NRS Triploid-Prosjekt

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Sluttrapport triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er femte og oppsummerende rapport fra oppfølgingen av triploid laks satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord i Bergsfjorden på yttersiden av Senja i Troms fylke. Fisken ble satt i sjøen den 18. juli i 2014, og ble levert fra settefiskanlegget Neptunbruket tilhørende Polar Seafood lokalisert i Båtsfjord i Øst Finnmark. Det ble satt ut knappe triploide fisk av Salmobreed avstamning med en snittvekt på 108 gram. Den triploide fisken hadde relativt høy dødelighet i settefiskanlegget. Det ble benyttet et fosforanriket spesialfôr (Biomar INICIO Plus, 0,5-1.1 mm) i startforingen, men fôrselskapet hadde ikke triploidfôr tilgjengelig i 2013, slik at i perioden etter startfôringen, fra fisken hadde passert 1 gram, frem til levering sjø i juli 2014 ble det kun benyttet et ordinært fôr (Biomar INICIO Plus 1.5 mm og CPK ) beregnet for diploid laks. Den triploide fisken fikk smolt Boost fôr fra Ewos den første måneden i merd. Etter denne tilpasningsfasen ble fisken gitt et spesialfôr for triploid fisk (Ewos Adapt Marin Triploid 50, 3,5 mm) i 2 måneder; en utvidet foringsperiode med fosforanriket fôr for å sikre god beinhelse. Resten av produksjonsperioden fikk fisken vanlig vekstfôr fra Ewos av type Opal 110 og Robust 110. Siden dette utsettet av triploid fisk ikke var langtidsplanlagt var det ingen parallell gruppe med diploid fisk fra samme settefiskleverandør. En merd med diploid fisk som ble satt ut omtrent samtidig med samme snittvekt ble valgt som referansemerd. Merden ble senere splittet i to merdern, og vi fulgte en av disse etter splitting. Denne merden er på det nåværende tidspunkt ennå ikke klar for slakting. Vi viser til første delrapport for mer detaljert informasjon knyttet til ferskvannsfasen og til 2.,3. og 4. delrapport for tidligere sjøperioder.

2 Produksjonshistorikk: Stolpediagram over prosent døde i merd med triploid laks (blå stolper), sammenlignet med prosent døde i referansemerd (røde stolper) og snitt prosent dødelighet i de andre merdene på lokaliteten (hvite stolper). Produksjonsmåned er gitt fra utsett (juli 2014) til slakt (januar 2016) av triploid laks. Som vi kan se av figuren over har dødeligheten på sjølokaliteten vært variabel fra merd til merd fra måned til måned frem til utslaktingen av den triploide merden i slutten av januar Når det gjelder merden med triploid fisk (blå stolper) så var det de første fem månedene svært lav avgang i forhold til referansemerden (røde stolper). Fra måned 6 til 11 var dødeligheten tilnærmet lik i de to merdene, mens merden med triploid har forhøyet dødelighet i forhold til referansemerden de fire siste månedene. Årsaken til den relativt høye avgangen i januar måned er selve håndteringen ved slakting, hvor noe fisk døde. Akkumulert dødelighet i januar 2016 var 16.3 % for den triploide fisken og 17.6 % for referansen (beregnet basert på månedlig avgang for merden som til enhver tid ble brukt som referanse, se forklaring over). Den triploide fisken har i henhold til produksjonsstyringssystemet vokst best av fisken i samtlige merder på lokaliteten. Det skal nevnes at det ved utsett var fisk i den triploide merden, og fisk i de andre merdene. At mye av smolten var svært liten (<40 g) har preget den generelle helseutviklingen til fisken på lokaliteten har helt siden første merd kom i sjøen i april Det var høy avgang grunnet ufullstendig smoltifisert fisk samt utvikling av sykdommen tenacibaculum etter utsett i mai måned, altså lenge før den triploide fisken ankom lokaliteten i juli. Deretter roet ting seg ned før et utsett av liten 0-åring i oktober og november igjen førte til forøket avgang i desember, januar og februar 2015 grunnet at fisken enda var relativt liten når vanntemperaturene falt under 5 grader. Dette førte til uttørking, sviming med påfølgende sårutvikling og oppformering av sårbakterien Moritella viscosa, som forårsaker sykdommen vintersår. Denne tilstanden smittet delvis over på de andre merdene på lokaliteten om enn i noe mindre grad. I mars 2015 ble det i tillegg påvist parvicapsulose på to merder på lokaliteten. I merden med triploid fisk var det også forøket avgang totalt sett, men i mye mindre grad enn i de øvrige merdene på lokaliteten. Det ble påvist vintersår også på den triploide fisken. I den triploide merden ble det i mai måned 2015 påvist virussykdommen HSMB (hjerte- og skjelletmuskel betennelse) og denne sykdommen ble ansett for å gjøre bakgrunnsdødeligheten noe større enn på de øvrige merdene frem til slakting i januar Det var også hjerteproblematikk HSMB som stod for mye av dødeligheten på de øvrige merdene den siste delen

