De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger

Transkript

1 Nye roller i spesialistutdanningen De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nina Langeland, Universitetet i Bergen Frode Vartdal, Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord, Universitetet i Tromsø Stig A. Slørdahl, NTNU Dekanmøtet

2 En lang historie St.meld 24 (96-97) Felles brev fra dekanene 1999 Nasjonalt råd pilotprosjekter Alle helseministre siste 10 år Innspill presentert for Presidenten i Legeforeningen Helseministeren Adm. direktørene RHF 2

3 Innspill fra dagens dekaner Universitetene ønsker å videreutvikle spesialistutdanningen Kvalitet Effektivitet Samfunnets behov for helsetjenester Universitetene kan bidra Kvalitetssystemer Begrepsapparat Pedagogiske verktøy Garantist for en forskningsbasert utdanning Jmf. spesialistutdanningen i odontologi Samarbeid med helseforetak, kommunehelsetjeneste og Legeforeningen 3

4 Kontinuerlig kompetanseutvikling Livslang læring Legeutdanning som et helhetlig løp Bygge opp utdanningen fra ett nivå til neste Klare læringsmål Forskningsbasert spesialistutdanning Internasjonal kontekst 4

5 Utdanning som ett hele Nåværende situasjon: Grunnutdannelsen universitetenes ansvar Turnustiden SAFH autorisasjonskontorets ansvar Spesialistutdanningen legeforeningen delegert ansvar/ H.dir. Elementer må kunne flyttes som resultat av at faget endrer seg 5

6 6

7 Ny turnusordning veien videre Begynne direkte på en spesialistutdanning Læringsmålene inkorporeres i spesialistutdanningene inklusiv praksis i kommunehelsetjenesten for sykehusspesialiteter og motsatt Vil gi langt større fleksibilitet Mindre flaskehalser Mer i tråd med det som skjer internasjonalt 7

8 Vitenskapelig kompetanse/ endringer Spesialister med grunnleggende vitenskapelig kompetanse Anvendelse av slik kompetanse gjennom hele utdanningsløpet Flere med dobbeltkompetanse Prioritere forskningsbakgrunn ved universitetssykehusene Færre arbeidstimer dvs mindre pasientkontakt Kompenseres klarere struktur, tydeligere kompetansemål, prosedyretrening, bedre tilbakemeldinger, mer læring per pasientkontakt Simulatortrening, modeller, simulanter Økt kvalitet på praksisveiledere 8

9 Organisering og struktur Antall kandidater (studieplasser) basert på behov oppdragsdokument Overordnet ansvar hos HOD Samarbeidsprosjekt Utdanningene følge overordnet nasjonal plan Regional gjennomføring for de store spesialitetene Nasjonalt råd Hver spesialitet et nasjonalt programråd Spesialistutdanningen defineres ut i fra en studieplan 9

10 10

11 Innhold Grunnutdanningen grunnleggende kompetanse Første året i spesialistutdanningen felles basiskompetanse som kommunikasjon, akuttmedisin og forbedringskunnskap Individuell utdanningsplan for teori og ferdigheter Godt samarbeid mellom HF og kommuner nødvendig Fleksibilitet Læringsmål evalueres underveis Avsluttende spesialisteksamen Resertifisering 11

12 Stillingsstruktur og finansiering Tilsetting i spesialist- eller kommunehelsetjenesten koblet mot opp studieløp ved universitetet Vurdere utdanningsstillinger som er tidsbegrenset som ph.d./postdok dvs Finansiering via et oppdrag fra HOD til fakultetene jmf odontologi 12

13 Konklusjon Best mulig kvalitet på spesialistutdanningen av leger Svarer på samfunnets behov Helhetlig løp fra grunnutdanning til ferdig spesialist Universitetenes rammeverk for kvalitetssikring Forskningsbasert utdanningsløp Høy pedagogisk kvalitet Universitetene gis et koordinerende ansvar med tydelig krav til samarbeid med helseforetakene, kommunehelsetjenesten og Legeforeningen 13

14 14