5., 6. og 7. TRINN KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING. Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:
|
|
- Malin Sørensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Kart og opplevelser på skoleveien KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING GRUBLESPØRSMÅL: Hvilken funksjon har kart? Hva slags ulike typer kart tror du finnes? Hvordan tror du man lagde kart før i tiden uten digitale hjelpemidler? Hvilke funksjoner skiller digitale kart fra vanlige papirkart?? Kart har hjulpet mennesker til å oppdage verden i hundrevis av år. Man kan si at et kart er som et bilde, eller et lite stykke av jordkloden som hjelper oss til å finne frem og vite hvor vi er eller hvor vi skal. For omtrent 500 år siden dro eventyrlystne oppdagere til sjøs med de store skutene sine, for å finne andre deler av verden. Da utviklet de kartene sine underveis ettersom de møtte på nye land. Denne kunnskapen delte de med hverandre og til slutt klarte man å sette mer og mer land på verdenskartet. I dag finnes det satellitter i verdensrommet som stadig vekk tar bilder av jordkloden ovenfra. Derfor vet vi helt sikkert hvordan jordkloden ser ut og hvor det finnes land. Denne teknologien hadde gjort det ganske mye enklere for Christopher Columbus da han skulle finne sjøveien til India, men endte opp med å oppdage Amerika i stedet. Det var et land han ikke visste at lå i veien. Men vi må ikke glemme at den fantastiske utviklingen har startet et sted. Teknologi er imponerende, men det er enda mer imponerende hvordan man før i tiden klarte å navigere uten moderne instrumenter. Kart har utviklet seg til det det er i dag nettopp på grunn av at man for lenge, lenge siden begynte å utvikle og bruke kart. Vi skiller mellom mange ulike typer kart. De ulike kartene har ulike funksjoner basert på hva man trenger kartet til. Dersom man skal på fjelltur i Jotunheimen bruker man turkart. Skal man seile eller kjøre båt fra et sted til et annet brukes sjøkart. Reiser vi på besøk til en ny by bruker man bykart, eller turistkart, for å finne de severdighetene og restaurantene man ønsker å besøke.
2 Bykart over London I dag har vi utallige hjelpemidler som gjør at kartene er helt korrekt med tanke på steder og avstand. Det er helt utrolig å tenke på hvordan digitale hjelpemidler kobler verden sammen gjennom ulike typer kart. Det digitale kartprogrammet Google Maps skal dere bli bedre kjent med. Det kan ved hjelp av folks smarttelefoner i området beregne hvor lang tid det vil ta å komme seg fra et sted til et annet akkurat der og da. Men å bruke kompass, som man har gjort i hundrevis av år, er fremdeles en viktig ferdighet. For har man ikke internettdekning er man ganske hjelpeløs hvis man står midt på fjellet uten papirkart og kompass. Til høyre: Logoen til Google Maps. Én av verdens mest populære digitale karttjenester. NAVIGERE å lede frem båter og skip på sjøen/ finne veien på sjøen SATELLITTER verktøy som sendes opp i verdensrommet for å f.eks. ta bilder av jordkloden CHRISTOPHER COLUMBUS oppdager som skulle finne sjøveien til India, men fant Amerika i stedet. JOTUNHEIMEN et stort fjellområde i Norge hvor man finner blant annet Galdhøpiggen (Norges høyeste fjell). SEVERDIGHETER steder, gjenstander eller hendelser som har en betydning for folk som besøker ulike steder. Operahuset i Oslo og Frihetsgudinnen i New York er for eksempel ulike severdigheter. GOOGLE MAPS Digitalt kartprogram skapt av Google. Google Maps tilbyr satellittbilder og streetview-bilder direkte fra gata.
3 AKTIVITET I KLASSEROMMET Til denne aktiviteten trenger elevene nettbrett eller PC. De skal jobbe med skoleveien sin i Google MAPs. Start økten med å spør elevene om de kjenner til funksjonene i Google MAPs. Dersom du som lærer ikke er kjent med Google MAPs fra før av, så kan elevene ta det som en utfordring å undersøke de ulike mulighetene selv, for så å forsøke å forklare hensikten med de ulike kartfunksjonene. Dere må også ha blanke ark tilgjengelig, gjerne A3. Elevene skal tegne forstørrede utgaver av det digitale kartet over skoleveien sin. Oppgaver - Google Maps: 1) Søk på Google MAPs på internett. 2) Nå vil du se stedet hvor du befinner deg 3) Trykk på pilen til høyre i søkefeltet hvor det står veibeskrivelse 4) I øverste felt skriver du inn hjemmeadressen sin. I feltet under skriver du inn skolens adresse eller skolens navn. Du vil nå se raskeste mulig vei til skolen, gatenavn, avstand osv. 5) Dersom du trykker på den gule mannen nederst til høyre på kartet, for så trykke direkte på kartet, vil du kunne se 3D-bilder av gatene. Svar på spørsmålene: 1)Hvor lang er skoleveien din ifølge Google MAPs? Hvor langt skal du gå til sammen i løpet av disse fire ukene? 2) Hvor lang tid vil det ta deg å komme deg til skolen ved å gå/sykle/eller ta kollektivtransport? Velg det alternativet som passer for deg. Når må du dra hjemmefra for å rekke skolen? Husk hjelm hvis du skal sykle! 3) Hvor mange gater skal du krysse på vei til skolen? Skriv ned gatenavnene. 4) Dersom Google MAPs foreslår alternativ rute, hvor stor er tidsforskjellen? 5) I følge Google MAPs, hvordan kan du komme deg til skolen med kollektivtransport? Hvor lang tid vil det ta? 6) Hvor lang skolevei har klassen til sammen? Velg om dere skal regne i meter eller kilometer. Dersom hver elev i klassen går til skolen hver dag i fire uker, hvor langt har klassen gått/syklet til sammen? 7) Print gjerne ut GoogleMapskartet over skoleveien din. HJEMMELEKSE FOTO: Carissa Rogers Velg et eller annet som finnes på skoleveien din eller i nærmiljøet der du bor. Dette kan være nærbutikken, et landemerke, gatenavn, en kafé, en tretype, en person - hva som helst! Finn ut mer om det du har valgt og fortell til klassen. Skriv i skriveboka di, lag veggavis, eller bruk et digitalt presentasjonsverktøy, f.eks. PowerPoint.
4 NATUR OG OPPLEVELSER PÅ SKOLEVEIEN Trær de er alltid der! HVORDAN SPRER TRÆRNE SEG? På sommeren og høsten flyr det millioner av frø rundt omkring. Frø sitter inni fruktene til ulike planter og trær. Når frøene har landet i jorda, og vinteren endelig er over, kan frøene begynne å spire. Men det er ikke alle frøene som klarer å spire etter at vinteren er over. Noen må spire nesten med én gang for å klare seg, mens andre frø kan ligge i årevis før de er klare til å spire frem. Noen frø venter på det som er nødvendig, nemlig vann og lys. Frøet til bjørka har vinger for å kunne seile gjennom lufta. Smart, ikke sant? Bildet viser grenene til bartrær. Når frøene fra konglene flyr av gårde lander de på bakken og et nytt tre kan vokse opp. Insekter kan også ta med seg frø og spre dem slik at nye trær vokser opp nye steder. HVA KJENNETEGNER EGENTLIG ET TRE? Barskog. FOTO: Christoffer Källberg, Wikipedia commomns Hva kan være så spennende med et tre? Trær er liksom rundt oss overalt. Men hver sort har sine egenskaper. Det kan faktisk være ganske interessant å undersøke bladene til trærne for å finne enda mer ut om disse vekstene som bare står helt stille rundt oss hele tiden. Et tre vokser stort sett på én stamme og kan bli opptil flere meter høyt. I motsetning til en blomst, som kan gro på et par dager, trenger trær flere år til å vokse. Et tre kan bli over 1000 år gammelt og faktisk helt opp til 100 meter høyt! I Norge finnes det ca. 30 forskjellige sorter trær. Kanskje du kan navnet på noen fra før? Vi pleier å skille mellom bartrær og løvtrær. Forskjellen er at bartrærne har barnåler, sånn som på juletrærne. Løvtrærne har større, tynne blader. ULIKE TYPER TRÆR Vi har 19 treslag som man kaller for norske trær. Men det finnes selvsagt mange utenlandske sorter som er plantet frem. De aller vanligste trærne i Norge heter Gran, Furu og Bjørk. Disse finnes over hele landet. Gran og furu er bartre. Disse trærne beholder nålene sine om vinteren. Løvtre derimot, for eksempel Bjørk, som er Norges vanligste løvtre, mister bladene sine. Men det finnes hele 15 er løvtre. Disse er Bjørk, Osp, Rogn, Selje, Gråor, Svartor, Hegg, Hassel, Lønn, Eik, Ask, Bøk, Lind, Alm og Kristtorn. SORTER - Når det finnes forskjellige sorter av noe betyr det at det finnes forskjellige typer. GRANTRÆR - Trær med stikkerter og kongler som gran og furu. Bladene til bjørka kjennetegnes blant annet ved at de er spisse på tuppen og har sagtannet kant. FOTO: Wilde Natur, Wikimedia Commons LØVTRÆR - Trær som har flate, tynne blad. Bjørk er et løvtre.
5 VI UTFORSKER TRÆR For å skille tresortene kan man studere bladene til trærne. Osp er et løvtre med litt runde blader, mens Alm har sagtannet bladkant og skjevt bladfeste. Nå er det deres tur til å utforske litt. Bli enige om dere skal studere blader hentet fra skoleveien, eller om dere sammen skal gå ut i skolegården og samle blader til forskningen deres. Eller kanskje begge deler? Hvor mange tresorter klarer dere å finne? Lykke til! Til høyre: Frøet til bjørka har vinger for å kunne fly gjennom lufta og spre seg. Smart? AKTIVITET I KLASSEROMMET Det er lurt å lese faktaarket før dere går i gang med denne aktiviteten. Elevene skal ta med blader fra skoleveien eller skolegården som skal studeres på skolen. Disse kan studeres i lupen og elevene skal bruke Naturfagsentrets ark over løvtrær for å studere form osv. for å kunne fastslå tresorten. Ta med bladene inn i klasserommet. Bruk lupen til å studere bladene. Se på bladkartet. Hvilke tresorter har dere funnet? Bli enige om ulike måter dere kan kategorisere og sortere bladene på basert på bladets form osv. La elevene lage egne systemer for å skrive ned observasjonene sine. Bladene kan også legges til pressing, for så å legge kontaktpapir på og legge dette ved i utstillingen dersom dere velger å lage det. Evt. kan elevene tegne bladene og skrive ned de ulike kjennetegnene i skriveboka si. Man kan også male bak på bladene og trykke dem på papir for å lage en fargerik utstilling av bladenes kjennetegn. HJEMMELEKSE Illustrasjon: Morten Solheim Ta med det 3-5 ulike blader (eller flere) fra trær på skoleveien. Disse skal forskes på i klasserommet. Kanskje dere finner enda flere tresorter i skolegården eller andre steder i nærmiljøet? Ekstraoppgave: Å finne høyden på et tre (hentet fra naturfagssenteret.no) Metode for å måle høyde på et tre: 1) Gå et stykke unna treet du skal måle. Hold opp en liten pinne som akkurat dekker treet når du sikter på det. 2) Vri pinnen 90º slik at det ser ut som den ligger i flukt med bakken rett ut til siden for treet. Be en elev gå fra treet og rett ut til siden i samme retning som du har vippet pinnen. Eleven skal stoppe når du ser han/henne ved enden av pinnen. 3) Mål avstanden fra treet til eleven. Avstanden fra eleven til treet er like lang som høyden på treet.
KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Hjertesone og trafikksikkerhet KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerKONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:
1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerKONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:
3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerKONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerKONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
DetaljerKONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerBEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10
ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
DetaljerBygdatunet arena for læring
Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen
DetaljerÅrsplan Naturfag
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerLokal læreplan i naturfag for 1. trinn
Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet
DetaljerHumanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.
Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet
DetaljerKJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!
KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet klima er et digitalt undervisningsmateriell for elever på 4. 9. trinn, og det oppfyller blant annet kompetansemål i KRLE, samfunnsfag og naturfag. Undervisningsmateriellet
DetaljerKjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg
Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerGro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug
Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING Spire GRØNN GUL GAN Aschehoug Innhold Gro Wollebæk Mona Vilberg grønn Naturfag for småskoletrinnet Gro Wollebæk Gul SpireNaturfag for småskoletrinnet Her finner du ekstra kopieringsark
DetaljerEn historie til deg. Hva handler denne historien om? Historien er skrevet i 1963, men hvorfor er denne fortellingen like viktig i dag?
En historie til deg Nå skal du få høre ei lita historie som heter Kjerringa og musungen, skrevet av Alf Prøysen. Les/lytt til denne historien og svar på de to spørsmålene under. Hva handler denne historien
DetaljerUTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016
UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn
DetaljerHvorfor har snegler slim?
Hvorfor har snegler slim? Innlevert av 3B ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Kirsten Espe Assisterende veileder: Nina Simonsen Antall deltagere (elever):
DetaljerLæremål. Grunnleggende Ferdigheter
Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer
DetaljerRefleksjonsnotat november 2016
Refleksjonsnotat november 2016 Som du kanskje leste i forrige refleksjonsnotat jobber vi med et prosjekt, nemlig kart. I begynnelsen dreide det seg omtrent bare om hvor kaptein Sabeltann har gjemt skatten
DetaljerSkader på trær Frosttørke
Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor
DetaljerHalvårsplan NSM høst 1.trinn 2017
Halvårsplan NSM høst 1.trinn 2017 Uke Tema Kunnskapsløftet sier Mål med kapitlet Innhold i timene 34-36 Familier. Gutter og jenter. (samfunnsfag) - kunne samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar
DetaljerHULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11.
HULDRENE MAI 2016 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for dyr og planter i nærmiljøet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 18 02. 03. 04. 05. 06. Tur til Kjærrgarden
DetaljerVerden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon
Verden Introduksjon Processing Introduksjon Velkommen til verdensspillet! Her skal vi lage begynnelsen av et spill hvor man skal gjette hvilke verdensdeler som er hvor. Så kan du utvide oppgava til å heller
DetaljerLivet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
DetaljerHvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke
Hvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke Forord Vi er klasse 1C på Bekkestua barneskole. Vi er 24 glade barn i klassen, men blir snart
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerSlik bruker du
Slik bruker du www.trygghetsvandring.no SÅ BRA AT DU ØNSKER Å GJENNOMFØRE EN TRYGGHETSVANDRING! I dette dokumentet er det en oppskrift for hvordan du går frem for å gjennomføre en trygghetsvandring med
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerÅrsplan i naturfag 3.trinn
Årsplan i naturfag 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Læreverk: Nye Gaia (Gyldendal), Cumulus (Aschehoug) Nettressurs: http://podium.gyldendal.no/nyegaia/elev/overom-3 Timefordelingsplanen
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerVEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.
VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»
Austbø andelsbarnehage «A TASTE OF HONEY» KORT OM PROSJEKTET En dag fant vi et (heldigvis tomt) vepsebol. Er det her de plagsomme vepsene bor? Barnas naturlige nysgjerrighet ble vekket av vepsebolet og
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor brenner tre? Klasse: 5c Skole: Eiksmarka (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 22 Dato: 30.04.2009 Side 1 Vi i 5C på Eiksmarka skole synes det er
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.
Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14 Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER Det spirer undersøke og beskrive
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerVerden. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide
Verden Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide Kurs: Processing Tema: Tekstbasert Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Velkommen
DetaljerESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x
ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til
DetaljerHvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år?
Hvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år? Innlevert av 7C ved Voksen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Christian Ljosland Antall deltagere (elever): 6 Innlevert
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerProgrammering i barnehagen
Programmering i barnehagen Etter at du har lest teksten skal du skrive med stikkord: Hva handler programmering om? Hvilke erfaringer bør barna i barnehagen få med programmering? 1 En digital verden Av:
DetaljerUKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering
UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerStart et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.
Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan
DetaljerHvor i All Verden? Del 1. Introduksjon. Steg 1: Styr et helikopter. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Hvor i All Verden? Del 1 Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
Detaljer50 Bli med på -leken
Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerMax Håndvaskeskole. Håndhygiene
Max Håndvaskeskole Håndhygiene 2 Nå har jeg lært meg masse om å vaske hendene, så jeg tenkte jeg skulle dele det med deg. Jeg håper du kommer til å synes det er like gøy som jeg gjorde! Hei, jeg heter
DetaljerMål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.
Tema:Den levende skogen Spurvene OKTOBER 2015 Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Mandag Uke nr 41 (5-9.10) HØSTFERIE
DetaljerÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima
Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.
DetaljerTema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser
Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser 33-36 Skrive en tekst om enten Linnè, Darwin eller Fleming og fortelle litt om arbeidet deres. Fortelle om Carl von Linnè og hans arbeid
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerStore viktige oppdagelser s. 6-18
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerPeriodeplan for revene juni 2015.
Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerHøstemelding #12 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerDigital og/eller analog skoledag?
Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Læreverk: 2.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Cumulus 1, 2 og 3 + arbeidsbøker Mylder 2 + arbeidsbok Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,
DetaljerESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage
DetaljerVelkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
DetaljerFØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug
FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK 2019 2020 GAN Aschehoug HAUST Haustblad Mørkt når vi går heim Trekkfuglar på himmelen Refleks på! Bær i skogen Lue på! Sopp i skogen Frostrøyk frå munnen Frukt på trea
DetaljerUke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38
Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerPeriodeevaluering 2014
Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerJorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.
"Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.
DetaljerLes Komputer for alle på pc
NY SMART TJENESTE FOR PC OG NETTBRETT: Les Komputer for alle på pc Nå kan du lese Komputer for alle på både pc, nettbrett og mobiltelefon. Det er helt gratis, og du får selvfølgelig fortsatt det trykte
DetaljerEksempler på lekpregede læringsaktiviteter
Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske
DetaljerLIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006
LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om
DetaljerLÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom
LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom INNHOLD KJÆRE LÆRER... 3 DET MAGISKE KLASSEROMMET FRED... 4-8 UNDERVISNINGSOPPLEGG
DetaljerGeoGebraøvelser i geometri
GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...
Detaljer