Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42

Transkript

1 Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42 Uke 41 Ordenselever: Marte og Oscar, Sam og Theo Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 Basetid Basetid Basetid Basetid Basetid 09:00 Norsk/ matematikk M-prøve Karlsten leseprøve HPV vaksine KHV/ Mitt valg Engelsk 09:40 Pause 10:00 Matematikk/ Norsk Matematikk M-prøve Norsk 11:05 Mat/ Mat/ Mat/ Mat/ Storefri Storefri Storefri Storefri 12:00 A-plan/ Musikk Engelsk Samfunnsfag HPV vaksine Mat/ Storefri KRLE/Naturfag KHV/ Mitt valg 12:40 Pause Fysfos 13:00 A-plan/ Musikk Samfunnsfag KRLE/Naturfag Ferdig 13:15 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Uke 42 Ordenselever: Judy og Krisander, Linne og Martin A. Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 Basetid Basetid Basetid Basetid Basetid 09:00 Norsk/ Matematikk Norsk/ Matematikk Norsk/ Matematikk Kroppsøving ute Blikomøya Kunst og håndverk Piggåsen Engelsk 09:40 Pause 10:00 Norsk/ Norsk/ Norsk/ Norsk Matematikk Matematikk Matematikk 11:05 Mat/ storefri 12:00 Mitt valg A-plan Musikk Mat/ storefri Mat/ storefri Mat/ storefri Engelsk Samfunnsfag Kroppsøving ute Piggåsen Mat/ storefri Naturfag/ KRLE 12:40 Pause Samfunnsfag Fysfos 13:00 Mitt valg A plan Kunst og håndverk Naturfag/ KRLE Musikk Ferdig 13:15 Blikomøya 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00

2 Uke 41 Fag Mål Hjemmearbeid uke 41 Norsk Jeg har kjennskap til sjangertrekk ved intervju, nyhetsartikkel og reportasje Matte Jeg har kjennskap til hvorfor journalister må lytte aktivt. Jeg har kjennskap til hvordan å stille oppfølgingsspørsmål under et intervju Jeg skal ha kjennskap til divisjon med utdeling. Til onsdag: Skriv ned 2 typiske sjangertrekk ved intervju, nyhetsartikkel og reportasje. Gjør oppgave 9 på side 17 i heftet. Du skal gjenfortelle teksten eller gi spørsmålene dine til en annen på skolen. Til torsdag: Gjør oppgave i matematikkheftet. Engelsk Naturfag KRLE Samfunnsfag Jeg kjenner til bruken av adjektiv, adverb og sammentrekninger. -Jeg har kjennskap til hva en sopp er. -Jeg har kjennskap til hvordan ulike typer sopper lever -Jeg har kjennskap til hva en jøde tror på -Jeg har kjennskap til hvilke regler jødene har på kjøkkenet Engelsk 1 Les teksten på side 22 tre ganger. En gang leser du for en voksen. Øv på words to learn. Oversett og øv på ordene: other, how og could. Engelsk 2 Les teksten på side tre ganger. En gang leser du for en voksen. Øv på words to learn. Oversett og øv på ordene: other, how og could. Engelsk 3 Les teksten på side tre ganger. En gang leser du for en voksen. Øv på words to learn. Oversett og øv på ordene: other, how og could. Skriv fire setninger med verb hentet fra teksten. Oppgave 29 på side 34 i Gaia naturfag. Kroppsøving

3 Uke 42 Fag Mål Hjemmearbeid uke Norsk Jeg kjenner til skille mellom helsetninger Til onsdag: og leddsetninger Finn en nyhetsartikkel, reportasje eller et intervju. Jeg kjenner til reglene for Skriv ned hvilke sjangertrekk som gjør sammenskriving og særskriving den til en nyhetsartikkel, reportasje eller et intervju. Gjør oppgave 15 side 21 i heftet. Matte Engelsk Naturfag Jeg har kjennskap til ulike utregningsmetoder og buker den som er mest hensiktsmessig for meg. Jeg har kjennskap til hvordan jeg kan skrive et intervju.. Jeg har kjennskap til noen nyttige og skadelige sopper Til Fredag: Gjør tre oppgaver i matematikkheftet ditt. Engelsk 1 Les teksten på side 26 tre ganger. Velg tre adjektiv som beskriver Malala. Gjør oppgave 21 i My Workbook. Øv på words to learn. Engelsk 2 Les teksten på side tre ganger. Velg tre adjektiv som beskriver Malala. Gjør oppgave 21 i My Workbook. Øv på words to learn. Engelsk 3 Les teksten på side tre ganger. Velg tre adjektiv som beskriver Malala. Gjør oppgave 21 og 26 i My Workbook. Skriv blogginnlegget i OneNote. Lage forside som hører til tema Svare på første 5 fakta spørsmål KRLE Samfunnsfag Jeg har kjennskap til hva sabbat er, og andre viktige jødiske høytider Jeg har kjennskap til noen jødiske ritualer Lage forside som hører til tema Les om synagogen. Lag et tankekart med synagogen i midten. Kroppsøving Jeg kan planlegge og finne aktiviteter i ulike bevegelsesmiljøer som passer for den ferdigheten jeg ønsker å forbedre.

4 INFORMASJON TIL HJEMMET Håper alle har hatt en fin høstferie HPV- vaksinen torsdag De fleste har levert inn svarslippen, men mangler noen. Lever svarslipp til kontaktlærer snarest. I uke 41 kommer vi til å ha kartlegginger i matematikk og norsk. Husk leselekser i leseheftet hver dag. Nå går det mot høst og det vil bli mer regn. Husk å ha regntøy i skapet. Kontaktinformasjon: Runar Sandvik (runar.sandvik@fet.kommune.no) Guro Hauen Aks (guro.hauen.aks@fet.kommune.no)

5 I skogen LESEHEFTE UKE 41 og TRINN

6 Til elever og foresatte LESEHEFTET OG LESELEKSER 7. trinn har leselekse hver dag med mindre dere har fått en annen beskjed. Dere får lesehefter med korte tekster. Disse tekstene skal leses tre ganger høyt for en voksen hjemme. Dette kaller vi repetert lesing. Repetert lesing er en effektiv metode til å forbedre leseferdigheten både når det gjelder lesehastighet og leseforståelse. I tillegg til teksten dere skal lese, skal dere øve på å skrive noen ord riktig. Dette er ord som er hentet fra leseteksten. Det kan være ord som er høyfrekvente, altså ord vi møter ofte når vi leser, eller det kan være ord som er litt vanskelig å skrive riktig. Til de aller fleste leseleksene hører det også med å kunne forklare hva noen ord betyr. Dette er ord som det er viktig å forstå betydningen av for å ha utbytte av tekstens innhold. Ved å øve på å forklare ord og begreper øker dere ordforrådet deres, noe som igjen øker forståelse av lest tekst. Noen ganger står ordet forklart i teksten, andre ganger må dere kanskje spørre en voksen eller søke litt på nettet eller i en ordbok for å finne ut hva ordet betyr. Teksten dere skal lese er merket med dato. Når du har lest teksten tre ganger, øvd på å skrive øveordene riktig og har forklart hva ordene / begrepene betyr sammen med en voksen, skal den voksne signere. Det kan i tillegg være lurt å snakke litt om innholdet i tekstene dere leser. Som regel vil tekstene handle om noe av det vi jobber med på skolen i for eksempel temafagene (samfunnsfag, naturfag, krle), kunst og håndverk eller norsk. Vi sjekker leseleksa hver dag. God lesing!

7 LESELEKSE MANDAG 08. OKTOBER Vi deler skogen inn i to hovedtyper: løvskog og barskog. I løvskogen finner vi mest trær med myke blader som faller av om høsten. I barskogen er bartrær vanligst. De har spisse, stikkende blader som vi kaller barnåler. Gran og furu er de vanligste bartrærne i barskogene våre. Mye av skogen i Norge er blandingsskog. I blandingsskogen vokser det både bartrær og løvtrær. Om høsten er det lett å se forskjell på bartrær og løvtrær. Bladene på løvtrærne får fine gule og røde høstfarger, mens bartrærne holder seg grønne. Hovedtyper barskog bartrær ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Blandingsskog Signatur for lest:

8 LESELEKSE TIRSDAG 09. OKTOBER I skogen er jeg fri og der går jeg turer. På koller og i li jeg hører det durer fra bekker og elver så fint at jeg skjelver, og slik vil det alltid bli, i skogen er jeg fri. I tjernet er det godt, jeg liker å svømme. På myra er det flott, jeg går som i drømme. Og vinden den bruser, i trærne det suser og slik vil det alltid bli, i skogen er jeg fri. Tjernet svømme drømme ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: tjern Signatur for lest:

9 LESELEKSE ONSDAG 10. OKTOBER Selv om bartrærne holder seg grønne også om vinteren, mister de mange av barnålene sine hver høst. Det er de eldste barnålene som faller av. Barnålene til gran kan sitte på i nesten ti år, mens furua beholder nålene sine i bare tre-fire år. Har du studert granbar noen gang? Da har du sikker oppdaget at barnålene sitter tett i tett på greinene. Det blir mørkt og skyggefullt på bakken under grantrærne. I granskogen er det ikke mange planter som trives. Men bregner og moser klarer seg godt. Det gjør også marimjelle i granskogen. Noen steder er det så mye blåbærlyng at skogen kalles for blåbærgranskog. Gauksyre Marimjelle Barnåler bregner blåbærlyng ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Blåbærgranskog Signatur for lest:

10 LESELEKSE TORSDAG 11. SEPTEMBER Grantrær blomster ikke like kraftig hvert år. Flere år på rad kan de ha få blomster, men så kommer et år med veldig mange blomster. Da sier vi at grana har frøår. Vanligvis får alle grantrærne i skogen frøår samtidig. Da kan du se de røde hunnblomstene i grantoppene. Hannblomstene er mindre og sitter lengre inne på greinskuddene. På varme soldager åpner grana blomstene sine. Samtidig fyker pollen fra hannblomstene gjennom lufta. Det legger seg pollen overalt. Noe av pollenet havner også der det skal, nemlig på arret til hunnblomstene. Da blir de pollinert. Utover sommeren vokser blomstene og blir til kongler. Inne i konglene ligger det frø. Når konglene er modne, åpner de seg, og granfrøene faller ut. De virvler av sted med vinden. Noen av frøene vokser opp til nye grantrær. Hvis grana får skader i barken, skiller den ut en gul, seig væske som vi kaller kvae. Sommeren modne inne ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Frøår kvae Signatur for lest:

11 LESELEKSE MANDAG 15. SEPTEMBER Mosene har ikke røtter som andre planter. I stedet fester de seg til bakken med noen tråder. Trådene kan ikke hente opp vann og næring slik som en rot. Derfor må mosene ta dette opp gjennom bladene. Mosene har ikke blomster og danner ikke frø. De formerer seg med sporer. Sporehusene sitter i toppen av moseplanten. Synes du alle moser ligner hverandre? Neste gang du er i skogen, bør du studere mosene nærmere. Da vil du oppdage at hver mosetype har sitt særpreg. Mange av mosene har spesielle navn. Botanikerne hadde det sikkert morsomt da de fant på navnene. Hverandre danner mosetype Signatur for lest:

12 LESELEKSE TIRSDAG 16. OKTOBER Har du moen gang gått på en myr? Føttene synker ned i et tykt teppe av torvmose. Selv om det er tørt ellers i naturen, kan du bli våt på beina hvis du går over en myr. Torvmosen holder ikke like godt på vannet som en svamp. Torvmose vokser i høyden, og de delene som blir liggende nederst, dør. Nede i myra råtner mosen veldig langsomt. Slik går det også med alt som ligger nede i myra. I Danmark er det funnet nesten tusen lik i slike torvmyrer. Likene har ligget der helt fra jernalderen, og de har holdt seg utrolig godt. «Trollundmannen» ble funnet på Jylland i Han er så godt bevart at det er mulig å se hvordan han så ut og hva han hadde på seg da han døde. Torvmose føtter godt Signatur for lest:

13 LESELEKSE ONSDAG 17. OKTOBER Har du tenkt på alt som finnes under føttene dine når du går på tur i skogen? Noen planter og mange dyr lever nesten hele livet sitt der nede i mørket under bakken. Slik er det med soppene også. Nede i jorda ligger et helt nett av tynne sopptråder. Disse sopptrådene kaller vi hyfer. Hatten vi ser over bakken, inneholder soppens sporer. Sporene kan vokse opp til nye sopper. De fleste hattsopper vi ser ute i skogen, lever sammen med et levende tre. Soppen hjelper treet med å suge opp vann og mineraler fra jorda. Selv trenger soppen sukker for å vokse. Dette sukkeret får den fra treet. Dette er et godt samarbeid som begge har nytte av. Vi kaller det for symbiose. Det er gresk og betyr samliv. Samarbeid symbiose tynne ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Symbiose hyfer Signatur for lest:

14 LESELEKSE TORSDAG 18. OKTOBER Ikke alle sopper er like nyttige for treet eller planten som den lever sammen med. Noen ganger kan soppen til og med gjøre treet sykt, slik at det dør. En organisme som bare tar og ikke gir noe tilbake kaller vi for snylter eller parasitt. Elevene fra Tirillbakken skole har funnet sopp i skogen. Læreren holder opp en rød sopp med hvite prikker. Han forteller at den består av en hatt og en stilk. «Denne her har også en ring på stilken og en slire nederst,» sier han. Så peker han på undersiden av hatten og forklarer: «Her lager soppen tusenvis av små sporer. De kan spres med vinden og bli til nye sopper.» Hvite forteller treet ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Parasitt sporer Signatur for lest: