LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Transkript

1 Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis følger opp resultater inntil 2011, og delvis har startet på nye forsøk. En har fra 2012 hatt økt fokus på adferd og tilvenning for naturlig vekst og lusespising hos berggylt, og har også fått gode resultater fra 2010/11 yngel som er utsatt i laksemerder i siste ukene. Det vises til vedlagte oversikt over de FoU-forsøk som pågår i Hovedtyngden av forsøk foregår i midten av 2012, og resultater kommer noe senere i år. En har ett svært godt samarbeid mellom FoU- institusjonene, noe som er nødvendig i et så komplekst prosjekt der en må utnytte en så variert og spesialisert kompetanse som mulig i Norge. Det er også kort vei fra FoU-forsøk og dokumenterte resultater til anvendelse i produksjonen. Forhåpentlig vil konsortiet sammen nå viktige delmål også de ca månedene som gjenstår av prosjektet. Produsentene bidrar også seg i mellom med den informasjon som tjener samarbeidet om kunnskapsframgang. I forhold til FoUinstitusjonene har man en avtalemessig gjensidig forpliktelse til å bidra med avtalte inputs i delprosjektene, og være åpen i forhold til produksjonsresultater som har betydning for konsortiet. Siste halvår har Veterinærhøyskolen kommet inn som deltaker i et av delprosjektene i LeppeProd, mens Cleanfish har innstilt sin produksjon. For øvrig er konsortiet uendret ift

2 Resultater siste halvår FoU implementering LeppeProd Dialogmøte ble avholdt på Stord i januar 2012, med en egen workshop på levendefôr. På dialogmøtene stiller man til rådighet den kunnskap man har på leppefisk og andre marine arter. Derved blir det stor åpenhet på tvers mellom FoU- miljøene og også mellom produsentene. Workshop hadde følgende innlegg: - Kunnskapsbasen for dagens produksjon av rotatorier (Gunvor Øie) - Ernæringsmessige begrensninger i kommersielt dyrkede rotatorier (Kristin Hamre) - Muligheter og nye metoder for manipulering av næringsinnhold i rotatorier (Andreas Nordgreen) - Case study fra kommersielt torskeoppdrett (Kristin Hamre) - Næringsinnhold i rotatorier fra Berggyltanleggene (Kristin Hamre) - Mikrobiell kontroll i rotatoriekulturer (Kari Attramadal) - Ny teknologi for stabil og forutsigbar levendefôrprod. (Morten Alver) - Produksjon av Artemia (Helge Ressem) - Intensivt produserte copepoder som levendefôr (Gunvor Øie) Noen stikkord fra resultatrapportene fra 1. halvår 2012: Implementering: Generelt: SINTEF og NTNU utvikler ny kunnskap om levendefôr, som formidles fortløpende. Rapporter fra Nofima S om deformiteter anvendes av produsentene og FoU- institusjonene fortløpende. Både NTNU, SINTEF og Nofima S har hatt aktiviteter første halvår på eggdesinfisering og kartlegging av fordøyelse. NIFES og Nofima B deltar i videreutvikling av fôr til yngel og kunnskap om næringsopptak, noe som er avgjørende for produksjonssuksess. NIFES har levert rapport om næringsinnhold i rotatorier, som viser enkelte avvik på vitamin A, vitamin K, selen og jod, mens innholdet av protein er relativt lavt, men vanskelig å manipulere. Ved ett anlegg ble det funnet en kopperforurensing, som nå er forbedret. På kort sikt bør man justere næringsinnhold i rotatorier slik at de kommer innenfor antatt optimalområde for marine fiskelarver. På lengre sikt bør man gå mer i dybden og undersøke behovene for ulike næringsstoffer. Profunda: Har fulgt opp samarbeidet med Nofima S fra 2011, med fokus på stamfisk-håndtering og kjønnsbestemmelse. Nytt utstyr for ultralyd som ble innkjøpt i 2011 anvendes av Nofima på ny stamfisk. Testing av levendefôr gjøres for en stor del av NTNU og Sintef. Cleanfish: Partneren utgikk av konsortiet våren 2012, grunnet innstilling av produksjonen. Nordland Leppefisk: Det å få økt kunnskap angående hvordan berggylte fra klekkerier fungerer både adferdsmessig og som 2

