Tanker om attraktivitet

Transkript

1 Aust-Agder fylkeskommune Tanker om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser

2 Lars Ueland Kobro

3 Lars Ueland Kobro

4 De som lykkes best er de som gjør de riktige tingene De riktige tingene er ikke nødvendigvis de vante tingene De riktige tingene trenger heller ikke nødvendigvis å være de dyreste tingene! Men det er alltid de smarteste tingene! Lars Ueland Kobro

5 Vi beveger oss raskt fra silosamfunn NÆRING HELSE KULTUR LAND- BRUK FISKE Lars Ueland Kobro

6 til nettverkssamfunn Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner Stabile, hierarkiske strukturer God tid til å bygge strukturer Tydelig dem og oss Klare grenser mellom bransjer Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne eller kundene Sektorisering i vertikale mønstre, men mye prosjekter Fortsattmye dem og oss Supplier Corporation Potential customer Supplier Supplier Sub contractor Government Corporation Joint venture Supplier 21st century corporation Shareholder Customer Community Competitor group Government Potential employee Customer Shareholder Alliance R&D partner Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner,, nasjonale og internasjonale kontakter Midlertidighet, fleksibilitet Personifisering Potential customer

7 Hva kjennetegner attraktive steder? At det er flere som flytter inn enn ut fra stedet (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige rammebetingelser)

8 Suksess for lokalsamfunn Lars Ueland Kobro

9 Suksess for næringslivet Lars Ueland Kobro

10 Suksess for reiselivet?

11 Folk skaper steder! - Gjennom å bo der Bosetting Utvikling - Gjennom å jobbe der Bedrift Besøk Lars Ueland Kobro

12 Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting i næringer UTVIKLING skapt av at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

13 Programteori for attraktive steder

14 Teori forankret i studier av flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Flyttestrømmer Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

15 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Definerer attraktivitet i tre adskilte temaer Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

16 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

17 Modellen trinn for trinn

18 Bosetting Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningsstørrelse skyldes to : 1: Fødselsbalanse 2: Flytting Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling

19 Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen på selve stedet/kommunen 2: Andre Arbeidsplassendringer som årsaks for flytting er dermed «kontrollert».

20 Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Norges flyttebalanse Strukturelle størrelse, nabovekst Personrettede virkemidler Andre Norges flyttebalanse enn arbeidsplassvekst slår inn, dersom som en ser påvirker flyttingen flytting: i absoluttet tall og ikke som relative tall med perspektiv på Strukturelle flyttestrømmene innenfor som størrelse Norge. og lokalisering Rammebetingelser som staten innfører/forvalter

21 uten innvandring 4 Med innvandring Økt innvandring har gjort norske kommuner mer attraktive Nettoflytting (vertikal akse) med og uten innvandring og arbeidsplassvekst i norske kommuner , Telemarksforsking

22 Perioden Et eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting

23 Perioden Når struktureffekten er definert, vil også reell bostedsattraktivitet la seg definere

24 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet De tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes lokalt er: - Bostedsvariabler - Besøksvariabler «De 3 B er» - Bedriftsvariabler

25 Arbeidsplassene

26 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle Rammebetingelser - konjunkturer Resten skyldes lokal bedrifts- og besøksattraktivitet

27 Flytting Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet er alle de tingene som får folk til å bli boende, eller å flytte til stedet, utover hva arbeidsplassutviklingen kan forklare!

28 Bostedsattraktivitet Omdømme Boliger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

29 Bostedsattraktivitet Profilkampanjer Omdømme Markedsføring Direkte salg Boliger Utvikle mer attraktive tomteareal Stimulere til mer markedsaktivitet Stimulere til boligbygging Ameniteter Bedre kulturtilbudet Arrangement og festivaler Tilrettelegge friluftsliv Parker og grøntareal Identitet og stedlig kultur Folkemøter, m.v. Involveringstiltak i plan og utviklingsprosesser Forankring av plan og utviklingsprosesser Eksempler på knapper å trykke på Prøveboliger Vektlegge byggeskikk Estetikk-tiltak Ulike arenaer og arrangementer Senterstruktur - fortetting Ivaretakelse av ildsjeler Øke ulike fritidstilbud og aktiviteter Bygge, ruste opp lokaler som kulturhus o l Samhandling Realsjonsbygging

30 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Stedlig kultur har en dobbelt funksjon! Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Den påvirker stedets evne til endring, også i de andre faktorene Lars Ueland Kobro

31 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Jj Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

32 Attraktivitet Tomter, bygg boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Risikovilje Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Parker, torg og plasser Tilrettelagt natur Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle bør kunne settes inn i en av de fire kategorier Lars Ueland Kobro

33 Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle og deres innbyrdes virkning som avgjør effekten Lars Ueland Kobro