3 av produksjonen. Helseutviklingen utover sommeren og høsten 2015 var positiv på hele lokaliteten inkludert de to forsøksmerdene. Dødeligheten var avtagende og det kom ikke opp noen nye diagnoser. Det var en økende utfordring knyttet til skottelus fra midtsommeren på hele lokaliteten og fiskens aktivitet økte noe grunnet dette ved inngangen til vinteren. Gjennom vinteren 2015 og frem til slakting i januar 2016 ble det ikke gjort noen påvisninger av sykdom på den triploide fisken. og dødeligheten var stabilt lav som figurene over viser. Velferdsundersøkelser i tråd med Havforskningsinstituttets SWIM-system Det har totalt blitt gjennomført seks SWIM-uttak på den aktuelle fisken etter at den ble satt ut på Ytre Lavollsfjord: november 2014, ca 4 måneder etter utsett mars 2015, ca. 7,5 måneder etter utsett mai 2015, ca. 10 måneder etter utsett september 2015, ca. 14 måneder etter utsett desember 2015, ca 17 måneder etter utsett januar 2016, ca 18,5 måneder etter utsett Det ble ved flere av uttakene undersøkt færre triploide enn diploide fisk. Grunnen til dette var at lavt fiskeantall i den triploide merden gjorde det svært vanskelig å fange inn fisk. I forbindelse med slakting av fisken ble det tatt ut et prøveuttak som ble kontrollert på slaktelinjen den 16. desember 2015 (17 mnd etter utsett) mens hoveduttakene skjedde med to dagers mellomrom da merden ble slaktet ut den 26. og 28. januar Uttak 1-3 i tråd med SWIM 1.0 og SWIM 1.1 I det første SWIM uttaket benyttet vi SWIM 1.0, men fra og med uttak 2 benyttet vi SWIM 1.1 som hadde blitt justert i forhold SWIM 1.0 for å inkludere flere velferdsindikatorer og dermed gi en mer detaljert beskrivelse av fisken. Det ble under besøket tatt ut 100 diploide og 50 triploide fisk. Det mest iøyenfallendeiøynefallende funnet fra uttak 2 var at kjevedeformitetene, som også hadde blitt observert ved uttak 1, hadde utviklet seg ytterligere. Et noe overraskende tilleggsfunn var at det i referansemerden ble konstatert et innslag av ryggradsdeformiteter hvor det så ut til at ryggraden var sammentrykt i bakre tredjedel av fisken. Ved uttak 3 ble det undersøkt 21 triploide og 90 diploide fisk. Hos triploidene hadde 9 av 21 fisk anmerkninger for underkjevedeformitet, og 5 av disse fiskene hadde relativt store kjeveforandringer som i ettertid kan klassifiseres som grad 4. Hos diploidene hadde 7 av 90 fisk deformiteter i ryggsøylen som ble definert som korthaler. Uttak 4 i tråd med SWIM1.1, 11. september 2015 Siden forrige uttak i mai hadde fisken vært igjennom en god vekstfase uten spesielle anmerkninger eller utfordringer rent driftsmessig eller helsemessig. Dødeligheten var lav hos begge fiskegruppene. Det ble tidligere på høsten rapportert om at man hadde sett fisk med underkjevedeformiteter på kameraet som benyttes under fôring. Vi undersøkte 100 diploid og 100 triploide fisk på dette uttaket. Hos den triploide fisken hadde andelen fisk med underkjevedeformiteter og alvorlighetene av disse økt siden forrige uttak. Dette indikerer at tilstanden ble forverret i perioden med hurtig vekst mellom mai og september. Det ble registrert underkjevedeformiteter på 58 % av fiskene og hele 34 % av disse hadde grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven. Figuren under viser de ulike alvorlighetsgradene for underkjevedeformasjon. Bildene er av triploid fisk.

4 GRAD 2 GRAD 2 GRAD 3 GRAD 4 Når underkjeven peker bakover har vi definert den som grad 4. Det var tydelig å se at den fisken med de verste underkjevedeformitetene slet litt med å våkne etter bedøvelsen (bildet under til venstre). Sannsynligvis på grunn av at den ikke klarer å lukke munnen og presse vann over gjellene særlig effektivt. Det var ikke noe tegn til at denne kjevedeformiteten hadde gått utover fôropptak og kondisjonen til fisken så langt. Utover dette var det et klart funn av undersøkelsene at huden på den triploide fisken var mer forandret enn på den triploide i referansemerden og små røde sår som vi antar stammer fra beiteskader fra skottelusa samt mer kontakt med notlinet grunnet hopping var også å se. Det var generelt sett mer finneskader og

