Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund, 2. september 2013 Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Kom vekst stiller seg positive til at det utarbeides ny plan for å håndtere lokalisering av kjøpesenter og andre trafikkskapende virksomheter. For å sikre god nærings- og samfunnsutvikling er det viktig med planmessig håndtering av arealbruk og trafikkstrømmer. For å være attraktiv for fremtidig rekruttering til både næringsliv og det offentlige mener Kom vekst det er viktig med et attraktivt urbant sentrum. Samtidig blir bo- og arbeidsmarkedsregionene større etter som tilgjengeligheten bedres. Dette vil føre til at også næringslivet i regionen (e) knyttes tettere sammen, noe som styrker mulighetene for at veksten og verdiskapningen innen sterke drivkrefter som blant annet olje- og gassvirksomheten gir muligheter for næringslivet i en enda større region. Kristiansundsregionen har opparbeidet en sterk posisjon innen olje- og gassvirksomhet, og ny Ringvirkningsanalyse fra Møreforsking viser behov for nye årsverk innen eksisterende bedrifter i Kristiansund og Averøy frem mot I tillegg til to ilandføringsanlegg av gass i fylket er olje- og gassektoren av stor betydning også for Romsdal og Sunnmøre. Kom vekst viser for øvrig til uttalelsen fra Kristiansund kommune som omtaler de potensielle konfliktområder som denne planprosessen kan føre til, slik at dette kan håndteres på en måte som sikrer nødvendig legitimitet og forankring. Kom vekst støtter opp om kommunens innspill til planen. Oppsummering innspill fra Kom vekst Programmet fremstår ganske ambisiøst i forhold til tema som skal inkluderes i vurderingene, derav flere sentrale områder som styres og besluttes på andre arenaer. For at planen skal bli et effektivt verktøy må det vurderes om den må begrenses i innhold og ambisjonsnivå. Regionforstørring vil bli stadig viktigere i den regionale og kommunale planleggingen. Kom vekst mener at dette er en helt sentralt tema som må få et mye større fokus i planen og utredningene. 1

2 De definerte bo- og arbeidsmarkedsregioner (ref. definisjoner benyttet av fylkeskommunen) vil være dynamiske. Kom vekst mener det er viktig å se på sentrale utviklingstrekk som vil påvirke bosetting og pendling i fremtiden, i tråd med forbedring i samferdselsnettet, fjerning av bomstasjoner, vekst i næringsliv, lokalisering og innhold i nytt sykehus mv. Dette vil være helt sentrale premissgivere for trafikkutvikling og bosetting og må hensyntas ved planlegging for fremtiden i forhold til funksjonelle regioner. I tillegg til hvordan trender påvirker levevilkårene for utvalgte grupper, bør planen ha med en vurdering av hva yngre mennesker med høy kompetanse, og da spesielt kvinner, mener er sentralt for at byer og tettsteder skal fremstå som attraktive. Herunder tilrettelegging for attraktive samlokaliseringsmiljø for morgendagens talenter som stimulerer til utvikling av nye ideer. I analysen av senterkvaliteter må det inkluderes utvikling av høyskoletilbudet i regionen, vekst i trafikk ved flyplassene og lokalisering og struktur av sykehustilbudet i fylket. I forhold til lokalisering av privat handels- og tjenestevirksomhet må planen endre ambisjon fra å være bestemmende til å ha fokus på å tilrettelegge for attraktive etableringssteder. Kom vekst vil sterkt fraråde at planen også skal omhandle retningslinjer for lokalisering av tjenester. Det er veldig viktig at prosjektgruppa settes sammen med jevn geografisk representasjon fra hele fylket for å sikre bredest mulig forankring. Videre er det svært viktig at alderssammensetningen i prosjektgruppa settes sammen på en slik måte at yngre menneskers preferanser faktisk blir hensyntatt. Ovennevnte oppsummeringspunkter er nærmere kommentert nedenfor: 3.1 Regionale utviklingstrekk og utfordringer Planen oppgir at de sentrale utfordringer i tilknytning til arbeidet med senterstrukturplanen vil være: - Å skape funksjonelle arbeids-, bo- og serviceregioner med gode offentlige tjenester, kulturtilbud, handels- og servicetilbud og gode transport- og samferdselsløsninger - Å skape attraktive senter og nærmiljø som sikrer stabil bosetting og tiltrekker seg ny arbeidskraft med nødvendig kompetanse - Å følge opp næringslivet sitt areal- og transportbehov i sammenheng med utvikling og omstilling - Å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Kom vekst er enig i at de ovennevnte punktene er helt sentrale utfordringer for at regionen skal være attraktiv for bosetting og videre næringsutvikling. 3.2 Generelle trender i samfunnsutviklinga Generelle trender som beskrevet vil være høyst relevant og gjeldende også for Møre og Romsdal. For Nordmøre og Romsdal vil lokalisering av et nytt felles sykehus mellom Kristiansund og Molde være den viktigste enkeltfaktor som vil påvirke transport, samferdsel og bosetting de neste årene. Samtidig vil lokaliseringen av sykehuset være viktig for rekruttering til næringslivet og annen offentlig sektor med tanke på attraktiv jobb til partner. Her er det vekselvirkning mellom behov for kompetanse på det nye sykehuset og det private 2

