Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

Transkript

1 Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

2 SALINITET krav i akvakulturdriftsforskriften 4. Definisjoner Vannkvalitet: vannmiljøets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og strømsetting) og hygieniske (forurensende stoffer som fôrrester, avføring og begroing) kvalitet. 22. Vannkvalitet Fisk skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår, og ikke står i fare for å bli påført unødige lidelser eller skader. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for unødige lidelser eller skader skal effektive tiltak iverksettes. 23. Vannkvalitet i akvakulturanlegg i sjø Installasjoner i sjø skal plasseres, utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god gjennomstrømning av rent vann. Basert på risikovurderinger skal det foretas målinger av oksygenmetning, temperatur og salinitet. 42. Journalføring på produksjonsenhetsnivå f) relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak Er variasjoner av salinitet målt over så lang tid at det kan risikovurderes bort som ikke relevant? Kan det i så fall dokumenteres?

3 Internasjonale kundekrav GlobalG.A.P. Privat kundedrevet standard som skal bekrefte overfor konsumentene at mattrygghet, ytre miljø, dyrehelse, dyrevelferd og HMS for de ansatte blir ivaretatt på en forsvarlig måte ASC Privat kundedrevet miljøstandard Freedom Food Privat kundedrevet fiskevelferds standard (UK) Flere spesifikke krav her som kan være strengere enn norsk lovverk

4 Internasjonale kundekrav og salinitet GlobalG.A.P. AB Er det foretatt en risikovurdering som viser at vannkvaliteten ivaretar både mattrygghet fiskehelse og fiskevelferd? (Major Must) - krav om å måle/risikovurdere salinitet siden det er pr definisjon en vannkvalitetsparameter

5 Internasjonale kundekrav og salinitet ASC Appendix I-4. Methodology for sampling dissolved oxygen Requirements and require the sampling of dissolved oxygen on the farm site and the calculation of the percent saturation for those samples. DO, salinity and temperature shall be measured twice daily (proposed at 6 am and 3 pm, but with recognition that this will vary depending on region and operational practices). Percent saturation shall be calculated for each sample from the data and a weekly average percent saturation shall result.

6 Internasjonale kundekrav og salinitet Freedom Food Brønnbåt

7

8 Toleranse saltholdighet Atlantisk laks En anadrom fiskeart, som innebærer toleranse for både saltvann, brakkvann og ferskvann. Voksen laks er derfor lite påvirket av saltholdighet i omgivelsene, men endringer i saltholdighet kan sammen med andre uheldige faktorer medføre stress. Fiskens skinn fungerer som en barriere mellom kroppen og omgivelsene, og spiller en viktig rolle i fiskens evne til osmoregulering. Skinnskade og/eller sykdom kan bryte barrieren og føre til osmotisk ubalanse, noe som kan føre til stress hos fisken. Ikke eller dårlig smoltifisert fisk og fisk med sår eller hudskader i saltvann vil kunne oppleve redusert velferd som følge av stress, grunnet redusert evne til osmoregulering. Tilgang til brakkvann kan være positivt for en laks med disse utfordringene. Ferdig smoltifisert laks Ikke over 35 promille-problemer med å holde saltet ute Ikke under 10 promille-problemer med å holde nok salt i blodet De fysiologiske endringene innebærer funksjonsendringer i gjellene, nyren, tarm og urinblære som fører til økt saltholdighetstoleranse og osmoregulatorisk evne

9 Toleransegrense: temp-salinitet Ved lave temperaturer kan fisk ha vanskelig for å nyttiggjøre seg fôret på grunn av redusert metabolisme. Muskeldegenerasjoner kan observeres på grunn av atrofi ved næringsmangel. Det er rapportert at toleransegrensen for regnbueørret er 1 C ved salinitet på 13. Det er ikke observert dødelighet ved 0 C i ferskvann eller brakkvann med salinitet lavere enn 10. Det virker dermed som om lav temperatur sammen med økning i salinitet kan føre til kollaps av osmoregulering, mens utelukkende lav temperatur fører til problemer med osmoregulering, men ikke av slik grad at død inntreffer. Det er vist at det ikke er hensiktsmessig å drive oppdrett av regnbueørret, atlantisk laks og bekkerøye ved temperatur under 1 C ved 30 salinitet på grunn av dårlig vekst og risiko for dødelighet. I forsøk døde disse tre artene i løpet av en firedagersperiode da vanntemperaturen falt fra -0,7 til -0,8 C ved 30 salinitet. Det antas at -0,7 C ved 30 salinitet er nedre dødelig temperaturgrense for disse artene.

10 Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971)

11 Strømsystemer a) Tungt havvann strømmer over en terskel og fortrenger lettere vann. b) Konstant fralandsvind gir oppstrømming, pålandsvind gir oppstuving. c) Større fordamping enn tilførsel av ferskvanns gir synkende vann. d) Ferskvann fra elvemunning river med seg sjøvann som erstattes av en innovergående strøm nedenfor brakkvannslaget.

12 Temperatur skille Ein termoklin, eller temperaturspringlag er eit lag i vann eller luft, der temperaturen endrer seg raskt med dypet (eller høyden i luft). Fordi vann ikke er heilt gjennomsiktig blir nesten alt sollys absorbert i overflatelaget, som da blir oppvarmet. Vind og bølgjer rører om vannet i overflatelaget, og fordeler varmen mer eller mindre jevnt i dette laget. Under dette blandingslaget, har en derimot temperaturer som faller raskt kanskje så mye som 20 C på 150 m. Dette området med store temperaturforandringer over korte avstander blir kalla termoklin. Under termoklinen holder temperaturen fram med å falle, men det skjer mere gradvis og senere. 90 % av all sjøvann på jorda er under termoklinen. Dette dyphavet består av lag med lik tetthet, og er dårleg blandet med temperaturer som kan bli så lave som 0 til 3 C. I det åpne havet har teromoklinen vært viktig i ubåtkrig, fordi han kan reflektere sonarbølger. Under dykking kan en av og til se en teromklin på eit par grader mellom to vannmassar, eks. en kaldare oppvelling eller strøm som kommer inn i overflatelaget med varmare vann. Det får vannet til å se ujevnt ut på grunn av forskjellig brytingsindeks mellom vannmassene. Dette er den samme effekten som skapar luftspeilinger over varme jordoverflater.

13 Lagdeling i vannmasser Termoklin- lag mellom vann med to forskjellige temperaturer Haloklin- lag mellom ferskvann og saltvann Pyknoklin- lag mellom vann med to forskjellige tettheter (temperatur eller salinitet) Spransjikt -et lag i en lagdelt vannmasse der det skjer en raskt endring i en av egenskapene til vannet. Saltholdighet og temperatur danner pyknoklinen som er en tetthetsgradient som igjen danner en barriere for utveksling av vannmasser over og under denne. Således vil ikke oksygen ovenfra gå ned i de underliggende vannmasser og hypoksi (lave oksygennivåer) observeres ofte.

14 Eksempel på månedlige variasjoner i salinitet

15 Beslutningsgrunnlag ved AGD og lakselus Risikovurdering for noen parasitter AGD (Amoebic Gill Disease) - 3 dødelighet / 28 trives Lakselus - 20 dødelighet / 28 trives

16 Beslutningsgrunnlag AGD-amøben liker høy salinitet (>32 ) sammen med forholdsvis høy temp (>17 C ) Hvilke forhold er mest gunstige for AGD? - Tettheten av amøber og reaksjonen i gjellene påvirkes i stor grad av vanntemperatur, salinitet, forekomst av andre sykdommer og tilstand i gjellene på smittetidspunktet. - AGD er mest vanlig i perioder, og på lokaliteter, med høy salinitet i sjøvannet. - Lokaliteter med konstant brakkvann (<27 ) blir sjeldan berørt, men midlertidig reduksjon i temp og salinitet hindrer ikke smitte og sykdom. - Selv om parasitten er inaktiv ved lav temp (<7 C ) kan den formere seg raskt ved økende temperatur.