34 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for både bosted- bedrifts- og besøksattraktivitet Lars Ueland Kobro

35 Flyttestrømmer Arbeidsplasser Andre Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Utvikling av konkret innhold i hver av de gule boksene, utvikles i til hvem av de blå de skal treffe! Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

36 Modeller for attraktivitet

37 Tradisjonell programteori Forklaring på hvordan et tiltak virker Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål

38 Programteorimodell Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

39 Ny pyramide! Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

40 Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedets egen innsats, spiller liten (ingen) rolle Stedsattraktivitet: Fokus på stedets evne til å skape vekst gjennom egne tiltak innenfor eget handlingsrom Styrke steders kunnskap og evner til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er sitt eget subjekt

41 Hva skal kommunene gjøre?! Kunnskapsbasert stedsutvikling

42 Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre næringsutvikling Flyttestrømmer Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre flyttebalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Når man har produktene på plass, kan man selge ikke før. Betyr mest overfor besøk? Bedre og mer tilgjengelig tomteareal, en smart areal og boligpolitikk gir høyere attraktivitet for alle attraktivitetstypene Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Et godt grep om stedets kultur gir tredobbelt effekt!

43 1. Kartlegge egne forutsetninger; potensialer og begrensninger når det gjelder arbeidsplasser 2. Ditto; når det gjelder bostedsvariabler 3. Sette mål som deles av flest mulig 4. Utvikle eller beholde en hensiktsmessig stedskultur 5. Løfte sammen og gi løfter til kritiske omgivelser

44 Nok å ta tak i på bakgrunn av: Lokale forutsetninger Lokal vilje Lokal evne og (ny?) kunnskap

45 Forskning på de som lykkes!

46 Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr Kan lastes gratis ned som pdf fra På entusiastisk oppdrag fra: Lars Ueland Kobro

47 Nasjonale case De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle Bosted Træna Bosted Hitra Bosted Frøya Bosted Gol Besøk Hemsedal Besøk Lyngdal Besøk Evje og Hornnes Besøk Seljord Besøk Flå Bedrift Austevoll Bedrift Sandøy Bedrift Vikna Bedrift Sirdal Bedrift Meløy

48 Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av årsaksfaktorer samlet sett

49 Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens nærings- eller utviklingsarbeid er strukturert Utviklings- og samspills-kultur betyr mest! Lars Ueland Kobro

50 Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet Lars Ueland Kobro

51 Eks. Rollen som damelandslagstrener

52 Spilleregler i det 21. århundre Fleksible nettverk Tempo akselerasjon Digitalisering Kunnskap Globalisering Supplier Corporation Potential customer Supplier Supplier Sub contractor Government Community group Corporation Joint venture Government Supplier 21st century corporation Competitor Shareholder Customer Potential employee Shareholder Alliance R&D partner Customer Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner,, nasjonale og internasjonale kontakter Midlertidighet, fleksibilitet Personifisering Potential customer

53 Folk Såkalt i arbeid! basisnæringer Hvilke bransjer? Lars Ueland Kobro

54 Netto innflytting i % av folketall Sammenheng mellom befolkning og næringsutvikling 10 5 Høy vekst i arbeidsplasser og innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser og utflytting Prosentvis vekst i arbeidsplasser

55 Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

56 Netto innflytting i % av folketall 10 5 Søgne Åseral 0-5 Lyngdal har hatt middels arbeidsplassvekst, men har over middels innflytting den seneste perioden y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

57 Ulike kommuneprofiler Eksempel: Kongsbergregionen Bosted Bosted Bedrift Notodden Tinn Hjartdal Besøk Bedrift Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Besøk Knut Vareide og Lars Ueland Kobro 57

58 Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er stedets nettverk vilkårlig? Kan kommunen gjøre noe med dette? Lars Ueland Kobro

59 Grensekryssing er viktig!

60 Senter - periferi Eksempel på nettverkskart fra en suksessfull kommune Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: år, Lys grønn: år; Gul, under 30 år (ingen). Lars Ueland Kobro

61 Flest næringsaktører i utviklingsnettverkene Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt over tid Informasjonsnettverkene har en kjerne uttrykk for tillit? - Men med en mer åpen periferi Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert, men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Lars Ueland Kobro

62 Andre funn i full fart Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi lenge har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. «Stedets ånd» spiller en betydelig rolle. Steder med ellers like forutsetninger kan skilles ad, gjennom deres stedlige kultur Lars Ueland Kobro

63 Kan/bør kommunene ha en politikk for å kartlegge og eventuelt stimulere sin utviklingskultur?! Kan/bør kommunene føre en politikk for å stimulere stedets nettverkskvaliteter?! Kan/bør kommuner ha noen bevisst politikk for å stimulere ildsjeler stedetets innovatører?! Lars Ueland Kobro