3 næringslivet i regionen. Lokalisering mellom byene i enten Kristiansund, Gjemnes og Molde betyr at sykehuset også vil ha større tilgjengelighet for flere omlandskommuner, noe som vil øke valgmulighetene for bosetting i både by- og distriktskommuner. 3.3 Region- og senterstrukturen i fylket Dynamiske bo- og arbeidsregioner Gjeldende senterstrukturplan med 13 regioner/områder vil være dynamisk etter som nye veiprosjekter realiseres, bompenger innføres eller tas bort, fergestrekninger forbedres osv. Blant annet vil tilgjengeligheten og den opplevde nærheten mellom Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll, Eide mm forsterkes nå som bompengeperioden ved Krifast er avsluttet. Bo- og arbeidsmarkedsregioner er dynamiske over tid, og det er viktig å se på sentrale utviklingstrekk som vil påvirke bosetting og pendling i fremtiden. Sykehusstruktur «Senteranalyse». I planen oppgis at det skal tas hensyn til fremtidige utbyggingsbehov og mønster. Også her vil utflytting av sykehusene i Kristiansund og Molde fra bysentra ha stor betydning for trafikk og til dels også handel. Det avhenger også av hvilke utviklingskonsept Helse Møre og Romsdal bestemmer skal være gjeldende ift. sentraliserte og desentraliserte tilbud i befolkningstette områder. Regionforstørring «Regionanalyse» og «Møreregionen i fremtiden» omhandler ulike definisjoner av regioner for ulike formål. Fokus på regionforstørring vil bli stadig viktigere i den regionale og kommunale planleggingen. Kom vekst mener at dette er en helt sentralt tema som må få et mye større fokus i planen og utredningene. Slik planprogrammet foreligger synes den å ha en tradisjonell tilnærming til senterutvikling vs omland. Vi er definitivt enig i at det er særdeles viktig å sikre god utvikling av bysentra og lokale sentra, men dersom befolkning og næringsliv utvikler seg ved at det utvikles enda større funksjonelle regioner så må dette være premissene for å utvikle realistiske sentrumsplaner. Planen må i større grad være realitetsorientert i forhold til de sentrale utviklingstrekkene og - gitt dette hvordan kan vi utvikle og sikre gode sentrum med urbane tilbud og kvaliteter som igjen er viktig for rekruttering og bosetting. I Møre og Romsdal fylkes tidsskrift RISS 2013 skriver Roar Tobro, direktør ved Høgskolen i Ålesund, tidligere direktør for Møreforsking AS, følgende i forhold til rekruttering og vekstkraft: «Det grunnleggende problemet er imidlertid at arbeidsmarkedene i de tre byregionene i fylket oppleves som å være for små. Det trengs derfor et grunnleggende grep for å øke størrelsen på arbeidsmarkedsregionene, styrke karrieremulighetene og aller viktigst: øke valgmulighetene for yngre kvinner. Svaret blir å bygge de tre Mørebyene sammen og skape en Møreregion gjennom investeringer i samferdsel og i alle former for samfunnsmessig infrastruktur. Dette vil i neste omgang gi langt større bredde når jobb- og karrieremulighetene på Møre inkludert i offentlig sektor og privat tjenesteyting skal markedsføres både nasjonalt og internasjonalt vil i seg selv ikke bare gi flere jobber, men enda viktigere: Flere valgmuligheter og karriereveier for unge kvinner.» Nylige analyser og utredninger av BI v/torgeir Reive og NHH v/victor Normann understreker den positive betydningen samferdselsinvesteringer har for å øke arbeidsmarkedsregionene. Det må skapes dynamiske regioner som er store nok og har et 3

