Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Transkript

1 Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester Max Ingar Mørk, Møre og Romsdal fylkeskommune

2 -Ein tydeleg medspelar Kva er problemet? Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia

3 Nokre regionale utviklingstrekk Fylket har permanent innanlandsk nettoutflytting Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 3

4 Nokre regionale utviklingstrekk Det er unge i alderen år som flyttar mest og dei fleste kjem aldri tilbake Innanlandsk nettoflytting Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 4

5 Nokre regionale utviklingstrekk Det fører til eit underskot av personar i alderen år og aller mest underskot av kvinner Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 5

6 Korleis skape attraktivitet? Det er ikkje nok med fin natur, sjølv om det er viktig for mange Unge som skal etablere seg set i aukande grad krav til bumiljø, handels- og tenestetilbod, kommunikasjonar, barnehage og skole, utdanning og kultur. Dei vil ha tilbod om kaffebarar, utestader og urbane kvalitetar som dei kjenner frå storbyen. For at dei skal flytte dit må staden kunne freiste med eit breitt arbeidsplasstilbod, gode karrieremoglegheiter og jobb til to. Samtidig er nyutdanna unge ettertrakta på arbeidsmarknaden det er nasjonal konkurranse om kompetansearbeidskrafta. og næringslivet får stadig større behov for spesialisert kompetansearbeidskraft Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 6

7 Korleis skape attraktivitet? Kommunane i fylket har prøvd ulike tilnærmingar: Ålesund marknadsfører seg som hovudstad for maritime næringar. Byen har stor tilflytting av både menn og kvinner, men veksten skjer i tradisjonelt «barske» næringar som tiltrekker flest menn. Sykkylven har mykje møbelindustri og mange kvinnearbeidsplassar. Industrien har satsa på å rekruttere høgt utdanna designarar utanfrå gjerne kvinner som kan kommunisere med ein kvinneprega marknad. Samtidig satsar ein bevisst på å få kvinner utanfrå inn i leiande stillingar og styreverv for å utvide nettverket og få nye idear. Halsa har mykje primær- og sekundærnæring og nedgang i folketalet. Dei ønskjer alle velkommen til Halsa uansett kjønn og nasjonalitet. Den nye strategien er å prøve å få dei som allereie bur der til å bli. Konklusjon: Det skjer ei utvikling frå rein kvinnesatsing til rekruttering av kompetanse. frå å trekke til seg tilflyttarar til å satse på bulyst. Kjelde: Møreforsking (2014): Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggarar: Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 7

8 Korleis skape attraktivitet? Det er først og fremst byane som vil få den framtidige veksten. Arbeidsmarknaden må ha ein viss kritisk masse for å oppretthalde, utvikle og trekke til seg nye kompetansearbeidsplassar. Større fagmiljø og eit større mangfald av arbeidsgivarar er attraktivt for høgt utdanna arbeidstakarar med behov for karriereutvikling. Velfungerande regionale senter kan vere ein avgjerande faktor for å oppnå kritisk masse Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 8

9 Korleis står det til i fylket vårt? By og land mann mot mann? eller treng vi kvarandre? Venta folketalsvekst mot 2024: Dei største pendlingsstraumane (innpendling): Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 9

10 Korleis står det til i fylket vårt? I høve til arbeidsplassdekninga bur det «for mange» folk i 31 av 36 kommunar. Veksten i kompetansearbeidsplassar skjer i dei sentrale kommunane. Og denne utviklinga er sterk. Likevel ønskjer mange å bli buande i distriktskommunane. Derfor er byane avhengige av distrikta og distrikta er avhengige av byane Arbeidsplassdekning kommunevis 2013: Korleis skal vi best utnytte byane si vekstkraft og dynamikken mellom by og land? Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 10

11 Korleis skape vidare vekst og utvikling i Møre og Romsdal? Hovudstrategiar og mål i senterstrukturplanen: 1. Funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar 2. Attraktive og robuste kommunesenter 3. Byane som regional motor 4. Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging 5. Mot ein samla Møreregion Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 11

12 1. Funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar Frå 13 BA-regionar til 4 ABS-regionar Det er gjennomført ei brei analyse av ulike regiondanningar i fylket for å kome fram til kva som er funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar (ABS-regionar). Med ein funksjonell ABS-region meiner vi ein region som er sjølvforsynt med dei fleste viktige funksjonar og tenester som innbyggarane etterspør gjennom eit livsløp. Derfor kallar vi dei «utvida kvardagsregionar». Det er identifisert fire slike regionar i fylket: Kristiansund-, Molde-, Ålesund- og Eiksundregionen Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 12

13 2. Attraktive og robuste kommunesenter Vurdering: Fylket har relativt mange kommunar og senter i høve til folketalet. For å få attraktive og robuste senter, vil vi satse på kommunesentera. Ei «desentralisert sentralisering». Senterstrukturen i fylket Tettstader med over 500 innbyggarar + kommunesenter med mindre enn 500 innbyggarar Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 13

