OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER?

Transkript

1 NASJONAL BOLIGUNDERSØKELSE 2015: REGJERINGENS SKATTEFRADRAGSORDNING FOR ENERGIEFFEKTIVISERING AV BOLIG OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I PERIODEN SEPTEMBER PERSONER OVER 18 ÅR BLE SPURT VIA YOUGOV S WEBPANEL 1

2 NORDMENN VIL GJØRE BOLIGEN MER ENERGI- OG KLIMAVENNLIG Regjeringen har en gyllen anledning til å støtte norske boligeiere som er klare for å ta bevisste klimavalg. Men da må regjeringens varslede skattefradragsordning for ENØK-tiltak inneholde brede tiltak som oppleves som relevante for folk flest, ikke minst når det gjelder vinduer og etterisolering av yttervegger. Statsminister Erna Solberg varslet 8. september i år at regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 vil innføre et ubyråkratisk skattefradrag for ENØK-tiltak i hjemmet i tråd med regjeringsplattformen. Dette er en svært gledelig nyhet. Byggmakker står klar til å formidle energiråd, håndverkere og ENØK-varer til kundene så snart denne ordningen er på plass. En forutsetning for at en slik skattefradragsordning likevel skal lykkes er at den fra dag én er så bred at den oppfattes som relevant for norske boligeiere som vil ta energi- og klimavennlige valg. Det innebærer at de tiltak som Enova i dag gir støtte til må utvides. Passive tiltak som å bytte til nye energivennlige vinduer, etterisolering av yttervegg, skifte av dører og isolering av tak og loft må omfattes av den nye skattefradragsordningen. I tillegg er det helt avgjørende at regjeringen iverksetter en storstilt kommunikasjonskampanje for å gjøre ordningen kjent blant norske boligeiere. I Byggmakker har vi for andre år på rad gjort en befolkningsundersøkelse blant norske boligeiere som gir god bakgrunnsinformasjon om energieffektivisering av norske boliger. Undersøkelsen gir også en klar pekepinn på hva norske boligeiere vil oppleve som brede og relevante støtteordninger for en eventuell skattefradragsordning. Noen av hovedfunnene i undersøkelsen er at: Hver femte boligeier mener det er behov for å etterisolere deres bolig. Fire av ti boligeiere vet ikke når fasaden på deres bolig ble etterisolert. Hele 23 prosent oppgir at fasaden ble etterisolert på 1970-tallet eller tidligere. 34 prosent av landets boligeiere mener de har 2

3 størst behov for å skifte ut vinduer i boligene sine. To av tre norske boligeiere kjenner ikke til de statlige støtteordningene for ENØK-tiltak i egen bolig. Og hver femte boligeiere vet ikke hvor de skal søke informasjon hvis de skulle energieffektivisere sin egen bolig. Over halvparten (52 prosent i 2015) svarer tydelig at det vil være mer aktuelt å gjennomføre energieffektiviserende tiltak dersom slike tiltak blir fradragsberettiget. Norske boligeiere opplever at de to største gevinstene ved å energieffektivisere egen bolig er bedre inneklima/komfort (73 prosent) og lavere strøm- og energiregning (66 prosent). effektivisering. En bredt anlagt skattefradragsordning for ENØK-tiltak i norske hjem kan effektivt bidra til å løse disse utfordringene. I Byggmakker håper vi vår undersøkelsen kan være et nyttig innspill i arbeidet som skal iverksettes for å implementere det som forhåpentlig kan bli en suksessfylt ordning. Vår undersøkelse viser at norske boligeiere ønsker å ta klimavennlig valg, hvis det legges til rette for det. Det er nå Stortingets ansvar at det skjer. Globale klimaendringer har revitalisert behovet for å oppgradere spesielt eldre boliger for å stå bedre rustet mot ekstremvær i Norge. Og det er fortsatt slik at det er i eksisterende boliger man har det største potensialet for energi- Knut Strand Jacobsen Administrerende direktør Byggmakker Handel AS 3

