Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Transkript

1 Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfag, Vg3 Privatistordning: Privatistene må opp til muntlig eksamen. Eksamen er 30 minutter med inntil 30 minutter forberedelsestid. HIS1003 Historie omfatter kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Hjelpemidler til eksamen: I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt unntatt bruk av PC og verktøy som tillater kommunikasjon med andre. Til muntlig eksamener er det lov å ta med seg notater som er gjort under forberedelsesdelen, inntil 1 ark. Eksamensavgift: Det er 1 avgift for muntlig eksamen. Generelt leseforslag: Eksamen i det enkelte fag tar utgangspunkt i læreplanen. Derfor må privatisten sette seg godt inn i læreplanen for det faget som er aktuelt. Læreplaner finnes på Eksamen i det enkelte fag tar utgangspunkt i læreplanen. Derfor må privatisten sette seg godt inn i alle hovedområdene i læreplanen for det faget som er aktuelt. Læreplaner finnes på HIS1002 består av følgende hovedområder: Årstrinn Hovedområder Vg3 Historieforståelse og metoder mennesker i tid Forslag til lærebøker: Tittel:. Forfatter: Libæk, Stenersen, Sveen, Aastad Forlag: Cappelen ISBN: Arbeidsbok Historie Vg3 Fra 1700-tallet til i dag. Fossum, Myhrvold og Ugland.Cappelen. ISBN: Nedenfor finner du forslag til hva du bør lese og arbeide med for å oppfylle læreplanens kompetansemål for faget. Historieforståelse og metoder Arbeidsbok Historie Vg3 Historikeren i arbeid s. 5-7 Kilder og kildebruk s Bruk av internett s

2 mennesker i tid forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn. Fra jegere og samlere til sivilisasjoner s. 10 Jegere og samlere s. 10 Jordbruksrevolusjonen s Vanningsjordbruk og sivilisasjoner s mennesker i tid Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst. Antikken s. 20 Hellas s Den romerske republikken s Det romerske keiserriket s mennesker i tid Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater. Presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder. Vikingtid og middelalder i Norge s. 64 Hjemlige forutsetninger for vikingekspansjonen s Ytre forutsetninger s Vikingferdenes hovedmønster s Samlingen av Norge s Kristendommens endelige seier s Middelalderen s Borgerkrigene s Storhetstiden s Bønder og bysfolk i middelalderen s Senmiddelalderen s mennesker i tid Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700-og 1800-tallet. Opplysningstid og revolusjoner s. 132 Opplysningstiden s Den amerikanske revolusjonen s Den franske revolusjonen og napoleonskrigene s mennesker i tid Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden. Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet. 2

3 Norge i vekst s. 106 Fra katastrofe til fremgang s. 106 Bondesamfunnet s Samefolket s Næringsutviklingen s Byvekst s Kampen om ressursene i Norden s Norge som ressurs s mennesker i tid Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. Industrisamfunnet blir til s. 160 Det begynte i Storbritannia s Industrien sprer seg til flere land s mennesker i tid Gjøre rede for demokratiutviklingen i Norge fra 1800-talet og frem til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen Det norske opprøret s Sverige og Norge i union s Krise og klassekamp i Norge s mennesker i tid Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikkeeuropeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver. Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted. Undersøke en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet Kolonialisme og imperialisme s. 222 Forutsetninger og drivkrefter s Erobringen av Afrika s Kolonistyret i Afrika s Imperialismen i Asia s Russland ekspanderer s USA s Latin-Amerika s Imperialismens virkninger s mennesker i tid Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. 3

4 Demokratisering og nasjonalisme s. 184 Ideologier i strid s Sverige og Norge i union s mennesker i tid Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte ulike virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunnet. Første verdenskrig s. 250 Forutsetninger for krigen s Krigsutbruddet s Krigsforløpet s Versaillesfreden s Norge under første verdenskrig s Mellomkrigstid s. 278 Revolusjon og kommunisme i Russland s Kapitalisme og verdenskrise s Fascisme og nazisme s Andre verdenskrig s. 338 Fredsoptimismen etter første verdenskrig s Krigen begynner i Asia s Det europeiske forspillet s Diktatur på frammarsj s Tyskland på offensiven s Rasekrig og terror s De allierte får overtaket s Norge under andre verdenskrig s Krigens virkninger s mennesker i tid - Gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter Gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Norge fra gjenreisning til oljerikdom s. 452 Velferd, vestorientering, velstand og opprør s Olje-Norge s mennesker i tid Undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver. Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte ulike virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunnet. Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. Vest mot Øst Den kalde krigen s Styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen s. 389 Et jernteppe gjennom Europa s

5 Trumandoktrinen og Marshallhjelpen s Sovjetunionen strammer grepet s Tyskland deles s NATO dannes 1949 s. 399 Den kalde krigen sprer seg s Nye konfrontasjoner i Europa s Sputniksjokk og rakettkappløp s. 406 Cubakrisen s Terrorbalanse og avspenning s. 409 Vietnamkrigen s Invasjon i Tsjekkoslovakia s Ny kald krig s. 415 Slutten på den kalde krigen s USA og Russland i internasjonal politikk etter 1991 s Europa Fra splittelse til samling s. 426 Gjenreising og samarbeid s EF og EFTA s USA og Vest-Europa s Et delt Europa s Krise i Vest-Europa s Minoritetsopprør, terrorisme og høyrevridning s Mot et samlet Europa s Hva er Europa? s Generell vurderingsveiledning: Til muntlig eksamen blir privatisten vurdert etter: Hovedområder Historieforståelse og metoder mennesker i tid - Antikken Høy kompetanse Karakter 6-5 Du viser høy kompetanse i selvstendig vurdering av periodeforståelse og hva som legges til grunn for periodisering. Du er i stand til å drøfte bakgrunnen for de ulike historiske periodene. Du viser høy kompetanse i kildeforståelse. Du viser stor selvstendighet i å kritisk tolke og anvende ulikt historisk kildemateriale Du viser høy sammenligne to eller Middels kompetanse Karakter 4-3 Du viser kompetanse i å gjøre rede for ulike historiske perioder. Du kan til en viss grad forklare bakgrunnen for periodiseringen. Du har noe begrenset vurdere bakgrunnen for periodene. Du har skille ulike former historiske kilder. Du kan i noen grad sette kildene inn i en sammenheng. Du kan til en viss grad gjøre rede for ulike forskjeller i noen Lav kompetanse Karakter 2-1 Du har svært gjøre rede for ulike historiske perioder. Du har svært begrenset, eller ingen forstå og bruke kilder. Du har svært trekke 5

6 mennesker i tid - Middelalder mennesker i tid Opplysningstiden og demokratisering og ideologier mennesker i tid - Verdenskrigene flere antikke samfunn. Du kan selvstendig drøfte hva som er de ulke kjennetegnene og hovedforskjellene i de valgte antikke samfunnene. Du viser høy vurdere antikkens betydning politisk og kulturelt for det moderne samfunnet Du viser svært god forståelse for sentrale økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske trekk i norsk middelalder. Du viser svært god evne i å drøfte hvordan disse trekkene påvirker hverandre. Du viser forståelse for hvordan Norge ble påvirket av andre kulturer. Du kan i utstrakt grad drøfte opplysningstidens påvirkningskraft for samfunnet. Du viser svært god kompetanse i å analysere bakgrunn for og konsekvenser i sentrale områder som nasjonalismen, industrialiseringen, ideologienes fremvekst, imperialismen. Du viser meget god drøfte hvordan de ovennevnte emnene påvirket hverandre både internasjonalt og i Norge. Du viser meget god gjøre rede for og drøfte bakgrunnen og konsekvensene av de utvalgte antikke samfunn. Du kan peke på noen områder hvor antikken har påvirket dagens moderne samfunn de mest sentrale utviklingstrekkene i norsk middelalder. Du har begrenset vurdere hvordan de sentrale utviklingstrekkene i perioden virket inn på hverandre. de mest sentrale trekkene i opplysningstiden. Du har liten kompetanse i å vise betydningen av opplysningstiden som et vendepunkt i historien. Du kan gjøre rede for de viktigste ideologiene og sentrale trekk ved imperialismen, nasjonalismen og industrialiseringen. de sentrale kjennetegnene ved de to verdenskrigene. Du har en grunnleggende frem de alle mest sentrale kjennetegnene for de ulike antikke samfunnene. Du har svært liten vise til antikkens påvirkningskraft generelt. Du har svært bergrenset, eller ingen kjennetegn for norsk middelalder. trekk ved opplysningstiden og demokratiseringen og ideologienes fremvekst. Du kan til en viss grad gjøre rede for noen helt sentrale trekk ved opplysningstiden og/eller industrialiseringen, nasjonalismen og imperialismen. Det vises som fragmentert kunnskap. trekk ved de to verdenskrigene. Du 6

7 mennesker i tid Norge etter 1945 mennesker i tid Verden etter 1945 to verdenskrigene. Du kan i utstrakt grad vise til hvordan Norge ble påvirket av de to krigene Du viser meget god kompetanse i forståelse for de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingstrekkene i Norge. Du viser meget god drøfte hvordan disse utviklingstrekkene var påvirket av internasjonale forhold, samt hvordan de påvirket hverandre nasjonalt. Du viser meget god kunnskap i å gjøre rede for å drøfte bakgrunn og sammenheng for en eller flere konflikter i etterkrigstiden. Du er i stor grad i stand til å drøfte virkningene internasjonalt som følge av de valgte konfliktene. Gjøre rede for et ikke-europeisk lands utvikling og drøfte kontrafaktiske utviklingsmuligheter for det valgte landet. Du kan vurdere å drøfte bakgrunn og mulige løsninger på en pågående konflikt. oversikt over de sentrale årsakene til krigene. Du kjenner til og kan gjøre rede for Norges rolle i de to verdenskrigene. de sentrale utviklingstrekkene politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge i etterkrigstiden. Du har mindre kompetanse i drøfte og gjøre rede for bakgrunnen for disse utviklingstrekkene innholdet i en konflikt i etterkrigstiden. Du kan skille mellom de mest sentrale trekkene for konflikten. Du kan gjøre rede for en pågående internasjonal konflikt. Du har imidlertid liten vurdere kontrafaktiske alternativer. kjenner til noen hendelsesforhold for en, eller begge krigene. samfunnsforhold i Norge i etterkrigstiden. gjøre rede for de aller mest grunnleggende trekkene i en eller flere konflikter i etterkrigstiden. Du har svært begrenset, eller ingen kompetanse i gjøre rede for en pågående konflikt. 7