4 tilstrekkelig mangfold av både arbeidsplasser og øvrige tilbud for å være attraktiv for økt tilflytting, som igjen vil skape sterke vekstimpulser, nye arbeidsplasser i regionen mm. Ifølge vedlagte analyse av Torgeir Reve sier i ett av 5 oppsummeringspunkter at «Møre og Romsdal må utvikle en urban region med ett felles arbeidsmarked». Reve mener også at «Større og mer diversifisert arbeidsmarked gjør det lettere å forsvare store private og offentlige investeringer». Victor Normann sin analyse av Møreaksen viser til at den vil gi et fullintegrert arbeidsmarked mellom Ålesund og Moldeområdet. Utvikling av større bo- og arbeidsmarked er av avgjørende betydning for regionens og fylkets fremtidige attraktivitet og konkurranseevne, både for det private næringslivet og offentlig virksomhet. Møre og Romsdal har demografiske utfordringer på lengre sikt ved å ha et ganske kjønnsdelt arbeidsmarked og lavest andel kvinner i aldersgruppen år av alle landets fylker. Det er blant annet en høy andel kvinnelige ansatte i sykehusene. Det er ekstra viktig å ha kvalifisert oppfatning av hva yngre kvinner mener er attraktive byer og tettsteder. 3.4 Senterkvaliteter Her fokuseres på nøkkelinstitusjoner som høyskole, sykehus og flyplass som viktige drivkrefter for regional attraktivitet. Dette er også institusjoner som har stor betydning for fremtidige trafikkstrømmer. Betydningen av nytt sykehus mellom Kristiansund og Molde er omtalt tidligere. Fylkestinget har vedtak om å arbeide for felles høyskole i Møre og Romsdal med campus i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Uavhengig av fremtidig høyskoleorganisering er det sterkt fokus på å få et mer stabilt og forutsigbart høyskolemiljø i Kristiansund. Dette vil også ha betydning for antall studenter, studentmiljø, trafikkbehov mm. Flyplassene i fylket har betydelig passasjervekst, og stadig utvidet rutetilbud vil øke trafikken til flyplassene i fylket. God tilgjengelighet til/fra flyplassene både med kollektiv transport og privatbiler må inkluderes. 3.5 Arealplanlegging og transport Punktet omtaler at handelsvirksomhet og andre private- og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner må (vår utheving) lokaliseres sentralt og i tilknytning til kollektivtransporten. Det må ikke legges opp til at planen på noen måte skal pålegge private aktører hvor de skal lokalisere sin virksomhet, noe det heller ikke er mulighet for å gjøre iht. gjeldende regelverk. Planen kan ha som ambisjon at det tilrettelegges for attraktive etableringssteder for privat virksomhet, som på den måten kan utnytte en infrastruktur som er i tråd med de overordnede målene i planen. Det omtales at den største veksten skjer i regionsentra, men nytt felles sykehus i Nordmøre og Romsdal vil føre til at det flyttes ut betydelige arbeidsplasser fra bysentra i Kristiansund og Molde. Dette vil mest sannsynlig få som følge at det blir etablering av næringsvirksomhet i nærhet av sykehuset, samtidig som kommuner og sentra må være kreative for å utvikle attraktive sentrum på nye måter. Aukra har også vekst som følge av at Nyhamna blir et gassknutepunkt. 4

5 Kom vekst støtter opp om vurderingen i forhold til betydningen av nye veiprosjekter og fergefri E39, se også tidligere kommentar om regionforstørring. Nedbetaling av bompengefinansierte fastlandssamband vil ha samme virkning. Forbedret tilgjengelighet innad i regionen, inn/ut av byene og inn/ut av regionen vil få stor betydning. Selv om det vil ta en del år før dette realiseres støtter vi opp om at planen ser på ulike utfordringer og muligheter ved ulike scenerier for fremtidige avstander og transportstrømmer. 3.6 Retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester Kom vekst oppfatter at planen i hovedsak skal gjelde retningslinjer for kjøpesenter og anbefaling av fremtidig senterstruktur. Handelsvirksomhet omfatter mye mye mer, inkludert små virksomheter hjemme i egen bolig. Kom vekst vil sterkt fraråde at planen også skal omhandle retningslinjer for lokalisering av tjenester. Lokalisering av både små og større enkeltstående handels- og tjenestevirksomheter må den enkelte bestemme selv i tråd med gjeldende regelverk. Kommunene nå selv få styre lokaliseringen av skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner osv. 4 Kunnskaps- og utredningsbehov Nasjonal utredning med betydning for fremtidig rekruttering. NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet I forhold til kartleggingsbehov vises til kommentarer under hvert punkt overfor. 5 Organisering Det er veldig viktig at prosjektgruppa settes sammen med jevn representasjon fra hele fylket for å sikre bredest mulig forankring. Vi ber om at våre innspill blir ivaretatt i det videre arbeidet, og så ser vi frem til å bidra som samarbeidspartner i arbeidet med planen. Med vennlig hilsen Ellen Engdahl daglig leder Kom vekst 5