5 redusert hudkvalitet på den triploide fisken. Dette kan samsvare med at det var klart mer skottelus på den triploide enn den diploide. I tillegg fant vi et større innslag av taperfisk i triploidmerden enn referansemerden. Noen individer hadde katarakt på begge øyne og ble definert som blinde. Det er ingen gradering av katarakt på SWIM- skjemaet, slik at her får katarakt kun en innflytelse på velferdsscoren når det er komplett og tosidig. Når det gjelder den diploide fisken i referansemerden, så var det også ved dette uttaket et klart innslag av korthaler. som vi kan se på bildet over. Hele 31 % av fisken i referansemerden hadde denne deformiteten, en deformitet som vi ikke ser så ofte lengre. Det var altså en klar økning i innslaget av slik fisk sammenlignet med uttaket i mai. Fisken i denne merden hadde klart bedre skinn og finnekvalitet enn den triploide fisken. Det som for øvrig var noe overraskende var innslaget av en mye mindre fisk på rundt 1500 gram som var i helt normal kondisjon, men altså mye mindre enn den vanlige fisken. Akkurat som om det var to typer fisk i merden. Det er mulig at man «mistet» fisk som var mye mindre enn snittet da man gikk over til større fôr tidligere i produksjonen. Det var få tapere i blant den diploide fisken. Uttak 5 i tråd med SWIM 1.1, 16. desember 2015 Det femte uttaket ble gjennomført som et prøveuttak den 16. desember hvor slaktemoden triploid fisk ble ført til slakteriet for at vi skulle se hvordan fisken oppførte seg samtidig som vi ønsket en oppdatert status på kjevedeformiteter. Denne fisken ble fanget inn med avkastnot og ført inn til slakteriet med båt hvor den ble tatt inn på den vanlige slaktelinjen og vurdert i henhold til SWIM 1.1. Her ble det konstatert 5 % innslag av kjevedeformitet grad 4 og 12 % innslag av fisk med kjevedeformitet grad 3. Altså betydelig lavere enn ved uttaket i november. For å sikre oss et best mulig datamateriale ble det besluttet å ta ut 200 individer ved den planlagte hovedslaktingen i januar 2016.

6 Stor og feit fisk med fôr i mage og tarm som dominerte blant dødfisken i den triploide merden fra sommeren 2015 og frem mot slakting i januar Dette var for øvrig også det mest vanlige funnet på de øvrige merdene sett bort fra de merdene som var hardest rammet av parvicapsulose. Uttak 5, SWIM-vurderinger - Per Gunnar Fjelldal og Lars H. Stien, Havforskningsinstittuttet Figur 1: Histogram som viser fordeling av fisk med ulike velferdsindekser fra uttak 5. Velferdsindeksene er regnet ut med henholdsvis SWIM 1.0 (venstre) og videreutviklingen SWIM 1.1 (høyre). 0 = minimal velferd, 0,6 = dårlig velferd, 0,9 = god velferd, 1=svært god velferd. Median fiskevelferdsindeks for fiskeindividene ifølge SWIM 1.0-standarden var 0.84 (q1: 0.84, q3:0,85) ved uttak 5, dette er tilsvarende som det som sees i typiske diploide produksjoner (Folkedal m. fl., 2016). God fiskevelferd er 0,9 og høyere. Median velferdsindeks er også 0.84 (q1: 0.82, q3:0,88) ved bruk av SWIM 1.1 standarden, men her er variasjonen større (Figur 1). For SWIM 1.0 er det spesielt finnestatus og i noen grad kondisjonsfaktorstatus og hudstatus velferdsindikatorene som bidrar negativt til velferdsindeksen til de 100 individene (Figur 2). Over 80 % av fisken har skår 3 eller 4 for finnestatus, dvs. at de har moderat til kraftig skadde finner. For hudstatus har majoriteten moderate skader (skår 2-3), men 2% av fisken har skår 5 som betyr at de har flere overflate sår (som vist på bilde tidligere i teksten). Det ble ikke registrert fisk med ryggradsdeformitet.

7 Figur 2: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for velferdsindikatorene kondisjonsfaktorstatus, ryggradsdeformitet, finnestatus og hudstatus i SWIM 1.0 og SWIM 1.1. Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Kondisjonsfaktorstatus: 1) k>1,1 har fettreserver, 2) 0,9-1,1 og 3) <0.9 lite fettreserver. Ryggradsdeformitet: 1) Ingen ytre tegn til deformitet, 2) korthale med normal vekt og 3) korthale med lav vekt. Finnestatus: 1) Normale sunne finner, 2) Noe arrdannelse og slitasje, 3) Moderat aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning) og 4) Kraftig aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning). Hudstatus: 1) Normalt sundt skinn, 2) noe arr (leget), 3) Skjelltap, 4) overflatesår (<1 cm 2 ), 5) overflatesår (>1 cm 2 ), 6) kjøttsår og/eller mange sår med mulig infeksjon og 7) Store åpne sår, livstruende. SWIM 1.1 inneholder også velferdsindikatorene øyestatus, snutesår, gjellelokkdeformitet og underkjevedeformitet (Figur 3). Hele 44% hadde øyner med skader og/eller katarakt, og 22 % av fisken hadde tegn til underkjeve deformitet eller høyere skår. Begge disse anormalitetene er assosiert med triploid fisk og har normalt lavere prevalens i diploid fisk. Selv fisken i referanse merden ikke ble vurdert med SWIM, mener vi derfor, det er rimelig å anta at den triploide fisken har hatt lavere fiskevelferd enn den ville ha hatt hvis den var diploid under de samme oppdrettsbetingelsene.

