Hva vil vi med det regionale Norge?

Transkript

1 Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013

2 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling Fornyelse av fortellingen Nytt departement Kommunereform 2

3 Regjeringens regionalpolitikk Legge til rette for vekst i hele landet Næringsliv som kan ta vare på og skape nye arbeidsplasser Viktigste virkemiddel: rammebetingelsene for norsk næringsliv Forutsigbart skattesystem Bedre infrastruktur Kompetente medarbeidere Tilgang til kapital 3

4 Revidert budsjett 2014 Økte rammer for samferdsel Vekstfremmende skattelettelser og styrking av det lokale eierskapet Et løft for kunnskap, innovasjon og forskning Reduserte midler til regional utvikling 4

5 Regjeringens regionalpolitikk (forts) Enkeltmennesket, gründeren og lokalsamfunnet må få rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes Redusere og fjerne reguleringer som hindrer folk i å ta landet i bruk Delegere og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til kommunene (kommunereform) Sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet 5

6 Regjeringens regionalpolitikk (forts) Videreføre differensiert arbeidsgiveravgift Nye retningslinjer vedtatt av EU og ESA Forhandlinger med ESA. Nytt kart 1. juli Fornye regionalpolitikken gjennom aktiv storbypolitikk Storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste for hele landet Utvider og styrker Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional vekstkraft 6

7 7

8 Virkninger av transportinfrastruktur Reduserte transportkostnader og reisetid Forutsigbarhet, trygghet og pålitelighet Markedstilgang, foretakslokalisering, sysselsetting, arealbruk, lager- og leveransestruktur Bosetting, arbeidsmarked, servicetilgang og fritidstilbud 8

9 Kompetansearbeidsplasser Det krever en viss kritisk masse for at et arbeidsmarked generelt er attraktivt for nyetableringer av arbeidsplasser innenfor kompetanseintensive næringer og for arbeidstakere med høyere utdanning. Kompetansearbeidsplassutvalget anbefalte derfor å legge til rette for regionforstørring og utvikling av regionale arbeidsmarkeder. 9

10 Tilgang på arbeidsplasser innenfor 45 minutter med bil

11 11

12 Potensial for regionforstørring for bosetting og pendling med bedret veinett Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk. 12

13 Andel av befolkningen bosatt i ulike områder 13

14 Kritisk masse og geografi Bosettingsmønsteret og fridom til busetting for folk med høyere utdanning

15 Vekst i folketallet høy (arbeids- ) innvandring de siste årene 0,0 Årlig befolkningsvekst etter grad av sentralitet i perioden Vekst per innbyggere. 5,0 0,0 5,0 0,0 Storbyregioner SMBy Periferi -5,0 0,0 5,0 Storbyregioner omfatter kommuner i arbeidsmarkedsregioner hvor største tettsted har mer enn innbyggere Små og mellomstore byregioner (SMBy) omfatter kommuner i arbeidsmarkedsregioner hvor største tettsted har mellom og innbyggere Periferi inkluderer tettstedsregioner og spredtbygde strøk og omfatter kommuner i arbeidsmarkedsregioner hvor største tettsted har under innbyggere 15

16 Vekst i folketallet høy (arbeids- ) innvandring de siste årene 0,0 Årlig befolkningsvekst etter grad av sentralitet i perioden Vekst per innbyggere. - Uten inn- og utvandring fra og med ,0 0,0 5,0 0,0 Storbyregioner SMBy Periferi -5,0 0,0 5,0 Storbyregioner omfatter kommuner i arbeidsmarkedsregioner hvor største tettsted har mer enn innbyggere Små og mellomstore byregioner (SMBy) omfatter kommuner i arbeidsmarkedsregioner hvor største tettsted har mellom og innbyggere Periferi inkluderer tettstedsregioner og spredtbygde strøk og omfatter kommuner i arbeidsmarkedsregioner hvor største tettsted har under innbyggere 16

17 Økende behov for arbeidskraft 6 5,5 Forsørgerrater etter sentralitet, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt 17

18 Fornyelse av fortellingen Og nedtoning av det klassiske utfordringsbildet ( distriktsproblemet ) Lite mangel på arbeidsplasser i distriktene men skjev fordeling av (vekst i) kompetansearbeidsplasser gir skjev økonomisk utvikling i landet. Mindre fokus på sentralisering men demografisk sammensetning svekker folkegrunnlaget mange steder og fører eller kan føre til mangel på arbeidskraft Rekordstor vekst, men fortsatt mange områder som ikke tar del i dette. Områder i små arbeidsmarkeder som i liten grad er koblet til veksten i f.eks. olje- og gassindustrien og havbruksnæringen Deler av Nord-Norge, indre fjordstrøk og innlandet i Sør- Norge 18

19 Fylkeskommunenes distrikts- og regionalpolitiske oppdrag Distriktspolitisk oppdrag Innsats (med resultat) innenfor DPV Finansiere IN, grunnlagsinv., breiband og mobil, kompetansetiltak, lokal samfunnsutvikling og næringsfond Regionalpolitiske oppdrag Alle fylkeskommuner også utenfor DPV Samarbeid med andre sektorer, hjelp til kommunene, medfinansiere innovasjonsprogram, etablerertilskudd, omstilling, Interreg 19

20 Nytt departement Fra 2014: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ansvar for to av regjeringens prosjekter En enklere hverdag for folk flest (IKT) Levende lokaldemokrati (Kommunereform) Andre synergier Ansvar for plan- og bygningslov Ansvar for regionalplanlegging og -utvikling 20

21 Kommunereform Lokaldemokratireform ønsker å gi mer makt og ansvar til kommunene Gode og likeverdige velferdstjenester Er kommunene robuste nok til å møte fremtidens utfordringer? Befolkningsutviklingen (eldrebølge) Økende forventninger fra innbyggerne Ivaretakelse av sårbare grupper Helhetlig samfunnsutvikling Motvirke sterk statlig styring 21

22 Kommunereform Samarbeid med Stortinget og kommunene Lokal forankring av reformen Desentralisere flere oppgaver til robuste kommuner Starte opp arbeidet med ny oppgavefordeling Vurdere aktuelle økonomiske virkemidler Det regionale nivået består inntil videre 22

23 23