Landskapskartlegging i Norge

Transkript

1 Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging

2 Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende behov for detaljert informasjon om landskap i planlegging og forvaltning Landskap har i dag lite gjennomslag i beslutningsprosessene Hitra Snåsa Flora Landskapskartlegging er ressurskrevende Hvordan hjelpe kommunene? Vi trenger mer systematisk kunnskap om det mangfoldet vi har i norsk landskap for å vite hva som er Sjeldent/unikt Vanlig/representativt Brønnøy

3 Landskapskartlegging Landskapskonvensjonen, artikkel 6c: «Hver part forplikter seg til ( ): å kartlegge sine egne landskap over hele sitt territorium å analysere landskapenes karakter og hvilke krefter og trusler som fører til at de endrer seg ( )» Naturlandskap Kulturlandskap Landskapskonvensjonen skiller mellom landskapskartlegging og landskapsanalyse Byer og tettsteder

4 Landskapskartlegging Landskapstypekartlegging Kartlegging med sikte på systematisk beskrivelse av variasjon i landskap (fase 1) Landskapsanalyse Analyse av utvalgte egenskaper ved landskapet vurdert i forhold til et klart definert formål/bruksområde (fase 2 og 3) 1 Kartlegge, beskrive 2 3 Fastlegge landskapskarakter Verdivurdering Forvaltning, planlegging og konsekvensutredning

5 Naturmangfoldloven (2009) [ ] naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold [ ] Landskapsmessig mangfold Mangfoldet i landskapstyper, det vil si landskap med egne særtrekk Landskapstype Ensartet type landskap med hensyn til landform og landskapets innhold av elementer og egenskaper

6 Landskapstypeinndeling for Norge Del av kartleggingssystemet «Naturtyper i Norge» Videreføring av «Nasjonalt referansesystem for landskap» Videreutvikling og praktisk utprøving i Nordland fylke Ønske om videreføring for hele Norge fra 2013 Naturlandskap Kulturlandskap Byer og tettsteder Alle foto: Trond Simensen

7 Hvilket landskap kartlegger vi? Landskapskonvensjonens landskapsdefinisjon Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Tolkning som grunnlag for ny landskapstypeinndeling for Norge slik folk flest oppfatter det vi søker etter generelle trekk i variasjonen i landskapenes egenskaper slik folk flest oppfatter det vi søker etter egenskaper som observerbare på en relevant skala naturlige og menneskelige faktorer som er observerbare skal sammen legges til grunn for landskapstypeinndelingen Utelukker kulturelle referanser og immaterielle egenskaper - dette må fanges opp ved identifisering av landskapskarakter og -verdi

8 Hovedtyper landskap (på land) Innland Kyst Kystslettelandskap Strandflaten, Tjøtta, Nordland Ås- og fjellkyst Sted Fjordlandskap Sør-Skjomen, Nordland Innlandsslettelandskap (Gjerdrum, Akershus) Ås- og fjellandskap Volda, Møre og Romsdal Dallandskap Grong, Nord-Trøndelag Alle foto: Trond Simensen 8

9 Landskapstyper Landskapstyper på to nivåer: 1. Hovedtyper - landskap Hovedtyper av landskap basert på landform Tilrettelagt for kartlegging i 1: Grunntyper - landskap Landform og landskapets innhold av elementer og egenskaper Tilrettelagt for kartlegging i 1:

10 Grunntyper - landskap Landform og landskapets innhold av elementer og egenskaper Mosjøen. Foto: Trond Simensen 10

11 Inndeling i landskapstyper 1. Systematisk innhenting av kunnskap om variasjon i landskapet i Nordland 258 observasjonsenheter inntil 5 5 km 279 landskapsvariabler registreres for hver observasjonsenhet Kartdata, flybildetolkning, feltarbeid 2. Statistisk bearbeiding av datamaterialet med sikte på å finne mønstre og sammenhenger i hvordan landskapets innhold og egenskaper varierer sammen og hver for seg 3. På grunnlag av disse analysene å utarbeide en landskapstypeinndeling som så fullstendig som mulig beskriver landskapsvariasjonen og som er egnet til kartlegging i målestokk i 1:

12 Variasjon i landskapet Inndeling basert på variasjon langs ti «gradienter» i landskapet: 1. Relieff (slette, åpent/nedskåret, kupert/småkupert) 2. Tindelandskapspreg (forekomst/fravær) 3. Brepreg (forekomst/fravær) 4. Skjærgårdspreg (forekomst av øyer og skjærgård) 5. Borealt/alpint (over/under skoggrensen) 6. Innsjøpreg (mye/lite store ferskvann) 7. Myrpreg (mye/lite) 8. Bebyggelsesgrad (fem trinn fra by til «urørt») 9. Jordbrukspreg (tre trinn) 10. Hevdintensitetspreg (intensivt/ekstensivt) Annen variasjon i landskapsegenskaper dekkes av beskrivelsessystemet Brepreg Jordbrukspreg Byer og tettsteder

13 Prinsipp for inndeling i landskapstyper Ås- og fjellandskap Dallandskap Fjordlandskap Rognan, Nordland Foto: Trond Simensen

14 N50 kart for testfelt ROGNAN Tykk fiolett strek: dal/fjordavgrensing

15 Relieff åpent/nedskåret kupert/småkupert

16 Tindelandskapspreg Forekommer ikke Brepreg Forekommer ikke Skjærgårdspreg Forekommer ikke Borealt/alpint Under tregrensen

17 Innsjøpreg Lite/sterkt Vann 0.75

18 Myrpreg Lite/sterkt Myr 0.25

19 Bebyggelsesgrad 1. Ingen 2. Lav 3. Middels 4. Høy (tettsted og svært tettbygd hyttefelt) 5. Svært høy (by) Bebyggel sesindeks

20 Jordbrukspreg 1. Ubetydelig 2. Moderat (jordbrukspåvirket) 3. Høyt (jordbrukspreget) Hevdintensitet 1. Intensiv 2. Ekstensiv Dyrka mark tre klasser , og 0.5-1

21 Identifisering av landskapstype Fullt (beskrivende) navn: Nedskåret fjordlandskap med lite myr- og innsjøpreg, konsentrert tettbebyggelse og ubetydelig jordbrukspreg Kortnavn: Tettbygd nedskåret fjordlandskap (Det må arbeides mer med navnsetting)

22 Nedskåret fjordlandskap med lite myr- og innsjøpreg, konsentrert tettbebyggelse og ubetydelig jordbrukspreg Tettbygd nedskåret fjordlandskap Avgrensin g av arealenhe ter Nedskåret dallandskap med lite myr- og innsjøpreg, middels bebygd med sterkt jordbrukspreg: Jordbrukspreget nedskåret dallandskap

23 ordbrukspreget nedskåret dallandskap Tettbygd nedskåret fjordlandskap

24 Bruk Gjør det mulig å ta i bruk begrepet landskapsmessig mangfold Gir mulighet til å identifisere (og dokumentere): Sjeldne/unike landskap Representative landskap Sterk eller svak utgave Verktøy for å overvåke og beskrive tilstand og overvåke landskapsendringer Kunnskapsgrunnlag for landskapsanalyser

25 Flere bruksområder Kunnskapsgrunnlag for: Identifisering av landskapskarakter Verdivurderinger Sårbarhetsvurderinger Konsekvensutredninger Egnethetsvurderinger Indikasjon på viktig naturmangfold Kunnskapsgrunnlag for kulturhistoriske analyser Enheter for vurdering av inngrepsstatus (villmark) Kartlegging av friluftsinteresser Kommunal arealplanlegging Strategisk arealplanlegging/store infrastrukturtiltak Overvåkning av tilstand og landskapsendringer 25

26 Database for kunnskap om landskap Åpner for å lage en nasjonal database med kunnskap om landskap Vil kunne bidra bidra til å oppfylle sentrale mål i Den europeiske landskapskonvenjsonen Artikkel 5c Medvirkning Artikkel 6a Bevisstgjøring Artikkel 6b Opplæring og utdanning Artikkel 6 c Kartlegging og vurdering Kvitsanden, Røros - Foto: Trond Simensen 26