Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl , 14. november 2014 i Tromsø Rådhus

Transkript

1 1 Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl , 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1. Programmet Bolk 1 ( ) : Plenum : Velkomst og bakgrunn for prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen v/ prosjektleder Jan Einar Reiersen i Tromsø kommune : Prosjektets hovedelementer og dagens hovedtemaer og opplegg for gruppediskusjoner v/ Knut Onsager, Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR). Bolk 2 ( ) : Gruppediskusjoner ( i gruppene Næring og Samfunn ) : Introduksjon om temaet, problemstillinger og SWOT-opplegget i hver av gruppene ( Næring, Samfunn ) ved hhv. Knut Onsager (NIBR) og Steinar Johansen (NIBR) : Gruppediskusjoner og referering Bolk 3 ( ) : Plenum : Gruppenes hovedkonklusjoner og felles oppsummeringer. Slutt : 1500

2 2 2. Formål og opplegg for møtet Møtet er et ledd i kunnskapsinnhenting til prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, og brukes for å få informasjon og input utover det som er tilgjengelig i dokumenter og statistikk. Til møtet har vi invitert ressurspersoner med viktige funksjoner og kunnskaper om nærings- og samfunnsutvikling og utfordringer i regionen 1. De påmeldte er, sammen med styringsgruppas representanter, et solid utvalg ressurspersoner og aktører fra alle kommunene i regionen foruten regionalt nivå. Formålet med møtet er altså å samle nøkkelpersoner fra offentlig og privat sektor for å få innspill til, og drøfte, hva som er styrker og svakheter, muligheter og utfordringer, for nærings- og befolkningsutviklingen i alle kommunene og regionen som helhet. Et særlig søkelys rettes mot samspillseffekter og samhandlingsmuligheter mellom by- og omlandskommunene i regionen, og hvordan vekstkraften i næringsliv og befolkning kan styrkes i ulike deler av regionen gjennom økt samarbeid og samhandling i regionen. Det understrekes at formålet med utredningsprosjektet ikke er å analysere og vurdere kommunestrukturene, men nærings- og befolkningsutvikling, samhandling og muligheter gitt den nåværende kommunestrukturen. Innspill og drøftinger på møtet vil bli knyttet til følgende to hovedtemaer og -grupper: 1) Næringsutvikling og innovasjon ( Næringsgruppa ): fortrinn, svakheter og muligheter for næringsutvikling i de ulike kommunene og regionen, og særlige flaskehalser og muligheter for styrket samhandling på tvers av/uavhengig av kommunegrenser som vil bidra positivt til næringsutviklingen. 2 ) Bosetting, infrastruktur og boligmarked ( Samfunnsgruppa ): egenskaper, utfordringer og muligheter, og særlige flaskehalser og muligheter ved styrket samhandling på tvers av/uavhengig av kommunegrenser. Gjennom inndeling i disse to temagruppene ønsker vi vurderinger, beskrivelser og innspill knyttet til disse temaene etter nærmere angitte oppgaver (se de neste sidene). Generelt er vi ute etter input på disse temaene både om: Situasjonen de senere årene, i dag og utsikter framover. Enkeltkommuner, forholdet Tromsø kommune og omlandskommunene, regionen som helhet. I det følgende beskrives konkret opplegg og oppgaver for hver av de to gruppene Næring og Samfunn. Temaene har naturligvis relevans for hverandre, men vi har av praktiske grunner sett det mest formålstjenelig å gjøre en slik inndeling. Hver gruppe organiseres med en ordstyrer og referent. Hovedpunkter formidles i plenum og noteres på utdelte ark som samles inn etter møtet. På siste side er en oversikt over en tentativ gruppeinndeling. 1 Andre og flere kunne vært invitert (særlig fra næringslivet), men vi har måttet begrense oss. Vi intervjuer også noen på telefon.

