MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Transkript

1 MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24 timer til forberedelsen av tema/problemstilling til muntlig eksamen Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsesdelen. Skolen skal tilrettelegge for at elevene får bruke IKT, og at de får tilgang til de læremidlene og læringsarenaene som de har behov for i forberedelsesdelen. En faglærer kan gi veiledning. Det skal ikke gis undervisning. Muntlig eksamen: Inntil 30 minutters eksaminasjon som i utgangspunktet fordeles slik: Inntil 10 minutter skal brukes til en obligatorisk presentasjon. Resterende tid (ca. 20 minutter) brukes til en samtale styrt av sensorene. Tillatte hjelpemidler ved presentasjonen Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Du skal lage en presentasjon på 8-10 minutter. Unngå bruk av manus Viktige opplysninger Elevene skal ikke vurderes i forberedelsestiden. Vurderingskriterier Ved fastsetting av karakter skal det legges vekt på kandidatens måloppnåelse vurdert mot kompetansemålene. Se eget vedlegg.

2 EKSEMPLER PÅ OPPGAVER MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE Forberedelsestid: 24 timer Du skal forberede en fremføring på maksimum 10 minutter om det temaet du trekker. Du kan velge å lage en problemstilling selv, eller velge en av de foreslåtte problemstillingene i forbindelse med tema. Denne problemstillingen skal du svare på i fremføringen. Avtal tid for veiledning. Det er opp til deg om du vil bruke Power-Point i din eksamen. Du kan ha med en utskrevet kopi av fremføringen som du kan dele ut til sensorene. Etter fremføringen følger en ca. 20 minutters samtale. Du kan bli stilt spørsmål ut fra alle kompetansemålene i historie, men fokus vil være på kompetansemålene som er oppgitt i oppgaven. Vedlagt ligger også vurderingskriterier. 1. TEMA: DEMOKRATI - Gjør rede for hvordan demokratiet utviklet seg i Athen, og drøft hva som kjennetegnet demokratiet der. - Sammenlign styringssystemene i det athenske demokratiet og i den romerske republikken. Hvilken betydning har antikken hatt for moderne politikk, arkitektur og annen kunst? - Gjør rede for de viktigste hendelsene i utviklingen av demokratiet i Norge fra 1814 til 1913, og drøft drivkreftene i denne utviklingen. - Hvorfor oppstod det udemokratiske bevegelser i Europa i mellomkrigstiden? Du kan ta utgangspunkt i kompetansemålene under. Andre kompetansemål Kompetansemål Sammenlikn to eller flere antikke samfunn og diskuter antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur og annen kunst. Drøft hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på og 1800-tallet.

3 Gjør rede for demokratiutviklingen i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analyser drivkreftene bak denne utviklingen. Drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. 2. TEMA: IMPERIALISME - Drøft hvilke drivkrefter som lå bak imperialismen fra 1880-årene. - Hva kjennetegnet imperialismen i Afrika, og drøft hvilke virkninger imperialismen fikk der. - Hvorfor kan det hevdes at både nazismen i Tyskland og kommunismen i Sovjetunionen var imperialistisk? - Hvorfor kan imperialistisk politikk sies å være en del av antikken og de to verdenskrigene? Du kan ta utgangspunkt i kompetansemålene under. Andre kompetansemål Kompetansemål: Sammenlikn to eller flere antikke samfunn og diskuter antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur og annen kunst. Forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver Presenter sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver. Drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. Undersøk en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurder konfliktene sett fra ulike perspektiver. Vurder ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. Gjør rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøft virkningene disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn.

4 3. TEMA: REVOLUSJONER - Drøft hva som var bakgrunnen for uavhengighetskrigen i Nord-Amerika Hva ble resultatet av denne krigen? - Drøft hva som var de dypereliggende årsakene til den franske revolusjon. - Gjør rede for den industrielle revolusjon. Hvorfor kom den industrielle revolusjon i Storbritannia? - Drøft hvordan revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike påvirket det som skjedde i Norge i Drøft årsakene til den russiske revolusjon. Du kan ta utgangspunkt i kompetansemålene under. Andre kompetansemål Kompetansemål: Gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon Drøft hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på og 1800-tallet Gjør rede for demokratiutviklingen i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analyser drivkreftene bak denne utviklingen Vurder ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet 4. TEMA: VERDENSKRIGENE - Gjør rede for årsakene til første verdenskrig og drøft virkninger av krigen. - Gjør rede for årsakene til andre verdenskrig og drøft virkninger av krigen. - Drøft virkninger av første verdenskrig, og reflekter over hvilke virkninger som kan ha bidratt til utbruddet av andre verdenskrig. - Drøft de viktigste virkningene andre verdenskrig fikk for Norge.

5 Du kan ta utgangspunkt i kompetansemålene under. Andre kompetansemål Kompetansemål Drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver FORSLAG TIL VURDERINGSKRITERIER I HISTORIE 6 OVER MIDDELS GRAD AV MÅLOPPNÅELSE - ha svært høy grad av måloppnåelse, innsikt og forståelse av alle deler av - vise særdeles høyt presisjonsnivå - ha særdeles gode faktakunnskaper og kunne sette dem inn i en større sammenheng - vise stor forståelse for forholdet mellom årsak og virkning - vise selvstendig og relevant bruk av kunnskaper og begreper - ha særs gode ferdigheter i refleksjon og i problematisering av fagstoffet 5 OVER MIDDELS GRAD AV MÅLOPPNÅELSE - ha høy grad av måloppnåelse, innsikt og forståelse av alle deler av - vise høyt presisjonsnivå - ha meget gode faktakunnskaper og kunne sette dem inn i en større sammenheng - vise god forståelse for forholdet mellom årsak og virkning - vise selvstendig og relevant bruk av kunnskaper og begreper - ha gode evner til refleksjon og kritisk tenking 4 MIDDELS GRAD AV MÅLOPPNÅELSE - ha middels grad av måloppnåelse, innsikt og forståelse av alle deler av - vise et godt presisjonsnivå - ha gode faktakunnskaper og en viss evne til å se sammenhenger og forstå forholdet mellom årsak og virkning - ha en viss selvstendighet i bruk av kunnskaper og begreper - ha en viss ferdighet i refleksjon og kritisk tenking

6 - greie å trekke egne slutninger - 3-MIDDELS GRAD AV MÅLOPPNÅELSE - vise til dels en middels god grad av måloppnåelse - innsikten og forståelsen av hoveddelene i kan være noe varierende - vise et moderat godt presisjonsnivå - grunnleggende faktakunnskaper, men noe ujevn i beherskelsen av historiestoffet - greier ikke alltid å svare tilfredsstillende 2- UNDER MIDDELS MÅLOPPNÅELSE - vise mangelfull og usikker grad av måloppnåelse, innsikt og forståelse av - upresis begrepsbruk - har tilegnet seg noen kunnskaper, men faktakunnskapene er til dels mangelfulle - har problemer med å bruke kunnskap selvstendig - tilfredsstiller likevel minimumskravene 1 UNDER MIDDELS GRAD AV MÅLOPPNÅELSE - viser svak og utilstrekkelig grad av måloppnåelse, innsikt og forståelse av - mangler tilfredsstillende begreper - få eller ingen faktakunnskaper - tilfredsstiller ikke minimumskravene