17 Beslutningsgrunnlag AGD-amøben liker høy salinitet (>32 ) sammen med forholdsvis høy temp (>17 C ) Tiltak: - Overvåk salinitet hyppig og sjekk gjellene for hvite flekker, særlig ved forhøyet salinitet. - Hold nøtene rene da det er oppdaget amøber i begroingorganismer på nøter. Beh: - ferskvann med sal < 3 eller H2O2 NB! Høy risiko å behandle med H2O2 på høy temp! STIGER SALINITETEN BØR DU VÆRE PÅ HUGGET!

18

19 Lakselus og saltholdighet Lav saltholdighet har vist å redusere generell infeksjon av lakselus. Copepoditter av lakselus unngår bevist saltholdighet på 27 og beveger seg mot saltholdighet på 35. Frank Nilsen på Universitetet i Bergen har vist at lakselus beveger seg bort fra ferskvannslag. I homogen saltholdighet tiltrekkes copepoditten lys, noe som medfører at den vandrer mot overflaten på dagtid. Ved tilfeller hvor saltholdigheten er lav i overflaten og lysforholdene er gode, vil lakseluscopepoditten tiltrekkes dypere vann med høyere saltholdighet. Mulige tiltak: - Tørke nøtene opp i ferskvannslaget for en periode - Det må vurderes om dette faktisk er mulig med tanke på fisketettheten i merden

20 Utvikling lakselus 18 dager fra copepoditt til voksen hunn ved 17 C kanskje raskere også om saliniteten er gunstig høy! Copepoditten har et begrenset energilager og er avhengig av å finne en vert etter kort tid. I vann med saltholdighet på 30 kan en frittlevende copepoditt leve i 5 dager ved 5 C, 4 dager ved 10 C og 6 dager ved 15 C (Johnson og Albright, 1991).

21 Hvor vil laksen være? Laksen velger miljøet sitt Miljøet varierer i merden med dyp og tid. Svømmedyp og tetthet velges ut fra en rekke faktorer: temperatur, oksygennivå, saltholdighet, vannstrøm, lys, fôringsregime, appetitt, kjemikalier, opplevd frykt m.m. Disse adferdsvalgene gjør at volumet i merdene ikke nyttes fullt ut, og at fisken svømmer tettere på noen dyp og unngår andre. Den faktiske tettheten i merdene blir ofte 1,5 til 5 ganger høyere enn om fisken var jevnt fordelt, og i ekstreme tilfeller opp mot 20 ganger.

22 Hvor vil laksen være? Mulige tiltak 1. Øke overvåkingen til å inkludere kontinuerlig måling av miljøet på flere dyp (temperatur, oksygen og saltholdighet) og flere merder slik at oppdretter har mulighet til aktivt å påvirke ugunstig merdmiljø. På kort sikt kan fôringsrutiner tilpasses, mens på lengre sikt kan revurdering av biomasse, merdstørrelse, merdplassering og generell lokalisering være aktuelle tiltak. 2. Juster dypet hvor fôret gis i forhold til hvor laksen ønsker å svømme. Dagens praksis er hovedsakelig å fôre i overflaten og dermed tvinge fisken til et ofte ugunstig overflatemiljø for å spise. Et slikt tiltak vil sannsynligvis både øke fiskens velferd og forbedre produksjonen. 3. Styre laksen vekk fra overflaten med undervannslys og/eller -fôring i perioder med høyt nivå av luselarver i sjøens overflatelag slik at lusepåslagene blir redusert. 4. Observasjoner av unormal atferd kan være tidlige faresignal på utvikling av sykdom. Derfor bør det utvikles en operasjonell velferdsindeks (OVI) basert på laksens atferd i merder som enkelt kan brukes av røkterne som har tilsyn med oppdrettsanleggene.

23 Takk for oppmerksomheten!