3 3 3. Gruppetema og -oppgaver 3.1. Næringsgruppa (oppgave N1-N3) Deltema N1: Hva kjennetegner næringsmiljøet, mulighetene og utfordringene for næringsutvikling, i kommunene og regionalt? Næringsmiljøet i kommunene varierer og regionen har som helhet en ganske variert og mangesidig næringsmiljø med ulike styrker og svakheter, muligheter og utfordringer. Oppgave N1: Beskriv og drøft dette med utgangspunkt i SWOT-skjemaet og fyll det ut med stikkord. SWOT-N1 1. Tromsø kommune Styrker og fortrinn (eks. ressurser, arbeidskraft, kompetanse, næringer og spesialisering ) Svakheter (eks. ressurser, kompetanse, arbeidskraft, næringer, betingelser for næringsutvikling) Særlig muligheter framover (eks. for innovasjon og jobbskaping i etablerte og nye næringer) Trusler/ utfordringer framover (ift.næringsutvikling ) 2. Omlands -kommunene - Karlsøy - Lyngen - Balsfjord - Storfjord 3. Regionen som helhet

4 4 Deltema N2: Hva kjennetegner samhandlingsmønstrene, mulighetene og utfordringene for næringsutvikling, mellom kommunene i regionen? Samhandling for bedre å utnytte regionens ressurser, utvikle fortrinn og innovasjonsevne, kan styrke næringsutvikling og jobbskaping i både by- og omlandskommunene. Kommunene har ulike ressurser, fortrinn og muligheter for næringsutvikling. Arbeidsdeling og økt samhandling basert på bedre utnyttelse av komplementaritet og mangfold mellom by- og omlandskommunene, kan bidra til å styrke næringsutviklingen, arbeidsmarkedet og tilgangen til mer attraktive jobber i alle kommunene i regionen. I faglitteraturen legges det vekt på at for å styrke regional fortrinn og næringsutvikling kreves det at man : bygger på eksisterende ressurser særlig kunnskapsbaser, næringer og fortrinn i regionen stimulere innovasjons- og omstillingsevne i næringslivet får til en aktiv samhandling mellom offentlig og private aktører og sektorer Samhandling mellom aktører i ulike kommuner og sektorer (off.administrasjon, næringsliv, organisasjoner) for å styrke næringsutviklingen lokalt/regionalt kan foregå på ulike felt som eks. strategisk næringsplanlegging, klyngepolitikk, infrastrukturer, arealplanlegging etc. Oppgave N2: Vurder og begrunn følgende fire påstander: Påstand 1. I Tromsøregionen har det vært mye/aktiv samhandling for å styrke næringsutviklingen mellom offentlige/private aktører i kommunene/regionen de siste 5-10 årene. Begrunn hvilke felt og hva slags samhandling som eks: (1) Strategiske næringsplanarbeid. (2) Klyngeutvikling, innovasjon og entreprenørskap (etablerte eller nye næringer) innen: Mat fra land og sjø : Reiseliv og opplevelsesnæringer : Nye kunnskapsintensive næringer (Marin bioteknologi, KIFT etc.). Energi (olje/gass vs. fornybar energi): Annet? (2) Utdannings-, FoU-, innovasjonsinfrastrukturer og -tilbud. (3) Infrastruktur knyttet til kommunikasjoner (transport, breibånd) (4) Arealplanleggingen (tilrettelegging for næring/bolig/transport, kystsone etc.) (5) Annet?

5 5 Påstand 2. I Tromsøregionen har det vært/er det for lite samhandling om næringsutvikling. Begrunn hvilke felt og hva slags samhandling det gjelder (se punktene 1-5 under påstand 1 over). Påstand 3. I Tromsøregionen er det spesielle flaskehalser og problemer i forhold til å få til økt og/eller god samhandling om næringsutvikling. Begrunn eventuelt hva flaskehalsene/barrierene består i (se punktene 1-5 under påstand 1 over). Påstand 4. I Tromsøregionen er det særlig viktig å styrke samhandlingen om næringsutvikling på et eller flere av følgende områder (se punktene 1-5 under påstand 1 over).

6 Samfunnsgruppa - oppgave S1-S4 Her inngår følgende fire deltemaer : (1) bosetting og bostedsattraktivitet, (2) infrastruktur (transport, breibånd etc.) og regionforstørring, (3) boligmarked (boligpriser, planer for utbygging etc.), (4) koplinger og effekter mellom dem (eks. hvordan regionforstørring og transportinfrastruktur kan påvirke arbeidsmarked, bostedsattraktivitet, boligpriser osv. i ulike deler av regionen). Det er viktig å få fram likheter og ulikheter mellom Tromsø og de ulike omlandskommunene på disse områdene, foruten samhandling og utfordringer før og nå.