14 2. Attraktive og robuste kommunesenter Senternivå Regionsenter: Kristiansund, Molde og Ålesund Her legg planen ingen avgrensing på etablering av kjøpesenter og andre handels- og tenestetilbod. Delregionsenter: Ørsta, Volda, Fosnavåg, Ulsteinvik, Åndalsnes, Sunndalsøra og Surnadal sentrum Her kan det etablerast spesielle handels- og tenestetilbod som skal dekke fleire kommunar. Etableringane skal styrke det samla tilbodet i området og ikkje konkurrere med aktuelle etableringar i dei andre kommunane. Ørsta, Volda, Fosnavåg og Ulsteinvik må utvikle kompletterande regionsenterfunksjonar i Eiksundregionen. Lokalsenter: Øvrige kommunesenter Her kan det etablerast handels- og tenestetilbod for opptil 100 % dekning av behovet i eigen kommune Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 14

15 2. Attraktive og robuste kommunesenter Eit kommunesenter skal Senterfunksjonar være basis for vidare utvikling av handels-, service- og tenestetilbodet i kommunen innehalde kommunedekkande funksjonar for administrasjon, skole, helse og kultur. Det gjeld også fylkeskommunale og statlege institusjonar. være konsentrerte, trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange ha gode estetiske og funksjonelle kvalitetar og vere universelt utforma Dersom eit senter misser status som kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før. Det kan etablerast daglegvarebutikkar og andre mindre handelsverksemder utanom kommunesentera for å dekke lokale behov i ei bygd eller eit nærområde Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 15

16 2. Attraktive og robuste kommunesenter Retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og handel Utanfor by- og tettstadsentrum er det ikkje lov å etablere nye handelsverksemder med over m 2 handelsareal. All handelsverksemd skal så langt det er mogeleg lokaliserast i sentrum. I tilknyting til dagens sentrumsområde kan det avsettast område for framtidig sentrumsutvikling og for handel med plasskrevjande varer. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg plass i tilknyting til sentrumsområdet, kan det regulerast eigne handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til sentrum Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 16

17 2. Attraktive og robuste kommunesenter Plasskrevjande varer bilar båtar landbruksmaskinar trelast større byggevarer planter/hageartiklar møblar og teppe kvite- og brunevarer Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 17

18 2. Attraktive og robuste kommunesenter Sentrumsavgrensing og sentrumsplanar Kommunen har ansvar for å avgrense sentrumsarealet i kommuneplan og reguleringsplan. Sentrum skal vere konsentrert og ikkje større enn kommunen vil opparbeide med sentrumsmessig preg og kvalitet. Sentrum skal vere universelt utforma og omfatte dagens mangfald og konsentrasjon av handels-, service- og kulturtilbod, parkar, torg og andre møteplassar. Det skal vere gangavstand mellom ytterpunkta, maks 800 meter i regionsentera og høvesvis mindre i andre kommunesenter Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 18

19 Sentrumsavgrensing Kristiansund 800 m Molde 800 m Lingedalen/Moldegård 800 m Fotgjengarbyen Sunndalsøra 600 m Ålesund 800 m Ulsteinvik Åndalsnes 600 m 400 m Ørsta Helland 400 m 400 m Ørsta 400 m Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 19

20 3. Byane som regional motor Ålesund, Molde og Kristiansund gir grunnlag for utvikling av spesialiserte tilbod innan handel, tenester, administrasjon, utdanning, helse, kultur og transport innanfor sine regionar. Byane skal utviklast vidare som regionale motorar med urbane kvalitetar og levande bysenter. Spesielle tiltak: Bypakkene, bysatsinga, byfond Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 20

21 4. Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Planretningslinjer for utbyggingsmønsteret i kommunane I sentrale by- og tettstadområde skal det leggast til rette for høg arealutnytting, fortetting og transformasjon Tettstadene bør utviklast langs hovudlinene for kollektivtrafikken og med samanhengande gang- og sykkelvegnett av høg kvalitet Nye bustadfelt og utbyggingsområder bør bygge opp under eksisterande busetting, infrastruktur, handels- og tenestetilbod. Dei bør leggast i tilknyting til eksisterande utbyggingsområde, kollektivnett og g/s-nett Nye bustadfelt må gi gode oppvekstvilkår for barn og unge med trygg tilkomst til leikeplasser, idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skole og butikk. Lokale natur- og miljøkvaliteter må sikrast Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 21

22 5. På veg mot ein samla Møreregion Frå 13 BA-regionar til 4 ABS-regionar til éin Møreregion? Ferjefri E39 og andre nye samferdselsprosjekt skaper grunnlag for større funksjonelle regionar. Det kan skapast ein bu- og arbeidsmarknadsregion med inntil innbyggarar i aksen Kristiansund-Molde- Ålesund Effekten av dette skal nyttast til å styrke eksisterande byar og tettstader ikkje etablere nye. Framtidsvisjonen: Ein samla Møreregion open mot omverda Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 22

23 Verknader av planen Retningslinene i planen skal leggast til grunn for nye kommuneplanar, reguleringsplanar og andre utbyggingsplanar. Motstrid kan gi grunnlag for motsegn etter plan- og bygningslova. Forbodet mot kjøpesenter og større handelsetableringar utanom eksisterande byar og tettstader er juridisk bindande med heimel i Kjøpesenterforskrifta av Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 23

24 Takk for at du høyrde på Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal 24