4 BAKGRUNNSVARIABLER FOR UNDERSØKELSEN: KJØNN Mann 50 % 51 % Kvinne 50 % 49 % ALDERSGRUPPER år 27 % 32 % år 31 % 39 % år 41 % 29 % REGION Oslo/Akershus 11 % 24 % Rest Østland 22 % 18 % Sørlandet 22 % 14 % Vestlandet 21 % 26 % Trøndelag/Nord-Norge 24 % 18 % 4

5 NÆRMERE OM UNDERSØKELSEN: SPØRSMÅL 1 I HVILKEN GRAD MENER DU DET ER BEHOV FOR ETTERISOLERING AV DIN BOLIG? I svært liten grad 35 % 34 % 2 17 % 17 % 3 18 % 17 % 4 13 % 13 % 5 I svært stor grad 10 % 8 % Vet ikke 7 % 11 % Hver femte boligeier i Norge (21 prosent) mener deres bolig i stor eller svært stor grad har behov for etterisolering. Andelen er marginalt lavere enn i fjor (23 prosent), men dette kan like gjerne skyldes statistiske tilfeldigheter, og avviket er innenfor feilmarginen. SPØRSMÅL 2 VET DU NÅR FASADEN PÅ DIN BOLIG SIST BLE ETTERISOLERT? 2015 Ja, før % Ja, på 1970-tallet 6 % Ja, på 1980-tallet 11 % Ja, på 1990-tallet 11 % Ja, på 2000-tallet 26 % Vet ikke 41 % 4 av 10 boligeiere aner ikke om boligen deres noensinne er etterisolert. Hele 23 prosent oppgir at fasaden ble etterisolert på 1970-tallet eller tidligere. Spørsmålet ble ikke stilt i SPØRSMÅL 2: Ja, før 1970 Vet ikke 41% 6% 6% Ja, på 1970-tallet 11% Ja, på 1980-tallet Ja, på 2000-tallet 26% 11% Ja, på 1990-tallet 5

6 SPØRSMÅL 3 HVOR MENER DU DET ER STØRST BEHOV FOR ETTERISOLERING I DIN BOLIG? FLERE SVAR MULIG Tak 20 % 14 % Loft 25 % 15 % Vinduer 50 % 34 % Dører 22 % 14 % Vegger (innvendig/utvendig isolasjon) 43 % 24 % Andre steder, vennligst spesifiser 6 % 8 % Vet ikke 9 % 34 % 34 prosent av landets boligeiere mener de har størst behov for å skifte ut vinduene i boligen sin, samme trend som i fjor, men andelen er likevel betydelig lavere i år enn i fjor (50 prosent). Den milde vinteren kan være noe av årsaken til nedgangen. Den videre rangeringen over hvor etterisoleringsbehovet er størst er som følger: Vegger (24 prosent), loft (15 prosent), dører og tak (14 prosent). Det er også en betydelig andel som «ikke vet» hvor behovet for etterisolering er størst (34 prosent). Andelen er betydelig høyere enn i fjor (9 prosent). SPØRSMÅL 4 VURDERER DU Å SETTE I GANG ETTERISOLERENDE TILTAK FØR VINTEREN? Ja 16 % 8 % Nei 72 % 84 % Vet ikke 12 % 8 % 8 prosent av norske boligeierne vurderer å sette i gang etterisolerende tiltak før vinteren. Dette er en signifikant nedgang på 8 prosent fra fjorårets undersøkelse. Hvorvidt dette skyldes at mange boligeiere faktisk gjennomførte etterisolerende tiltak i fjor, eller hvorvidt den milde vinteren har ført til at folks tilbøyelighet til å sette i gang slike tiltak er redusert, er uvisst. Andelen som vurderer slike tiltak før vinteren er høyest i hovedstadsområdet (12 prosent). SPØRSMÅL 4: 2015 TALL Nei 84% 8% 8% Ja Vet ikke 6

7 SPØRSMÅL 5 KJENNER DU TIL STATLIGE STØTTEORDNINGER FOR ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I EGEN BOLIG? Ja 28 % 25 % Nei 72 % 67 % Vet ikke 8 % Offentlige myndigheter har brukt betydelige ressurser de senere år for å orientere om de ulike støtteordningene som finnes for energieffektiviserende tiltak i norske boliger. Likevel er det kun 1 av 4 som kjenner til slike tiltak, omtrent samme andel som i fjor (28 prosent). Betydelig flere menn (30 prosent) enn kvinner (21 prosent) kjenner til slike statlige støtteordninger, samme trend som i fjor. Kjennskap til slike ordninger øker proporsjonalt med alderen. Lavest andel finner vi i aldersgruppen år (20 prosent). Høyest kjennskap finner vi i aldersgruppen over 55 år (29 prosent). Det foreligger også betydelige regionale forskjeller. Høyest andel finner vi i Oslo/Akershus (33 prosent). Lavest andel på Vestlandet med 21 prosent. SPØRSMÅL 6 TILBYR DIN KOMMUNE STØTTEORDNINGER FOR ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I DIN BOLIG? Ja 6 % 8 % Nei 12 % 13 % Vet ikke 82 % 79 % Hele 8 av 10 boligeiere vet ikke om kommunen de bor i, tilbyr støtteordninger for energieffektiviserende tiltak for boliger. Dette er omtrent samme andel som i fjor. Andelen som ikke vet er høyest blant kvinner (83 prosent) og de yngste mellom år (83 prosent). Det er også betydelige regionale forskjeller. Andelen som ikke kjenner til kommunale støtteordninger er lavest blant boligeiere i hovedstadsområdet (71 prosent), og høyest på Sørlandet (87 prosent). SPØRSMÅL 7 HAR DU UTFØRT ETTERISOLERENDE TILTAK I DIN BOLIG DET SISTE ÅRET? 2015 Ja 11 % Nei 83 % Vet ikke 6 % 11 prosent av norske boligeiere har utført etterisolerende tiltak i boligen det siste året. Dette kan også forklare nedgangen i andelen som vurderer slike tiltak før den kommende vinteren, sammenliknet med tilsvarende funn fra fjorårets undersøkelse. Andelen er likevel noe lavere enn de som ville vurdere å utføre slike tiltak på samme tid i fjor. 7

8 SPØRSMÅL 8 HVIS DU SKULLE ENERGIEFFEKTIVISERE BOLIGEN DIN, HVOR VIL DU SØKE INFORMASJON OM AKTUELLE TILTAK? FLERE SVAR MULIG Byggevarehandel 20 % Hos en håndverker 27 % Venner og familie 17 % Enovas sine hjemmesider 31 % Kommunens servicetorg 14 % Forbrukerombudets hjemmesider 11 % Søkemotorer på nett 38 % Annonser på aviser 2 % Andre steder 3 % Vet ikke 22 % De fleste ville søkt informasjon om energieffektiviseringstiltak gjennom søkemotorer på internett (38 prosent). Den videre rangeringen er som følger: Enova sine hjemmsider (31 prosent), hos håndverker (27 prosent), via byggevarehandelen (20 prosent), venner og familie (17 prosent), kommunens servicetorg (14 prosent), forbrukerombudets hjemmesider (11 prosent) og annonser i aviser (2 prosent). Hver 5. boligeier vet likevel ikke hvor de skal søke informasjon. SPØRSMÅL 9 VIL DET VÆRE MER ELLER MINDRE AKTUELT Å GJENNOMFØRE ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I HJEMMET DERSOM UTGIFTENE TIL SLIKE TILTAK BLIR FRADRAGSBERETTIGET PÅ SELVANGIVELSEN? Mer aktuelt 59 % 52 % Mindre aktuelt 4 % 4 % Ingen endring 19 % 22 % Vet ikke 18 % 22 % Over halvparten (52 prosent i 2015) svarer tydelig at det vil være mer aktuelt å gjennomføre energieffektiviserende tiltak dersom slike tiltak blir fradragsberettiget. Andelen er likevel noe lavere enn da tilsvarende spørsmål ble stilt i fjor (59 prosent). Andelen kan forventes å være noe høyere, siden «vet ikke» kategorien er relativt høy (22 prosent). Noen flere menn (56 prosent) enn kvinner (48 prosent) vurderer dette som aktuelt. Det er også flere i de to eldste aldersgruppene (56 prosent) enn blant de yngste mellom år (44 prosent) som vurderer slike tiltak aktuelt dersom disse blir fradragsberettiget. 8