7 7 Deltema S1 : Hva kjennetegner bostedsatraktivitet i kommunene og regionen, og hvilke spesielle muligheter og utfordringer er det her? Bostedsattraktivitet handler om faktorer som påvirker kommunenes og regionens evne til å beholde innbyggere, tiltrekke seg nye gjennom innflytting og begrense utflyttingen. En grov indikator for bostedsattraktivitet er nettoflyttingen (flyttebalansen). Denne påvirkes både av egenskaper ved kommunenes befolkningsstrukturer, men også av egenskaper ved arbeidsmarked, boligmarked, sosialt miljø og tjenestetilbud m.m. i regionen, og at nasjonale konjunkturer og vekstkraft i landets storbyregioner for øvrig. Oppgave S1: Beskriv og drøft egenskaper ved bostedsattraktiviteten med utgangspunkt i SWOTskjemaet under. Fyll ut med stikkord. SWOT-S1 Styrker Svakheter, flaskehalser, barrierer 1. Tromsø kommune Muligheter og særlige behov framover (for styrket regional samhandling) Trusler, utfordringer 2. Omlands -kommunene - Karlsøy - Lyngen - Balsfjord - Storfjord 3. Regionen som helhet

8 8 Deltema S2 : Hva kjennetegner infrastrukturen i regionen, og hvilke spesielle muligheter og utfordringer ligger det her? Viktig infrastruktur for kommunal og regional nærings- og samfunnsutvikling er knyttet til transportinfrastruktur, elektronisk kommunikasjon (breibånd) og tjenestetilbudet. Transportkommunikasjon her vesentlig betydning for muligheten for regional integrasjon og regionforstørringer. Viktige større veiprosjekter i regionen er vedtatt (eks.langesundforbindelsen, ny vei gjennom Ramfjorden/E8) og det arbeides med planer for nye veiforbindelser (eks. Ullsfjordforbindelsen, Kvaløy-forbindelsen), som samlet vil øke den regionale integrasjonen. Slike infrastrukturer påvirker integrasjonen i regionen, skaper bestemte effekter, føringer, muligheter og begrensninger i forhold til regional utvikling og vekstkraft i årene framover. Oppgave S2 : Beskriv og drøft egenskaper ved infrastrukturen med utgangspunkt i SWOT-skjemaet under. Fyll ut med stikkord. SWOT-S2 Styrker Svakheter, flaskehalser, barrierer 1. Tromsø kommune Muligheter og særlige behov framover (for styrket regional samhandling) Trusler, utfordringer 2. Omlands -kommunene - Karlsøy - Lyngen - Balsfjord - Storfjord 3. Regionen som helhet

9 9 Deltema S3 : Hva kjennetegner boligutbyggingen og -markedet i kommunene og regionen, og hvordan påvirker dette bosettingen/befolkningsutviklingen i ulike deler av regionen? Egenskaper ved boligmarkedet og utbyggingen påvirker både bostedsattraktiviteten, befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i ulike deler av regionen. Samtidig påvirkes bolimarkedet og utbyggingen av infrastrukturene, nærings- og befolkningsutviklingen i ulike deler av regionen. Oppgave S3 : Beskriv og drøft egenskaper ved boligmarkedet med utgangspunkt i SWOT-skjemaet under. Fyll ut med stikkord. SWOT- S3 Styrker Svakheter, flaskehalser, barrierer 1. Tromsø kommune Muligheter og særlige behov framover (for styrket regional samhandling) Trusler, utfordringer 2. Omlands -kommunene - Karlsøy - Lyngen - Balsfjord - Storfjord 3. Regionen som helhet

10 10 Deltema S4: Det er ulike sammenhenger mellom utviklingen i infrastruktur, boligmarked og bostedsattraktivitet, som påvirker nærings- og befolkningsutviklingen både lokalt og regionalt i byregioner. Infrastrukturutbygging kan også påvirke utbyggingsmønsteret for fritidsboliger. Oppgave S4: Hvilke samspillseffekter er det i regionen mellom infrastruktur, boligutbygging (inkl.befolkningsutvikling) og utbyggingsmønsteret for fritidsboliger i ulike kommuner? Hvilke lokale og regionale effekter forventer man av vedtatte og planlagte infrastrukturprosjekter (vei, breibånd etc)? Hvilken betydning for lokal og regional samhandling og vekstkraft i befolkning og næring?

11 4. Tentativ gruppeinndeling 11