Andebu kommune inn i framtida
|
|
- Anita Borgen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Andebu kommune inn i framtida Erfaringer, lyse ideer, ønsker og fornuftige forslag fra folk flest Lars Ueland Kobro 3 x folkemøter i Andebu, januar
2 Hvor vil dere? Hvordan vil dere komme dit?!
3 Samfunnsplanleggingens formål Finne ut hvilket fremtidsbilde man vil skape Se hva man har, og hva man mangler for å realisere det Skape det sammen! 3
4 Samfunnsplanleggingens vrengebilde Forholde seg passiv og se hva andre gjør Kritisere det de gjør og de planene som legges Motarbeide det 4
5 ANDEBU KOMMUNE VIL! Kommer de til å få det til?! Visjon: «Bra å bo i Andebu!» Kjerneverdier: Nær Grønn - Kreativ 5
6 6
7 7
8
9 Et kunnskapsgrunnlag Positiv befolkningsutvikling litt lavere enn nasjonalt snitt Positiv arbeidsplassutvikling, særlig i tjenesteytende næringer utenom handel og andre besøksnæringer (Signo!) Sterkt sysselsettingsunderskudd i handelsnæringer Mye smått næringsliv i mange bransjer - gir lav sårbarhet Sunn kommuneøkonomi offentlig handlingsrom, riktignok ikke stort! Spredt bebyggelse svak sentrumsstruktur God arbeidsmarkedsintegrasjon mye pendling Fallende landbrukssysselsetting Lite turisme og opplevelsesnæring Hva kjennetegner «Andebukulturen»? Finnes den? 9
10 Pendling ut Bor i Arbeider i Andebu Tønsberg Andebu Sandefjord Andebu Stokke Andebu Larvik Andebu Oslo Andebu Re Andebu Horten Andebu Nøtterøy Andebu Holmestrand Andebu Nordsjøen Folk i Andebu med arbeidsplass i egen kommune økende; 2013: 1055 personer
11 Pendling inn Bor i Arbeider i Tønsberg Andebu Sandefjord Andebu Stokke Andebu Larvik Andebu Re Andebu Nøtterøy Andebu Horten Andebu Lardal Andebu Holmestrand Andebu SUM Færre som pendler inn enn ut, men antallet pendling inn øker
12 12
13 13
14 Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere Bosetting Utvikling Gjennom å jobbe der Attraktivitet for næringslivet Bedrift Besøk Attraktivitet for besøk
15 Hva skaper attraktivitet? Hvordan kan et sted påvirke sin egen attraktivitet?
16 Den viktigste ressursen! Kjenne framtida? Kjenn deg selv!
17 1. Hva kjennetegner ditt nærmiljø? A. Skomaker, bli ved din lest. Det sier nå jeg! Enhver bør skjøtte sitt eget arbeid og gjøre det han er best til. Da får enhver konsentrert seg om å skape mest mulig verdier på sitt eget omrpde. Summen av det, blir jo bra for alle! B. Det er viktig at vi ikke er så opptatt av grenser grenser mellom sektorer og næringer, og grenser mellom bygder og grender. Vi må blande kompetanse og erfaring. Da kan det vokse fra nye ting og ideer! A B 17
18 2. Hva kjennetegner ditt nærmiljø? A. Her legger vi oss ikke så mye opp i hva andre driver med. Det er viktig å klare seg mest mulig på egenhånd. Det er best slik. B. Her er det en for alle alle for en. Vi bidrar så godt vi kan til hverandres liv og levnet. Vi deler tross alt et skjebnefellesskap, vi som bor på dette stedet A B 18
19 3. Hva kjennetegner ditt nærmiljø? A. Her tar vi det med ro! Oppstår det en utfordring, roer vi det ned og tenker oss nøye om. Det kan jo hende ting ordner seg av seg selv, det gjør de ofte. B. Her omkring skal jeg si det skjer mye greier! Her er vi stadig på farta for å se om ting kan bli bedre eller billigere! Vi finner på stadig nye ting ingen dag er den andre lik! A B 19
20 En kvalifisert antakelse: Uten et langt mer vitalt og levende Andebu sentrum, vil dagens Andebu kommune med sine grender og desentraliserte bosetting, bli en utkant av Vestfoldbyene Kodal blir ytre Sandefjord, og Andebu/Høyjord blir ytre-ytre Tønsberg 1. Hva tenker du/dere om den ovenstående antakelsen? 2. Hva kan gjøres for å evt. å gjøre den til skamme? 3. Hvilke ideer/forslag har du/dere og som dere kan gjøre noe med selv? 20
21 Funn fra egen forskning: Suksessrike kommuner Hva kjennetegner dem? Samspill!
22 NÆRING VELFERD KULTUR LAND- BRUK FISKE REISELIV
23 Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Det 21. årh. organisasjonsprinsipp SAMSPILL Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Supplier Corporation Potential customer Supplier Supplier Sub contractor Government Corporation Joint venture Supplier 21st century corporation Shareholder Customer Community Competitor group Government Potential employee Customer Shareholder Alliance R&D partner Potential customer
24 KODAL HØYJORD VESTBYGDA STEISHOLT SVARSTAD KONGSBERG HVITTING- FOSS
25 Det spiller ikke stor rolle hvordan kommunen er organisert det spiller heller ikke så stor rolle hvor god råd den har, eller om den er spesielt vakker!... Det er samspills- kultur som ser ut til å betyr mest!
26 Betydningen av lokale nettverk Ulike nettverk med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Nyttig, men også med rom for sladder og rykter Rådsnettverk Hvem kan jeg lære noe nytt av eller til? Samhandlingsnettverk La oss bare gjøre det sammen! Hva slags nettverk preger Andebusamfunnet?
27 Næringsaktører både Eksempel fra offentlig på en og nettverkskart fra privat i en sektor mange fra sistnevnte kommune på Andebu s størrelse Nettverk for godt voksne som Her: Alder kjenner og avstand hverandre mellom aktørene godt Mange av nettverkene hadde en tydelig kjerne, men med en markant åpen periferi Rådsnettverkene virker til å være noe mer sektorisert vi søker kunnskap hos likesinnede (?) Samhandlingsnettverkene virker overraskende fleksible, både i sektor og alderssammensetting. Ofte med en svær «perforert» periferi Ukjent med hvordan nettverkene er satt sammen med hensyn til geografi/grender Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: år, Lys grønn: år; Gul, under 30 år (ingen).
28 Vårt ubeskjedne råd og håp for Kodal og resten av Andebusamfunnnet:.
29 Bruk samhold og samspill som metode for en enda sterkere attraktivitet
30 Takk for oppmøtet og takk for oppmerksomheten!
Andebu kommune inn i framtida. Erfaringer, lyse ideer, ønsker og fornuftige forslag fra folk flest
Andebu kommune inn i framtida Erfaringer, lyse ideer, ønsker og fornuftige forslag fra folk flest 1 Hvor vil dere? Hvordan vil dere komme dit?! Hvor vil du vi skal gå i dag, spurte Kristoffer Robin Ingen
DetaljerLars Ueland Kobro Forsker / statsviter / tankeløser Presentasjonen kan lastes ned (uten animasjoner) på: www.telemarksforsking.no FOLK SKAPER STEDER! LARS U KOBRO telemarksforsking.no Telemarksforsking
DetaljerSeminar om kultur, kulturøkonomi og næring
Seminar om kultur, kulturøkonomi og næring Lars Ueland Kobro Tre presiseringer Kultursektorens ROLLE i lokal næringsutvikling? KulturSEKTORENS rolle i lokal næringsutvikling? Kultursektorens rolle i LOKAL
DetaljerNoen sentrale prinsipper og en modell for attraktivitet. LUK-landsdelsamlinger, febr./mars 2014
Noen sentrale prinsipper og en modell for attraktivitet LUK-landsdelsamlinger, febr./mars 2014 Materiell jubel Individuell sjølvberging Enhver er sin egen lykkes smed Når krybben er tom, bites hestene
DetaljerDuett eller duell? Fersk forskning om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv. Lars Ueland Kobro Forsker/prosjektleder
Duett eller duell? Fersk forskning om lokalsamfunnsutvikling og reiseliv Lars Ueland Kobro Forsker/prosjektleder Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro og Marit O. Nygaard Modell for stedlig vekst Flyttestrømmer
DetaljerSuksessrike distriktskommuner
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Knut Vareide & Lars Ueland Kobro Dette er det vi skal snakke om Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele Utvalget av 15 suksesskommuner
Detaljer«Det som er godt for dei tilreisande er også godt for dei fastbuande»
«Det som er godt for dei tilreisande er også godt for dei fastbuande» Refleksjonar kring eit forskingsarbeide under oppstart Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under
DetaljerSuksessrike distriktskommuner
Suksessrike distriktskommuner En planlagt lekkasjer fra en studie av 15 casekommuner - Noen fakta, figurer og fortellinger fra en temmelig lang reise Lars Ueland Kobro Forsker Tankeløser Hytteieer 31.05.2012
DetaljerKultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013
Kultur og byutvikling Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013 Kultur og byutvikling Omdømmebygging?... Kulturpolitikkens begrunnelse (3+1) 1. Kulturlivets rolle som infrastruktur for demokrati. Dannelsesdimensjonen
DetaljerTENK PÅP FRAMTIDEN! Gi innspill til framtidig handling og organisering Se bakover for å manøvrere framover Hvor lurt er det?
Næringsutvikling i Gjøvikregionen Dokumentasjonen TF Rapport 245:2009 TF Notat 01/09 TF Notat 03/09 Vurder næringsutviklingen i Gjøvikregionen fra 2000 07 Gi innspill til framtidig handling og organisering
DetaljerSuksessrike distriktskommuner
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars Ueland Kobro Hvordan kan Vinje bli en (enda bedre) distriktskommune? Hvem Hva Hvordan? Lars Ueland Kobro Dette er hva vi skal snakke om 1. Litt innledende
DetaljerVårens vakreste (?) frokostseminar
Vårens vakreste (?) frokostseminar Rica Havna 11.04.13 Reiseliv og lokal attraktivitet Lars Ueland Kobro Kort om meg selv Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? (PL) Knut Vareide Morten Hatling
DetaljerSuksessrike distriktskommuner
Suksessrike distriktskommuner Hvem er de hva gjør de er det noe å lære av dem? Lars Ueland Kobro forsker/cand.polit. Nå skal det handle om regional utvikling på Ringerike! Her går det jo på skinner! Dette
DetaljerHva er attraktivitet?
Hva er attraktivitet? Hva gjør at noen byer vokser andre ikke? Er det noe de gjør selv eller er det bare flaks? 2 3 4 Et overordnet prinsipp. Folk skaper steder! - Arbeidsfolk og produksjon i fabrikkene
DetaljerHvorfor vokser ikke Tokke?
Hvorfor vokser ikke Tokke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp LARS UELAND KOBRO 1 POLITIKK All god lokalsamfunnsutvikling går
DetaljerHvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?
Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Med relevans for Risør LARS UELAND KOBRO
DetaljerHva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+
Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+ Lars Ueland Kobro (statsviter/forsker) LARS UELAND KOBRO Lars Ueland Kobro Modellforståelse Hva vil det si å være
DetaljerHva kjennetegner kommuner som lykkes? Knut Variede og Lars U Kobro Kommentar fra Seljord Harriet Slaaen
PROGRAM Hva kjennetegner kommuner som lykkes? Knut Variede og Lars U Kobro Kommentar fra Seljord Harriet Slaaen Innovasjon Norge - er det et verktøy for stimulering av næringsutvikling i hele fylket, eller
DetaljerTanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
DetaljerForberedelser for en seilas til fremtiden SANDEFJORD 14. FEBRUAR 2014
Forberedelser for en seilas til fremtiden SANDEFJORD 14. FEBRUAR 2014 Takk for sist. Fire framtidsverksteder i 2009/2010 I Blue Motion har båtbransjen i Norge havnet på sidelinja. Det har vært vekst og
DetaljerTanker om suksess. Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser
Tanker om suksess Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Suksessrike distriktskommunar - Kva gjer dei som lykkast best? Lars Ueland Kobro Fra silosamfunn NÆRING HELSE
DetaljerPlansmie Kommuneplan, Horten
Attraktivitet hva og hvordan? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Plansmie Kommuneplan, Horten 2015-2027 1 2 Samfunnsplanleggingens formål Finne ut hvilket fremtidsbilde man vil skape
DetaljerSuksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan?