9 SPØRSMÅL 10 NEDENFOR FØLGER EN LISTE OVER ENØK-TILTAK SOM FORESLÅS FRADRAGSBERETTIGET. HVILKE AV TILTAKENE MENER DU VIL VÆRE MEST AKTUELT FOR DIN BOLIG? FLERE SVAR MULIG Isolering av tak 20 % 19 % Isolering av loft 25 % 19 % Isolering av gulv 19 % 16 % Isolering av yttervegg 30 % Isolering av etasjeskiller 12 % 9 % Skifte av vinduer 42 % 37 % Skifte av dører 24 % 22 % Varmegjenvinning av gråvann 8 % 6 % Energieffektive belysningskilder i fellesarealer 9 % 9 % Lysstyringssystem i fellesarealer 8 % 7 % Styringssystem til varmesystem 8 % 6 % Luft-til-luft varmepumpe 24 % 21 % Luft-vann og berg-, sjø-, jordvarmepumpe 11 % 8 % Solvarme 11 % 9 % Solceller 14 % 16 % Ladepunkt for elbil i boligselskap 7 % 8 % Utskifting av vedovn til mer effektiv og rentbrennende 12 % Utfasing av fosil varme 4 % 4 % Installasjon av pellets- og vedkjel 4 % 2 % Ingen av disse 9 % 10 % Vet ikke 15 % 19 % DE 5 VIKTIGSTE TILTAKENE Isolering av tak 20% 19 % Isolering av yttervegg 30 % Skifte av vinduer 42 % 37 % Skifte av dører 24 % 22 % Luft-til-luft varmepumpe 24 % 21 % Undersøkelsen viser at følgende tiltak vil være mest aktuelt å sette i gang hvis boligeiere får skattefradrag (i rangert rekkefølge): 1. SKIFTE AV VINDUER: Den innbyrdes rangeringen av aktuelle tiltak viser at de fleste vurderer å skifte vinduer (37 prosent). Andelen er marginalt lavere enn i fjor (42 prosent). Tiltaket synes spesielt aktuelt i Trøndelag og de nordligste delene av landet (44 prosent). 2. ISOLERING AV YTTERVEGG: 30 prosent vil vurdere å isolere ytterveggen. Tiltaket virker spesielt aktuelt på Østlandet (37 prosent). Lavest andel blant de som vurderer dette tiltaket finner vi i Oslo/Akershus. Tiltaket ble ikke målt i fjorårets undersøkelse og kan derfor ikke sammenlignes. 3. SKIFTE AV DØRER: 22 prosent vil vurdere å skifte ut dører, omtrent samme andel som i fjor. 4. LUFT-TIL-LUFT VARMEPUMPE: 21 prosent vil vurdere å installere luft-til-luft varmepumpe. Andelen er marginalt lavere enn fjor, men endringen er ikke signfikant. 5. ISOLERING AV TAK OG LOFT: 19 prosent vurderer isolering av tak og loft. Andelen som vurderer å isolere loft er marginalt lavere enn fjor (25 prosent). Andelen som vurderer å isolere tak er tilnærmest identisk som i fjor (20 prosent). 9

10 SPØRSMÅL 11 OPPLEVER DU AT MYNDIGHETENE GIR DEG TILSTREKKELIG INFORMASJON OM FORDELER KNYTTET TIL ENERGIEFFEKTIVISERING AV EGEN BOLIG? Ja 9 % 10 % Nei 68 % 62 % Vet ikke 22 % 28 % Undersøkelsen indikerer tydelig at norske boligeiere ikke opplever at de får tilstrekkelig informasjon om fordelene knyttet til energieffektivisering av egen bolig. Bare 1 av 10 opplever ar de får slik informasjon. Dette er samme lave andel som i fjor. Det foreligger kun marginale kjønns- og aldersforskjeller. SPØRSMÅL 12 HVILKE AV FØLGENDE GEVINSTER OPPFATTER DU SOM DE VIKTIGSTE VED ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I DIN BOLIG? Bedre inneklima 48 % 42 % Bedre komfort 32 % 31 % Mindre støy 20 % 20 % Mer klimavennlig 37 % 30 % Høyere boligverdi 27 % 24 % Lavere strømregning 72 % 66 % Andre gevinster, vennligst spesifiser: 1 % 0 % Vet ikke 11 % 15 % For mange vil bedre inneklima og bedre komfort, oppleves som en side av samme sak. Samlet sett betyr det at 73 prosent mener at bedre inneklima/ komfort er den viktigste gevinsten av energieffektive tiltak. Andelen er marginalt lavere enn i fjor (80 prosent). 2 av 3 fremhever også lavere strømog energiregning. 30 prosent fremhever bedre inneklima. Den innbyrdes rangeringen av de viktigste gevinstene ved energieffektiviserende tiltak i egen bolig er uendret fra fjorårets undersøkelse. Flere menn (69 prosent) enn kvinner (62 prosent) fremhever gevinster knyttet til lavere strøm- og energiregning. Interessant er det også at den yngste aldersgruppen i størst grad fremhever betydningen av klimavennlige boliger. Hele 37 prosent fremhever denne gevinsten i den yngste aldersgruppen. Tilsvarende andel blant de eldste over 55 år er 24 prosent. 10

11 SPØRSMÅL 13 I HVILEN GRAD VIL HØY ENERGIKLASSIFISERING (GRAD AV ENERGIEFFEKTIV BOLIG) HA BETYDNING HVIS DU SKAL KJØPE NY BOLIG? I svært liten grad 4 % 3 % 2 5 % 5 % 3 19 % 23 % 4 30 % 26 % 5 - I svært stor grad 18 % 16 % Ikke relevant, skal ikke kjøpe ny bolig 25 % 27 % 42 prosent av landets boligeiere mener høy energiklassifisering vil ha betydning når de skal kjøpe ny bolig. Andelen er marginalt lavere enn i fjor (48 prosent). Det foreligger små forskjeller når det gjelder geografisk tilhørighet og kjønn. Når det gjelder alder er det imidlertid en høyere andel blant de eldste aldersgruppene som mener høy energiklassifisering av betydning ved salg av bolig enn yngre aldersgrupper. SPØRSMÅL 14 KUNNE DU TENKT DEG EN BEFARING AV EN EKSPERT FOR Å VURDEREI HVILKEN GRAD BOLIGEN ER ENERGIEFFEKTIV, MED FORSLAG TILUTBEDRINGSTILTAK OG ET KOSTNADSOVERSLAG OVER UTBEDRINGENE? Ja, det er jeg villig til å betale fra til kr for 3 % 2 % Ja, det er jeg villig til å betale inntil kr for 13 % 11 % Ja, men jeg er ikke villig til å betale for det 43 % 41 % Nei 25 % 28 % Vet ikke 16 % 18 % De fleste (54 prosent) kan tenke seg en befaring av en ekspert for å vurdere i hvilken grad boligen er energieffektiv, med forslag til utbedringstiltak og et kostnadsoverslag over utbedringene. Det er imidlertid kun 13 prosent som er villige til å betale for en slik befaring. SPØRSMÅL 14: 2015 TALL Nei Ja, men jeg er ikke villig til å betale for det 28% 41% 18% 11% 2% Vet ikke Ja, det er jeg villig til å betale fra til kr for Ja, det er jeg villig til å betale inntil kr for 11

12