8 Figur 3: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for finnestatus, hudstatus, øyestatus og underkjeve deformitet velferdsindikatorene i SWIM 1.0 og SWIM 1.1. Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Øyestatus: 1) Funksjonelle friske øyne, 2) Ensidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øyet, 3) Tosidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øynene, 4) Tosidig katarakt (dekker mer enn 50 % av linsen) eller annen kronisk tilstand som gir nedsatt syn og 5) Kraftig svulming eller tosidig blindhet. Gjellelokkdeformitet: 1) Normale gjellelokk, 2) Gjellelokket dekker bare delvis gjellebuene på en av sidene, 3) Gjellelokkene dekker bare delvis gjellebuene på begge sidene, 4) Gjellelokket mangler på en av sidene og 5) Gjellelokket mangler på begge sidene. Underkjeve deformitet: 1) Normal kjeve, 2) Svak/mistenkt) deformitet av kjeve, 3) Tydelig deform underkjeve og 4) Ekstremt deform kjeve.

9 Uttak 6 i tråd med SWIM 1.1, 26. januar 2016 Avlivet og slakteklar triploid fisk ble bedømt etter alle parametere. Gjellescore ble ikke bedømt på grunn av blod på gjellene etter avlivning. Det ble heller ikke gjennomført lusetelling, da fisken var samlet død i kar og dermed ugunstig å telle på. Gjennomsnittsvekten på fisken var 4320 kg (på 100 fisk). Fisken hadde i gjennomsnitt en SWIM-score på 0,832 (på 100 fisk). Det var høy hyppighet av fisk med kjevedeformiteter. Denne deles i SWIM 1.1 inn i grad 1-4, der 4 er høyest grad av deformitet. 57% av fisken hadde underkjevedeformiteter av ulik grad. 20% hadde grad 2, 15% hadde grad 3 og 22% hadde grad 4 (se under for eksempler på bedømmelse av kjevedeformitet). Deformiteter på overkjeven forekom i mindre grad, totalt 5 %, alle med grad 2. I tillegg til kjevedeformiteter var det høy forekomst av finneforandringer, da spesielt på ryggfinnen. Denne bedømmes også fra grad % av fisken hadde grad 2, 54 % hadde grad 3 og 32 % av fisken hadde grad 4. Hos fisk med grad 4 er hele, eller store deler av, finnen helt borte. Fisk med grad 3 har stor grad av nekrose og finnestrålesplittelse. Ingen fisk ble bedømt til å ha grad 1. Hudkvaliteten var jevnt over god, men en god del av fisken hadde tydelig arr etter åpne sår som hadde grodd. 10% av fisken hadde fortsatt åpne sår. Gjellelokkforkortelser forekom på 24% av fisken, der 21 av disse prosentene var moderat forkortelse av gjellelokk på én side (altså grad 2). Formatert: Blokkjustert GRAD 2 GRAD 3 GRAD 4 Formatert: Blokkjustert Formatert: Blokkjustert Formatert: Blokkjustert GRAD 2 GRAD 3 GRAD 4 Formatert: Blokkjustert Formatert: Blokkjustert, Mellomrom Etter: 0 pkt., Linjeavstand: Enkel Formatert: Blokkjustert

10 Uttak 6, SWIM-vurderinger- Per Gunnar Fjelldal og Lars H. Stien, Havforskningsinstittuttet Figur 4: Histogram som viser fordeling av fisk med ulike velferdsindekser fra uttak 6. Velferdsindeksene er regnet ut med henholdsvis SWIM 1.0 (venstre) og videreutviklingen SWIM 1.1 (høyre). 0 = minimal velferd, 0,6 = dårlig velferd, 0,9 = god velferd, 1=svært god velferd. Median fiskevelferdsindeks for fiskeindividene ifølge SWIM 1.0-standarden var 0.84 (q1: 0.80, q3:0,86) ved uttak 6. Median velferdsindeks er også 0.85 (q1: 0.81, q3:0,89) ved bruk av SWIM 1.1 standarden. Dette er tilsvarende verdier som ved uttak 6, men fordelingene har nå en hale ned mot venstre (Figur 4). Det er altså en relativ stor del av populasjonen som skiller seg negativt ut. Som ved uttak 5 bidrar finnestatus spesielt negativt til skåren, men til forskjell fra uttak 5 er det en stor andel av fisken ved uttak 6 som har redusert kondisjonsfaktor (Figur 5).

