Fornemmelser av framtiden

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fornemmelser av framtiden"

Kjell Tollefsen
9 år siden
Visninger:

1 Fornemmelser av framtiden Lars Ueland Kobro Forsker og tankeløser

2 Fornemmelser av Kongsberg?... Lars Ueland Kobro Forsker og tankeløser Lars U. Kobro

3 Hva har vi mest av hva mangler vi hva trenger vi mer av?... Kunnskap eller kreativitet? Lars U. Kobro

4 Lars U. Kobro

6 Lars U. Kobro

7 En slags plan for den svært nære framtiden. 1. Presentasjon Done!! 2. Se på hva noen (andre) dumminger har sagt, som har forsøkt å spå om framtida 3. Tenke over hvorfor det er så vanskelig å forutsi eller forutse og planlegge for framtida 4. Peke på noen fornemmelser av framtida 5. Prate litt om hva dette kan bety for Kongsberg 6. Introdusere en framtidseliksir - foresight Lars U. Kobro

Tenke over hvorfor det er så vanskelig å forutsi eller forutse og planlegge for framtida 4.

8 Noen tidligere antakelser om framtida Lars U. Kobro

9 TILTAK. Hva, hvem, når for hvor mye? Framtiden skal ikke forutsies den skal skapes! VISJON! Strategi A (med mål) Status Strategi B (med mål) Strategi C (med mål) MÅL HINDRINGER

10 "Rail travel at high speeds is not possible because passengers, unable to breathe, would die of oxygen deprivation." Dionysius Lardner, Professor of Natural Philosophy and Astronomy at University College, London,1830, Lars U. Kobro

11 New York Times 1898:..by 1930 the horse droppings will rise to Manhattan s third-story windows. A public health and sanitation crisis of almost unimaginable dimensions looms. Lars U. Kobro

12 Vi har ikke alltid sett lyset her hjemme på berget heller Konsensus blant norske geologer i Norsk Geologisk undersøkelse, i 1958: Man kan se bort fra muligheten for at det finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst. Man kan regne med at kontinentalsokkelen består av de samme bergart- formasjonene som på land i tilsvarende område. NEMLIG!

olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.

13 -HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Hva var det Å FORUTSI FRAMTIDA? jeg sa?. Fordi prognoser er fantasiløse? Fantasi er vel så viktig som kunnskap (Albert Einstein)

14 Og fordi våre alle våre tanker henger igjen i fortiden! Vi lever framlengs, men vi forstår baklengs Nå er klokka Søren Kierkegaard

15 Tenk på

16 Rød damesykkel A red lady bike Rotes Damenrad

17 Framtidens bosetting? stedsutvikling? næringsutvikling? teknologibyen? Lars U. Kobro

18 Fortidens bosetting! stedsutvikling! næringsutvikling! teknologibyen! Lars U. Kobro

19 Lars U. Kobro

20 Men, hadde ikke jeg også en plan?. Peke på noen fornemmelser av framtida Lars U. Kobro

21 Hva er det med kommune-norge?...

22 Hvor vil det bo folk i framtida? Lars U. Kobro

23 Vi spør ikke folk hva de tror, vi ser på hva de gjør. Folk flytter! 10 % av befolkningen flytter over en kommunegrense hvert år. De flytter sannsynligvis frivillig! Hvorfor flytter de dit de flytter? Arbeid, familie, studier, interesser, miljø, kultur?... It is generelally a waste of your time to try to change your town. You can get far betterpersonal results by moving to another town that has the qualities you are looking for.

24 Mennesket er alle tings målestokk (Protagoras)

25 Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. For sånn har det jo alltid vært (vanetenkning) 10 Høy vekst i arbeidsplass er - innflytting 5 Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplass er - utflytting Prosentvis vekst i arbeidsplasser

26 Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! 10 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. 5 0 Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

27 Svak attraktivitet og god næringsutvikling Høy attraktivitet og god næringsutvikling Svak attraktivitet og dårlig næringsutvikling Høy attraktivitet og dårlig næringsutvikling Lars U. Kobro

28 Lars U. Kobro

Stat og FK Private Pendling Kommunale Innovasjon

29 Regional utvikling > 50% < 50% Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Flytting Stedlig attraktivitet Stat og FK Private Pendling Kommunale Innovasjon Lønnsomhet Ny-etableringer Vekst? Framtidig attraktivitet Lars U. Kobro

30 Kongsberg. Treårsserier. 2010= Lars U. Kobro

31 Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted?: Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafé/uteliv 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Antall kafeer, utesteder, puber etc. er positivt. Boligbygging er svært viktig Høyt (generelt) utdanningsnivå gir ikke nødvendigvis økt attraktivitet Kommuner med mye institusjonskultur er ikke mer attraktive Lurt å heie på nabokommunens næringsutvikling

