Suksessrike distriktskommuner

Transkript

1 Suksessrike distriktskommuner En planlagt lekkasjer fra en studie av 15 casekommuner - Noen fakta, figurer og fortellinger fra en temmelig lang reise

2 Lars Ueland Kobro Forsker Tankeløser Hytteieer

3 Hvordan kan man bli en suksessrik (distrikts-)kommune?!

4 Litt om prosjektet Initiert av KRD Operativt igangsatt og ledet av Distriktssenteret Stor oppmerksomhet Hva kjennetegner distriktskommuner som lykkes bedre enn andre? i samarbeid med Sintef og Menon Å lykkes handler om to ting; næring og bosetting over en tiårsperiode Inklusive reiselivsnæringer ikke spesifikt reiselivsnæringer (hva nå det er?...)

5 De fem beste vekstkommunene i distriktene i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Nivå 2011 Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle Bosted Træna Bosted Hitra Bosted Frøya Bosted Gol Besøk Hemsedal Besøk Lyngdal Besøk Evje og Hornnes Besøk Seljord Besøk Flå Bedrift Austevoll Bedrift Sandøy Bedrift Vikna Bedrift Sirdal Bedrift Meløy

6 Noen spor av forklaringer

7 Men først litt teori.

8 Attraktivitetspyramiden Folk skaper steder! Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

9 Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting knyttet til basisnæringer Produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Bosetting UTVIKLING Sysselsetting skapt av bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Basisbedrifter Besøksnæring

10 Nasjonale trender besøk sysselsetting Aktiviteter øker mest i forhold til det nivået det hadde i Kultur og underholdning ligger inne her og øker mest. Overnatting får stadig færre arbeidsplasser Aktivitet Handel Servering Overnatting

11 Mennesket er alle tings målestokk (Protagoras)

12 Den gode nyheten: Vi har funnet (snublet over) noen faktorer som ser ut til å virke!

13 Den dårlige nyheten: Det er vanskelig i alle fall temmelig krevende å gjøre noe politisk og strategisk med dem!

14 Kan vi lære noe av innovasjonsfaget? STEDSINNOVASJON? Entreprenørenes nyskapningsevne og vilje Nødvendigheten av impulser utenfra Behovet for lokal buzzing Komplementaritet Tillit i nettverk - klynger Lars U. Kobro

15 INNOVASJON ER NOE NYTT SOM VIRKER Og som derfor blir etterspurt Lars U. Kobro

16 Reiseliv en sektor?!... KULTUR NÆRINGS- LIV HELSE LAND- BRUK FISKE Reiseliv

17 Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp NETTVERK! Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne/kundene Sektorisering En tenkning preget av dem og oss Supplier Hva Corporation Shareholder Supplier kjennetegner Supplier Joint Corporation venture Customer Sub contractor våre Customer Potential customer Govern- 21st century nettverk? Sharement corporation holder Supplier Community Competitor group Government Potential employee Alliance R&D partner Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner, ildsjeler i det sivile samfunn, nasjonalt og internasjonalt Potential customer

18 Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan dere er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest! Lars U. Kobro

19 Lars U. Kobro

20 Utviklingskultur! Nettverk! Entreprenører (ildsjeler)! Anledninger! som noen tror er flaks Lars U. Kobro

21 ROLLER! - Bygger på verdier - Former atferd - Skaper handlingsmønster - Gir resultater

22 Regler orden forutsigbarhet repetisjon

23 Fleksibilitet internt fokus hensikt

24 Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert Lars U. Kobro Stabilitet

25 Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er våre nettverk vilkårlige? Lars U. Kobro

26 Eksempel på nettverkskart (Seljord) Alder og avstand mellom aktørene Fargekoder: Mørk blå, over 50 år; grønn, år; lys grønn, år; gul, under 30 år (ingen) Lars U. Kobro

27 Eksempel på nettverkskart (Flå) Hyppighet og sektortilhøringet Fargekoder: Daglig - rød; ukentlig - blå; månedlig - grønn; eller sjeldnere - grå Lars U. Kobro

28 Nettverksanalysen Informasjonsnettverk - Kjerne-periferi (ikke stjerne ) - Åpen for andre nettverk - Porøse grenser - Tendens til sektorisering Rådsnettverk - Som informasjonsnettverk, men litt svakere sentral kjerne, færre dominerende rådgivere Samhandlingsnettverk - Mindre preget av kjerne periferi struktur - Pragmatiske samarbeid Lars U. Kobro

29 Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling Har vi stedlig politikk eller rutiner for stedsinnovasjon? Som inkluderer reiseliv? Entreprenører

30 Andre funn i korte trekk Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Har vi en smådriftspolitikk? Som bygger opp om reiselivskvaliteter? Stabile tillitsfulle samhandlingsnettverk med en trygg kjerne og åpne porter er viktig Har vi en nettverkspolitikk? Med reiselivets aktører med? Lars U. Kobro

31 K (A+A+A) = E K = Utviklingskultur Aktører i tillitsfulle nettverk Anledninger, som gripes når de oppstår (kan de skapes?) Arenaer må skapes, eller etablerte arenaer får nytt innhold Det vil i sum dersom faktorene settes i spill, skape Effekter

32 Hvor skal vi gå i dag, spurte Kristoffer Robin. Ingen steder, svarte Ole Brumm, så gikk de dit Den som greier å forestille seg sin egen framtid, er bedre i stand til å skape den enn den som ikke gjør det. Hans framtid vil i stedet bli formet av andre, mens han selv er travelt opptatt med å repetere sine handlinger og forsterke sin egen vaneatferd.

33 Takk for oppmerksomheten! Lars U. Kobro Presentasjonen kan lastes ned fra under <publiseringer>