11 Figur 5: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for velferdsindikatorene kondisjonsfaktorstatus, ryggradsdeformitet, finnestatus og hudstatus i SWIM 1.0 og SWIM 1.1 ved uttak 6. Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Kondisjonsfaktorstatus: 1) k>1,1 har fettreserver, 2) 0,9-1,1 og 3) <0.9 lite fettreserver. Ryggradsdeformitet: 1) Ingen ytre tegn til deformitet, 2) korthale med normal vekt og 3) korthale med lav vekt. Finnestatus: 1) Normale sunne finner, 2) Noe arrdannelse og slitasje, 3) Moderat aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning) og 4) Kraftig aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning). Hudstatus: 1) Normalt sundt skinn, 2) noe arr (leget), 3) Skjelltap, 4) overflatesår (<1 cm 2 ), 5) overflatesår (>1 cm 2 ), 6) kjøttsår og/eller mange sår med mulig infeksjon og 7) Store åpne sår, livstruende Nå det gjelder velferdsindikatorene øyestatus, snutesår, gjellelokkdeformitet og underkjevedeformitet (Figur 6) så har fisken ved uttak noe bedre øyestatus enn ved uttak 5 (sammenlign Figur 3 og 6. Men det har skjedd en stor endring i fordelingen av underkjevedeformitet. Ved uttak 6 har nå 55 % av fisken underkjevedeformitet, og hele 20 % har ekstremt deform kjeve.

12 Figur 6: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for finnestatus, hudstatus, øyestatus og underkjeve deformitet velferdsindikatorene i SWIM 1.0 og SWIM 1.1 ved uttak 6. Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Øyestatus: 1) Funksjonelle friske øyne, 2) Ensidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øyet, 3) Tosidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øynene, 4) Tosidig katarakt (dekker mer enn 50 % av linsen) eller annen kronisk tilstand som gir nedsatt syn og 5) Kraftig svulming eller tosidig blindhet. Gjellelokkdeformitet: 1) Normale gjellelokk, 2) Gjellelokket dekker bare delvis gjellebuene på en av sidene, 3) Gjellelokkene dekker bare delvis gjellebuene på begge sidene, 4) Gjellelokket mangler på en av sidene og 5) Gjellelokket mangler på begge sidene. Underkjeve deformitet: 1) Normal kjeve, 2) Svak/mistenkt) deformitet av kjeve, 3) Tydelig deform underkjeve og 4) Ekstremt deform kjeve. Uttak 7, ekstrauttak for bedømmelse av kjevedeformiteter, utført på Ytre Lavollsfjord 28. Januar For å få et best mulig datagrunnlag ble det i tillegg gjennomført et ekstrauttak på sløyd triploid fisk fra slaktelinja til Ytre Lavollsfjord for å se på kjevedeformiteter. I og med at fisken var sløyd ble den naturlig nok ikke veid. 34 % av fisken hadde grad 2 av underkjevedeformitet, 6% hadde grad 3 og 16% hadde grad 4. 9% av fisken hadde deformitet av overkjeven, da med grad 2.

13 Når all fisk var slaktet ut ble det registrert fisk totalt, rundt 1000 fisk mer enn det som var registrert i produksjonsstyringssystemet. Det var med andre ord ikke noe uregistrert svinn i merden. Det ble slaktet brutto kg, noe som tilsa en snittvekt rund på gram. Dette er ca kg mindre enn beregnet. i produksjonsstyringssystemet. Nedklassifisering til «produksjonsfisk» ble på 12 %. Oppsummerende kommentarer Triploid utsett, Ytre Lavollsfjord, sommer 2014 På lokaliteten Ytre Lavollsfjord på Senja ble det i juli måned i 2014 satt ut triploid fisk med en snittvekt på over 100 gram. Siden fisken ble produsert frem i settefiskanlegget fra våren 2013 var dette såpass tidlig i prosessen med triploid fisk, at det ikke var tilgjengelig fôr med ekstra tilsatt fosfor i store deler av ferskvannsfasen. Standardfôr som rutinemessig inneholdt ekstra fosfor for de første leveukene ble gitt men etter som fisken vokste gikk man over på vanlig fôr. Fisken kom i havet i en periode med gode sjøtemperaturer og hadde svært lav avgang frem til vinteren. Det ble ikke registrert noen form for sykdom på fisken sett bort fra tilfeldige individer med vintersår, på linje med en rekke andre merder med diploid fisk på samme lokalitet. Fisken stod i merder med luseskjørt rundt og man kunne ikke konstatere større utfordringer knyttet til dette enn hos den diploide fisken. Rundt nyttår 2014/2015 ble det i en periode over flere uker svært spesielle forhold på lokaliteten da store stimer med sild invaderte fjorden hvor lokaliteten var plassert. Det ble i denne perioden registrert oksygenmetninger ned under 40 % i merdene uten at dette førte til endret atferd eller forøket dødelighet på den triploide fisken. Basert på tall i Fish Talk var dødeligheten i denne spesielle perioden lavere på den triploide fisken enn på den diploide. Helt fra første SWIM-uttak i november 2014 ble det påvist underkjeveforandringer på den triploide fisken. For å være på den sikre siden ga Wilsgård Fiskeoppdrett AS den triploide fisken et fosforanriket fôr fra utsett på 108 gram til ca 500 gram. Ihht. råd fra HI var det på det tidspunktet kun nødvendig å tildele tilpasset fòr frem til 400 gram men på bakgrunn av en intern vurdering om at fiskegruppen var ujevn i størrelse ble perioden med fosforanriket fôr utvidet. Det ble av Havforskningsinstituttet meddelt at årsaken til underkjevedeformitetene sannsynligvis var knyttet til manglende tilførsel av fosfor i tidlig ferskvannsfase og at en utvidelse av bruken i sjøfasen utover deres daværende anbefaling ikke ville hjelpe. Vi kan konkludere med at rådene fra HI i dag tilsier spesialtilpasset fòr opp til 800 gram, og at slikt fôr deretter også kan vurderes i kraftige vekstperioder. Den erfaring vi har fra Lavollsfjorden gjør at vi for høst utsett 2015 har lagt en plan på at vi skal bruke spesialtilpasset fòr i ca. 1 år etter utsett. Da vil vi dekke fasen til 800 gram, gjennom hele vekstfasen (sommeren) og fisken vil være vokst opp til ca gram. Disse kjevedeformitetene tiltok som kjent i alvorlighetsgrad og forekomst utover i produksjonen. Ved uttaket på denne fisken i september i 2015 ble det registrert underkjevedeformitet på 58 % av den undersøkte fisken og 34 % av disse av grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven. Alle individene med underkjevedeformitet hadde en normal vekstutvikling og god kondisjonsfaktor. Man kunne altså ikke se at deformiteten hadde påvirket fôropptaket i nevneverdig grad. Velferds-scoren etter SWIM 1.1 ble derfor heller ikke særlig lav på slike individer siden de var i såpass godt hold. Det skal understrekes at den triploide fisken vokste klart best all fisk på Ytre Lavollsfjord basert på de foreliggende produksjonstall i Fish Talk. I delrapport 4 fra prosjektet, datert ble det henvist spesielt til deformitetene og hensynet til fiskevelferd dersom deformitetene skulle bidra til at fisken ikke var i stand til å ta til seg fòr. Vi har i vår evaluering lagt vekt på at fisken spesielt må følges opp på dette og at man via kamerabruk må se at fòret som tildeles faktisk blir spist. Dette ble gjort i den avsluttende fasen av produksjonen, og man hadde utover høsten en normal til meget god utvikling på den triploide fisken.