32 Nå er klokka Noen trender Lars U. Kobro

33 Vi vil fortsatt være mennesker? Lars U. Kobro

34 Vi vil fortsatt være lekne og sosiale individer - Men det vil vi være under nye betingelser! Lars U. Kobro

35 Digitalisering og automatisering Det som kan automatiseres og digitaliseres under vilkår at vi fortsatt er lekne, nysgjerrige flokkdyr vil automatiseres og digitaliseres Lars U. Kobro

36 Har du ikke lest Har du ikke lest mailen fra meg? LARS UELAND KOBRO 36

37 Følger du ikke med på Følger du ikke med på FB oppdateringer, eller? LARS UELAND KOBRO 37

38 Digitalisering og automatisering ok Men hva kommer etter informasjonssamfunnet?!

39 Lars U. Kobro

40 Lars U. Kobro HANDEL

41 Lars U. Kobro

42 Lars U. Kobro

43 Hvordan vil framtidens studenter stille seg til dette? Lars U. Kobro

44 Mer enn 800 millioner aktive brukere (oktober 2011) (3. største land i verden etter India, før USA med 300 mill) Mer enn 50% er logget på, i løpet av hvilken som helst dag Vi vil fortsatt være mennesker, kombinere det med teknologi/digitalisering stadig fortere Lars U. Kobro

45 Miljø - klima In one lifetime our increasingly interconnected and interdependent economic, social, cultural and political systems have come to place pressures on the environment that may cause fundamental changes in the Earth system and move us beyond safe natural boundaries. But the same interconnectedness provides the potential for solutions. The State of the Planet Declaration Lars U. Kobro

energieffektivitet Vi bruker årlig 1,5 av jordkodens

46 Vannmangel med politisk ustabilitet Atomenergi vekst og usikkerhet Bekymringsfull CO 2 nivå Redusert energieffektivitet Vi bruker årlig 1,5 av jordkodens ressurskapasitet Vesentlig økning i energibehov Lars U. Kobro

47 Frihet og individualisering H.A. Brendekilde: Udslidt (1889)

48 Lars U. Kobro

49 Men opplevelsessamfunnet er også en tid preget av kopiering Karaokesamfunnet Lars U. Kobro

50 Look to Bilbao?

51 Look to Drammen?

52 Look (listen) to Kongsberg? Lars U. Kobro

53 Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Hvor ble det av Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp sektorsamfunnet? Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Supplier Potential customer Supplier Government Corporation Shareholder Supplier Supplier Potential employee Joint Corporation venture Customer Sub contractor Customer 21st century corporation Community Competitor group Government Shareholder Alliance R&D partner Potential customer Stabile relasjoner Avgrensede sektorer og virksomheter Rigide hierarkiske strukturer Mer sensitivitet overfor omgivelsene Brukerne/kundene i fokus Tydelig sektorisering En tenkning preget av dem og oss Et konglomerat nettverk Bransjeglidning, klynger, internasjonalisering, grenseløst Fragmentering, tempo, eierbytte og bransjeoverløpere Lars U. Kobro

54 Hva er vårt konkurransefortrinn? Det er ikke nok å være vakker! Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig

55 Kommuner og regioner må tenke mer på at de har et produkt (et sted, en region) de skal selge. Produktet skal selges til kunder (innbyggere og potensielle innflyttere). telemarksforsking.no

56 I jakten på det unike leter fortsatt mange. Det finnes utrolig mange muligheter, men når alle skal markedsføre flott natur og mindre stress, er det ikke mange som skiller seg ut. Med slagord som i tillegg er kryptiske, geografiske eller intetsigende, er det få kommuner som sier noe om hva de vil være for hvem. At kommunenes hjemmesider i tillegg er laget rundt samme mal, der lite kommuniserer særegenhet, gjør kommunene vage og utydelige. Bolystrådet telemarksforsking.no

57 SÆREGEN Lars U. Kobro

58 Kan vi lære noe av innovasjonsfaget? STEDSINNOVASJON? Lars U. Kobro

59 INNOVASJON ER NOE NYTT SOM VIRKER Og som derfor blir etterspurt Lars U. Kobro

60 Hva gjør de som lykkes? Kan andre lære noe av dem? Et tema som interesserer flere

Takk for oppmerksomheten! Lars U. Kobro kobro@tmforsk.no Tlf.

61 Takk for oppmerksomheten! Lars U. Kobro Tlf Presentasjonen kan lastes ned fra under publiseringer

Like dokumenter

Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan?

Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr.303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk