfellet oppstod situasjonen sannsynligvis som følge av svært høy tetthet, samt at et eller flere enkeltindivider hadde bedre vekst enn sine karfrender. Den mest interessante delen av forløpet er imidlertid den første (fig 3). Figur 3. Kumulativ dødelighet i fasen 1-4 dager etter overføring Denne figuren viser tydelig at dødelighetsforløpet i de ulike karene er svært forskjellige og økende med økende salinitet. Grunnen til den forhøyede dødeligheten i den høyeste saliniteten er ikke kjent, men stresset forbundet både med flytting, samt overgang til tørrfôr er en sannsynlig årsak. Vekt Ved innsett hadde fisken en gjennomsnittelig vekt på 1,72 mg/individ. På dette tidspunktet har fisken et vanninnhold på ca 85% (Finn et al. 2002), som derfor vil gi et omtrentlig våtvekt på gr/ind. Ved sluttuttak dag 23 var den gjennomsnittelige vekten av alle grupper 0.42 gr/ind, som gir en gjennomsnittelig SGR% på 17 %. Dette er i tråd med tidligere observasjoner (van der Meeren et al, 1994). Som det fremgår av figur 4. finner man den laveste veksten i kar no 25b. I denne tanken var det også en betydelig

4 dødelighet de siste dagene før avslutning. Sannsynligvis har fisken i dette karet vært utsatt for et stress før dødeligheten har startet. I kar no 35 a og 35 b finner man den høyeste veksten (signifikant bedre enn både 25 og 30 ppt. Noe av forklaring til dette kan man finne i temperaturforskjellene, som gir 35 ppt et fortrinn. Figur 4 Gjennomsnittelig individ våtvekt m/standardavvik Dersom man kompenserer for den lavere temperaturen i kar 25 og 30 kan man likevel ikke forklare forskjellene. Det kan se ut til å være en sammenheng mellom fisketetthet og vekst. Man skal imidlertid være forsiktig med å konkludere fra dette uten kontrollerte forsøk med én variabel. Figur 5. Våtvekt som funksjon av fisketetthet ved avslutningsuttak Konklusjoner Materialet tyder på at redusert salinitet i stor grad reduserer den initielle dødeligheten som ofte er forbundet med overgang til formulert fôr. Etter ca 5 dager er det ikke åpenbare forskejller mellom behandlingene, selv om dataene tyder på at fisken oppnår best vekst ved 35 ppt. Det må imidlertid påpekes at høyere temperatur, samt et lavere antall

5 fisk gjør at disse funnene må etterprøves. Referanser Finn R.N., Rønnestad I., van der Meeren T. and Fyhn H.J. (2002). Fuel and metabolic scaling during the early life stages of Atlantic cod Gadus morhua. Marine ecology progress series 243: van der Meeren T., Jørstad K.E., Solemdal P. and Kjesbu O.S. (1994). Growth and survival of cod larvae (Gadus morhua L.): comparative enclosure studies of Northeast Arctic cod and costal cod from western Norway. ICES marine scienence symposium 198: /120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Samarbeidende institusjoner: NIFES og SINTEF Prosjektleder: Anders Mangor-Jensen Kontaktperson: Anders Mangor-Jensen, 5392 Storebø E-post: anders.mangor-