14 Den gode utviklingen på fisken knyttet til almenntilstand og ernæringssituasjon ble kontrollert gjennom ytterligere et uttak på 100 fisk i desember og 200 fisk i januar på slakteriet. Det ble gjort forskjellige funn knyttet til kjevedeformasjoner i denne perioden og det er på bakgrunn av de siste uttakene vanskelig å si noe helt konkret om innslaget av de forskjellige gradene av underkjevedeformitet. Vi har satt opp innslaget av underkjevedeformiteter, «hakeslepp, papegøyemunn» i tabellen under. Dato uttak Grad 2 Grad 3 Grad %* % 12 % 2 % % 10 % 24 % % 14 % 34 % % 12 % 5 % % 15 % 22 % % 6 % 16 % *Det ble ikke gjort noen gradering av kjevedeformiteten ved dette besøket da det ikke eksisterte noe punkt i SWIM-skjemaet på denne parameteren. Som vi kan se av tabellen over er det variasjoner i innslaget av kjevedeformitet fra uttak til uttak. Siden mai måned i 2015, altså nesten et år etter sjøsetting, har innslaget av kjevedeformiteter uansett alvorlighetsgrad ligget rundt 50 %. Innslaget av fisk med grad 4 har ligget rundt 20 % i de siste uttakene, 10 % i grad 3 og rundt 20 % har hatt kjevedeformitet av grad 2. Siden innslaget av kjevedeformitet ikke har gitt utslag i redusert ernæringstilstand vurderer ikke MarinHelse AS kjevedeformitetene som avgjørende for fiskens opptak av fôr. Den triploide fisken som er satt ut på lokalitetene klubben-pollen i Finnmark høsten 2014 har fått tilført fosforanriket fôr gjennom hele ferskvannsfasen og opp til fisken passerte 400 gram i sjøen. Den siste SWIM-registreringen på lokaliteten Pollen i Finnmark rett før jul 2015 viste et innslag av underkjevedeformiteter av grad 4 på kun 1 %. Totalt antall fisk med underkjevedeformiteter på Pollen var 11 %. Det faktum at den triploide fisken på Lavollsfjorden ikke fikk tilført ekstra fosforanriket fôr i store deler av ferskvannsfasen mener MarinHelse AS er kan være den underliggende årsaken til at innslaget av underkjevedeformiteter ble så høyt. At fisken på Pollen kun har 1 % innslag av fisk med alvorlig underkjevedeformitet viser at denne utfordringen kan løses på en god måte. Nyere forskning utført av blant annet HI, (Fjelldal et al. 2015) viser at ved tilskudd av fosforanriket fôr kan andelen underkjevedeformiteter reduseres betydelig. Erfaringene viste at ved 0,6 % fosfor i fôret var de triploide laksene mer utsatt for deformiteter. Ble nivået økt til 1,2 % var forskjellene minimale (Hansen et al. 2014). Fjelldal et al viste at triploid laks som fikk fôr med 1,63 % fosfor i fôret fikk andelen ryggdeformiteter redusert til samme nivå som hos diploid laks. Det har også på bakgrunn av siste forskningsresultatene nylig kommet justeringer av anbefalingene knyttet til tidsperioden hvor fosforanriket fôr bør benyttes. Disse vil bli implementert på de nye utsettene som planlegges. I dag leverer Ewos AS og Biomar AS egne laksefôr som er tilpasset triploid fisk. Vi anser derfor ikke at deformiteter skal bli et velferdsproblem for triploid fisk i utsettene fremover. Når det gjelder anmerkningene knyttet til hudskader på den triploide fisken på Ytre Lavollsfjord, så ble det i delrapport 4 fra MarinHelse AS og Havforskningsinstituttet henvist til lavere skinnkvalitet som følge av mer skottelus over tid på den triploide fisken. Dette antok MarinHelse AS kom som et resultat av at det var atskillig mindre fisk i denne merden enn i merdene med diploid fisk. Dette ble diskutert med Wilsgård Fiskeoppdrett AS og i en felles evaluering ble det lagt opp til at en avlusning var tiltaket. Avlusningen viste oss også at den triploide fisken tålte både trengingen og håndteringen like godt eller

15 bedre enn den diploide fisken. Dette tross at den triploide fisken hadde en større snittvekt en sammenlignbar fisk. MarinHelse AS er av den oppfatning at utsettet av triploid fisk på Ytre Lavollsfjord ga nyttig informasjon på en rekke områder. Det ble tydelig å se at triploid laks som ikke får ekstra fosforanriket fôr i ferskvannsfasen med stor sannsynlighet vil utvikle underkjevedeformasjoner. På tross av at fiskens ernæringstilstand utviklet seg normalt på Ytre Lavollsfjord kan ikke dette anses som etisk akseptabelt da både innslaget og graden av kjeveforandringene var såpass alvorlige at fiskens utseende totalt ble forandret. Vi ser fra andre lokaliteter og nyere forskning at dette problemet kan løses på en god måte og at dette ikke vil være et problem for fremtidige utsett. Vi kan konstatere, både på bakgrunn av resultatene fra Finnmark og fra Ytre Lavollsfjorden, at katarakt ikke ser ut til å være noen stor utfordring knyttet til hold av triploid fisk i Nord Norge. Det ble sett et innslag av katarakt på deler av den triploide fisken på Ytre Lavollsfjord i fjor høst men det var svært lave tall ved utslakting. På de to lokalitetene som har hatt triploid fisk i Finnmark har det ikke blitt observert katarakt så langt. Et annet aspekt ved hold av triploid fisk som har blitt viet mye oppmerksomhet i tilgjengelig forskning, er triploid fisk sin antatte reduserte toleranse for lave oksygennivåer. Ut fra de erfaringene som er gjort på Ytre Lavollsfjorden, Klubben og Pollen, har den triploide fisken ingen problemer ved lave oksygennivåer innenfor de temperaturområdene vi opererer med i Nord Norge. Vi har håndtert, flyttet og avluset triploid fisk med forøket stressnivå uten at spesielle avvik har blitt observert. Vi var i perioder ned under 40 % oksygenmetning på Ytre Lavollsfjorden uten at fiskens oppførsel endret seg betydelig eller at noen form før økt dødelighet ble konstatert. Vi antar at det er forskjeller mellom oksygentoleranse ved lave oksygenmetninger på høye og lave sjøvannstemperaturer. Så å si samtlige forskningsdata som angjelder dette feltet internasjonalt har da også blitt gjennomført på sjøvannstemperaturer over 15 grader i oppdrettsområder på helt andre breddegrader. Slike sjøtemperaturer når vi sjelden eller aldri i Troms og Finnmark. Lave oksygennivåer under normale driftsforhold i Troms og Finnmark ser altså ikke ut til å være noen utfordring for den triploide fisken basert på de resultatene som så langt foreligger. Redusert hudkvalitet kan vi heller ikke konkludere med på bakgrunn av resultatene så langt. Det at det ble påvist flere hudforandringer på den triploide fisken på Ytre Lavollsfjord mener vi henger sammen med det forøkte innslaget av skottelus på denne fisken. Om skottelusproblemene har noe utgangspunkt i at det kun stod fisk i den merden mens det var betydelig mer i de øvrige er uvisst og blir spekulasjoner. Resultater fra Finnmark viser at den triploide fisken ikke har dårligere hudkvalitet enn den diploide så langt i produksjonen. Finnekvaliteten har vært redusert på den triploide fisken på Ytre Lavollsfjord under siste del av produksjonen. Vi har ikke noe grunnlag så langt for å vurdere om dette er merdspesifikk da vi ikke har slaktet ut referansemerden ennå. Det er per i dag med bakgrunn i de resultatene som vi har samlet inn ingen tegn til at triploid fisk er mer mottakelig for sykdommer enn diploid.

16 Samlet SWIM- og velferdsvurdering Havforskningsinstituttet: Figur 7: Prosent døde per måned (venstre), prosent akkumulert døde (høyre) for merd med triploid fisk (blå) og kontroll merd med diploid fisk (rød). Det varierer gjennom forsøket hvilken merd som fungerte som kontroll, kontroll merden ble også splittet, se innledning. Dette er tatt høyde for ved beregningen av akkumulert prosent dødelighet. Resultatene fra dette forsøket viser at triploid fisk har like bra eller bedre vekst og overlevelse enn diploid fisk på denne lokaliteten (Figur 7). Imidlertid er dette en lokalitet som til dels har meget høy dødelighet på noen av gruppene av diploid laks, og til dels store fiskevelferdsproblemer pga sårbakterier og HSMB. Her trengs det mer kunnskap på om triploid laks generelt er mer utsatt for HSMB på slutten av produksjonssyklusen. Det kan være at triploid fisk med HSMB er mindre robust enn diploid fisk med samme lidelse. For den triploide gruppen er det særlig deformasjoner i leppe/hode og øye- og finneskader som trekker ned. Deformasjonene skyldes trolig mangel på fosfortilskudd i fôret i settefiskfasen. Nye ernæringsråd og bedre tilgang på fosforanriket fôr vil trolig løse dette. Gruppen med diploid fisk fikk høyt innslag av korthaler. Denne deformasjonen gir redusert tilvekst og fiskevelferd. Deformasjoner i underkjeven er lett detekterbare ved en ytre undersøkelse, mens deformasjoner i virvelsøylen kun er detekterbare når de er alvorlige. Dette fordi underkjeven i hovedsak er dekket av hud, mens virvelsøylen er godt gjemt i fiskens indre. For den diploide fisken ble det funnet 31% individer med ytre synlige virvelsøyledeformasjoner i september Basert på tidligere studier vil en røntgenundersøkelse av en slik fiskegruppe typisk vise at % av fisken har deformerte ryggvirvler. Hvorfor fisk med sterkt deformert ryggsøyle, som hos den diploide referanse fisken, viser redusert vekst og velferd vet vi ikke. Det kan være knyttet til økt energiforbruk ved svømming, redusert svømmeevne eller smerte. Siden den undersøkte triploide gruppen var relativt liten (antall), og det ikke var en ekte kontrollgruppe med diploid fisk er det for dårlig grunnlag fôr en statistisk sammenligning med diploid fisk. For relevant sammenligning av diploid og triploid laks er det viktig at andre faktorer ikke overskygger mulige effekter av ploiditet. Ideelt sett burde det vært brukt fisk fra samme settefiskgrupper og flere parallelle grupper. Basert på dette konkluderer vi med at verken den triploide fisken eller den diploide referansefisken har hatt tilfredsstillende velferd i dette utsettet. Misdannelsene til den triploide fisken kan i stor grad tilskrives at det ikke var tilgjengelig fôr tilpasset triploid fisk i settefiskfasen og den store andelen misdannelser i den diploide fisken tyder på at også for den var ikke produksjonen optimal. Siden

17 dataene tyder på at dette er en utsatt lokalitet er det viktig at fremtidige utsett består av robust fisk som har fått oppfylt alle sine miljø- og ernæringsbehov. Referanser Folkedal m.fl On-farm evaluation of the Salmon Welfare Index Model (SWIM 1.0): theoretical and practical considerations. Animal Welfare 25: MarinHelse AS 12. februar