3 lusespiser etter utsett i laksemerd vil være viktig for oss. Nordland Leppefisk har i 2012 hatt særlig god nytte av samarbeidet med NOFIMA angående råd i forbindelse med stamfiskhold. Analysearbeidet av levendefôret som ble gjennomført hos NIFES har vært en av de viktige rettesnorene i forbedringsarbeidet i rotatorie-produksjonen hos Nordland Leppefisk. Marine Harvest Labrus: «Marine Harvest Labrus har fortsatt samarbeidet med HI, NIFES og Nofima ingrediens mhp utvikling av påvekstfôr for berggylt, hvor det har blitt fokusert på behov for fosfolipider og hydrolysert protein. Videre har HI målt lysspektrene i alle produksjonsavdelinger. Havforskningsinstituttet har fra disse målingene gitt råd om hvilke lyskilder og farge på kar en bør velge. Ved sammenligning av dagslys, tradisjonelle lyspærer, lysrør og led lys er det hvitt ledlys som kommer best ut. Ved valg av farge på kar er trolig svart best siden det gir maksimum kontrast mellom fòr og bakgrunn, når lyskilden befinner seg rett over karet. I forsøk kan rødt lys brukes, da dette ikke påvirker leppefisken (den ser ikke rødt). Det har blitt overført yngel til Austevoll havbruksstasjon for å undersøke potensialet for påvekst i sjø, samt om finnestatus bedrer seg ved overføring til sjøanlegg. Leveranser i forhold til plan for 1. halvår 2012 Formidling utført siste halvår Alle kontrakter for 2012 er nå signert, den siste ble signert nå i juli. Fra Norsk Sjømatsenter er rapportering og formidling i rute. Nyhetsbrev nr 5 i prosjektet er sendt FHF tidlig juli. Leveransene 1. halvår fra alle institusjonene er rapportert, men hovedtyngden av arbeidet pågår fra juni-oktober, og vil komme i neste rapport. Arbeidet følger formidlingsplan avtalt med FHF i Nyhetsbrev 4 og 5 er levert siste halvår. Nyhetsbrevne blir godt mottatt, og inneholder nyheter som også er nytt innad i konsortiet. Derved får FHF og «kunnskapsmarkedet» i Norge de aller siste oppdateringer på anvendelse av leppefisk som lusespiser. Det ble i 2011 utarbeidet 2 generelle trykte fargeplakat/brosjyrer (norsk og engelsk), som er brettet 3gg fra A3 format. Dette materialet, samt nyhetsbrevene, brukes og dekker behovet også på messer og møter, for alle deltakerne til media og besøkende. I institusjonene foregår det et omfattende samarbeid og formidlingsarbeid, også mot «Havbruk» i Norges forskningsråd og internasjonale institusjoner, her nevnes: - SINTEF: felles Masterstudent på copepodedyrking - Samarbeid mot internasjonale copepodedrkingsmiljøer 3

4 - Foreløpig 3 EAS-foredrag Praha forberedes (SINTEF og NTNU) - ISFNF 2012 «Feedng for food» (NIFES) - State of the art rapport om protokoller for bruk i produksjon av berggylt og bergnebb, samarbeid mot Univ. of Stirling, Skottland (Nofima S) Det er 1. halvår bygd opp et prosjekt hotell der alle dokumentene legges ut, det meste vil kunne være åpent for alle. (rensefisk.no). 4

5 Målsetninger for FoU-institusjonene i 2012 i konsortiet Leppeprod : Spørsmål kan rettes til Prosjektleder (se rensefisk.no under «Om prosjektet») eller til borthen@sjomat.no) Stamfisk/ Gyting Etablere en protokoll for stamfiskhold som sikrer frisk stamfisk og god eggkvalitet Etablere en protokoll for effektiv og trygg eggsamling (stryking eller naturlig gyting) Få bedre forståelse av gytesituasjonen og komme med forslag om forholdet hanner/hunner og fisketetthet Rogn Etablere rutiner for fjerning av limlag, desinfisering og inkubering av rogn som resulterer i 70 % klekking (ved slutten av prosjektperioden) Hvem Havforskningsinstituttet Eggkvalitetsstudier NTNU (sammen med Nofima) Desinfisering av egg SINTEF (sammen med Nofima) Levendefôr Rotatorieworkshop NTNU Optimalisert copepodeeggproduksjon Dyrkingsmanual for copepodenauplier i yngelanlegg Optimalisert copepodeeggproduksjon SINTEF Copepodeegg til yngeloppdretter Dyrkingsmanual for copepodenauplier i yngelanlegg Rapport om rotatorien P.similes Rotatorieworkshop Videreutvikling av rotatoriemanual Startfôring Utarbeide en State of the art rapport over protokoller for yngelproduksjon av berggylt og bergnebb Startfôring, weaningperiode NTNU Fire masteroppgaver fra forsøk 2011 Startfôring, weaningsperiode (med NTNU) SINTEF Yngel og påvekstfase Rapportering av deformiteter hos berggylt fra kommersiell produksjon for sammenligning innen og mellom anlegg (benchmarking), samt evaluering av deformiteter fra forsøk av institusjonene ved bruk av røntgen Evaluere effekter av fôringfrekvens på vekst og tarmhelse hos berggylte. Atferd, testing boldness og aksept nye fôr NTNU Adferd ved bruk av harpacticoide copepoder SINTEF Utvikling av skjul 5

6 Vannkvalitet LeppeProd Mikrobiell styring av vannkvalitet i startfôringsfasen En masteroppgave fra forsøk i 2011 Merdfasen Undersøke beiteffektiviteten hos oppdrettet berggylte Undersøke effekten av størrelse på berggylte som beiter lus på stor laks Kartlegge hvordan berggylte fungerer i merd og komme med forslag om hvordan oppdrettet berggylte skal få best mulig arbeidsforhold i merd NTNU Havforskningsinstituttet Fordøyelsessystemet Beskrivelse av voksen tarm hos Berggylte Makroskopisk og histologisk kartlegging fordøyelsesapparatet berggylt Hvor i tarm skjer næringsopptaket? Presentasjon av gendata sammen med data om opptak av mat langs tarmen (mai 2013) Behov for fosfolipider og enzymer 1: beskrivelse av opptak, omsetting og metabolisme av lipider 2: beskrivelse av appetitt regulering via lipider Utfôringsmengde og fôringshyppighet Todelt: Appetittregulering og næringsopptak. Ernæringsprofil i vill og oppdrettet yngel* Proteinkvalitet og Råvarevalg Fôrproduksjon foregår ved NOFIMAs avdeling i Bergen, mens analyser foregår både ved NIFES og Nofima Bergen. NIFES har forsøksoppsett etc. Fordøyelighet av makronæringsstoffer stor fisk Også denne arbeidspakke deles, med fôrproduksjon (NOFIMA) og analyser (NOFIMA/NIFES). Forsøk med tarmskylling og utarbeide bedøvelsesprotokoll. NIFES, NTNU og Veterinærhøyskolen NIFES (Sammen med Nofima Bergen) Havforskningsinstituttet 6