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr.303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk
DetaljerSuksessrike distriktskommuner
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr.303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk
DetaljerSuksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan?
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr.303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk
DetaljerTanker om attraktivitet
Aust-Agder fylkeskommune Tanker om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro De som lykkes best er de som gjør de riktige tingene De riktige tingene
DetaljerTunge trender eller skiftende moter hvor peker pilene for framtiden? Vest-Telemarks framtid? Lars Ueland Kobro Forsker/tankeløser
Tunge trender eller skiftende moter hvor peker pilene for framtiden? Vest-Telemarks framtid? Lars Ueland Kobro Forsker/tankeløser Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut
DetaljerSuksessrike distriktskommuner
Sogn regionråd Arbeidsmøte om regionalplan 28.09. 2012 Suksessrike distriktskommuner - mest flaks eller målretta jobbing? Lars Ueland Kobro forsker/cand.polit. Kunnskapsgrunnlaget i dag Dette er det jeg
DetaljerAttraktivitet. Lengsel etter det forjettede land. Kunnskap og modeller å bygge brofundamenter for framtiden av. Lars Ueland Kobro Samfunnsforsker
Attraktivitet Lengsel etter det forjettede land Kunnskap og modeller å bygge brofundamenter for framtiden av Lars Ueland Kobro Samfunnsforsker 1 3 Det finnes mange måter å bygge sin framtid på DET ER
DetaljerHorten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh
i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,
DetaljerFolk skaper steder. Fjordslottet, Osterøy Lars Ueland Kobro
Folk skaper steder Fjordslottet, Osterøy 25.1. 2013 Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under Lars Kobro foretar en forholdsvis lang reise til Hordaland for å slå
DetaljerEnergiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold
Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerHvor står vi hvor vil vi - hvordan kommer vi dit? Nå må vi over i konkret handling!
Hvr står vi hvr vil vi - hvrdan kmmer vi dit? Nå må vi ver i knkret handling! 15. februar 2011 Lars Ueland Kbr, frsker g larvikspatrit g verktøymaker telemarksfrsking.n Telemarksfrsking Ignranti, quem
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerFornemmelser av framtiden
Fornemmelser av framtiden Lars Ueland Kobro Forsker og tankeløser Fornemmelser av Kongsberg?... Lars Ueland Kobro Forsker og tankeløser Lars U. Kobro Hva har vi mest av hva mangler vi hva trenger vi mer
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerNæringsanalyse Drammensregionen
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerNæringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerForberedelse til handlingsplan for Visit Grenland
Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Noen lyse ideer(?) Lars U. Kobro, 14.02.14 Hvis man Ignoranti, ikke vet quem hvilken portumpetat, havn man skal nullusuus til, er ingen ventus vind est
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerVekst eller ikke? - Kampen om menneskene. Lars Ueland Kobro Forsker - Telemarksforsking
Vekst eller ikke? - Kampen om menneskene Lars Ueland Kobro Forsker - Telemarksforsking Hva er attraktivitet? Hva gjør at noen steder vokser andre ikke? Er det noe de gjør selv eller er det bare flaks?
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Detaljere-demokrati Noen praktiske eksempler og erfaringer fra Vestfold-kommunene Lasse Berntzen Høgskolen i Vestfold
e-demokrati Noen praktiske eksempler og erfaringer fra Vestfold-kommunene Lasse Berntzen Høgskolen i Vestfold 12K 12K er et kommunesamarbeid mellom tolv Vestfoldkommuner: Andebu, Hof, Holmestrand, Horten,
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerSuksessfulle distriktskommuner
Suksessfulle distriktskommuner Presentasjon av et nasjonal prosjekt og Seljords plass i det Sammenholdt med et lokalt prosjekt for framtidig suksess Lars Ueland Kobro www.telemarksforsking.no kobro@tmforsk.no
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerKan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring
DetaljerRegional analyse for Vestfold 2014
Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerFELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og
FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og Larvik kommuner 2.6.2015 1. Innledning 28. august 2014
Detaljer1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4.
Stedsinnovasjon 1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4. Neste seminar - metodeseminaret Måle attraktivitet bosted, bedrift
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerByen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016
Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Det gode liv i hjertet av Vestfold nær grønn kreativ Foto: Cecilie Hansen. Vedtatt i kommunestyret 16/12-2014 1 Andebu kommune 2014 2026 Tidlig innsats med nye løsninger ANDEBU
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Kommunemøte Sandefjord september 2017 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Hvor
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects, som
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerStoraas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
DetaljerNæringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerBefolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 1,5 4 000 3,0 2 100 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 3 500 3 000 2,0 1,0 0,0 2 000 1 900 1 800 1 700-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0 Årlig vekst i % 2
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerErfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten
Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert
DetaljerVåle Samfunnshus 7.10 Revetal ungdomsskole 9.10 Utredningens fase 1 temaer problemstillinger 3K Sande Tønsberg - Horten
Våle Samfunnshus 7.10 Revetal ungdomsskole 9.10 Utredningens fase 1 temaer problemstillinger 3K Sande Tønsberg - Horten «Flersenterkommunen» Utredning i to faser Første fase var ferdig i juni 2014 Fra
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Kommunemøte Holmestrand, Hof og Sande september 2017 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 808 3,0 262 7 Delvis ledige 1 659 1,3 110 7 Arbeidssøkere på tiltak 750 0,6-6 -1 Kvinner av Helt ledige 1 674 2,8 129 8 Delvis ledige
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 679 3,0 95 3 Delvis ledige 1 491 1,2 7 0 Arbeidssøkere på tiltak 600 0,5-350 -37 Kvinner av Helt ledige 1 638 2,8-6 0 Delvis ledige
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 821 3,1 375 11 Delvis ledige 1 751 1,4 148 9 Arbeidssøkere på tiltak 848 0,7 88 12 Kvinner av Helt ledige 1 560 2,6 145 10 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 628 3,0 26 1 Delvis ledige 1 486 1,2-18 -1 Arbeidssøkere på tiltak 626 0,5-370 -37 Kvinner av Helt ledige 1 595 2,7-25 -2 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 446 2,8-182 -5 Delvis ledige 1 603 1,3 117 8 Arbeidssøkere på tiltak 760 0,6 134 21 Kvinner av Helt ledige 1 415 2,4-180 -11 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 451 2,8-428 -11 Delvis ledige 1 547 1,2-133 -8 Arbeidssøkere på tiltak 649 0,5 46 8 Kvinner av Helt ledige 1 491 2,5-252 -14 Delvis
DetaljerFakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning
Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning Først litt teori Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 059 3,3 373 10 Delvis ledige 1 573 1,3 32 2 Arbeidssøkere på tiltak 1 016 0,8-26 -2 Kvinner av Helt ledige 1 695 2,9 122 8 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 863 3,1 148 4 Delvis ledige 1 726 1,4 156 10 Arbeidssøkere på tiltak 775 0,6 79 11 Kvinner av Helt ledige 1 554 2,6 34 2 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 976 3,2 57 1 Delvis ledige 1 800 1,4 205 13 Arbeidssøkere på tiltak 729 0,6 94 15 Kvinner av Helt ledige 1 578 2,7-37 -2 Delvis
DetaljerVisjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor
Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 433 3,5 313 8 Delvis ledige 1 719 1,4 126 8 Arbeidssøkere på tiltak 842 0,7 136 19 Kvinner av Helt ledige 1 727 2,9 131 8 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 676 2,9-66 -2 Delvis ledige 1 816 1,5 144 9 Arbeidssøkere på tiltak 922 0,7 91 11 Kvinner av Helt ledige 1 487 2,5-71 -5 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 420 2,7-401 -10 Delvis ledige 1 637 1,3-114 -7 Arbeidssøkere på tiltak 926 0,7 78 9 Kvinner av Helt ledige 1 478 2,5-82 -5 Delvis
DetaljerNAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.
NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. januar 2015 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 113 3,3-101 -2 Delvis ledige 1 439 1,2 26 2 Arbeidssøkere på tiltak 646 0,5-256 -28 Kvinner
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerForslag til terminologi
MÅL Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til terminologi Mål noe som er et mål i seg selv Strategimål Mål for strategien Strategi en vei til å nå målet Tiltak Tiltak en konkret
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Detaljer