Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?"

Alexandra Andreassen
8 år siden
Visninger:

1 Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning

2 Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk? Noen sentrale begreper Forhandlingene Hva skjer nå? Nøkkelaktører Hva er mulig å få til? Konklusjoner

3 Hvorfor er klima geopolitikk? Geopolitikk Suverene stater Maktbalanse Allmenningens tragedie Ansvar og konsekvenser er ulikt fordelt FN systemet

4 Noen sentrale begreper UNFCCC Klimakonvensjonen IPCC FNs klimapenel, 5. hovedrapport kom i år COP - Klimaforhandlinger Anneks-1 og ikke-anneks-1 land Utslippsreduksjoner (mitigation) og tilpasning (adaptation) Historisk ansvar

5 Forhandlingene Rio de Janeiro 1992 Klimakonvensjonen, rike land må gå foran med utslippsreduksjon Kyoto 1997 Kyotoprotokollen, fordeler ansvar Montrealprotokollen 1987 Bali 2007 To spor: Kyoto og ny avtale København 2009 Ingen ny avtale Doha 2012 Kyoto 2 (Warszawa 2013, Lima 2014) Paris 2015 Ny avtale som skal gjelde fra 2020

6 Hva skjer nå? CICEP Strategic challenges in international climate and energy policy UN Climate Summit 2014 i New York 23. september COP i Lima i desember 2014 COP i Paris i desember 2015 Ny runde med IPCC?

7 Nøkkelaktører USA CICEP Strategic challenges in international climate and energy policy Verdens nest høyeste utslipp Ikke ratifisert Kyotoprotokollen Kullavhengig Har redusert utslippene som følge av skifergass Kommer ikke til å delta i noen ny avtale med mindre ikke-anneks-1 land også får forpliktelser

8 Kina Verdens høyeste utslipp Avhengig av fossil energi Store forurensningsproblemer Høyest investeringer i fornybar energi i verden Vil beholde delingen mellom u-land og i-land i UNFCCC

9 EU Tredje høyest utslipp i verden 28 medlemsland politikken Kvotehandelssystem (EU ETS) Forslag til ny klimapolitikk er lagt fram, skal behandles i oktober

10 India Verdens fjerde høyeste utslipp Lave utslipp per capita 400 millioner mennesker uten tilgang til moderne energitjenester Vil at anneks-1 landene skal ta sitt historiske ansvar for klimagassutslipp

11 Japan Få egne energikilder Høy energieffektivitet Stort press på kjernekraft etter Fukushima-ulykken Kommuniserte i forkant av COP i 2013 at de ikke vil være i stand til å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser

12 Russland CICEP Strategic challenges in international climate and energy policy Verdens femte høyeste utslipp Storeksportør av olje og gass Reduserte sine utslipp etter Sovjetunionens oppløsning Avviser historisk ansvar Er bare villig til å bli med på en ny avtale hvis alle land med store utslipp har forpliktelser

13 Brasil To tredjedeler av utslippene kom fra avskoging Reduserte avskogingen med 75% mellom 2004 og 2012 Amazonas er verdens største karbonlager Utslippene fra energi øker Insisterer på historisk ansvar

14 Ymse grupperinger i forhandlingene G77 + Kina BASIC: Kina, India, Brasil og Sør-Afrika AOSIS: Alliance of small island states SIDS: Small island developing states LDC: Least developed countries Land-locked developing countries Umbrella group: anneks-1 utenfor EU Like-minded group

15 Sometimes, even if I stand in the middle of the room, no one acknowledges me

16 Hva er mulig å få til? Minste felles multiplum Ulike typer avtaler multilaterale, regionale, bilaterale «Nedenfra og opp»-avtale der hvert land har egne mål (NAMAs) Sektoravtaler (shipping, flytransport) Sammenbinding av kvotesystemer (EU, California, Kina) Klubber CICEP Strategic challenges in international climate and energy policy Ikke-statlige aktører, finans

17 Konklusjoner CICEP Strategic challenges in international climate and energy policy Klimaforhandlingene som agendasetter Kina og USA er forsiktig på vei i riktig retning, men de er likevel hindre for en bindende avtale Nasjonal politikk blir viktigere Maktbalanse og ressurser Summen av mange bekker små

Like dokumenter

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten